3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING"

Transkript

1 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat og offentlig sektor som kan være faglige brobyggere innenfor tverrfaglige utfordringer. Det er naturlig at mastergradsoppgavene har en klar forvaltningsrelevans og de vil ofte være knyttet opp mot aktuelle forvaltningsprosjekter i konfliktområder. Oppgavene kan for eksempel fokusere på problemer knyttet til forvaltning av marine og terrestriske biologiske ressurser, anvendt økologi og bevaring av det biologiske mangfoldet (både flora og fauna), bl.a. størrelsen av minste levedyktige bestander, naturinngrep som følge av menneskelig aktivitet (for eksempel, vassdragsreguleringer), effekter av habitatfragmentering, bevaring og forvaltningsproblematikk av plante og dyrearter i tropiske økosystemer, forvaltning av store rovdyr og bærekraftige høstingsstrategier av fornybare ressurser. Oppgavene utføres på grunnlag av feltarbeid, litteratursøk eller med allerede innsamlet datamateriale (for eksempel, for analyser med GIS-verktøy). Studentene må ha tatt emnene i naturressursforvaltningspakken på 30 STP (Se kap.4.9) STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE De generelle kravene for opptak til masterstudiet er beskrevet i kapittel og forutsettes kjent. Opptaksgrunnlaget er cand.mag.- eller bachelorgrad, med kjemi, geologi, fysikk eller biologi som hovedprofil, og med følgende emnekombinasjoner: *Studieprogram i kjemi, emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi. En nærmere beskrivelse av hvilke emner som er obligatoriske i denne emnekombinasjonen er beskrevet i kapittel 2.6 om bachelorstudiet i kjemi. *Studieprogram i biologi, emnekombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. En nærmere beskrivelse av hvilke emner som er obligatoriske i denne emnekombinasjonen er beskrevet i kapittel 2.2 om bachelorstudiet i biologi. *Studieprogram i fysikk. Sammensetning utover de obligatoriske emner avtales med instituttet. *Studieprogram i geologi, se kapittel 2.4.3, tabell 2.3 og kapittel Det vil være mulig å reise til en utenlandsk institusjon i løpet av masterstudiet for å få innblikk i utenlandske fagmiljøers arbeidsmetoder og -forhold. Når

2 SIDE 194 dette skal foregå, avhenger av studieretning og må avtales særskilt i hvert tilfelle. Studier ved UNIS kan være aktuelt i denne sammenhengen. NB! Innpassing av tidligere utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive utdanning fra sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forutsettes kjent. Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9). Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at bachelorgraden inneholder grunnemner fra to fag, hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap OPPBYGNINGEN AV STUDIET Masterstudiet i naturresursforvaltning består av: A: en skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (mastergradsoppgave) tilsvarende en arbeidsmengde på ett år (60 stp), og B: avanserte emner og/eller spesialpensa tilsvarende 60 studiepoeng. C: Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs for alle mastergradsstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Naturressursforvaltning, Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, Bioteknologi og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap og Det legges sterk vekt på at masteroppgaven skal ha en tverrfaglig karakter. Emnevalg må sees i sammenheng med tema for masteroppgaven og gjøres i samråd med veileder for oppgaven der ikke annet er oppgitt i studieplanen. Forslaget må godkjennes av ansvarlig institutt. I utgangspunktet skal alle emner i mastergraden være på 3000 nivå, men det kan tas inntil 22,5 studiepoeng 2000-emner hvis det finnes faglige grunner til det. Minst 30 studiepoeng skal være emner på 3000-nivå. Det tverrfaglige emnet i 8. vårsemester er obligatorisk for alle studenter og kommer utenom disse bestemmelsene for antall og 3000-emner. Vurdering Evalueringsformer for studieplanfestede emner er beskrevet under hvert enkelt emne. Disse kan bestå av eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, og/eller prosjektarbeid. Avsluttende mastergradseksamen Vilkårene for oppmelding til avsluttende eksamen for masterstudiet er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. For å få adgang til avsluttende eksamen må masteroppgaven være innlevert.

