RAPPORT OM NY KOMMUNE

Like dokumenter
RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

Kommunereform - Utredningsrapport «Ressurser»

Møteinnkalling. Halden kommune. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Halden rådhus. Dato: Tidspunkt: 17:30

Sammenslåing av kommunene Selbu og Tydal

Melding til formannskapet /08

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Kommunereformen og kommuneøkonomi

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT

Basisinformasjon Volda, Hornindal og Stryn. Kommunereform

Nøkkeltall for kommunene

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske effekter av kommunesammenslåing. Lister5 (Farsund + Flekkefjord + Lyngdal + Hægebostad + Kvinesdal)

Nøkkeltall for kommunene

På styremøtet i Østre Agder 28.november 2014 vedtok styret en tidsplan og

Kommunereform økonomisk vurdering for Indre Østfold

Bakgrunnsstatistikk. Vedlegg til tilrådning kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Kommunereformen og Sykkylven kommune - status quo eller fusjonering?

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Kommunereformen konkrete innspill. Signe Pape, KS regiondirektør Akershus og Østfold

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Boltås skole/tjeldsund rådhus Dato:

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Forslag til nytt inntektssystem. Lister 3 Farsund, Flekkefjord, Kvinesdal

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Tranøy, Lenvik, Torsken og Berg

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Økonomiske nøkkeltall

Nøkkeltall for kommunene

Videre prosess i kommunereformen - informasjon til Asker, Hurum og Røyken kommuner

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Kommuneproposisjonen 2019

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

Kommuneproposisjonen 2019

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Kommuneproposisjonen 2017

Nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Kommuneproposisjonen 2017 RNB 2016

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi

Forslag budsjett og økonomiplan. 16 nov 2016

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Transkript:

RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Ytterligere informasjon finner du på nettsiden www.kommunereform.no (http://www.kommunereform.no). BEFOLKNING OG DEMOGRAFI Utvikling i innbyggertall Historisk befolkningsutvikling fra 1972 til 2015 og framskrivning av befolkningsutviklingen i tre ulike alternativ frem mot 2040. Dataene er hentet fra SSB, mer informasjon om de ulike framskrivningsalternativene finnes på SSBs nettsider (http://www.ssb.no/befolkning/statistikker/folkfram). For enkelte kommuner finnes det ikke historiske befolkningstall helt tilbake til 1972. Derfor begynner tidsserien for disse kommunene først når data er tilgjengelig. Per 1. januar 2015 er samlet befolkning i den nye kommunen 101 274. Kommune 1972 1980 2000 2015 SAMLET 52 911 62 213 83 567 101 274 ÅS 9 622 10 962 13 568 18 503 FROGN 8 228 8 810 12 972 15 656 OPPEGÅRD 13 523 16 258 22 953 26 580 SKI 16 361 19 673 25 394 29 775 ENEBAKK 5 177 6 510 8 680 10 760 Fremskrivninger 2020 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 105 663 107 574 109 703 ÅS 20 066 20 458 20 883 FROGN 16 283 16 566 16 888 OPPEGÅRD 27 348 27 846 28 384 SKI 30 967 31 524 32 153 ENEBAKK 10 999 11 180 11 395 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT SAMLET 117 903 129 406 147 328 ÅS 25 792 28 222 32 110 FROGN 17 168 18 891 21 508 OPPEGÅRD 29 446 32 354 36 846 SKI 34 122 37 455 42 658 ENEBAKK 11 375 12 484 14 206

Aldersgrupper Framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2015 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 7 617 13 749 5 528 60 670 10 074 3 636 ÅS 1 505 2 340 951 11 453 1 572 682 FROGN 976 2 019 887 9 331 1 876 567 OPPEGÅRD 1 974 3 690 1 400 15 644 2 782 1 090 SKI 2 302 4 206 1 697 17 613 2 913 1 044 ENEBAKK 860 1 494 593 6 629 931 253 2020 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 7 758 14 709 5 383 64 009 11 574 4 141 ÅS 1 694 2 719 909 12 650 1 766 720 FROGN 1 097 2 105 813 9 739 2 120 692 OPPEGÅRD 1 919 3 875 1 470 16 229 3 136 1 217 SKI 2 300 4 438 1 631 18 641 3 305 1 209 ENEBAKK 748 1 572 560 6 750 1 247 303 2040 KOMMUNE 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre SAMLET 8 631 16 549 6 472 71 819 16 970 8 965 ÅS 1 960 3 768 1 468 16 648 2 965 1 413 FROGN 1 197 2 369 933 9 974 2 853 1 565 OPPEGÅRD 2 130 4 105 1 611 17 578 4 404 2 526 SKI 2 545 4 850 1 889 20 651 4 982 2 538 ENEBAKK 799 1 457 571 6 968 1 766 923 Innbyggere 20-66 år i forhold til eldre innbyggere Denne figuren gir mulighet til å se antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2015, 2020 og 2040. Arbeidsfør alder er 20-66 år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. For å bytte mellom de to visningsmulighetene er det en knapp over figuren. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 67 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 4,4 4,1 2,8 ÅS 5,1 5,1 3,8 FROGN 3,8 3,5 2,3 OPPEGÅRD 4,0 3,7 2,5 SKI 4,5 4,1 2,7 ENEBAKK 5,6 4,4 2,6

