2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI"

Transkript

1 SIDE INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk. Jakten på forståelse, livseliksirer og gull var drivkraften i lange tider. Eksperimentene var sentrale, men utfallet ikke alltid sikkert - det fikk enkelte gamle kjemikere erfare. Noen ble bokstavelig talt blåst bort eller forgiftet i dampene fra sine egne reaksjonskar. I dag er sikkerheten en helt annen, men spenningen over hva vi kan oppdage er heldigvis der fortsatt. Kjemi er vitenskapen om forandringer. I kjemien studerer vi alle mulige stoffer og hvordan de vekselvirker med hverandre. Faget blir ofte betegnet som det sentrale fagområdet, fordi moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap innenfor kjemi. Kjemi er spennende, ikke minst fordi det er en blanding av teori og praksis. Teoretiske modeller for atomer og molekyler er blitt utviklet, og med disse kan vi forstå hva som skjer når, for eksempel, nye forbindelser dannes. Her er kunnskaper i fysikk og matematikk nyttige, og nå har også datamaskiner blitt helt uvurderlige. Men kjemi er fortsatt, først og fremst, et praktisk fag hvor eksperimenter i laboratoriet blir brukt for å teste resultater/hypoteser vi på teoretisk grunnlag har kommet fram til. Kjemi er utgangspunktet for mange fremskritt som menneskeheten har opplevd, og har derfor vært med på å danne grunnlaget for den velstand vi opplever i dag. Samtidig må vi innse at kjemi også har vært med på å skape forurensningsproblemer som kan være en trussel mot menneskeheten. Kunnskapene kan altså brukes for å oppnå positive resultater, men kunnskaper trengs også for å forstå og minimalisere eventuelle negative effekter. Dette er en spennende utfordring for deg som kjemiker. Kjemi foregår rundt oss overalt og absolutt hele tiden. I utrolig mange yrker brukes kjemi daglig. Kjemi trengs i matframstilling og ølbrygging. Drikkevannet vårt er trygt fordi kjemiske analyser utføres regelmessig og behandling benyttes deretter. Laboratorieteknikeren bruker kjemi når blodprøver analyseres. I kriminalsaker er kjemiske analyser stadig viktigere, og i land- og havbruk er kjemikunnskaper grunnlaget for økte avlinger og forebygging av sykdommer. En av de aller største industriene i verden i dag er petrokjemi der råolje blir omdannet til nyttige produkter. Medisiner, syntetiske fargestoff, plastikk, og nye materialer blir laget med kjemiske metoder fra naturens råmaterialer. I moderne studier av stjerner og planeter er kjemi helt grunnleggende (astrokjemi). Ved å studere kjemi har du muligheter til å få innsikt i noe som angår deg selv og dagens samfunn, og dessuten til å få en spennende jobb STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE Studieprogrammet i kjemi er rettet mot studenter med realfaglig bakgrunn og med kunnskaper tilsvarende nest høyeste nivå i kjemi (2KJ) og høyeste nivå i matematikk (3MX) fra den videregående skole, allmennfaglig studieretning.

