3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM"

Transkript

1 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet mot økonomisk utnytting av biologiske ressurser i vann. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har et bredt tilbud av relevante realfagsemner og teknologiske emner og en rekke biologiske og bioteknologiske fagmiljøer med høy kompetanse innen viktige felter for forskning og utvikling i akvakultur. Det gjelder spesielt for Institutt for biologi inkludert Trondhjem biologiske stasjon, Institutt for bioteknologi og SINTEF. NTNU har også nære faglige forbindelser til bl.a. forskningsmiljøet ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Akvaforsk, avdeling Sunndalsøra. Fakultet for Naturvitenskap og teknologi, NTNU, tilbyr et mastergradsstudium i marine ressurser/akvakultur. Studiet varer i 2 år og bygger på en bachelorgrad i biologi emnekombinasjon marine ressurser/akvakultur og fører fram til en mastergrad i marine ressurser/akvakultur. Yrkesmuligheter Gjennom studietilbudet i marine ressurser/akvakultur tar en sikte på å utdanne kandidater til stillinger både innen den private og offentlige sektor med spesialkompetanse innenfor de fagområder som særpreger Trondheimsmiljøet m.h.t. marine ressurser/akvakultur i nasjonal sammenheng. Studiet kan kvalifisere for oppgaver innen bl.a.: - forsknings- og utviklingsarbeid i offentlige og private institusjoner og bedrifter - undervisning og veiledning på universitets/høgskolenivå - undervisning i yrkesfaglig studieretning i den videregående skolen - forvaltning. I tillegg til at undervisningen gir et tilbud til universitetets ordinære studenter, er studiet vel egnet som videreutdanning fram til master-/phd-nivå for studenter med kortere og/eller mer yrkesrettet utdanning fra andre lære-steder. Dette gjelder særlig studenter med 3-årig utdanning i akvakultur fra statlige høgskoler, men også annen utdanning kan være relevant i denne sammenheng GRUNNSTUDIET Studenter som kvalifiserer for opptak til det tidligere cand.-scient,-studiet i marine ressurser/ akvakultur vil innpasses til mastergradsstudiet (tidligere varianter av godkjent emnegruppe (f.o.m. 1990/91) kan brukes) :

2 SIDE 196 Hva som er en optimal sammensetning av valgfrie emner i bachelorgraden som grunnlag for en mastergradsgrad i marine ressurser/akvakultur, avhenger av hvilken mastergradsoppgave som velges. Det er derfor en fordel at det opprettes kontakt mellom student og framtidig veileder for mastergradsstudiet tidlig i bachelorstudiet. Nedenforstående emner vil i de fleste tilfeller være nyttige for akvakulturstudenter: BI 2012 Cellebiologi 7,5 STP BI 2011 Genetikk 7,5 STP BI 2071 Forurensningsbiologi 15 STP BO 2020 Plantefysiologi II 15 STP ZO 2050 Funksjonell anatomi 7,5 STP ZO 2051 Histologi 7,5 STP ZO 2020 Zoofysiologi 15 STP ZO 2041 Etologi 7,5 STP KJ 1040 Fysikalsk kjemi 15 STP MA 0001 Brukerkurs i matematikk 7,5 STP eller MA 1101 Grunnkurs i analyse 7,5 STP ST 0101 Brukerkurs i Sannsynlighetsregning 7,5 STP eller ST 1101 Sannsynlighet og statistikk 7,5 STP IT 1000 Informatikk basisfag 7,5 STP Studenter med eldre emnegrupper bør ta kontakt med studieveileder MASTERGRADSSTUDIET Innholdet i mastergradstudiet Mastergradstudiet består av: 1. En skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (mastergradsoppgave). Flere mindre arbeider kan godkjennes som mastergradsoppgave når disse etter sitt innhold utgjør et hele. Del av et fellesarbeid kan godkjennes etter nærmere bestemmelser gitt av høgskolestyret ved tidligere AVH, jfr kap. 8. Omfanget av oppgaven skal tilsvare en arbeidsmengde på 60 SP (ett år). 2. Et godkjent utvalg avanserte emner, tilsammen minst 60 SP (hvorav minst 30 SP skal være emner på 3000-nivå). 3. Et felles introduksjonskurs for alle mastergradsstudenter i Biologi, Marine ressurser/akvakultur, Kvantitativ biologi, Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, Forurensningsstudiet, Naturressursforvaltning og Bioteknologi som tar sin oppgave i regi av Institutt for biologi. (se innledningsvis i kap og for beskrivelse av kurset.) Planlegging og utforming av forskningsarbeidet som skal lede fram til master-