80 år og over Kommune 2015 2020 2040 SAMLET 16,7 15,5 8,0 ÅS 16,8 17,6 11,8 FROGN 16,5 14,1 6,4 OPPEGÅRD 14,4 13,3 7,0 SKI 16,9 15,4 8,1 ENEBAKK 26,2 22,3 7,5 TJENESTEPRODUKSJON Barnehage Kommune Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn 1-5 år med barnehageplass ÅS 90,8 93,1 FROGN 77,3 90,3 OPPEGÅRD 78,7 93,7 SKI 86,2 92,4 ENEBAKK 68,8 89,6 Grunnskole Kommune Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1. - 10. årstrinn ÅS 14,7 FROGN 16,7 OPPEGÅRD 16,0 SKI 15,0 ENEBAKK 15,8 Pleie og omsorg Kommune Andel innbyggere 80 år og eldre som er beboere på institusjon Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdannning Antall innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester ÅS 14,5 81,0 25,2 FROGN 10,6 70,0 31,2 OPPEGÅRD 15,9 72,0 26,1 SKI 12,8 70,0 27,4 ENEBAKK 13,8 76,0 32,4 SYSSELSETTING Kommunale årsverk per 1000 innbyggere Denne figuren sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2014, 2020 og 2040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 20 66 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2014. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2014

(http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra). Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 25,1 24,1 24,0 ÅS 26,5 26,9 24,0 FROGN 22,3 23,3 25,0 OPPEGÅRD 26,0 24,2 24,8 SKI 24,9 23,4 23,5 ENEBAKK 24,9 21,5 22,2 Grunnskole Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 21,1 21,4 21,5 ÅS 19,4 20,4 21,4 FROGN 19,6 19,6 21,5 OPPEGÅRD 19,2 19,4 19,0 SKI 25,2 25,1 24,7 ENEBAKK 19,9 20,6 18,5 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenstebehov i årsverk per innbygger 20-66 år. Kommune 2014 2020 2040 SAMLET 34,6 36,2 52,1 ÅS 29,9 29,5 37,5 FROGN 37,9 40,8 62,6 OPPEGÅRD 36,9 38,8 57,6 SKI 38,7 40,4 57,9 ENEBAKK 21,6 24,0 41,2 Privat og offentlig sysselsetting Figuren viser andel sysselsatte i offentlig og privat sektor i kommunene i 2010, 2012 og 2014. Tall fra SSB. 2010 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 32,00% 68,00% ÅS 45,00% 55,00% FROGN 33,00% 67,00% OPPEGÅRD 25,00% 75,00% SKI 29,00% 71,00% ENEBAKK 32,00% 68,00%

2012 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 32,00% 68,00% ÅS 44,00% 56,00% FROGN 35,00% 65,00% OPPEGÅRD 27,00% 73,00% SKI 28,00% 72,00% ENEBAKK 30,00% 70,00% 2014 Kommune OFFENTLIG PRIVAT SAMLET 32,00% 68,00% ÅS 43,00% 57,00% FROGN 34,00% 66,00% OPPEGÅRD 27,00% 73,00% SKI 30,00% 70,00% ENEBAKK 28,00% 72,00% Næringssammensetning Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i 2014. Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TÆRTIÆRNÆRING SAMLET 1% 13% 86% ÅS 1% 13% 86% FROGN 1% 10% 89% OPPEGÅRD 0% 14% 86% SKI 1% 11% 88% ENEBAKK 3% 20% 77% Arbeidspendling Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall pendlerne til andre kommuner. Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall sysselsatte i kommunen, kolonne 2 viser antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i utpendlingstabellen). De neste fem kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra andre kommuner. Summen av kolonne 2 til 8 gir totalt antall sysselsatte i kommunen noe som tilsvarer kolonne 1. Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2014. Utpendling Kommune ARBEIDSTAKERE PENDLER IKKE 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 51 869 23 724 20 400 1 461 Bærum 916 690 Skedsmo 630 Lørenskog 4048 ÅS 9 502 3 235 2 923 1 236 368 293 235 Frogn 1 212 FROGN 8 111 2 962 2 574 546 440 224 207 1 158

OPPEGÅRD 13 520 3 646 6 982 866 558 Bærum 275 110 Lørenskog 1 083 SKI 15 171 5 348 5 911 905 902 417 Bærum 258 1 430 ENEBAKK 5 565 1 610 2 010 393 Skedsmo 347 284 Lørenskog 141 Rælingen 780 Innpendling Kommune 1. 2. 3. 4. 5. ANDRE SAMLET 5 474 1 546 830 Askim 738 Hobøl 729 Moss 7 186 ÅS 905 905 591 546 Frogn 275 2 187 FROGN 338 235 170 Nesodden 160 157 529 OPPEGÅRD 2 186 902 368 215 207 Frogn 2 365 SKI 1 745 1 236 866 556 494 Askim 4 048 ENEBAKK 300 99 71 Rælingen 53 Skedsmo 47 Spydeberg 670 KOMMUNEØKONOMI Driftsresultat og lånegjeld Netto driftsresultat er hovedindikatoren for den økonomiske balansen i kommuner og fylkeskommuner. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat for kommunesektoren under ett og over tid utgjøre om lag 3 pst. av inntektene. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i prosent av brutto driftsinntektene for samme kommune. Tallene er fra KOSTRA 2014. Kommune NETTO DRIFTSRESULTAT NETTO LÅNEGJELD SAMLET 0,9 % 88,5 % ÅS 0,9 % 84,8 % FROGN 2,9 % 80,8 % OPPEGÅRD 1,4 % 85,9 % SKI -1,4 % 95,7 % ENEBAKK 2,7 % 92,2 % Driftsinntekter Driftsinntektene er summen av skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd til løpende drift og gebyrer/salgs- og leieinntekter. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA 2014. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 65 6 579 036 ÅS 65 1 196 041 FROGN 63 979 795 OPPEGÅRD 67 1 785 465

SKI 66 1 959 940 ENEBAKK 61 657 795 Akkumulert underskudd Akkumulert underskudd vil tilsvare et regnskapsmessig merforbruk. Dette vil si at kommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA 2014. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 0-45 ÅS 0 0 FROGN 0 0 OPPEGÅRD 0-18 SKI 0-18 ENEBAKK 0-9 Fondsbeholdning Kommunenes fondsbeholdning fordeler seg på disposisjonsfond og regnskapsmessig mindreforbruk. Fondene er kommunenes økonomiske reserver. Tallene vises i 1000 kroner. Tallene er fra KOSTRA 2014. Kommune PER INNBYGGER SUM FOR KOMMUNEN SAMLET 7 683 627 ÅS 5 92 785 FROGN 7 113 603 OPPEGÅRD 7 187 765 SKI 7 216 558 ENEBAKK 7 72 916 Arbeidsgiveravgiftssone Arbeidsgiveravgiften varierer etter hvor i landet virksomheten holder til. Disse kommunene er i samme sone for differensiert arbeidsgiveravgift per 2014. Distriktsindeks Disse kommunene befinner seg i samme intervall i distriktsindeksen. Indeksen nyttes i ulike sammenhenger, blant annet i forbindelse med fordelingen av distriktstilskuddet i Sør-Norge, og som verktøy i avgrensing av distriktspolitisk virkeområde. Eiendomsskatt Disse kommunene har ulik praksis ved eiendomsskatt. Basert på siste tilgjengelige offentlig statistikk (2015) Økonomisk støtte Engangsstøtte Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen 2016. kr 65 000 000 Reformstøtte

Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. kr 30 000 000 Inndelingstilskudd Inndelingstilskuddet sikrer at kommuner som slår seg sammen til en ny kommune i reformperioden beholder tilskudd som om den fortsatt er to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned over 5 år. LENKE TIL KS' BEREGNINGSMODELL (http://www.ks.no/link/5fd2c7539b1b4ca486ae0883b281333c.aspx?id=11575) Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Akersgata 59, Postboks 8112 Dep, 0032 Telefon: 22 24 90 90 Organisasjonsnr. 972 417 858 E-post: postmottak@kmd.dep.no