Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet Geir Huse Forskningsdirektør Årsmøte Pelagisk Forening, 21 april, Bergen

Innhold Bestandsovervåkning Styrking av bestandsrådgivning Benchmark NVG sild

Fra tildelingsbrev 2016: "Havforskningsinstituttet skal gjennomføre forskningstokt for bestandsundersøkelser for å kunne levere råd av god kvalitet"

Barentshavet Torsk, hyse, lodde, reker, uer, snabeluer

NVG sild, makrell, kolmule, blåkveite Norskehavet

Norsjøsild, sei, reker, tobis, øyepål, torsk Nordsjøen

Årlig syklus for kvotefastsettelse

Datakilder bestandsovervåking Fangstdata Fiskeridirektoratet Referanseflåten Overvåkingstjenesten Kystvakten Sampling fra mottak Tilsendte prøver (pelagisk) Toktdata Forskningsfartøy Leiefartøy

Toktdøgn Toktdøgn per fartøy 2015 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Egne fartøy: totalt 1070 døgn Leiefartøy: totalt 903 døgn

Maitokt i Norskehavet NVG sild: Samarbeidstokt

Gytetoktet 2016 Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk

Forundersøkelse 5 døgn 4 fartøy Dekket av Norges Sildesalgslag Samarbeid Pelagisk Dugnad Trønderbas Selvaag Senior Nystrøm Midøy Viking Sild observert

Gytetokt 12 døgn - 3 fartøy Finansiell støtte fra Norges Sildesalgslag (Vendla) Overvintringsfjorder På Kvaløya ble dekket Pelagisk Dugnad Avdekket sild i fjordene med Nyskjer underveis i gytetokt

Fordeling av NVG sild på gytetokt 2016

Vestlig område Ekkolodd lav mengde Sonar økt mengde? 50% sommergytere Mengdeindeks 4.338 mill t Konsentrert ved Træna Klumpvis fordelt 20.000 t 148.000 t Sonar stimer 56.000 t 662.000 t 3.452 mill t 0 t 0 t

Mengdeindeks Forskjell 2015 vs 2016 Redusert mengde og økt usikkerhet - Gammel sild - ikke nyrekruttering 60 50 40 30 2002 2008 20 10 0 60 2004 50 % 40 30 20 10 2009 2004 2002 2015 0 60 50 2015 2016 ±95%CI 40 30 20 10 2009 2004 2002 2016 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Alder

Toktindeks Fangst (mill. tonn) Toktindekser 2 1.5 Fangst Gytetokt-indeks Maitokt i Norskehavet-indeks 2 1.5 1 1 0.5 0.5 0 1995 2000 2005 2010 2015 År 0

Bestandsberegning og prognoser Modeller som kombinerer dataene og gir mest sannsynlige bestandsstørrelse historisk og nå Modell som angir forventet bestandsutvikling gitt forskjellige høstingsnivå

Kostnader bestandsovervåking 2015 Program Bestand Kostnad (mill.kr) Barentshavet Nordøstarktisk torsk 28.9 Norskehavet Makrell 24.8 Barentshavet Nordøstarktisk hyse 18.3 Norskehavet Norsk vårgytende sild 16.9 Kyst Nordøstarktisk sei 14.0 Barentshavet Lodde i Barentshavet 13.8 Norskehavet Kolmule 11.9 Nordsjø Nordsjøsild 7.4 Nordsjø Sei i Nordsjøen 7.0 Norskehavet Nordøstarktisk blåkveite 6.0 Nordsjø Reker i Skagerrak og Nordsjøen 4.9 Barentshavet Reker i Barentshavet 3.4 Barentshavet Snabeluer i ICES I og II 2.7 Barentshavet Uer i ICES I og II 2.7 Nordsjø Tobis 2.7 Nordsjø Øyepål 2.7 Nordsjø Torsk i Nordsjøen 1.4 Barentshavet Referanseflåten & fangstsampling 33.0 Totalt 202.5

Prosjekt finansiert av tilleggsbevilgning ressurs: Fiskeri Tokt Samplinginnsats Dataprosessering Modellering Bestandstørrelse Bestandsråd "Redusert usikkerhet i bestandsrådgivning" Hovedmål: Å oppnå redusert usikkerhet i rådgivning på våre kommersielt viktigste bestander Beregning av total usikkerhet

"Redusert usikkerhet i bestandsrådgivning" Arbeidet vil involvere estimering av usikkerhet og systematisk forskning og utvikling innen teknologi og modellering for å redusere usikkerhet og bias Prosjektet vil bestå av 4 arbeidspakker: 1. Estimering og bruk av usikkerhetestimat 2. Bias korreksjon og reduksjon av usikkerhet i tokt 3. Evaluering og testing av forvaltningsstrategier 4. Prosjektledelse, kompetansebygging, og kommunikasjon

Statistisk korrekt aldersammensetning i pelagiske fangster Målsetning Lage et statistisk rammeverk som sikrer biologiske prøver fra alle pelagiske arter, områder, sesonger og flåter basert på innmelding til Norges sildesalgslag Gir økt kvalitet på fangstsammensetning og bestandsvurdering Samarbeidsprosjekt Fiskerinæringen Norges Sildesalgslag Havforskningsinstituttet Norsk Regnesentral Foto: www.egersundgroup.no

Akustisk mengdemåling Ship Operasjonalisere SONAR i bestandsestimering Viktig på årets gyte- og maitokt NVG sild Anskaffe bredbåndsekkolodd

Merking av pelagisk fisk Ny merketidsserier (RFID) for makrell startet i 2010 og vil tas i bruk i assessmentet fra 2017 Havforskningsinstituttet vil starte opp RFID merking av NVG sild fra høsten 2016

Kolmule Kurslinjer årets tokt (april) Gode forhold Ble observert mer kolmule enn i fjor Toktmøte i neste uke for å sette sammen resultatene

Pelagiske trålstasjoner Norge, Færøyene, Island og Grønland juli-august 2015

Utvidet makrelltokt juli-august - kolmuledekning Norge ved Havforskningsinstituttet har besluttet å utvide makrell-økosystemtoktet med om lag 3 døgn pr. fartøy Dette vil bli benyttet til å utføre dedikert tråling etter kolmule ned til 300 m dyp basert på akustiske registreringer. Færøyene, Island og Grønland vil utvide sine respektive tokt på tilsvarende måte Målsetningen er at om 5 år så vil denne tidsserien aksepteres og inkluderes i ICES sin bestandsberegningsmodell for kolmule

Langsiktige avtaler med leiefartøy Utvikler langsiktig overvåkingsplan for HI Etablere langsiktige (5 år) kontrakter med fiskefartøy for å kunne bruke disse til deler av vår overvåking Dette vil være en fordel mht. innretning av redskap, instrumenter og infrastruktur ombord, dataflyt, planlegging av fartøyutrustning, lab og lugarkapasitet Vil gi reder mer forutsigbare investeringsgrunnlag Vil gi forenklet administrasjon og forutsigbar tilgang på fartøy

Benchmarkprosessen på NVG sild Katja Enberg Havforskningsinstituttet Leder Norskehavsprogrammet & ICES WGWIDE

Viktigste endringer Ny modell Færre toktserier bidrar til estimatet Larvetoktet, juveniltoktet i Barentshavet (vår og høst), overvintringstoktene (1992-2001) er ikke lenger med Inputdataene inkluderer usikkerhet Aldersspenn endret fra 0-15+ til 3-12+ Bestandsestimatet inkluderer usikkerhet

Gytetoktet (2015) Fleet 1, 2015 0e+00 4e+06 8e+06 0.0 0.2 0.4 0.6 Maitoktet (2015) Fleet 5, 2015 0e+00 2e+06 4e+06 6e+06 0.0 0.2 0.4 0.6 Fangst ved alder (2008) Catch at age, 2008 0 50 100 200 300 0.0 0.2 0.4 0.6 Data Numbers at age Fangst ved alder Bare maitoktet og gytetoktet er nå inkludert i beregningen Alder 1 2 3 45 6 7 89 12 15 1 Inputdataene inkluderer usikkerhet Alder 2 5 8 10 11 141517 2 Alder 2 4 6 8 112 14 16 2

Assessmentmodel Tre modeller ble vurdert: TASACS (VPA; har vært i bruk 2008-2015) Statistisk fangst ved alder-modell (Höskuldur Björnsson, Island) XSAM utviklet av Sondre Aanes (Norsk regnesentral) XSAM ble valgt som den prioriterte modellen Men TASACS og statistisk fangst-ved-alder modell blir også kjørt

Parameterne i assessmentet Modellen har aldersgruppene 3-12, og alle over 11 år havner i en såkallt plussgruppe (12+) Det gamle assessmentet hadde plussgruppe på 15+ (og begynte på alder 0) Naturlig dødelighet uendret Ingen tegn på økt dødelighet forårsaket av sult

Gytebestand Bestandsestimat OBS!! Dette er 2015-assessmentet! TASACS (gamle) XSAM (ny) 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Rekrutering (3 år) Rekruttering OBS!! Rekrutter er nå 3-år gamle fisk! TASACS (gamle) XSAM (ny) 1992-årsklasse 1998-årskl. 2002-årsklasse 2004-årsklasse? 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 2012 2015

Rekrutering (3 år) Konsekvensene med tanke på høstingsregelen? Blim = 2.5 mill t Historisk (1950-1997) TASACS (1988-2014) XSAM (1988-2014) 0 5 10 15 20 Gytebestand

Oppsummering Omfattende arbeid med bestandsrådgivning ved HI Styrking av bestandsrådgivning: REDUS prosjektet Metodetokt NVG sild i mai Nytt merkeprogram NVG sild Ny kolmuletidsserie (juli-aug) Ny modell NVG sild Langsiktige avtaler med leiefartøy

Takk for oppmerksomheten! Takk til Aril Slotte, Erling Kåre Stenevik, Espen Johnsen, Olav Rune Godø, Katja Enberg og Shale Rosen for slides Foto: Kjartan Mæstad