3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM
|
|
- Anne-Marie Torgersen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi og biokjemi på den andre. Opptak til master i kvantitativ biologi forutsetter at studentene har bakgrunn innen både matematikk/statistikk/informatikk og biologi/biokjemi. Beregningsbasert biologi refererer til utvikling, analyse og simulering av kvantitative modeller over subcellulære og intercellulære prosesser (molekylære signalbaner / nettverk, regulering av genuttrykk o.s.v.). Dette vil som oftest innebære kompliserte simulerings-modeller hvor en tar i bruk både software og hardware modellering. Bioinformatikk refererer i tillegg til utvikling av database- og søkeverktøy i biologiske databanker (genbanker) og utvikling av ulike typer analyseverktøy for slike data. Biomatematikk Life science and mathematics refererer til det som tidligere er kalt biostatistikk, samt modellering innen medisin og økologi. Bioinformatikk og modellering av komplekse system fra cellenivå og opp til økosystemnivå kan best styrkes ved at relevante biologiske miljø søker samarbeide med disipliner som informatikk, anvendt matematikk, kjemi og fysikk. Relevante biologiske miljøer, molekylærbiologiske (bioinformatikk), mikrobiologiske, cellebiologiske, fysiologiske og atferdsbiologiske (komplekse system på celle- og organismenivå) og relevante økologiske miljø (komplekse system på populasjons- og økosystemnivå) og molekylær systematikk (komparativ genomanalyser) STUDIEGRUNNLAG OG VEIER VIDERE De generelle kravene for opptak til masterstudiet er beskrevet i kapittel og forutsettes kjent. Opptaksgrunnlaget er cand.mag.- eller bachelorgrad, med matematikk eller biologi som hovedprofil, og med følgende emnekombinasjoner: Studieprogram i biomatematikk, studieretning Teoretisk biologi. Studieprogram i biologi, emnekombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi. Studieprogram i biologi, emnekombinasjon Fysiologi. Studieprogram i biologi, emnekombinasjon Celle-og molekylærbiologi. Det vil være mulig å reise til en utenlandsk institusjon i løpet av masterstudiet for å få innblikk i utenlandske fagmiljøers arbeidsmetoder og -forhold. Når dette skal foregå, avhenger av studieretning og må avtales særskilt i hvert tilfelle. Studier ved UNIS kan være aktuelt i denne sammenhengen. Innpassing av tidligere utdanning De generelle retningslinjene for innpassing av annen utdanning, inklusive utdanning fra sivilingeniørstudiet ved NTNU, er beskrevet i kapittel 1.9 og forut-
2 SIDE 180 NB! 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM settes kjent. Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9). Lærerutdanning? Studenter som ønsker å tilrettelegge utdanningen sin slik at den også kan brukes som lærerutdanning, bør sørge for at bachelorgraden inneholder grunnemner fra to fag (biologi og matematikk/statistikk), hver med til sammen 60 studiepoeng, og må i tillegg ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), se kap OPPBYGNINGEN AV STUDIET Masterstudiet i Kvantitativ biologi består av: A: en skriftlig sammenfatning av en forskningsoppgave (masteroppgave) tilsvarende en arbeidsmengde på ett år (60 SP), og B: avanserte emner og/eller spesialpensa tilsvarende 60 studiepoeng. C: Kun for mastergradsstudenter ved Institutt for biologi: Et felles introduksjonskurs for alle mastergradsstudenter i Biologi, Kvantitativ biologimarine ressurser/akvakultur, Naturressursforvaltning, Cellebiologi for medisinsk teknisk personell, Bioteknologi og Forurensningfag ved Institutt for biologi. Beskrivelsen av kurset finner du innledningsvis i kap Det legges sterk vekt på at masteroppgaven skal ha en tverrfaglig karakter. Emnevalg må sees i sammenheng med tema for masteroppgaven og gjøres i samråd med veileder for oppgaven der ikke annet er oppgitt i studieplanen. Forslaget må godkjennes av ansvarlig institutt. I utgangspunktet skal alle emner i mastergraden være på 3000 nivå, men det kan tas inntil 22,5 studiepoeng 2000-emner hvis det finnes faglige grunner til det. Minst 30 studiepoeng skal være emner på 3000-nivå. Det tverrfaglige emnet i 8. vårsemester er obligatorisk for alle studenter og kommer utenom disse bestemmelsene for antall og 3000-emner. Vurdering Evalueringsformer for studieplanfestede emner er beskrevet under hvert enkelt emne. Disse kan bestå av eksamen (muntlig eller skriftlig), hjemmeeksamen, midtsemesterprøver, laboratoriearbeid, øvinger, og/eller prosjektarbeid. Avsluttende mastergradseksamen Vilkårene for oppmelding til avsluttende eksamen for masterstudiet er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. For studenter som har ekstern utdanning forutsettes i tillegg innholdet i kapittel 1.9 kjent. For å få adgang til avsluttende eksamen må masteroppgaven være innlevert. Eksamen består av: a) en bedømmelse av masteroppgaven b) en muntlig prøve som omfatter eksaminasjon i de avanserte emner/spesialpensa som ikke tidligere har blitt evaluert (minst 7,5 SP), samt en dis-