3 SIDE 195 Eksamen består av: a) en bedømmelse av masteroppgaven b) en muntlig prøve som omfatter eksaminasjon i de avanserte emner/spesialpensa som ikke tidligere har blitt evaluert (minst 7,5 stp), samt en diskusjon av masteroppgaven. Det gis karakter for hvert av emnene/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For masteroppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. b) STUDIERETNINGER Masterstudiet i naturressursforvaltning realfag omfatter studieretningene: - Biologi (ved Institutt for biologi) - Naturmiljøkjemi (ved Institutt for kjemi) - Fysikk (ved institutt for fysikk) - Geologi (ved Institutt for geologi og bergteknikk) Under er disse studieretningene beskrevet i tabeller, og under hver tabell er det oppgitt anbefalte valgbare emner. Obligatoriske emner er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare emner i kursiv skrift, og valgbare emner i normal skrift i tabellen under. Opptaksgrunnlag Naturmiljøkjemi: Bachelorgrad i kjemi, emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi- naturressursforvaltning (se også kap ): ** To av de markerte emnene velges som grunnlag for masterstuder i naturressursforvaltning 3 6 vår Valgbart emne Valgbart emne BI 2050** Biologiske ressurser FY 2290** Energiressurser 5 høst KJ 2051 Videregående kurs i analytisk kjemi SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvaltning AAR 4220** Fysisk oversiktsplanlegging TGB 4105** Georessurser 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi R FEL 2020 Tverrfaglig planprosjekt Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 TP 7,5 SP 7,5 SP

4 SIDE 196 Mastergradsprogram, studieretning Naturmiljøkjemi Anbefalte emner for studieretningen Naturmiljøkjemi MNK KJ 355 Analytisk atomspektrometri (7,5) V MNK KJ 356 Kjemiske og biologiske sensorer (7,5) H MNK KJ 370 Videregående akvatisk kjemi (15) H MNK KJ 371 Anvendt geokjemi (3 vt) H MNK BI 271 Forurensningsbiologi (5 vt) H (NB! Opptakskrav MNKBI 101, 103 og 104!) Særpensumemner Emner som inngår i studieprogrammet i naturressursforvaltning på andre fagområder vår Særpensum Valgbart emne Selvstendig arbeid 60 STP 9 høst Valgbart emne Valgbart emne 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst KJ 3052 Elektroanalytisk kjemi Valgbart emne Valgbart emne Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

5 SIDE 197 Opptaksgrunnlag, studieretning Biologi Opptaksgrunnlaget til Mastergradsprogram i Naturressursforvaltning studieretning biologi er : 1. Obligatoriske emner i Bachelor i biologi emnekombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. 3 6 vår RFEL 2020 Tverrfaglig prosjekt SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvalt. FY 2290 Energi ressurser ST 0201 Brukerkurs i statistikk B 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi SIA 4020 Fysisk oversiktsplanl /SIG 0504 Georessurser ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregn. 2 4 vår Innføringsemne 2 ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjonsøkologi MA 0002 Brukerkurs i matematikk B Emnestørrelse: 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 7,5 STP 2-årig mastergradsprogram i naturressursforvaltning, studieretning biologi: Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i mastergraden, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastergradseksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, kan også erstattes andre emner). I mastergraden skal det være mulig å bruke inntil 22,5 SP til emner på 2000-nivå. Sammensetningen av emner i mastergraden utover de obligatoriske emnene skal skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. Mastergraden består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Det er opptil hver enkelt student og veileder (etter avtale) hvordan disponering av tidsbruk på mastergrad skal se ut.

6 SIDE 198 Mastergradsprogram i naturressursforvaltning,studieretn.ing biologi : 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 STP 9 høst Valgbart emne Valgbart emne 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst BI 3081 Forskingsseminarer BI 3080 Biodiversitet Valgbart emne Valgbart emne Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Obligatoriske emner: BI 3080 Biodiversitet 7,5 SP- vår BI 3081 Forskningsseminar 7,5 SP emnet går over 3 semester Tverrfaglig emne 7,5 SP - vår

7 SIDE 199 Opptaksgrunnlag med utgangspunkt i Bachelor i geologi. 3 6 vår MNFEL220 Tverrfaglig prosjektarbeid FY2290 Energiressurser 7,5 BI2050 Biologiske ressurser 7,5 Fritt valgbart emne 5 høst SVFEL200 Samfunnsfaglig teori TGB4185 Ingeniørgeologi GK TGB4140 Regionalgeologi AAR4220 Fysisk oversiktsplanlegging 2 4 vår TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sedimentologi og stratigrafi GEOL1001 Historisk geologi/ paleontologi TGB4115 Mineralforekomst geologi 3 høst TGB4125 Mineralogi/ Petrografi TGB4215 GIS for mineralutvinning IT1101 Informatikk basisfag ST1201 Statistiske metoder 1 2 vår TGB4110 Georessurser MA0002 Matematikk B/ MA1102 Grunnkurs analyse II TMT4120 Generell kjemi 2 RFEL1001 Naturvitenskap og verdensbilde 7,5 (Emne 2 ) 1 høst TGB4100 Geologi innføring (Emne 3) MA0001 Matematikk A/ MA1101 Grunnkurs analyse I TMT4115 Generell kjemi 1 EXH0001 Ex. phil (Emne 1) Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP

8 SIDE 200 Emnenr Navn Studiepoeng Kommentar SVFEL200 MNFEL220 FY2290 BI2050 Studieretning Naturressursforvaltning Oversikt over obligatoriske og obligatorisk valgbare emner i Naturressursforvaltningspakken: Samfunnsfaglig teori Tverrfaglig prosjektarbeid Energiressurser Biologiske ressurser høst/vår Obligatorisk høst/vår Obligatorisk vår Obligatorisk valgbart vår Obligatorisk valgbart AAR4220 Fysisk oversiktsplanlegging høst Obligatorisk valgbart Oppbygging av masterstudiet (geologi): 5 10 vår Særpensum 30 sp Masteroppgave 60 stp 9 høst Valgbare emner 22.5 sp 4 8 vår Eksperter i team sp 7 høst Valgbare emner i mastergradsstudiet (geologi, naturressursforvaltning): FY2290 Energiressurser BI2050 Biologiske ressurser GEOG1005 Jordas naturmiljø GB4175 Resursevaluering GB4220 HMS i tungindustrien GEOG1506 Jordas klaima og vegetasjon TGB4205 Hydrogeologi Obligatoriske emner: Eksperter i team (tverrfaglig emne) Særpensum (NB!: 30 sp)

9 SIDE 201

10 SIDE 202

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 179 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi

Detaljer

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet

Detaljer

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 195 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap

Detaljer

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver

Detaljer

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 103 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

Biologi - bachelorstudium BBI år

Biologi - bachelorstudium BBI år Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-

Detaljer

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 169 3.9.1 INNLEDNING Det 2-årige masterstudiet i kjemi gir studentene faglig fordypning innenfor biokjemi, naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, organisk kjemi, strukturkjemi, kjemi fagdidaktikk. Målet

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

2.4 BACHELORGRADSPROGRAM I GEOLOGI

2.4 BACHELORGRADSPROGRAM I GEOLOGI 2.4 BACHELORGRADSPROGRAM I GEOLOGI SIDE 49 2.4.1 GENERELT OM GEOLOGI Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6 milliarder år siden og fram til i dag.