2 SIDE 78 Kjennskap til det grunnleggende begrepsapparat i fysikk er en fordel. For tiden er de fleste lærebøker som benyttes, på engelsk. Målgruppen er elever i videregående skole med interesse for kjemi, og kjemisk relaterte tema som bioteknologi og miljøfag. Studiet vil gi grunnleggende kunnskap om kjemi, samt en begynnende spesialisering innenfor kjemifaget (Strukturkjemi, Organisk kjemi, Biokjemi, eller Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi). Foruten fagkunnskap vil studentene gjennom forelesninger, intensivundervisning, laboratoriearbeid, øvinger, gruppearbeid, prosjektarbeid, og ekskursjoner få kunnskap om relevante arbeidsmetoder for forskning, industri, forvaltning og/eller undervisning. Studiet gir også grunnlag for å spesialisere seg innenfor kjemi fagdidaktikk på masternivå. Bachelorstudiet i kjemi danner grunnlag for masterstudiet i kjemi, forurensningsfag, og naturressursforvaltning. Dette studiet vil også kunne danne grunnlag for opptak til masterstudier i kjemi ved andre universiteter i Norge. Studiet gir muligheter til et utenlandsopphold, men fortrinnsvis i løpet av masterstudiet. Institutt for kjemi åpner for at studentene kan reise ut et semester i løpet av masterprogrammet i kjemi. Studier ved UNIS kan også være aktuell i denne sammenhengen. NB! Innpassing av tidligere utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive utdanning fra sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forutsettes kjent. Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9). Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at utdanningen inneholder gruppe (årsenhet) fra to fag, hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap. 6. Se kapittel 1.11 om grunnlag for å undervise i skolen generelt og kapittel For studenter som ønsker å skaffe seg grunnlag for å undervise i kjemi i vidg. skole anbefales gruppen i kjemi. Emnegruppe i kjemi KJ1000 Generell kjemi (15 sp) KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) KJ1030 Uorganisk kjemi (15 sp) samt 15 sp fra andre kjemir, f.eks. KJ1040 Fysikalsk kjemi (15 sp) eller i stedet for KJ1040: TBT4100 Biokjemi grunnkurs (7.5 sp) og TBT4105 Biokjemi videregående kurs (7,5 sp) Studenter som skal ta masterstudiet i kjemi må ha KJ1040 i sin bachelorgrad.

3 SIDE OPPBYGNINGEN AV STUDIET De tre første semestrene er felles for alle. Første semester er i tillegg felles med Studieprogrammet i biologi og Studieprogrammet i bioteknologi. Fra 4. semester velges en av følgende kombinasjoner: Strukturkjemi, Organisk kjemi, Biokjemi, eller Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi. Ved å velge en av kombinasjonene vil kravet til fordypning på 80 STP være oppfylt. Tabellen under viser den generelle oppbygningen av bachelorstudiet i kjemi. Obligatoriske r er oppgitt i fet skrift, obligatorisk valgbare r i kursiv skrift, og valgbare r i normal skrift. Beskrivelsene av ne som inngår i programmet finnes i kapittel vår Obligatorisk valgbart kjemi 5 høst Obligatorisk valgbart kjemi 2 4 vår Obligatorisk valgbart kjemi 3 høst KJ 1040 Fysikalsk kjemi 1 2 vår Innførings 2 1 høst Innførings 1 Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r Valgbare r KJ 1030* Uorganisk kjemi Matematikk 2 KJ 1020 Organisk kjemi Matematikk 1 KJ 1000 Generell kjemi *Undervises ikke høsten Undervises vår 2004 og høst Deretter vil t bare undervises i høstsemesteret. Følgende matematikkr kan velges i 1. og 2. semester: - Matematikk 1 (1 høst): MA 0001 Brukerkurs i matematikk A eller MA 1101 Grunnkurs i analyse I - Matematikk 2 (2 vår): MA 0002 Brukerkurs i matematikk B eller MA 1102 Grunnkurs i analyse II Matematikkt i første semester betraktes som innførings 3 for kjemistudenter. Brukerkursene bygger på 2MX og analysekursene bygger på 3MX. Institutt for kjemi anbefaler brukerkursene for kjemistudenter da disse vil gi

4 SIDE 80 nødvendig matematikkbakgrunn for kjemine. Ønsker studentene imidlertid å studere mer matematikk utover 15 studiepoeng, anbefales analysekursene. Anbefalte kjemir for undervisning i skolen Kjemi i videregående skole: De tre grunnne i KJ1000, KJ1020 og KJ1030 samt 15 stp valgbare kjemir er en del av opptaksgrunnlaget for PPU hvis kjemi skal være et av skole-fagene. Naturfag, ungdomstrinnet og videregående skole: Kontakt studieveileder Kjemi fagdidaktikk Ved opptak til studieretningen Kjemi fagdidaktikk i masterprogrammet i kjemi, må studenten ha en av de fire kombinasjonene, samt at R FEL 1001, KJ 2050, KJ 2090 og TBT 4100 er obligatoriske i bachelorgraden. Valg av kombinasjonen vil påvirke valg av masteroppgave. Følgende r er i tillegg anbefalt med tanke på videre studier i kjemi fagdidaktikk på masternivå: FY 0001 Fysikk Brukerkurs i fysikk (15) V KJ 2020/TKJ 4110 Organisk kjemi VK (7,5) V KJ 2022/TKJ 4115 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5) V KJ 2024/TKJ 4130 Organisk kjemisk syntese lab (7,5) V KJ 2031/TKJ 4210 Uorganisk kjemi VK (7,5) H KJ 2041 Fysikalsk kjemi II (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H KJ 2053 Kromatografi (7,5) V KJ 2070 Naturmiljøkjemi (15) V M FEL 1010 Medisin for ikke-medisinere (7,5) H TBT 4105 Biokjemi VK (7,5) V Vurdering (eksamen) Studentene vil bli evaluert ved hjelp av en eller flere av følgende evalueringsformer: Avsluttende eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, prosjektarbeid. Evalueringsformen er beskrevet under hvert enkelt. (se også kapitlene og 1.8)

