Produksjon av fornybare bygningsmaterialer Energi til produksjon: 72 % bioenergi 25 % vannkraft 3 % fossilt Adm. direktør Heidi E. Finstad Treindustrien Skog og Tre 2. juni 2016 1
«Det grønne ski-et i byggenæringen» "Det grønne skiftet er en ustoppelig prosess som leder til lavere klimagassutslipp og bedre ressurseffektivitet" * Begrep lansert på ZERO-konferansen 2013. * Energi- og klima-redaktør Anders Bjartnes: 2
BYGGENÆRINGEN Utøvende del av byggenæringen på byggeplass: 455 milliarder i omsetning 228 721 antall ansatte 55 121 foretak SSB 2014 BAE totalt, inkludert industri, eiendom, arkitekter, rådgivere, og forvaltningen ( Hele verdikjeden) Norges største fastlandsnæring målt i verdiskaping. Total verdiskaping var 317 Mrd kr Total omsetning var 965 Mrd kr Kilde BI,2013 3
Byggenæringen kalles «40 %-næringen» ü 40 % av ressursbruken ü 40 % av Norges energibruk ü 40% av omsetningen fra offentlig besoller ü 14% av CO2 utslippene tallet er for lavt? 4
90,9 % av bedriftene under 10 ansatte 1% av bedriftene mer enn 50 ansatte 5
Direkte klimagassutslipp ca. 14 % av de norske utslippene. 4 % fra dri- av bygninger 7 % fra produksjon av byggevarer 3 % fra transport, produksjon og logisikk av varer og tjenester. Indirekte utslipp er energibruk i bygninger. Ca. 40 % av stasjonær energibruk i Norge går Il oppvarming og dri- av bygninger. Det gir ingen direkte utslipp Il atmosfæren, men alt vi sparer av energi i Norge kan erstane annen, og mer forurensende energibruk, andre steder. 6
POLITIKKUTFORMING I BYGGENÆRINGEN PROSESS I 2016: Ulik tilnærming til klimatall og fakta (eksempelvis vekting av elektrisitet) Bli enig om mål for næringen Bli enige om premissene Bli enig om retning Lederskap 7
SERIØSITET - ULIKE KONKURRANSEVILKÅR 1. Et useriøst marked krever politisk styring for å gjennomføre det grønne skifte 2. Det grønne skifte kan også være løsningen for skape et seriøst marked - Digitalisering - Dokumentasjon - Standardisering - Automatisering - Krav til kompetanse 8
MILJØUTVIKLING KREVER LEDERSKAP Innkjøpsmakt = Innovasjon/ det grønne skiue Myndigheter DET GRØNNE Byggherrer / BesOllere SKIFTE Leverandører 9
Industrialisering og det grønne ski-et : Digitalisering Standardisering Automatisering Kompetanse =Markedsposisjon 10
POLITIKKUTFORMING I BYGGENÆRINGEN - PROSESS I 2016 BNL består av 15 bransjer som inngår i 11
Forutsetninger: BærekraU 1. Tilpasse akivitet Il naturens og menneskenes tålegrense 2. Knappe ressurser 3. Reduksjon av klimagassutslipp 12
Like konkurranse-vilkår, et godt regelverk, som OGSÅ fremmer innovasjon og lønnsomhet Sikre sosial velferd Fornybare ressurser Reduserte utslipp Tjene penger 13
BNLs prioriterte områder for det grønne skiuet mot 2030 2. Sirkulær økonomi - Begrense og effekovisere ressursbruken 3. KlimaOlpasning - Begrense konsekvenser av klimaendringene Sirkulær økonomi Global oppvarming 1. Global oppvarming - Redusere klimagassutslippene Klima- Olpasning
Global oppvarming Sirkulær økonomi Klima- Olpasning Helhetlige vurderinger over livsløp Industrialisering Standarder Anskaffelser Kompetanse Verdiskaping og lønnsomhet Digitalisering
Bruke mindre ressurser og forhindre forurensing 1. Mindre u^ak av råstoff 2. OpOmalisering av materialbruk, vann og energi SIRKULÆR ØKONOMI 3. Design for ombruk og gjenvinning 4. Reparasjon framfor skiue 5. Lang leveod 6. Resirkulering/gjenvinning 7. Mindre innhold av farlige kjemikalier 8. Mindre forurensing 16
EffekOv og rikog arealbruk, biodiversitet 1. Kamp om arealene 2. Minimere transportbehovet 3. Sikre trygg matforsyning 4. Sikre rent vann 5. Sikre natur og biologisk mangfold 17
Forhindre klimaødeleggelser Mer nedbør Flom, ras Fukt og råte HavnivåsOgning Tørke og branner Migrasjon 18
FREMTIDENS BYGGENÆRING En industrialisering, digitalisering og automatisering av byggenæringen hvor fornybare ressurser og CO²-binding er en del av løsningen, kan gi store muligheter i hele verdikjeden, også med tanke på eksport. I lys av bedriftsstrukturen i næringen, krever økt industrialisering og det grønne skiftet offensive myndigheter, målrettede virkemidler og satsing på kompetanse. 19