3 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE 181 kusjon av masteroppgaven. Det gis karakter for hvert av emnene/spesialpensa som inngår i eksaminasjonen. For masteroppgaven gis det en karakter hvor det skal tas hensyn til diskusjonen under pkt. b). Det skal være emner på 3000-nivå av minimum 30 SP omfang i mastergraden, hvorav 7,5 SP tas til avsluttende mastergradseksamen (fortrinnsvis BI 3091 Spesialpensum til hovedfag, kan også erstatte av andre emner). I mastergraden skal det være mulig å bruke inntil 22,5 SP til emner på 2000-nivå. Enkelte mastergrader/retninger har obligatoriske emner på 3000-nivå. Sammensetningen av emner i mastergraden utover de obligatoriske emnene skal skje i samarbeide med veileder og skal godkjennes av instituttet. Mastergraden består av 60 SP (1 år) med emner og 60 SP (1 år) med selvstendig arbeid. Fordelingen av tidsbruken under mastergradsstudiet - mellom arbeidet på mastergradsoppgaven og studiet av de nødvendige emner - skal planlegges av student og veileder og nedfelles i utdanningsplanen. Mastergradsstudiet i kvantitativ biologi er ikke delt opp i studieretninger GRUNNLAG FOR OPPTAK Nedenfor finnes tabeller over de emnekombinasjonene /studieretningene i hhv bachelorgradene i biologi og biomatematikk som kan danne grunnlag for opptak til mastergradsprogrammet i kvantitativ biologi. e emner er oppgitt i fet skrift, i tabellene under.
4 SIDE KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM 1. e emner i bachelorgraden i biologi, emnekombinasjon Økologi, Etologi og Evolusjonsbiologi for opptak til mastergradsprogram i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger MA 1202 med anvendelser Valgfri matematikk ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2040 Evolusjonsbiologi BI 2034 Samfunnsøkologi MA 1201 og geometri ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Emne 2 ZO 2041 Etologi BI 2033 Populasjons økologi MA 0002 matematikk B 2. e emner i bachelorgraden i biologi, emnekombinasjon Fysiologi for opptak til mastergradsprogram i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger 5 høst ZO 2020 Zoofysiologi / BO 2020 Plantefysiologi MA 1202 og anvendelser MA 1201 og geometri ST 0002 statistikk B ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Emne 2 Emne i biologi MA 1103 Flerdimensjonal Analyse MA 0002 matematikk B
5 3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM SIDE e emner i bachelorgraden i biologi, emnekombinasjon Celle-og molekylærbiologi for opptak til mastergradsprogram i kvantitativ biologi 3 6 vår ST 1301 Bioberegninger MA 1201 og anvendelser ST 0201 statistikk B 5 høst BI 2014 Molekylærbiologi BI 2015 Molekylærbiologi, lab MA 1202 og geometri ST 0101 sannsynlighetsregn. 2 4 vår Emne 2 BI 2012 Cellebiologi MA 1103 Flerdimensjonal Analyse MA 0002 matematikk B Oppbygging av mastergradsprogrammet i kvantitativ biologi: 5 10 vår BI 3091 Spesialpensum til hovedfag/ Særpensum Selvstendig arbeid 60 SP 9 høst 4 8 vår Tverrfaglig emne 7 høst
6 SIDE KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRADSPROGRAM e emner Tverrfaglig emne 7,5 SP -vår Felles introduksjonskurs Anbefalte emner: BI3032 Populasjonsøkologi II, 7,5 SP -vår BI3010 Populasjonsgenetikk, 7,5 SP -høst BI3015 Populasjonsgenetiske metoder, 7,5 SP -høst BI3001 Systematikk og taksonomi, 7,5 SP- vår BI3016 Molekylær cellebiologi, 7,5 SP- høst BI 3017 Biovisualisering, 7,5 TP - vår SIF80BG Avansert datagruvedrift og kunnskapsoppd. i molekyl biom SIF80AH/SIF80BL Evolu maskinvare mod /Mønsteroppdaging ved SIF80AK/SIF80AF Mønstergjenkj i neurale nett/biologi inspirert feil MDD RP 806 Molecular mechanisms of host defence MNF IT 376 Kunnskapsrepresentasjon 7,5 SP ST 2202 Anvendt statistikk på 15 SP- høst TBT 4135 Biopolymerkjemi 7,5 SP TMA 4265 Stokastiske prosesser 7,5 SP TDT 4225 Store datamengder (7,5 SP TMA 4270 Multivariabel analyse 7,5 SP TMA 4295 Statistisk inferens 7,5 SP TMA 4300 Moderne statistiske metoder 7,5 SP Valgbare grunnleggende emner (på 000- og 1000-nivå) i matematikk, fysikk, statistikk, kjemi, biologi eller evt andre fag kan ikke tas inn i mastergradspensumet, men må innarbeides i bachelorgraden.
