3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

Transkript

1 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi og biokjemi på den andre. Opptak til master i kvantitativ biologi forutsetter at studentene har bakgrunn innen både matematikk/statistikk/informatikk og biologi/biokjemi. Beregningsbasert biologi refererer til utvikling, analyse og simulering av kvantitative modeller over subcellulære og intercellulære prosesser (molekylære signalbaner / nettverk, regulering av genuttrykk o.s.v.). Dette vil som oftest innebære kompliserte simulerings-modeller hvor en tar i bruk både software og hardware modellering. Bioinformatikk refererer i tillegg til utvikling av database- og søkeverktøy i biologiske databanker (genbanker) og utvikling av ulike typer analyseverktøy for slike data. Biomatematikk Life science and mathematics refererer til det som tidligere er kalt biostatistikk, samt modellering innen medisin og økologi. Bioinformatikk og modellering av komplekse system fra cellenivå og opp til økosystemnivå kan best styrkes ved at relevante biologiske miljø søker samarbeide med disipliner som informatikk, anvendt matematikk, kjemi og fysikk. Relevante biologiske miljøer, molekylærbiologiske (bioinformatikk), mikrobiologiske, cellebiologiske, fysiologiske og atferdsbiologiske (komplekse system på celle- og organismenivå) og relevante økologiske miljø (komplekse system på populasjons- og økosystemnivå) og molekylær systematikk (komparativ genomanalyser) STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE De generelle kravene for opptak til masterstudiet er beskrevet i kapittel og forutsettes kjent. Opptaksgrunnlaget er cand.mag.- eller bachelorgrad, med matematikk eller biologi som hovedprofil, og med følgende emnekombinasjoner/studieretninger: Studieprogram i biomatematikk, studieretning Teoretisk biologi Studieprogram i biologi, emnekombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. Studieprogram i biologi, emnekombinasjon Fysiologi. Studieprogram i biologi, emnekombinasjon Celle-og molekylærbiologi. Det vil være mulig å reise til en utenlandsk institusjon i løpet av masterstudiet for å få innblikk i utenlandske fagmiljøers arbeidsmetoder og -forhold. Når dette skal foregå, avhenger av studieretning og må avtales særskilt i hvert tilfelle. Studier ved UNIS kan også være aktuelt i denne sammenhengen. Innpassing av tidligere utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive ut-

2 SIDE 184 NB! danning fra sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forutsettes kjent. Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen for opptak til mastergradsstudit (se kapittel 1.9). Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at bachelorgraden inneholder grunnemner fra to fag (biologi og matematikk/statistikk), hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap OPPBYGNINGEN AV STUDIET Masterstudiet i naturresursforvaltning består av: A: en skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (masteroppgave) tilsvarende en arbeidsmengde på ett år (60 stp), og B: avanserte emner og/eller spesialpensa tilsvarende 60 studiepoeng. C: Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs for alle mastergradsstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Naturressursforvaltning, Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, Bioteknologi og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap og Det legges sterk vekt på at masteroppgaven skal ha en tverrfaglig karakter. Emnevalg må sees i sammenheng med tema for masteroppgaven og gjøres i samråd med veileder for oppgaven der ikke annet er oppgitt i studieplanen. Forslaget må godkjennes av ansvarlig institutt. I utgangspunktet skal alle emner i mastergraden være på 3000 nivå, men det kan tas inntil 22,5 studiepoeng 2000-emner hvis det finnes faglige grunner til det. Minst 30 studiepoeng skal være emner på 3000-nivå. Det tverrfaglige emnet i 8. vårsemester er obligatorisk for alle studenter og kommer utenom disse bestemmelsene for antall og 3000-emner. Vurdering Evalueringsformer for studieplanfestede emner er beskrevet under hvert enkelt emne. Disse kan bestå av eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, og/eller prosjektarbeid. Avsluttende mastergradseksamen Vilkårene for oppmelding til avsluttende eksamen for masterstudiet er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. For å få adgang til avsluttende eksamen må masteroppgaven være innlevert. Eksamen består av: a) en bedømmelse av masteroppgaven b) en muntlig prøve som omfatter eksaminasjon i de avanserte emner/spe-

3 SIDE 185 sialpensa som ikke tidligere har blitt evaluert (minst 7,5 stp), samt en diskusjon av masteroppgaven. Det gis karakter for hvert av emnene/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For masteroppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i mastergraden, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastergradseksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, kan også erstatte andre emner). I mastergraden skal det være mulig å bruke inntil 22,5 SP til emner på 2000-nivå. Enkelte mastergrader/retninger har obligatoriske emner på 3000-nivå. Sammensetningen av emner i mastergraden utover de obligatoriske emnene skal skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. Mastergraden består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Det er opptil hver enkelt student og veileder (etter avtale) hvordan disponering av tidsbruk på mastergrad skal se ut. Mastergradssstudiet i kvantitativ biologi er ikke delt opp i studieretninger GRUNNLAG FOR OPPTAK Nedenfor finnes tabeller over de emnekombinasjoner/studieretninger i hhv bachelorgradene i biologi og biomatematikk som kan dann grunnlag for opptak til mastergradsprogrammet i kvantitaiv biologi. Obligatoriske emner er oppgitt i fet skrift, i tabellene under.