5 2.6.4 EMNEKOMBINASJONER SIDE 81 Under følger tabeller som viser sammensetningen for de fire kombinasjonene (se kapittel 1.3.1) Biokjemi, Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, Organisk kjemi og Strukturkjemi. Bare de tre siste semesterene i bachelorstudiet er oppgitt da de tre første semestrene er like for alle studenter (se over). Emnekombinasjon Biokjemi 3 6 vår TBT 4105 Biokjemi VK BT 4110 Mikrobiologi KJ 2053* Kromatografi KJ 2050* Analytisk kjemi GK 5 høst TBT 4100 Biokjemi GK IT 1101 Informatikk basisfag eller IT 1103 Programmering GK 2 4 vår BI 1005 Celle- og molekylærbiologi FY 0001 Brukerkurs i fysikk *Sterkt anbefalte r Anbefalte r for kombinasjon Biokjemi KJ 2020 Organisk kjemi, videregående (7,5) V KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5) V KJ 2041 Fysikalsk kjemi II (7,5) V KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi (7,5) V* KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H KJ 2053/SIK 3038 Kromatografi (7,5) V* KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H BI 1004 Fysiologi (15) H BI 2011 Genetikk (7,5) V BI 2012 Cellebiologi (7,5) V BI 2013 Immunologi (7,5) H BI 2014 Molekylærbiologi (7,5) V BI 2015 Molekylærbiologi lab.kurs (7,5) V BO 2020 Plantefysiologi I (15) H ZO 2020 Zoofysiologi (15) H FY 0001 Brukerkurs i fysikk (7,5) V IT 1101 Informatikk basisfag (7,5) H eller IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H M FEL 1010 Innføring i medisin for ikke medisinere (7,5) H R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V

6 SIDE 82 Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi danner grunnlag for masterstudiene i kjemi, forurensningsfag og naturressursforvaltning. Tabellene under viser hvilke r som er obligatorisk med hensyn til videre studier på masternivå. Emnene skrevet med kursiv er obligatorisk valgbare r. Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi - analytisk kjemi 3 6 vår Valgbart Valgbart Valgbart Valgbart 5 høst KJ 2051* Videregående kurs i analytisk kjemi Valgbart Valgbart Valgbart 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi KJ 2053* Kromatografi * For studenter som vil ta hovedoppgave innenfor analytisk kjemi, er begge ne obligatoriske, men det ene t kan eventuelt tas i mastergraden. Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi - forurensningsfag 3 6 vår KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi TBT 4105 Biokjemi VK BI 2071 Forurensningsbiologi I 5 høst TBT 4100 Biokjemi GK 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi BI 1004 Fysiologi BI 1005 Celle- og molekylærbiologi

7 SIDE 83 Emnekombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi - naturressursforvaltning 3 6 vår BI 2050** Biologiske ressurser FY 2290** Energiressurser 5 høst KJ 2051 Videregående kurs i analytisk kjemi SFEL 2000 Samfunnsfaglig teori for naturressursforvaltning AAR 4220** Fysisk oversiktsplanlegging TGB 4105** Georessurser 2 4 vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi R FEL 2020 Tverrfaglig planprosjekt Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 TP 7,5 SP 7,5 SP ** To av de markerte ne velges som grunnlag for masterstuder i naturressursforvaltning. Anbefalte r for kombinasjon Naturmiljøkjemi og analytisk kjemi KJ 2022/SIK 3043 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5) V KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H KJ 3052 Elektroanalytisk kjemi med anvendelser innenfor industri- og miljøovervåkning (7,5) V KJ 3055 Analytisk atomspektrometri (7,5) V KJ 3056 Kjemiske og biologiske sensorer (7,5) H KJ 3071 Anvendt geokjemi (7,5) H BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi (15) H FY 0001 Brukerkurs i fysikk (7,5) V FY 2290 Energiressurser (7,5) V ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning (7,5) H ST 0102 Brukerkurs i statistikk (7,5) V ST 1101 Sannsynlighetsregning (7,5) V ST 1201 Statistiske metoder H (7,5) H. R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) H TFY 4120 Fysikk (7,5) H TKJ 4200 Irreversibel termodynamikk (7,5) H

8 SIDE 84 Emnekombinasjon Organisk kjemi 3 6 vår KJ 2024 Organisk kjemisk syntese lab. TKJ 4135* Organisk syntese VK 5 høst TKJ 4180* Fysikalsk organisk kjemi TBT 4100* Biokjemi GK 2 4 vår KJ 2020 Organisk kjemi VK KJ 2053 Kromatografi KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi KJ 2050* Grunnkurs i analytisk kjemi * Sterkt anbefalte r Anbefalte r for kombinasjon Organisk kjemi KJ 2020 Organisk kjemi, videregående (7,5) V KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi (7,5) V* KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H KJ 3021 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (7,5) H FY 0001 Brukerkurs i fysikk (7,5) V IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TBT 4100 Biokjemi GK (7,5) H* TBT 4105 Biokjemi VK (7,5) V TBT 4110 Mikrobiologi (7,5) V TKJ 4125 Naturstoffkjemi GK (7,5) H TKJ 4180 Fysikalsk organisk kjemi (7,5) H* TMA 4240 Statistikk (7,5) H TMA 4245 Statistikk (7,5) V

9 SIDE 85 Emnekombinasjon Strukturkjemi Emnekombinasjon Strukturkjemi danner grunnlag for masterstudiene i kjemi, studieretning Strukturkjemi, fysikalsk og uorganisk retning. Tabellene under viser hvilke r som er obligatorisk med hensyn til videre studier på masternivå. Emnene skrevet med kursiv er obligatorisk valgbare r. Emnekombinasjon Strukturkjemi - fysikalsk kjemi 3 6 vår KJ 2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi 5 høst KJ 2031 Uorganisk kjemi VK IT 1103 Programmering GK FY 0001 eller TFY vår KJ 2041 Fysikalsk kjemi II Emnekombinasjon Strukturkjemi - uorganisk kjemi 3 6 vår KJ 2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi 5 høst KJ 2031 Uorganisk kjemi VK FY 0001 eller TFY 4120 IT 1103 Programmering GK 2 4 vår KJ 2041 Fysikalsk kjemi II Anbefalte r for kombinasjon Strukturkjemi KJ 2031/TKJ4210 Videregående uorganisk kjemi (7,5) H KJ 3020 Stereokjemi og konformasjonsanalyse (7,5) V KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk (7,5) H KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi (7,5) V KJ 2051 Videregående analytisk kjemi (7,5) H