Industrialisering og det grønne ski-et : BYGGENÆRINGEN MÅ BLI EN STØRRE DEL AV MILJØDEBATTEN, FORDI: - BYGGENÆRINGEN ER EN DEL AV LØSNINGEN, OG EN FORUTSETNING FOR DET GRØNNE SKIFTE! 20
Hva betyr det grønne skiftet for byggenæringen? DE BESTE RESULTATENE SKAPES NÅR MAN UTFORDRES 21
6. Bærekra-ige bygg Det må somuleres Ol en grønn og livsløpsbasert verdiskaping. VikOge områder er energieffekovisering, klima-gassutslipp, forurensning, materialer og ressursbruk, god klimaolpasning og godt innemiljø Spørsmålet blir, hvordan simulere? 22
Industristrategi 1. Eksisterende industri grunnlaget for ny 2. Restråstoff må utnyttes 3. Bioøkonomi 4. Sirkulær økonomi 5. Anvendelse med høyest mulig verdi 6. Etablere av et program for digitalisering av industrielleverdikjeder 7. Regulatoriske tiltak for at kapitalen finner det attraktivt å investere i ny industri basert på fornybare ressurser (skape etterspørsel/nye markeder) 8. Bruke lover, forskrifter og økonomiske insentiver for økt bruk av fornybare ressurser 9. Livsløpsvurderinger for å fremme overgangen til en økonomi tilpasset målene om lavutslippssamfunnet 23
11. Utnytte restråstoff i alle næringer bedre 12. Stimulere til høyest mulig grad av videreforedling av skogressursene i Norge 13. Forutsigbar tilgang på råstoff som grunnlag for industriell bearbeidelse 14. Øke omsetningspåbudet for andre generasjonsbiodrivstoff 15. Legge til rette for økt bruk av fornybare materialer som klimatiltak i byggevirksomhet 16. Styrke forskningen på bruk av skogressursene og styrke samarbeidet mellom skogbaserte kompetansemiljø for økt satsing på teknologi, utvikling og flere industrielle muligheter 17. Bidra til at skogressursene blir mer tilgjengelige for industriell anvendelse 18. Bedre infrastruktur for uttak og transport av tømmer til industrielle formål. 19. Vurdere lov om god handelsskikk på andre områder 20. Stabile og forutsigbare rammevilkår 24
Ny BNL-politikk for det grønne skiftet Bygger på kunnskap fra Odligere prosjekter i BNL. Utvide med nødvendige temaoske områder kny^et det grønne skiuet. Skal gi økt samfunnsny^e og ivareta bedriuenes samfunnsansvar. Skal gi økt verdiskaping i BNLs bransjer Skal utny^e konkurransefortrinn innen industrialisering, digitalisering, den norske modellen Bygger på BNLs stolper for et seriøst arbeidsliv
BYGGEVAREFORORDNINGEN 26
27
Skape nye markeder gjennom lover og forskriuer Livsløpsbetraktninger Fornybare ressurser 28
Teknisk forskriu Plan og bygningsloven TREINDUSTRIEN MENER Planmyndigheten(kommunene) Næringsutvikling gjennom offentlige anskaffelser 29
1. Fleksible og kostnadseffekove byggesystemer og løsninger. 1. Gjennom økt produkovitet og spesialisering kan kostnadsulemper kompenseres 2. Helhetlige nye bygningskonsepter/typologier for store og høye boligbygg, næringsbygg : «masseprodusert skreddersøm». 3. Lengre spenn for tredekker og trebjelker, herunder momentsove forbindelser. (Økt fleksibilitet for kunder) 4. Tilstrekkelig avsovning og stabilitet i høye bygg i tre med tanke på horisontale bevegelser 5. Næringsbygg: fleksible, resirkulerbare løsninger, slik at byggene enkelt kan Olpasses raske endringer i brukerbehov 30
1. KonkurransedykOge løsninger i ROTmarkedet herunder i «gjør det selv»- segmentet 2. Isolasjonsløsninger, trebasert isolasjonsmateriale og bygningsplater 3. Energiløsninger/småskalaanlegg for å unngå store investeringer i infrastruktur kny^et Ol iernvarmene^. Ved å utny^e treindustriens energikapsitet basert på biprodukter, økes grunnlaget for å utvikle konkurransedykoge trebaserte konsepter kny^et Ol bygg 4. Materialkombinasjoner; tre sammen med andre materialer 31
Standardiserte løsninger som gir kundene: KostnadseffekOve løsninger Minimerer risiko Trygghet Fleksibilitet "Skreddersøm e^er behov" 32