Detaljer

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL)

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) SIDE 75 2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 2.4.1 INNLEDNING Geologi er læren om jordas oppbygning og utvikling fra dannelsen

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 95 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

Geologi - bachelorstudium BGEOL år

Geologi - bachelorstudium BGEOL år Geologi - bachelorstudium BGEOL - 2016 1. år HØST 1. år Bachelor i geologi - 1. år Studenter som har full fordypning i matematikk fra vgs velger MA1101 og MA1102. Studenter som har full fordypning i fysikk

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO - 2015 1. år HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TGB4100 O Geologi, innføring (7,5) TMA4100 O Matematikk

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2016 1. år HØST 1. år semester og to alternative fysikk-emner fjerde semester. Du vil også ha anledning til å velge matematikk 3 enten 3. eller 6. semester, avhengig av hva

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Geologi - bachelorstudium BGEOL år

Geologi - bachelorstudium BGEOL år Geologi - bachelorstudium BGEOL - 2017 1. år HØST 1. år Bachelor i geologi - 1. år Studenter som har full fordypning i matematikk fra vgs velger MA1101 og MA1102. Studenter som har full fordypning i fysikk

Detaljer

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag

Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO år. HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag. VÅR 1. år 1. år Master i tekniske geofag Tekniske geofag - masterstudium (5-årig) MTTEKGEO - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i tekniske geofag TDT4105 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TGB4100 O Geologi, innføring (7,5) TMA4100 O Matematikk

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2017 1. år HØST 1. år eller 6. semester, avhengig Matematikk 3 er valgbart. EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) KJ1000 O Generell kjemi (15)

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

10. EKSAMENSDAGER 2001/02 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK SIDE 235 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK Studiet ble vedtatt av Lærerhøgskolens råd 1. april 1982. Det ble etablert som fast studium f.o.m. høsten

Detaljer

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk SIDE 209 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 3.7.1 INNLEDNING Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 145 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183 SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle

Detaljer

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Hovedretninger i Geologi

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Hovedretninger i Geologi SIDE 73 2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 2.4.1 INNLEDNING Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) 2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-

Detaljer

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk SIDE 197 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 3.7.1 INNLEDNING Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL)

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) SIDE 63 2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 2.4.1 INNLEDNING Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 137 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 3.9.1 INNLEDNING 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI SIDE 197 Det 2-årige masterprogrammet i kjemi er en videreføring av det

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 225 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI (MBI) SIDE 113 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid

Detaljer

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk SIDE 153 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 3.7.1 Innledning Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 217 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI 158 Studieprogram Petroleumsfag (MTPETR) 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TGB4100 GEOLOGI INNFØRING 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4112 KJEMI 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN

Detaljer

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk

3.7 MASTERGRAD I GEOLOGI (MGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk SIDE 177 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 3.7.1 INNLEDNING Geologi er læren om jorden, dens sammensetning, oppbygning og utvikling fra dannelsen for 4.6

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 214 Ettårig grunnstudium Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre. 3 sp må være realfag og 3 sp samfunnsfag/økonomifag.

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,

Detaljer

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI 183 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TGB4100 GEOLOGI INNFØRING 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst TMT4112 KJEMI 7,5 Vår EXPH0004 EXPHIL-NT 7,5 Vår TGB4112 NORGES GEOL/GEORES 7,5

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Opptak 217 Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 229 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 3.9.1 INNLEDNING 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI SIDE 217 Det 2-årige masterprogrammet i kjemi er en videreføring av det

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013

Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium 2013 UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium 213 K:/felles/_ipm/undervisning/studieplaner/213-14/GRUNN Ettårig grunnstudium Nedenfor finner du forslag på eksempelplaner

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Fra bachelor til master

Fra bachelor til master Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim

Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 29.11.04 Til: Medlemmene i Undervisningsutvalget, NT-fakultetet REFERAT FRA MØTE I UNDERVISNINGSUTVALGET (NT-FAK) TORSDAG 25.

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM N O T A T

NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM N O T A T NTNU S-sak 65/06 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.09.2006 SA/EMa Arkiv: 2006/10909/SM Til: Styret Fra: Rektor N O T A T Om: ETABLERING AV INTERNASJONALT MASTERPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

Detaljer

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium Institutt for miljøvitenskap Eksempelplaner for Ettårig grunnstudium Opptak 21 Ettårig grunnstudium Studiets omfang og krav Studiet er på 6 studiepoeng (sp) og går over to semestre, med oppstart i høstsemesteret.

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet

Detaljer