3 SIDE 197 gradsoppgaven må skje i samråd med faglige veiledere, og det anbefales å ta kontakt med aktuelle veiledere på et tidlig stadium av studiet. Institutt for biologi skal godkjenne studieopplegget før arbeidet med mastergradsoppgaven påbegynnes, og godkjenningen skal omfatte: - de avanserte emner/spesialpensa som skal inngå i mastergradsoppgaven - opplegg og innhold for hovedfaget - faglige veiledere - ressursbehov. Et videre studium kan føre fram til graden phd, som oppnås på grunnlag av en godkjent vitenskapelig avhandling og vurderinger i ett eller flere emner og/ eller spesialpensa. Opptaksgrunnlaget til mastergradsprogrammet er en bachelorgrad i biologi, emnekombinasjon marine ressurser /akvakultur : Obligatoriske emner i emnekombinasjonen for opptak (i tillegg til de emnene som er obligatoriske for alle emnekombinasjonene i bachelorgraden i biologi): BI 2060 Marin økologi (7,5) - vår BI2036 Marin biodiversitet (7,5) -høst KJ 1020 Organisk kjemi (15) - vår AK 2002 Vannkjemi /oseanografi (7,5) - vår AK2003 Grunnkurs i akvakultur (15) -vår AK2001Mikrobiologi etc (7,5) - høst TBT 4001 Biokjemi GK (7,5) - høst *AK 2004 Lovverk i offentlig forvaltning 7,5 STP -høst ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning 7,5 STP - høst eller ST 1101 Sannsynlighetsregning 7,5 STP - høst samt minst et biologiemne til (7,5 SP) - kan tas hvilket som helst semester * Emnet er ikke en del av opptaksgrunnlaget, men må tas i løpet av bachlor eller mastergraden. Obligatoriske emner for opptak til Master i Marine ressurser/akvakultur År Semester 3 6 vår BI 2060 Marin økologi AK 2003 Grunnkurs i akvakultur Valgbart emne 5 høst AK 2001 Mikrobiologi/ patologi/fiskehelse TBT 4100 Biokjemi GK Valgbart emne ST 0101 Brukerkurs i sannsynlighetsregning 2 4 vår Emne 2 KJ 1020 Organisk kjemi AK 2002 Vannkjemi / oseanografi

4 SIDE 198 Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Ved siden av NTNU s eget bachelorstudium i marine ressurser/akvakultur kan også tilsvarende studier fra andre institusjoner danne grunnlag for opptak. Mastergradsoppgaven Arbeidet med mastergradsoppgaven kan bli utført ved et Institutt for biologi eller ved andre fagmiljøer innen NTNU, eller ved eksterne institusjoner, da under faglig veiledning av forskere ved vedkommende avdeling/institusjon, og med ansvarlig veileder fra Institutt for biologi. Mastergradsarbeidet vil som regel inngå som del av eller i tilknytning til veileders eget forskningsarbeid, og oppgavemulighetene vil derfor i en stor grad bestemmes av hvilke forskningsprosjekter som er i gang ved de ulike fagmiljøene. Som eksempel på fagområder som for tiden kan være aktuelle i forbindelse med mastergradsoppgaven kan nevnes: - Laksefiskenes fysiologi, spesielt tilpasninger til miljøendringer. - Fysiologiske studier på andre dyr som er aktuelle i oppdrettssammenheng. - Utvalg av laksefiskestammer for ulike oppdrettsforhold (Fysiologiske raser ). - Optimalisering av miljøforholdene (temperatur, O2, salinitet) ved klekking av fiskelarver. - Forbedring av smoltkvalitet (fysiologiske kriterier for riktig utsettingstidspunkt) - Oppdrett av smolt i naturlige miljø. - Produksjon av smolt hos laks og sjøaure. - Atferd hos fisk. - Algedyrking. - Algeforgiftning. - Forurensning i tilknytning til oppdrettsanlegg. - Kultivering av fiskevann. - Yngelproduksjon av saltvannsfisk. - Utviklingsbiologi hos fisk. - Egg- og larvekvalitet hos saltvannsfisk (særlig i forbindelse med miljøpåvirkning). - Morfologiske/cellebiologiske studier av fiskelarver (fordøyelsesmekanismer, effekter av fôrregime og miljø, etc.). - Økologiske tilpasninger hos marine fiskeegg og -larver. Flere mindre arbeider kan godkjennes som mastergradsoppgave når disse innholdsmessig utgjør et hele. Del av felles arbeid kan godkjennes etter "Regler for bruk av fellesarbeid som hovedoppgave til cand.scient.-grad. Avanserte emner Som del av masterstudiet inngår også avanserte emner/spesialpensa som har tilknytning til mastergradsoppgaven. Denne delen av studiet kan omfatte: - avanserte emner i marine ressurser/akvakultur - avanserte emner i biologiske fag (se nærmere beskrivelse av emner i