3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM
SIDE 211 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet mellom matematikk, statistikk og informatikk på den ene siden, og biologi
Detaljer3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV
3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV SIDE 183 3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV 3.10.1 INNLEDNING Kvantitativ biologi er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Masterprogrammet ligger i skjæringspunktet
Detaljer3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM
3.11 NATURRESSURSFORVALTNING 3.11.1 INNLEDNING 3.11 NATURRESSURSFORVALTNING SIDE 185 Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for
Detaljer3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig
Detaljer3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM
3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- SIDE 165 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- 3.5.1 INNLEDNING Ulike former for forurensning representerer store problemer i vårt samfunn, både lokalt og globalt.
Detaljer3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING
3.11 MASTERGRADSPROGRAM I 3.11 MASTERGRADSPROGRAM I SIDE 193 3.11.1 INNLEDNING Naturressursforvaltning er et tverrfaglig studieprogram ved NTNU. Målet med studieretningen er å utdanne studenter for privat
Detaljer3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I
3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I SIDE 127 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet omhandler begge. I tillegg
Detaljer2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk,, biologi og medisin. Programmet er
Detaljer2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK
2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK SIDE 111 2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK 2.8.1 INNLEDNING Dette er et treårig studieprogram med emner fra matematikk, statistikk, biologi og medisin. Programmet
Detaljer2.4 FORURENSNINGSSTUDIER
2.4 FORURENSNINGSSTUDIER 2.4 FORURENSNINGSSTUDIER SIDE 83 Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25.juni 1996. Redaksjonelle endringer senest juni
Detaljer3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI
3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI SIDE 123 3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI Ved NTNU er det to mastergradsprogrammer i realfag innen bioteknologi, en femårig og ett toårig. Dette kapitlet
Detaljer2.8 FORURENSNINGSSTUDIER
SIDE 111 2.8 FORURENSNINGSSTUDIER Vedtatt av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 17. desember 1995 og 25. juni 1996. Ulike former for forurensing representerer et stort problem
Detaljer3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 131 3.3 TO-ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Studieprogrammet
Detaljer3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
SIDE 153 3.3 TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.3.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer
Detaljer3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR
3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I 3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I SIDE 205 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og forskning rettet
Detaljer3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 155 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi
Detaljer3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERGRADSPROGRAM
3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR SIDE 195 3.13 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR 3.13.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver høyere undervisning og
Detaljer2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 31 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval. Studiet tar for seg de systemene som organismene danner, og prosessene
Detaljer3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT)
3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) SIDE 163 3.3A TO- ÅRIG MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI (MBIOT) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi
Detaljer3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM
3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM SIDE 243 3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM 3.15.1 INNLEDNING Marine ressurser/ Akvakultur i Trondheim Trondheim har en rekke fagmiljøer som driver
Detaljer3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)
SIDE 159 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING Ved NTNU er det to masterprogrammer
Detaljer3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 103 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt
Detaljer3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI
SIDE 109 3.2.1 MASTERGRADSSTUDIET I BIOLOGI Cand. scient.-studiene ble nedlagt med virkning fra Studieåret 2003/2004. Fra samme tidspunkt blir masterstudiet i Biologi med de studieretningene som er nevnt
Detaljer3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK
3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 39 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 121 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Studenter som ønsker å ta en masteroppgave med fagdidaktisk vinkling kan gjøre det under alle studieretninger.
Detaljer3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG
3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 143 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt for kjemi 3.3.1
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 249 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 235 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og informasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Detaljer5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)
5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) SIDE 275 5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS) 5.1 GENERELT Studiehåndbok, søknadsskjema, opptaksreglement og inmasjon om UNIS finnes på følgende URL-adresse:
Detaljer2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM
SIDE 171 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultet for kjemi
DetaljerBiologi - bachelorstudium BBI år
Biologi - bachelorstudium BBI - 2016 1. år HØST 1. år Obligatoriske emner Du skal velge 30 studiepoeng (SP) hvert semester. De første tre semestrene er felles for alle på bachelorstudiet. Undervisnings-
Detaljer3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)
3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 161 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt
Detaljer2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM
SIDE 143 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 12.desember 97. Bioteknologi
Detaljer3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)
3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) SIDE 169 3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi Institutt
Detaljer2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 77 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 137 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI SIDE 145 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med
Detaljer2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern og alle andre naturfag baserer seg på grunnleggende kunnskap
Detaljer2.12 BIOTEKNOLOGI INNHOLDET I BIOTEKNOLOGISTUDIET I TRONDHEIM
SIDE 147 Studiet ble opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanenble vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1.mars 1988 og sist endret av Fakultetsstyret for
Detaljer2.12 BIOTEKNOLOGI 2.12 BIOTEKNOLOGI SIDE 183
SIDE 183 Studiet opprettet av Høgskolestyret 17. mars 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet 1. mars 1988 og sist endret 7. mai 1996. Redaksjonelle
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI (MBI) SIDE 113 3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI 3.2.1 MASTERSTUDIET I BIOLOGI Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved Institutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG
2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG SIDE 119 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra oldtid til nåtid
Detaljer3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI
SDE 127 3.2 MASTERPROGRAM BOLOG 3.2.1 MASTERSTUDET BOLOG Arbeidet med masteroppgaven utføres normalt ved nstitutt for biologi med veiledere herfra. Samarbeid med andre institutter, med Vitenskapsmuséet,
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 143 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 129 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.9 ÅRSSTUDIER 2.9 ÅRSSTUDIER SIDE 137 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap
Detaljer2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 71 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er et gammelt fag. Utvinningen av de første metallene, og måten metallene kunne brukes til å lage nyttige redskaper og vakre gjenstander på, var resultater av kjemiske forsøk.
DetaljerInstitutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag
2.8 ÅRSSTUDIER Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Detaljer3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI
SIDE 169 3.9.1 INNLEDNING Det 2-årige masterstudiet i kjemi gir studentene faglig fordypning innenfor biokjemi, naturmiljøkjemi og analytisk kjemi, organisk kjemi, strukturkjemi, kjemi fagdidaktikk. Målet
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 31 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste
Detaljer2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK
2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK SIDE 235 2.15 TEKNOLOGISK ORIENTERTE STUDIER I FYSIKK Studiet ble vedtatt av Lærerhøgskolens råd 1. april 1982. Det ble etablert som fast studium f.o.m. høsten
Detaljer2.6 MARIN BIOLOGI STUDIEGRUNNLAG GRUNNSTUDIET
SIDE 101 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 18. april 1977 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10 januar 1997. Marin biologi omfatter studiet av planter og dyr i
Detaljer3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)
3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG SIDE 137 3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi Institutt for bioteknologi 3.4.1 INNLEDNING
DetaljerFakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL)
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2019 Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp). 65 stp er obligatoriske for alle, andre studiepoeng
Detaljer3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 225 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin
Detaljer10. EKSAMENSDAGER 2001/02
10. EKSAMENSDAGER 2001/02 SIDE 311 10. EKSAMENSDAGER 2001/02 H -01 V-02 AKVAKULTUR MNK AK 101 Vannkjemi/oseanografi (emnet er utgått) 17.12 05.06 MNK AK 104 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
SIDE 45 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante- og dyreriket, fra det minste tarmvirus til den største blåhval.
DetaljerUtfyllende bestemmelser for mastergraden (120 studiepoeng) ved Det matematisknaturvitenskapelige
Små endringer gjort i teksten 23.02.04 for samordning med Master-300 Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11)
Detaljer3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 205 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin
DetaljerInstitutt for plantevitenskap. Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014
Institutt for plantevitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2014 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2014_15 B-BIOL_juli 2014 Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi utgjør totalt 180 studiepoeng.
Detaljer2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK
2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK SIDE 94 2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK 2.7.1. INNLEDNING Matematikk er verdens eldste vitenskap. Det som kjennetegner faget fra
Detaljer2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 103 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern
DetaljerStudieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor
DetaljerFra bachelor til master
Fra bachelor til master Alt du trenger å vite om overgangen fra bachelor til master Ingrid Solhøy MatNat Fakultet Hege Ommedal Kjemisk institutt, NanoVit Oktober 2018 Fra bachelor til master Studiemuligheter
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Bioteknologi er programmet
DetaljerStudieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012
Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Institutt for arktisk og marin biologi Navn Bokmål: Biologi, klima og miljø - bachelor
DetaljerMaster. Biologi (BIOL)
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Master i Biologi (BIOL) H:studieplaner/2009_2010/MasterBiologi Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (sp). 70 sp er obligatoriske for alle,
Detaljer2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 87 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne medisin, biologi, geologi, miljøvern
DetaljerBachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013. UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap
UMB, Institutt for plante- og miljøvitenskap Bachelor i Biologi (B-BIOL) Opptak 2013 K:\Felles\0_IPM\Undervisning\Undervisning\Studieplaner\2012_2013\BIOL Bachelor Biologi (B-BIOL) Bachelorgraden i biologi
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI 2013-2014 MATEMATIKK OG NATURFAG MASTERPROGRAM BIOTEKNOLOGI Vi leter etter deg som vil jakte på og forstå naturens mysterier Finnes det ukjente typer antibiotika?
DetaljerUndervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim
Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 29.11.04 Til: Medlemmene i Undervisningsutvalget, NT-fakultetet REFERAT FRA MØTE I UNDERVISNINGSUTVALGET (NT-FAK) TORSDAG 25.
DetaljerMEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI
SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse
DetaljerNorges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) OPPTAK 2014 Y:_/_/Undervisning/\Studieplaner\ BIOL2014_2015`MSc-BIOL/M_BIOL juli 2014 Master Biologi
DetaljerFakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap. Master i Biologi (M-BIOL) Opptak Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL
Fakultet for biovitenskap Institutt for plantevitenskap Master i Biologi (M-BIOL) Opptak 2017 Y://:/Undervisning\Studieplaner 2017_18 B-BIOL Master Biologi (M-BIOL) Mastergraden er på 120 studiepoeng (stp).
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
DetaljerMATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI
MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI 2011-2012 MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM BIOLOGI Vi leter etter deg som vil studere og forstå livet på jorda Hvordan vil klimaendringer påvirke framtiden
DetaljerEndringer gjort i teksten som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL )
Endringer gjort i teksten 04.12.07 som følge av nye rutiner for karakterfastsetting på samtlige mastergradseksamener ved UiTø (DL 200702150-11) Utfyllende bestemmelser for graden master femårig lærerutdanningen
Detaljer2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)
2.2 BACHELOR I BIOLOGI (BBI) SIDE 29 2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for biologi 2.2.1 INNLEDNING Biologien omfatter alle livsformene innen plante-
Detaljer2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD
SIDE 35 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 10. januar 1997 2.2.1 STUDIEGRUNNLAG Studiet bygger på kunnskaper tilsvarende
DetaljerMasterspesialiseriger innen LUN
1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering
DetaljerSTUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Bioteknologi, bachelor 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret for bioteknologi og akvamedisin ved Norges fiskerihøgskole ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi
Detaljer2.5 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR
SIDE 89 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
Detaljer3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 229 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin
DetaljerStudiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK
Studiehåndbok Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK 2007/2008 26.11.2007 Beskrivelse av bachelorgraden i matematiske realfag For å få bachelorgraden i matematiske
Detaljer2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD
2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD 2.2 BIOLOGI CAND.MAG.-GRAD SIDE 25 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 4. april 1968 med endringer sist vedtatt av Fakultetsstyret for Fakultet for kjemi og biologi 16.desember 1998
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerBeskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier Matvitenskap IKBM
Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Beskrivelse og eksempelplaner Bachelor- og Masterstudier Matvitenskap Institutt for IKBM Bachelor Matvitenskap
Detaljer10. EKSAMENSDAGER 1997/98
10. EKSAMENSDAGER 1997/98 SIDE 335 10. EKSAMENSDAGER 1997/98 H-97 V-98 AKVAKULTUR AK 100 Akvakultur 25.11 04.06 AK 101 Vannkjemi/oseanografi 15.12 03.06 AK 102 Lovverk/forvaltning innen fiske og akvakultur
DetaljerUtdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen
Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen 07.09. 2015 Solveig Kristensen, Studiedekan MN 1 Bakgrunn Prosessen og grunnlaget for utvikling av fakultetets studieprogrammer
Detaljer2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)
SIDE 93 2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Institutt for kjemi 2.6.1 INNLEDNING Kjemi er vitenskapen om molekyler og deres vekselvirkninger med hverandre. Moderne
DetaljerUndervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim REFERAT FRA MØTET I UNDERVISNINGSUTVALGET 26.
Undervisningsutvalget Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Trondheim 29.11.2002 Til: Medlemmene i Undervisningsutvalget REFERAT FRA MØTET I UNDERVISNINGSUTVALGET 26.NOVEMBER 2002 Tilstede: Blekkan,
Detaljer2.5 AKVAKULTUR 2.5 AKVAKULTUR SIDE 71
SIDE 71 Studiet vedtatt opprettet av AVHs Høgskolestyre 28. mars 1985 som prøveordning i 3 år og vedtatt som regulært studium 23. juni 1988. Studieplanen vedtatt av Fakultetsrådet til Det matematisknaturvitenskapelige
DetaljerUtdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen
Utdanningsutvikling ved MN-fakultetet Rammer for etablering av studieprogramporteføljen 10.09. 2015 Solveig Kristensen, Studiedekan MN 1 Bakgrunn Prosessen og grunnlaget for utvikling av fakultetets studieprogrammer
DetaljerFAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI
244 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK
DetaljerFAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI
284 1. årskurs Høst TDT4105 INFORMASJONSTEKN GK 7,5 Høst TFY4145 MEKANISK FYSIKK 7,5 Høst TMA4100 MATEMATIKK 1 7,5 Høst EXPH0001 FILOSOFI VITEN TEORI 7,5 Vår TFY4155 ELEKTR/MAGNETISME 7,5 Vår TMA4105 MATEMATIKK
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
Detaljer