4 SIDE Obligatoriske emner i bachelorgraden i biologi, emnekombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi for opptak til mastergradsprogrammet i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger MA 1202 med anvendelser Valgfri matematikk ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi MA 1201 og geometri ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår 2 ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi MA 0002 matematikk B Emnestørrelse: 7,5 TP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 2. Obligatoriske emner i bachelorgraden i biologi, emnekombinasjon Fysiologi for opptak til mastergradsprogrammet i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger 5 høst ZO 2020 Zoofysiologi / BO 2020 Plantefysiologi MA 1202 og anvendelser MA 1201 og geometri ST 0002 statistikk B ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår 2 Emne i biologi MA 1103 Flerdimensjonal Analyse MA 0002 matematikk B Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

5 SIDE Obligatoriske emner i bachelorgraden i biologi, emnekombinasjon Celle-og molekylærbiologi for opptak til mastergradsprogrammet i Kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger MA 1201 og anvendelser ST 0201 statistikk B 5 høst *BI 2014 Molekylærbiologi *BI 2015 Molekylærbiologi, lab MA 1202 og geometri ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår 2 BI 2012 Cellebiologi MA 1103 Flerdimensjonal Analyse MA 0002 matematikk B Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP *UNDERVISES IKKE HØSTEN 2003, FØRSTE GANG HØSTEN 2004

6 SIDE 188 Obligatoriske emner i bachelorgraden i biomatematikk, studieretning teoretisk biologi, for opptak til mastergradsprogram i kvantitaiv biologi. Variant med emnegruppe i biologi, se også kapittel for fullstendige opplysninger. 3 6 vår ST2101 Stokastisk modellering og simulering 5 høst BI1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi 2 4 vår BI1002 Faunistikk og floristikk i norske økosystemer 3 høst ST2202 Anvendt statistikk BI2033 Populasjonsøkologi BI1004 Fysiologi BI1001 Celleog molekylærbiologi. Labdelen av kurset. HLS 3553 Epidemiologi ST 2301 Matematisk evolusjonær genetikk 1 2 vår MA0002 matematikk B ST0201 statistikk MOL1010 Molekylær biologi for teknolger ST1301 Bioberegninger 1 høst MA0001 matematikk A 3 ST0101 sannsynlighetsregning 2 EXPH Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

7 SIDE 189 Obligatoriske emner i bachelorgraden i biomatematikk, studieretning teoretisk biologi, for opptak til mastergradsprogram i kvantitaiv biologi. Variant rettet mot molekylærbiologi, se også kapittel for fullstendige opplysninger. 3 6 vår ST2101 Stokastisk modellering og simulering BI2012 Cellebiologi II eller TBT4105 Biokjemi II 5 høst BI2015 Molekylærbiologi, Labkurs ST2301 Matematisk evolusjonær genetikk BI 2014 Molekylærbiologi TBT4100 Biokjemi I 2 4 vår BI2011 Genetikk KJ1020 Organisk kjemi 3 høst ST2202 Anvendt statistikk KJ 1000 Generell kjemi 1 2 vår MA0002 matematikk B ST0201 statistikk MOL1010 Molekylær biologi for teknolger ST1301 Bioberegninger 1 høst MA0001 matematikk A 3 ST0101 sannsynlighetsregning 2 EXPH Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

8 SIDE 190 Oppbygging av mastergradsprogrammet i kvantitativ biologi: 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 STP 9 høst Obligatorisk 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Obligatorisk Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP Obligatoriske emner Tverrfaglig emne 7,5 STP -vår Anbefalte emner: BI3032 Populasjonsøkologi II, 7,5 STP -vår BI3010 Populasjonsgenetikk, 7,5 STP -høst BI3015 Populasjonsgenetiske metoder, 7,5 STP -høst BI3001 Systematikk og taksonomi, 7,5 STP- vår BI3016 Molekylær cellebiologi, 7,5 STP- høst BI 3017 Biovisualisering, 7,5 STP - vår SIF80BG Avansert datagruvedrift og kunnskapsoppd. i molekyl biom ( SIF80AH/SIF80BL Evolu maskinvare mod /Mønsteroppdaging ved SIF80AK/SIF80AF Mønstergjenkj i neurale nett/biologi inspirert feil MDD RP 806 Molecular mechanisms of host defence IT 3706 Kunnskapsrepresentasjon (7,5) ST2202 Anvendt statistikk på (15) H (første gang høsten 2005) ST1201 Statistiske metoder H MDM IM 100 Innføring i medisin for ikke-medisinere (7,5) TBT 4135 Biopolymerkjemi (7,5) TMA4265 Stokastiske prosesser (7,5) TDT 4225 Store datamengder (7,5) TMA 4270 Multivariabel analyse TMA4295 Statistisk inferens TMA4300 Moderne statistiske metoder

9 SIDE 191

10 SIDE 192