5 SIDE 199 studieplanene for mastergrad i biologi). - avanserte emner i andre realfag (det vises til aktuelle studieplaner). - emner fra masterstudiet i teknologi (se studieplan for masterstudiet i teknologi ). - spesialkurs. Det er normalt en forutsetning at slike kurs har hatt en avsluttende Vurdering med ekstern sensor, jfr Gradsforskriftene 9, pkt 9. (se kap. 8). - teoretisk spesialpensum på minst 7,5 SP som eksamineres ved avsluttende mastergradseksamen. 2-årig mastergrad i Marine ressurser/ akvakultur År *For studenter som tar fysiologiske oppgaver kan emnet BI3062 erstattes av ZO 3026 Akvatisk fysiologi eller av tilsvarende kurs fra andre studium/studi- Semester 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst Valgbart emne Valgbart emne 4 8 vår Tverrfaglig emne Valgbart emne 7 høst Valgbart emne Valgbart emne *BI 3062 Forsknings seminar, marint Emnestørrelse: 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Det skal være emner på nivå av minimums 30 SP omfang i mastergraden. Det er opptil hver enkelt student og veileder (etter avtale med instituttet) hvordan disponering av tidsbruk på mastergraden skal se ut. Obligatoriske emner *BI 3062 Forskningsseminar, marint 7,5 SP Tverrfaglig emne, 7,5 SP -vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ eller Særpensum Felles introduksjonskurs og minst et av følgende emner AK 3000 Radioimmunolog. måleteknikker (RIA-system) 7,5 SP -høst AK 3001 Fórorganismer for marin yngelproduksjon 7,5 SP- høst AK 3005 Fiskens utviklingsbiologi 7,5 SP- høst AK 3006 Fiskens miljøkrav 7,5 SP- vår

6 SIDE 200 eretninger. Mastergradseksamen De generelle vilkårene for oppmelding til avsluttende mastergradseksamen er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. Før oppmelding til avsluttende mastergradseksamen må studenten tilfredsstille kravene til grunnstudiet i marine ressurser/ akvakultur i h.h.t. kapittel , enten ved å ha oppnådd bachelorgraden eller etter søknad til fakultetet ha blitt innvilget fritak for bachelorgraden. Avsluttende eksamen skal finne sted etter at mastergradsoppgaven er innlevert. Foruten bedømmelsen av oppgaven skal kandidaten da framstille seg til en muntlig prøve som består av: a) en samtale om forskningsoppgaven (mastergradsoppgaven). b) eksaminasjon i det teoretiske pensum i de avanserte emner som ikke har vært gjenstand for evaluering underveis i studiet (minst 7,5 SP). Det gis karakter for hvert av emnene/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For mastergradsoppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. a.

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet

Detaljer

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver

Detaljer

2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR

2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 89 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.