10 SIDE 86 FY 0001 Brukerkurs i fysikk (15 ) V FY 1001 Generell fysikk I (7,5) H FY 1003 Elektrisitet og magnetisme (15) 03/04: H og V, 04/05: V og H IT 1103 Programmering, grunnkurs (7,5) H IT 1105 Algoritmer og datastrukturer (7,5) V04, H04, H05, H06 osv. ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning (7,5) H ST 0202 Brukerkurs i statistikk (7,5) V ST 1101 Sannsynlighetsregning (7,5) V ST 1201 Statistiske metoder (7,5) H ST 2202 Anvendt statistikk (15) H05 R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde (7,5) V TFY 4120 Fysikk (7,5) H TFY 4210 Anvendt kvantemekanikk (2,5 vt) V TFY 4255 Materialfysikk (2,5) V TGB 4100 Geologi innføring (15) H TGB 4125 Mineralogi og petrografi (7,5) STP H TKJ 4165 Kvantekjemi GK (7,5) V TKJ 4205 Beregningskjemi (7,5) H TMT 4245 Funksjonelle materialer (7,5) V EMNEOVERSIKT Emner merket med * undervises annen hvert årt. Emner i kursiv har undervisning felles med tilsvarende siv.ing.-r, - se beskrivelse (kap. 4.6) Kode Tittel Sp KJ 1000 Generell kjemi 15 Høst KJ 1020 Organisk kjemi 15 Vår KJ 1030 Uorganisk kjemi 15 V04, H04 KJ 1040 Fysikalsk kjemi I 15 Høst TBT 4100 Biokjemi grunnkurs 7,5 Høst TBT 4105 Biokjemi videregående kurs 7,5 Vår KJ 2020 Organisk kjemi - videregående 7,5 Vår KJ 2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi 7,5 Vår KJ 2024 Organisk kjemisk syntese laboratorium 7,5 Vår KJ 2031 Videregående uorganisk kjemi 7,5 Høst KJ 2041 Fysikalsk kjemi II 7,5 Vår KJ 2043 Fysikalske metoder i strukturkjemi 15 Vår KJ 2050 Grunnkurs i analytisk kjemi 7,5 Vår KJ 2051 Videregående analytisk kjemi I 7,5 Høst KJ 2053 Kromatografi, (Analytisk kjemi VK II) 7,5 Vår KJ 2070 Naturmiljøkjemi 15 Vår KJ 2090 Kjemi fagdidaktikk 7,5 Høst KJ 3020* Stereokjemi og konformasjonsanalyse 7,5 Vår KJ 3021 Kjernemagnetisk resonanspektroskopi 7,5 Høst KJ 3026* Biokatalyse i organisk kjemi 7,5 Høst KJ 3040 Videregående kvantekjemi 7,5 Høst KJ 3052 Elektroanalyt. kj. anv. industri- og miljøovervåking

11 SIDE 87 7,5 Høst KJ 3055 Analytisk atomspektrometri 7,5 Vår KJ 3056 Kjemiske og biologiske sensorer 7,5 Høst KJ 3058 Analytisk kjemiske separasjonstekniker 7,5 Høst KJ 3065* Enzymkjemi 7,5 Vår KJ 3070 Videregående akvatisk kjemi 15 Høst KJ 3071 Anvendt geokjemi 7,5 Høst KJ 8020 Videregående NMR-spektroskopi 15 Vår KJ 8021 Stereokjemi og syntese av kirale stoffer 7,5 Høst R FEL 1001 Naturvitenskap og verdensbilde 7,5 Vår R FEL 3070 Forskningsseminar i forurensningsfag 7,5 H+V+H+V

12 SIDE 88

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 103 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 169 3.9.1 INNLEDNING Det 2-årige masterstudiet i kjemi gir studentene faglig fordypning innenfor biokjemi, naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, organisk kjemi, strukturkjemi, kjemi fagdidaktikk. Målet

Detaljer

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 95 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne

Detaljer

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene

Detaljer

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

10. EKSAMENSDAGER 2001/02 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 179 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2017 1. år HØST 1. år eller 6. semester, avhengig Matematikk 3 er valgbart. EXPH0004 O Examen philosophicum for naturvitenskap og teknologi (7,5) KJ1000 O Generell kjemi (15)

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

Biologi - bachelorstudium BBI år

Biologi - bachelorstudium BBI år Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-

Detaljer

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Kjemi - bachelorstudium BKJ år Kjemi - bachelorstudium BKJ - 2016 1. år HØST 1. år semester og to alternative fysikk-emner fjerde semester. Du vil også ha anledning til å velge matematikk 3 enten 3. eller 6. semester, avhengig av hva

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 3.9.1 INNLEDNING 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI SIDE 197 Det 2-årige masterprogrammet i kjemi er en videreføring av det

Detaljer

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 3.9.1 INNLEDNING 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI SIDE 217 Det 2-årige masterprogrammet i kjemi er en videreføring av det

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 225 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

10. EKSAMENSDAGER 1997/98 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 SIDE 335 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 H-97 V-98 AKVAKULTUR AK 100 Akvakultur 25.11 04.06 AK 101 Vannkjemi/oseanografi 15.12 03.06 AK 102 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183 SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 229 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1

Detaljer

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM

3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 195 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 3.9.1 INNLEDNING 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI SIDE 205 Det 2-årige masterprogrammet i kjemi er en videreføring av det

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 243 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG 9. EMNEOVERSIKT 9. EMNEOVERSIKT SIDE 241 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 23 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 23 MN FEL 003 Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 169 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 277 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFE4220 NANOTEKN INTRO 7,5 Høst TFY4115 FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Vår EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEOR 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK 2 7,5

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 Versjon 25. April 2012 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for Kjemi 2012/2013 KOMPiS-studiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående

Detaljer

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG 9 EMNEOVERSIKT 9 EMNEOVERSIKT SIDE 261 MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG MN FEL X Aktuelle realfagsemner 21 MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 21 MN FEL 003* Prinsipper og praksis i miljøvernarbeidet

Detaljer

Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2016/2017

Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2016/2017 Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2016/2017 Fak-inst: NT-IMT TMT41XX Anvendt materialteknologi 7,5 V Fra sem. Til sem. TMT4176 Materialteknologi 2 Evt. kommentarer «Anvendt materialteknologi»

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer

2.3 BACHELORGRADSPROGRAM I FYSIKK

2.3 BACHELORGRADSPROGRAM I FYSIKK SIDE 43 2.3.1 INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis" som betyr natur. Fysikk var derfor fra begynnelsen av studier i generell naturlære. Etter hvert har faget blitt mer spesialisert,

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 161 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt

Detaljer

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ

Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ Industriell kjemi og bioteknologi - masterstudium (2-årig) MIKJ - 2017 1. år Retningsvalg frist : 2017-09-15 * Bioteknologi * Kjemi - Analytisk kjemi * Kjemi - Anvendt teoretisk kjemi * Kjemi - Organisk

Detaljer

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG SIDE 119 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13)

Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Page 1 of 8 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Kjemi 1 (8-13) Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL)

2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) SIDE 75 2.4 BACHELORGRAD I GEOLOGI (BGEOL) Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for geologi og bergteknikk 2.4.1 INNLEDNING Geologi er læren om jordas oppbygning og utvikling fra dannelsen

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) SIDE 55 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for fysikk 2.3.1 INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis" som betyr natur. Fysikk var derfor fra begynnelsen av studier

Detaljer

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi

Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Studieplan bachelor i miljøledelse og forurensningsbiologi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi 29.06.2015 Navn Bokmål: Miljøledelse og forurensningsbiologi

Detaljer

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI

3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI SIDE 201 3.9 MASTERPROGRAM I KJEMI Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 3.9.1 INNLEDNING Det 2-årige masterprogrammet i kjemi er en videreføring av det 3-årige bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) 2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-

Detaljer

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø.

BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du kjemi ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. BACHEORGRADSPROGRAM I KJEMI Velger du ved UiT Norges Arktiske Universitet, kommer du i et ungt, aktivt og prisbelønnet fagmiljø. Kjemifaget og sk kompetanse får stadig større betydning i samfunns- og næringsliv.

Detaljer

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO - 2017 1. år HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi TDT4110 O Informasjonsteknologi, grunnkurs (7,5) TFY4115 O Fysikk (7,5) TFY4350 O Nanoteknologi, introduksjon

Detaljer

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i

Detaljer

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI 230 Studieprogram Kjemi- og bioteknologi (MTKJ) 1. og 2. årskurs F Ø S F Ø S Obligatoriske emner 1h TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 3 8 1 7,5 x 1h TMA4100 MATEMATIKK 1 4 4 4 7,5 x 1h TMT4115 GENERELL KJEMI

Detaljer

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Studieprogram M-RETEKLU5, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:53 Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN) Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i realfag

Detaljer

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) . BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) SIDE 6. BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for fysikk.. INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis"

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og

Detaljer

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) . BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) SIDE 6. BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for fysikk.. INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis"

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer