Funksjonsnedsettelse, grunnskoleerfaringer og levekår som voksen: Hva er sammenhengen? Jon Erik Finnvold, NOVA
To undersøkelser: 1. Registeranalyse: En sammenligning av utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse og tilfeldig befolkningsutvalg i samme alder (25-45 år i 2010): Hvor mange er yrkesaktive i de to gruppene? Hvor mye tjener de? Hvor lang utdanning oppnår de? Hvilken sammenheng er det mellom yrkesaktivitet/inntekt og utdanningsnivå? 2. Spørreskjemaundersøkelse til foreldre som har barn med fysisk funksjonsnedsettelse i grunnskolealder
Mottakere av grunn- og hjelpestønad som undersøkelsespopulasjon: Register: Alle født mellom 1965 og 1985 Survey: Familier som hadde barn mellom 6 og 16 år per 1.januar 2012 Diagnoser: CP (80%) og Ryggmargsbrokk (10%)
Foreldres vurdering av funksjonsevne, hjelpebehov og helsetilstand. Omfang av kontantstøtte (grunn- og hjelpestønad). Prosent (N=491) Korleis beveger barnet seg vanlegvis Går vanlig 23 Går vanlig, men ikkje lange distanser 17 Går, men bevegelseshemma 20 Brukar vanlegvis rullestol, men kjører sjølv 21 Avhengig av rullestol og må kjørast av andre 19 I alt 100 Kor mye hjelp treng barnet i kvardagen? Omtrent som andre barn 8 Må ha noe ekstra hjelp 42 Treng mykje ekstra hjelp 50 I alt 100 Korleis vurderer du barnets helse? Svært god 26 God 50 Verken god eller dårlig 16 Dårlig 6 Svært dårlig 2 I alt 100 Stønadsnivå, grunn og hjelpestønad (NOK) Under 20 000 kr 18 20 000 39 999 kr 27 40 000 59 999 kr 15 60 000 79 999 kr 17 80 000 kr eller meir 23 I alt 100
Registeranalyse, noen hovedresultater: Yrkesaktivitet: I 2010: 36% i utvalget med fysisk funksjons- nedsettelse var yrkesaktive, mot 87% i det tilfeldige utvalget. Inntekt: Inntektsnivået er i gjennomsnitt 2/3 av det tilfeldige utvalget. Inntektsnivået for funksjonsnedsatte er ikke påvirket av alder, men øker med stigende alder for det tilfeldige utvalget. Utdanning: I alt 64 % blir stående med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, mot 17% i det tilfeldige utvalget. Halvparten av forskjellen i yrkesaktivitet og inntektsnivå mellom funksjonsnedsatte og det tilfeldige utvalget skyldes forskjeller i utdanningsnivå
Høyeste fullførte utdanning 2010. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonshemming. Prosent. (N) Univ/høysk nivå II Univ/høyskole nivå I Videregående skole Grunnskole 0 10 20 30 40 50 60 70 Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)
Andel 25 45 år som ikke er yrkesaktive etter høyeste fullførte utdanning i 2010 Universitet/høyskole nivå II Universitet/høyskole nivå I Videregående Grunnskole 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Fysisk funksjonsn. Tilfeldig utvalg
Andel 25-35 år som ikke er yrkesaktive etter utdanningslengde. Tilfeldig befolkningsutvalg og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. 2010. Prosent Høyskole/univ. Nivå II Høyskole/univ. Nivå I Videregående skole Grunnskole 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Tilfeldig utvalg Fysisk funksjonsnedsettelse
Sosial ulikhet og utdanning Hva betyr foreldrenes bakgrunn for barnas utdanningslengde? Har foreldrenes bakgrunn større eller mindre betydning dersom barna har en fysisk funsksjonsnedsettelse?
Andel med univ/høyskoleutdanning etter gjennomsnittlig utdanningsnivå i kommunen. Tilfeldig utvalg (referansepopulasjon) og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. (N) Mange med høy utd. i kommunen Middels Få med høy utd. i kommunen 0 10 20 30 40 50 Utvalg (N=1739) Referanse (N=19941)
Registerundersøkelse: oppsummering Utdanning som nøkkelfaktor Levekår og helse: hvordan tolke ulikheter i dødelighet? Kommunenivået: Uforløst potensial?
Spørreskjemaundersøkelse til foreldre som har barn med fysisk funksjonsnedsettelse i grunnskolealder: Integrering i skolen, Skoleerfaringer (trivsel, samarbeid, vurdering av kompetanse, mobbing, deltakelse i aktiviteter, forventinger) sosial deltakelse og sosiale nettverk, funksjonsevne m.m
Tabell 1. Nøkkeltall for undersøkelsen Bruttoutvalg/populasjonen... 804 100% Frafall... 313 39% Nettoutvalg (personer som svarte)... 491 61% Innsamlingsmetode: Postalt spørreskjema Innsamlingsperiode: 31. mars 4. juni 2012
Klasserommet, er alle med? Barn med fysisk funksjonshemming. Grad av integrasjon i skolen. Prosent. (N) Vanlig klasse hele tiden Vanlig klasse minst halvparten av tida Vannlig klasse mindre enn halvparten av tida Spesialskole I alt 100 43 24 20 14 (491) (N) Klassetrinn 1-4 100 52 23 18 8 (102) 5-7 100 43 26 20 11 (184) 8-10 100 38 23 20 19 (205)
Konsekvenser av variasjoner i segregerte undervisningsopplegg: Spesialskolene: Både positivt og negativt Segregering i klasserommet: Negative konsekvenser for : Vennenettverk Sosial deltagelse utenfor skolen Forventninger til skoleprestasjoner
Spesialskolen, foreldrenes vurdering: Elevene på spesialskolene har den høyeste trivselen, Foreldrene opplever at lærerne er mer kompetente Foreldrene opplever samarbeidet med skolen som bedre
Hvordan tror du barnet trives i klassen sin? Andel som trives svært godt Tilfeldig utvalg (tidl. NOVA-undersøkelse) Hele tida i vanlig klasse Minst halvparten av tida i vanlig klasse Mindre nn hlvparten av tida i vanlig klasse Spesialskole 0 10 20 30 40 50 60
Respons på spørsmålet «Hvordan opplever du ditt barns muligheter til å delta i følgende aktiviteter på skolen?» Prosent. (N) Turar på dagtid Svært gode Gode Verken gode eller dårlige Dårlige Svært dårlige (N) I alt 100 30 40 18 10 3 (485) Idrettsdag/friluftsdag I alt 100 17 29 25 19 11 (485) Turar med overnatting I alt 100 19 26 19 14 22 (485)
Operasjonalisering: organisert og uorganisert fritid Hvor ofte har barnet venner hjemme hos seg selv? Hvor ofte er barnet med venner hjem? Hver dag, flere dager i uka, en dag i uka, sjeldnere enn en dag i uka, aldri Deltar barnet på organiserte gruppeaktiviteter utenom skoletid? Vi tenker her på idrett, spill, musikk eller lignende Nei Ja
Hvorfor variasjoner i deltakelse? Integrasjon i skolen påvirker hva som skjer i fritiden. Alder Deltakelse koster tid og penger. Om betydningen av sosio- demografiske faktorer Grad av funksjonsnedsettelse og hjelpebehov
Andel som ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter: 1-4 klasse. 33% 5-7 klasse. 38% 8-10 klasse.. 43% Referanse: NOVA undersøkelse fra 2003 viset at 12% av barn 10-12 år ikke deltok
Hvor ofte har barnet venner hjemme hos seg selv? Skjeldnere En dag i uka Flere dager i uka Kontrollutv. 2003 Fysisk fhem 0 20 40 60 80
Hvor ofte er barnet med venner hjem? Skjeldnere En dag i uka Flere dager i uka Kontrollutv. 2003 Fysisk fhem 0 20 40 60 80
Hva påvirker deltagelse? 1. I alle analysene er det en klar sammenheng mellom integrasjon i skolen og deltagelse. 2. Deltakelse i organiserte gruppeaktiviteter er betinget av foreldrenes utdanningslengde, og spesielt inntekt. 3. Nedsatt funksjonsevne begrenser mulighetene til å bli med noen hjem (men ikke til å ha besøk). 4. Barn som mottar relativt små grunn/hjelpestønadsbeløp er oftere med venner hjem eller har besøk. 5. Alder: Å være med andre barn hjem er mindre vanlig for ungdomsskoleelever.
Andel som har venner hjemme hos seg selv minst en dag i uka. Etter integrasjon i skole. Prosent. Spesialskole Vanlig klasse mindre enn halvparten av tida Vanlig klasse mer enn halvparten av tida Vanlig klasse 0 10 20 30 40 50 60 70 80 1-4 Klasse 5-7 Klasse 8-10 Klasse
Andel som er med venner hjem minst en dag i uka. Etter integrasjon i skole. Prosent. Spesialskole Vanlig klasse mindre enn halvparten av tida Vanlig klasse mer enn halvparten av tida Vanlig klasse 0 10 20 30 40 50 60 1-4 Klasse 5-7 Klasse 8-10 Klasse
Andel som deltar på organiserte gruppeaktiviteter etter skoletid. Etter integrasjon i skole. Prosent. Spesialskole Vanlig klasse mindre enn halvparten av tida Vanlig klasse mer enn halvparten av tida Vanlig klasse 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 1-4 Klasse 5-7 Klasse 8-10 Klasse
Andel som deltar på organiserte gruppeaktiviteter etter skoletid. Etter foreldrenes samlede inntektsnivå. Prosent. Høy Middels/høy lav/middels Lav 0 10 20 30 40 50 60 70 80
Andel som er med venner hjem minst en dag i uka. Etter fysisk funksjonsevne. Prosent. Går vanlig Går vanlig men ikke lange distanser Går, men bevegelseshemmet Rullestol, kjører selv Rullestol, må kjøres av andre 0 10 20 30 40 50 60 70
Kommende generasjoner: Vil avstanden mellom funksjonsnedsatte og andre avta? Høyeste fullførte og forventet fullførte utdanning. Tilfeldig befolkningsutvalg og utvalg med fysisk funksjonsnedsettelse. Prosent. I alt Barne/ungd. Skole 10 år Videregående 11-14 år Univ. Og høyskole 14 og over (N) REGISTERANALYSER : Høyeste fullførte utdanning, tilfeldig befolkningsutvalg 25-35 år, 2010, Høyeste fullførte utdanning, utval med fys. funksjonsnedsettelse 25-35 år, 2010 100 17 38 44 (8934) 100 64 20 16 (757) SURVEY BLANT FORELDRE: Foreldres forventede utdanningsnivå for sine barn i grunnskolen med fysisk funksjonsnedsettelse, pr. 2012 100 17 47 36 (462)
Utdanningsforventninger, alder og segregering: Respons på spørsmålet «Hvor lang utdanning tror du barnet vil oppnå?» Prosent. (N) Vidaregåande Universitet/ Grunnskule Høgskule I alt 100 17 47 36 (462) Klassetrinn 1 4 100 25 35 40 (97) 5 7 100 19 41 40 (173) 8 10 100 12 56 32 (208) Grad av integrasjon i vanlig skole Hele tida 100 3 31 66 (206) Minst halvparten av tida 100 15 59 27 (116) Mindre enn halvparten av tida 100 47 51 2 (86) Spesialskole 100 28 69 4 (54)