Detaljer

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71 SIDE 71 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni

Detaljer

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 91

2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 91 SIDE 91 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige

Detaljer

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem

Detaljer

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 179 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger

Detaljer

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet

Detaljer

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET

2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i

Detaljer

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet

Detaljer

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM

2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi

Detaljer

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183

2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183 SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle

Detaljer

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK

2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK SIDE 235 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK Studiet ble vedtatt av Lærerhøgskolens råd 1. april 1982. Det ble etablert som fast studium f.o.m. høsten

Detaljer

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)

3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet

Detaljer

Biologi - bachelorstudium BBI år

Biologi - bachelorstudium BBI år Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-

Detaljer

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)

Detaljer

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag 2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap

Detaljer

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 145 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor biologisk kjemi - bioteknologi Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

Fra bachelor til master

Fra bachelor til master Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

10. EKSAMENSDAGER 2001/02 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 137 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI (MBI) SIDE 113 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.

Detaljer

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap

Detaljer

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske

Detaljer

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak.

Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Utfyllende bestemmelser for graden siv.ing/master i teknologi (300 stp) ved Matnat. fak og Med.fak. Behandlet i Programstyret for master i teknologi 04.12.2003 i sak IMAT 05-03. Fastsatt av Studieutvalget

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

Masterspesialiseriger innen LUN

Masterspesialiseriger innen LUN 1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering

Detaljer

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist NO EN Grunnstudium Mangler du de nødvendige realfagene for å begynne på naturvitenskapelige studier? Grunnstudium er en innfallsport for videre studier, enten du mangler realfag eller du ikke har bestemt

Detaljer

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) SIDE 103 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern

Detaljer

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO

Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO Implementering av nye karakterbeskrivelser ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt, UiO 21.03.2014 Hva sier en topptung karakterfordeling om lærestedet?

Detaljer

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

10. EKSAMENSDAGER 1997/98 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 SIDE 335 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 H-97 V-98 AKVAKULTUR AK 100 Akvakultur 25.11 04.06 AK 101 Vannkjemi/oseanografi 15.12 03.06 AK 102 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim REFERAT FRA MØTET I UNDERVISNINGSUTVALGET 26.

Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim REFERAT FRA MØTET I UNDERVISNINGSUTVALGET 26. Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 29.11.2002 Til: Medlemmene i Undervisningsutvalget REFERAT FRA MØTET I UNDERVISNINGSUTVALGET 26.NOVEMBER 2002 Tilstede: Blekkan,

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige

Utfyllende bestemmelser for graden master i teknologi (300 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige Små endringer gjort i teksten 23.02.2004 for samordning med Master-120. Vedlegget er oppdatert 17.11.2006 for å samsvare med nye opptaksforskrifter fra Kunnskapsdepartementet gjeldende fra og med studieåret

Detaljer

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL )

Endringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL ) Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11) Utfyllende bestemmelser for graden master femårig lærerutdanningen

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2019 Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp). 65 stp er obligatoriske for alle, andre studiepoeng

Detaljer

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB

Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB Opplæringsdelen i forskerutdanningen ved Det psykologiske fakultet, UiB. Det vises til Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen, vedtatt 20.06.2013. Forskerutdanningen

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi

Detaljer

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Definisjonsliste for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Grunnlag: Definisjonsliste vedtatt i UMBs studienemnd 21.05.03. Oppdatert av NMBUs studieavdeling 01.08.2015 Begrepssamling og

Detaljer

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme

Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Biological Chemistry - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap

Detaljer

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) 2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL)

Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2019 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng, hvorav 120 studiepoeng

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 35 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10. januar 1997 2.2.1 STUDIEGRUNNLAG Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende

Detaljer

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 169 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt

Detaljer

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD

2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 16.desember 1998

Detaljer

MASTERAVTALE. Frist: 15. januar (i andre semester) telefonnummer dagtid

MASTERAVTALE. Frist: 15. januar (i andre semester) telefonnummer dagtid 1 Avtalen skal kopieres/scannes vær snill og ikke stift sammen. MASTERAVTALE Frist: 15. januar (i andre semester) Epost telefonnummer dagtid STUDIUM : Masterprogram: Studieretning: Fordypning: VEILEDNING

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap 05 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Navn: Bokmål: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap Nynorsk: Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap Engelsk: Bachelor

Detaljer

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG SIDE 119 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer