NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Instituttstyret har møte tirsdag 22. november 2011, kl. 09.00 12.00 Møtested: Instituttlederkontoret, rom D1-133, Realfagbygget --------------------------------------------------------------------------------------------------------- Medlemmer innkalles --------------------------------------------------------------------------------------------------------- Saker: BS-sak 04/11 Godkjenning av protokoll fra møtet 12. september 2011 BS-sak 05/11 Studieplanen 2012/2013 Læringsmål for studieprogrammene Notat (orientering ved seniorkonsulent Lisbeth Aune) Orienteringssaker: O-sak 11/11 O-sak 12/11 HMS-arbeid Orientering ved HMS-koordinator Kjersti Andresen Status stillinger O-sak 13/11 Instituttets strategidag 08.12.2011 O-sak 14/11 Revidert tildelingsbudsjett 2012 Orientering ved adm.leder Eventuelt **********
NTNU Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Foreløpig protokoll 12.09.2011/HJJ Blir godkjent av Instituttstyret 22.11.2011 P R O T O K O L L fra møte i Instituttstyret 12.09.2011, kl. 09.00 13.00 Møtested: Instituttlederkontoret, rom DU1-133, Realfagbygget --------------------------------------------------------------------------------------------------- Deltakere: Styret: Instituttleder Bjørn Munro Jenssen Professor Hans Stenøien Seniorrådgiver Else Løbersli Professor Trond Amundsen Konsulent Ingunn Yttersian Stipendiat Thomas Kvalnes Forfall: Student Linn Haugen Student Silje Helene Waagaard Vararepresentanter: Administrasjonen: Seniorkonsulent Lisbeth Aune (O-sak 05/11) Administrativ leder Hans Jakob Jakobsen
Saker: BS-sak 02/11 Godkjenning av protokoll fra møtet 9. februar 2011 Vedtak: Protokollen godkjennes BS-sak 03/11 Budsjett RD 2012 Notat (orientering ved administrativ leder) Vedtak: Budsjett RD 2012 godkjennes Orienteringssaker: O-sak 05/11 Studentopptak 2011 Notat (orientering ved seniorkonsulent Lisbeth Aune) O-sak 06/11 Regnskap RD 1. halvår 2011 Notat (orientering ved administrativ leder) O-sak 07/11 O-sak 08/11 O-sak 09/11 Status NFR-søknader Status stillinger HMS-arbeid O-sak 10/11 Revidering av strategiplan IBI 2013 Eventuelt **********
NTNU BS-sak 05/11 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 15.11.11 LA/BMJ Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder N O T A T Om: Studieplanen 2012/2013 Læringsmål for studieprogrammene Tilråding: Styret vedtar det fremlagte forslaget til læringsmål for bachelor og masterprogrammet i biologi med de endringer som evt fremkommer i møtet Bakgrunn Endringer på studieretninger Det er kommet forslag om at de 3 studieretningene 1) økologi, 2) etologi og 3) evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi i Master i biologi, slås sammen til en studieretning; Økologi og Evolusjon. Dette vil ikke gi noen endring i studentenes faglige tilbud, de vil ha muligheter til å ta oppgaver innen det området de ønsker. Studieretningsendringer foreslås av instituttet og vedtas av fakultetet. Endringer på studieplanen Det foreslås at emnet BI3022 Radioimmunologiske målemetoder legges ned. Det faglige innholdet legges inn i emnet BI3020 Avansert fysiologi ved behov. Det foreligger pr i dag ikke andre forslag til vesentlige endringer i Instituttets studieplan- eller emneportefølje. I arbeidet med studieprogramporteføljen for 2013/14 vil instituttet be om å få Master i biologi omgjort til MSc in Biology. Læringsmål på program I henhold til innføring av kvalifikasjonsrammeverket (KRV) følger utkast til læringsmål for programmene Bachelor i biologi og Master i biologi. Videre utarbeides det læringsmål iht KRV for alle emnene ved instituttet.
Læringsmål for bachelorstudiet i biologi Alle studenter med bachelorvitnemål i biologi fra NTNU har gjennomført grunnstudiet som omhandler læren om liv fra de systemene som danner organismene, til prosessene og dynamikken som oppstår i samspill mellom organismer og miljøet. Bachelorutdanningen i biologi gir studentene grunnleggende generelle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse som danner basis for faget. Bachelorgraden gir mulighet for jobber i privat og offentlig virksomhet der det er behov for en solid grunnutdanning i biologi og danner også grunnlaget for masterstudier i biologi. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning: B-K1. Bred forståelse for levende organismer, fra molekylære prosesser i cellen til en grundig innføring i utvikling av mangfoldet av organismer, deres oppbygning, funksjon, slektskapsforhold og samspill med omgivelsene. B-K2. Forståelse for evolusjonære prosesser fra molekylærbiologisk til økologisk nivå. B-K3. Gode basiskunnskaper i kjemi, matematikk, statistikk og molekylære metoder. B-K4. Erfaring i eksperimentelle teknikker, erfaring med å planlegge, gjennomføre og tolke eksperimenter, i felt og i laboratorium, og erfaring med å vurdere feilkilder og usikkerhet B-K5. Kjennskap til forskningen i faget, der «den naturvitenskapelige metoden» med hypotesetesting gjennom eksperimenter står sentralt B-F1. Evne til å anvende vitenskapelige arbeidsmetoder i felt og på laboratoriet. B-F2. Innsikt i grunnleggende teoretiske metoder for analyse og tolkning av biologisk informasjon. B-F3. Evne til å formidle fagstoff og resultater, gjennom skriftlig poster, rapport ogjournalskriving og muntlige presentasjoner av disse. B-F4. Evne til kritisk tenkning, og ferdigheter til å fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse ved bruk av vitenskapelig primærlitteratur. B-F5. Evne til å arbeide i prosjekter, både selvstendig og sammen med andre. B-GK1. Grunnlag for opptak til mastergradstudier som sammen med en ettårig praktiskpedagogisk utdanning (PPU), kvalifiserer til arbeid i undervisningssektoren. B-GK2. Evne til å kombinere innsikt fra flere fagfelt, spesielt i biologi og kjemi. B-GK3. Forståelse for biologiens rolle i samfunnet og trening i å vurdere etiske og vitenskapelige problemstillinger. B-GK4. Evne til å skaffe seg, vurdere og bruke relevant ny faglig informasjon. B-GK5. Evne til å vurdere biologisk informasjon kritisk. B-GK6. Kompetanse i håndtering av kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstår miljømessige problemer, med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS). B-GK7. Gode basiskunnskaper i engelsk. Bachelorstudenten har i tillegg en faglig fordypning i en studieretning med egne mål Studieretning Celle- og molekylærbiologi
Gjennom fordypningsemnene får studentene oppdaterte kunnskaper om celleorganellers og cellemembraners struktur og funksjon samt grunnleggende kunnskaper om eukaryote cellers molekylærbiologi. Etter å ha fullført studieretningen skal studentene ha god kjennskap til laboratorieutstyr og til metoder brukt innen molekylærgenetikk, proteinseparering, proteinidentifisering og immunologi. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning B-KCM1. Bred kunnskap om cellers og celleorganellers struktur, virkemåte og interaksjoner. B-KCM2. Grunnleggende forståelse av funksjonen til arv, DNA, RNA, proteiner, lipider og andre signalmolekyler i organismer. B-KCM3. Kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid i celle- og molekylærbiologi. B-KCM4. til å oppdatere seg i celle- og molekylærbiologi. B-FCM1. Anvendbar faglig kunnskap gjennom laboratoriearbeid med celle- og molekylærbiologiske metoder. B-FCM2. Erfaring i å behandle, tolke og presentere resultater fra laboratorieforsøk. B-FCM3. Erfaring i å reflektere over egen faglig utøvelse innen celle- og molekylærbiologi. B-GKCM1. Innsikt i relevante problemstillinger i celle- og molekylærbiologi. B-GKCM2. Evne til å formidle sentralt fagstoff innen studieretningen. B-GKCM3. Kjennskap til nytenking innen moderne celle- og molekylærbiologi. B-GKCM4. Grunnlag for opptak til mastergradstudier i biologi, og til de internasjonale masterprogrammene MSc. Environmental Toxicology and Chemistry og Biotechnology. Studieretning Fysiologi Studenten velger enten fordypning i zoofysiologi eller plantefysiologi. Etter å ha fullført studieretningen skal studentene ha gode oppdaterte zoofysiologiske kunnskaper om generelle fysiologiske prinsipper, organfysiologi og reguleringsmekanismer og beherske sentrale fysiologiske mekanismer som inngår i utvalgte dyregruppers tilpasninger til ulike miljø. I plantefysiologi får studentene en grunnleggende forståelse for prinsipper innenfor planteøkofysiologi. Studieretningen gir erfaring med metoder og trening i søking, lesning og oppsummering av vitenskapelig litteratur. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning B-KF1. Bred kunnskap om hvordan planter og/eller dyr fungerer i sitt naturlige miljø. Kjenne til fysiologiske utfordringer som ligger i ulike miljøer, samt oppbygningen og funksjonen av sentrale organsystem hos forskjellige plante- og dyregrupper som gjør dem i stand til å takle disse utfordringene. B-KF2. Forståelse for forsknings- og utviklingsarbeid innenfor moderne fysiologi. B-KF3. Evne til å oppdatere seg på kunnskap innen studieretningen.
B-FF1. Anvendbar faglig kunnskap gjennom grunnleggende fysiologiske eksperimenter samt erfaring i analyser og tolking av fysiologisk informasjon B-FF2. Erfaring i å reflektere over egen faglig utøvelse innen fysiologi B-GKF1. Innsikt i relevante problemstillinger i fysiologi B-GKF2. Kjennskap til nytenking i moderne fysiologi B-GKF3. Grunnlag for opptak til masterstudier i biologi, og til det internasjonale masterprogrammet MSc. Environmental Toxicology and Chemistry Studieretning Økologi, etologi og evolusjonsbiologi Studentene skal ha dype kunnskaper i alle tre hovedområdene økologi, etologi og evolusjonsbiologi. Det er i studiet lagt vekt på mikro- og makroevolusjonære og bevaringsbiologiske prinsipper og kunnskapsbasert formidling i et område av biologien som endrer seg raskt. Etter studiet skal studentene ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger i etologi, økologi og evolusjon med erfaring fra laboratorie, simuleringer og feltstudier. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning B-KEEE1. Solide kunnskaper i alle tre disiplinene: etologi, økologi og evolusjon B-KEEE2. om hvordan biologi kan gi forståelse for og løse miljøutfordringer B-KEEE3. Anvendbare biologi og statistikk-kunnskaper på teoretiske og/eller eksperimentelle områder valgt ut fra interesse og ofte også med tanke på en senere spesialisering i et mastergradsstudium B-FEEE1. Evne til å analysere og løse biologisk problemer i etologi, økologi og evolusjon B-FEEE2. Evne til å vurdere metoder, resultater og vitenskaplige påstander kritisk B-FEEE3. Evne til å fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse B-GKEEE1. En oppdatert og dyp forståelse for evolusjonære og økologiske prosesser og gode kunnskaper om dyrs atferd B-GKEEE2. Evne til å omsette kunnskapen til miljørelaterte problemstillinger B-GKEEE3. Evne til å vurdere økologisk problemstillinger B-GKEEE4. Grunnlag for opptak til masterstudier i biologi, og til det internasjonale masterprogrammet MSc. Natural Resources Management Studieretning Marin biologi og akvakultur Studentene skal ha dype kunnskaper i naturlige kjemiske og fysiske prosesser i fjord- og kystområder og grunnlaget for produksjon av organismer og de prosesser som styrer biodiversiteten i marine systemer. Etter studiet skal studentene ha analytiske ferdigheter i forhold til problemstillinger i marin biologi og akvakultur med erfaring både fra felt- og laboratoriestudier. Bachelorkandidaten har etter fullført utdanning:
B-KMA1. Analytiske kunnskaper om kjemiske og fysiske prosesser i hav, fjord- og kystområder og de sentrale fysiologiske og økologiske mekanismene B-KMA2. Bred forståelse for biologiske rammebetingelser for produksjon av akvatiske organismer B-KMA3. om interaksjoner mellom organismer og mellom organismer og de abiotiske faktorer i marine næringsnett. B-KMA4. Innsikt i marin biodiversitet på alle nivå: celler, individer, arter, populasjoner og samfunn med bred erfaring fra felt og laboratoriearbeid B-FMA1. Erfaring i å kunne anvende grunnleggende metoder for analyse og tolkning av biologisk informasjon B-FMA2. Erfaring i å fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse innenfor det marine feltet. B-GKMA1. Bred kompetanse innen marine grunndisipliner som hydrografi, biodiversitet, og økologi B-GKMA2. Grunnleggende biologisk kompetanse innen kultivering av marine organismer B-GKMA3. Grunnlag for opptak til masterstudier i det internasjonale masterprogrammet MSc. Marine Coastal Development
Læringsmål for masterstudiet i biologi Masterutdanningen i biologi gir studentene forskningsbaserte, spesialiserte kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på et avansert nivå, med sikte på arbeid innen forskning, industri, konsulentvirksomhet, undervisning og offentlig forvaltning, eller videre utdanning i et doktorgradsstudium. Masteroppgaven gir spesialkompetanse innen et av forskningsområdene ved Institutt for biologi: Celle- og molekylærbiologi; fysiologi; økologi, etologi og evolusjonsbiologi eller systematikk/ taksonomi. Masterkandidaten har etter fullført utdanning er MBI-K1. Faglig oppdatert spisskompetanse og forskningskunnskap innen utvalgte tema i biologi, deriblant slike som støtter opp om masterprosjektet. MBI-K2. Kjennskap til forskjellige arbeids- og analysemetoder som brukes i fagfeltet. MBI-K3. Kjennskap til bredden i forskningen som foregår i fagfeltet i dag. MBI-K4. Innsikt i og praktisk kunnskap om forskjellige arbeids- og analysemetoder. MBI-F1. Evne til skriftlig så vel som muntlig presentasjon av forskningsresultater til spesialister og til et bredere publikum. MBI-F2. Evne til å kombinere innsikt fra flere fagfelt. MBI-F3. Evne til å arbeide med tidsfrister i forhold til ett større prosjekt. MBI-F4. Evne til å oppdatere seg på kunnskap innen studieretningen. MBI-GK1. Gode forutsetninger for kritisk vurdering av vitenskapelige arbeider inklusiv metoder og resultater. MBI-GK2. Erfaring med selvstendig gjennomføring av et vitenskapelig arbeid gjennom hele prosessen fra hypotese, innhenting og analyse av data til tolkning og presentasjon av resultater. MBI-GK3. Gode forutsetninger for å vurdere og argumentere for valg av arbeids- og analysemetoder. MBI-GK4. Bred erfaring med å fornye og videreutvikle sin faglige kompetanse og er i stand til å skaffe seg, vurdere og bruke relevant og pålitelig informasjon. MBI-GK5. God bakgrunn for å kunne arbeide i prosjekter, selvstendig og i samarbeid med andre. MBI-GK6. Kompetanse i håndtering av kjemiske stoffer og biologisk materiale og forstår miljømessige problemer, med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS). MBI-GK7. Grunnlag for opptak til Ph.D.- studier. MBI-GK8. Evne til kommunisere skriftlig og muntlig på engelsk om faglige spørsmål. Studieretning: Celle- og molekylærbiologi Studiet skal gi en dyp molekylær forståelse av cellebiologiske mekanismer og deres regulering. Etter å ha fullført studiet skal studenten ha gode kunnskaper om sentrale metoder som er innen celle- og molekylærbiologi. Studenten skal også ha innsikt i bruk av moderne eksperimentell teknikk og apparatur. Det skal gjennomføres en vitenskapelig undersøkelse
med påfølgende skriftlig presentasjon innenfor et avgrenset emne. Her skal studenten vise faglig spisskompetanse og evne til kritisk vurdering av vitenskapelige arbeid. Masterkandidaten har etter fullført utdanning MBI-KCM1. Avansert forskningsbasert oppdatert kunnskap om viktige cellebiologiske kommunikasjonsprinsipper og prosesser og hvordan disse reguleres. MBI-KCM2. Avansert kunnskap om fagområdet celle- og molekylærbiologi. MBI-KCM3. Anvendbar kunnskap innen celle- og molekylærbiologi. MBI-FCM1. Evne til bruke og beherske relevante metoder til å utføre selvstendig laboratoriearbeid og gjennomføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse. MBI-FCM2. Erfaring i å bruke celle- og molekylærbiologiske metoder i en forskningsoppgave og gi skriftlig presentasjon av forskningsresultater. MBI-FCM3. Erfaring i å anvende eksisterende teorier innen celle- og molekylærbiologi. MBI-GKCM1. Kompetanse til å analysere relevante problemstillinger innen celle- og molekylærbiologi. MBI-GKCM2. Erfaring i å formidle omfattende selvstendig arbeid. MBI-GKCM3. Kompetanse i å bidra til nytenking i fagområdet. Studieretning: Fysiologi Studiet skal gi innsikt i hvordan dyr eller planter fungerer i sitt naturlige miljø. Studenten skal tilegne seg grundig forståelse for sammenhengen mellom spesielle faktorer i det ytre miljø og fysiologiske karaktertrekk. Det gjennomføres en vitenskapelig undersøkelse med påfølgende skriftlig presentasjon innenfor et avgrenset emne. Her skal studentene vise faglig spisskompetanse og evne til kritisk vurdering av vitenskapelige arbeid. Masterkandidaten har etter fullført utdanning MBI-KF1. Avansert forskningsbasert oppdatert kunnskap om hvordan dyr eller planter fungerer i sitt naturlige miljø og har tilegnet seg grundig forståelse for sammenhengen mellom spesielle faktorer i det ytre miljø og fysiologiske karaktertrekk. MBI-KF2. Inngående kunnskap om fagområdet fysiologi. MBI-KF3. Anvendbar dyp kunnskap i fysiologi. MBI-FF1. Erfaring med relevante metoder (i felt og/eller laboratorium) og å gjennomføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse med påfølgende skriftlig presentasjon innenfor et avgrenset emne. MBI-FF2. Erfaring med å analysere teorier i fysiologi.
MBI-GKF1. Faglig spisskompetanse og evne til kritisk vurdering av vitenskapelige arbeider. MBI-GKF2. Kvalifisering for en selvstendig gjennomføring av vitenskapelig arbeid. MBI-GKF3. Anlysere relevante problemstillinger. MBI-GKF4. Skriftlig og muntlig formidling av omfattende selvstendig arbeid MBI-GKF5. Bidra til nytenking i fagområdet. Studieretning: Økologi og, Evolusjon Studiet gir en grundig innføring i et av feltene økologi, atferd, evolusjonsbiologi eller taksonomi/systematikk. Med tanke på spesialfeltet skal studiet gi en grundig innføring i levende organismers forhold til miljøet og til andre levende organismer, både innen og mellom arter, samt levende organismers diversitet i atferd og dyrs atferd som tilpasninger til miljøet. Studiet skal gi forståelse for mikro- og makroevolusjonære prosesser, samt metoder som brukes for å studere disse, inklusiv metoder basert på morfologiske og molekylære karakterer. Studiet skal gi erfaring i selvstendig arbeid og presentasjon av forskningsresultater, og innsikt i forskjellige arbeids- og analysemetoder som brukes i fagfeltet Masterkandidaten har etter fullført utdanning MBI-KEE1. Avansert forskningsbasert kunnskap på teoretiske og/eller eksperimentelle områder innen sitt spesialfelt, og bred kunnskap innen de nærliggende feltene. MBI-KEE2. er om hvordan biologi kan gi forståelse for og løsninger på miljøspørsmål. MBI-FEE1. Evne til å velge og bruke relevante teoretiske og praktiske metoder og analyseverktøy, inkludert bruk av statistikk og molekylære metoder. MBI-GKEE1. En god forståelse for evolusjonære og økologiske prosesser. MBI-GKEE2. Et godt grunnlag for bruk av kunnskap om økologi, atferd og evolusjon i forvalting, næringsliv og forskning.