Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern: NOU 2014: 10 på 60 minu1er
Påtalemyndighetens representant et vanskelig utgangspunkt? Og hvorfor et menneske frivillig tilbringer hele sitt liv med å være offentlig anklager, det tilhører også sjelens ubevisste motiver, og her ser man ned i menneskesjelens dybder. Det er jo klart at man har sin grunn hvis man frivillig tilbringer sitt liv med å finne skyld og synd hos andre. (Jens Bjørneboe etter utgivelsen av Uten en tråd )
Mandatet I Skyldevne hvem skal anses som u:lregnelig? Bred vurdering av u-lregnelighetsreglene i straffeloven 44, med særlig vekt på psykosevilkåret II Sakkyndige Bred vurdering av re>spsykiatriens rolle i straffesaker der det er tvil om gjerningsmannens -lregnelighet. III Samfunnsvern Hvordan bør samfunnet verne seg mot u-lregnelige personer som er farlige for andre?
Skyldevne gjeldende re* Fire grunnleggende vilkår må være oppfylt for å straffe: 1) Et straffebud må dekke handlingen. 2) Det må ikke foreligge noen straffrihetsgrunn for eksempel nødverge eller nødre*. 3) Gjerningspersonen må ha handlet med den nødvendige skyld forse* eller uaktsomhet. 4) Gjerningspersonen må være straffere*slig Hlregnelig må være fylt 15 år og ikke være psykohsk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad.
Skyldevne gjeldende re* Når noen skal frifinnes pga manglende psykiske forutsetninger (nr. 4) er regulert i straffeloven 44 og 45: «Den som på handlings-den var psyko-sk eller bevisstløs straffes ikke. Det samme gjelder den som på handlings-den var psykisk utviklingshemmet i høy grad.» «Bevisstløshet (og psykose) som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler), utelukker ikke straff.» Videreført i ny straffelov (2005)
Skyldevne straffens begrunnelser Straffere*slig uhlregnelighet er et direkte utslag av begrunnelsene for straff. Hvem vi straffer kan ikke løsrives fra hvorfor vi straffer. Begrunnelsene er mange og sammensa*e. Tradisjonelt skiller man mellom to hovedgrupper argumenter for straff: 1) Gjengjeldelse 2) Ny*e
I Skyldevne straffens begrunnelser Teorier om gjengjeldelse (samfunnet reagerer mot lovbruddet som sådant pga. utvist skyld eller renere hevntanker) Spørsmålet: Har alle over 15 år evne til å utvise skyld som gjør gjengjeldelse rettferdig? Utvalgets svar: Noen er så uforskyldt psykisk avvikende at gjengjeldelse ikke er på sin plass.
Skyldevne straffens begrunnelser Teorier om adferdsregulering ( straffen begrunnes i forebyggende virkninger individual- og allmennprevensjon) Hvem har evne Hl å mohveres av en trussel om straff? Utvalgets svar: Det er grunn Hl å shlle spørsmål om trusler om straff virker mohverende på personer som er sterkt psykisk avvikende. Uanse* høyst usikkert om denne effekten oppnås på samme måte som overfor psykisk friske.
Skyldevne straffens begrunnelser Spørsmål 2: Kan det å straffe de uten skyldevne bidra til ro i samfunnet? Utvalgets svar: Den normalt utviklede rettsbevissthet, den allmenne rettsfølelse, vil i alminnelighet ikke kreve at straff anvendes i slike tilfeller.
Skyldevne straffens begrunnelser Konklusjon: Verken rexerdig eller nyyg å straffe sterkt psykisk avvikende personer. Straffe bare dem som har reell evne Hl å velge mellom det som er re* og galt et Hlstrekkelig fri* handlende menneske. En viss modenhet, sjelelig sunnhet og bevissthet på handlingshden.
Skyldevne hvem bør kunne straffes Men hvordan mer presist avgrense den krets av personer de*e gjelder for? Hvilke alternahve måter å avgrense straffansvaret på? To mulige Hlnærminger: Medisinsk prinsipp eller et blandet prinsipp
Skyldevne medisinsk vs. blandet prinsipp Det medisinske prinsipp = Straffriheten kny*es Hl en Hlstandsdefinisjon angi* ut fra medisinsk- diagnoshske kriterier. Et eksempel er 44 i gjeldende straffelov: «Den som på handlings-den var psyko-sk [ ] straffes ikke». Avgjørende for om de*e er en hensiktsmessig regelu]orming er om det finnes en medisinsk kategori som avgrenser den gruppen med avvikshlstander som bør falle inn under en regel om uhlregnelighet
Skyldevne: medisinsk vs. blandet prinsipp Det blandede prinsipp = En medisinsk Hlstand og et begrensende vilkår som sammen avgrenser hvem som straffes: «Den som på gjernings-den på grunn av 1) psykisk sykdom var 2) uten evne -l å kontrollere eller forstå betydningen av sin handling, er straffri.» Ulike typer sammenhenger mellom Hlstand og handling: psykologisk sammenheng, kausalitet eller mer innholdsløse kriterier. På ulike måter omhandler det gjerningspersonens innsikt i handlingen og mulighet Hl å kontrollere sin adferd.
Skyldevne medisinsk vs. blandet prinsipp Utvalgets hovedargumenter mot et blandet prinsipp: Vage og uforutsigbare regler uklart hvilke Hlfeller som faller innenfor og utenfor. Ingen utvalget har ha* kontakt med har maktet å tydeliggjøre nok hva man skal se hen Hl for å avgjøre om en slik sammenheng foreligger. Utvalgets hovedargumenter for et medisinsk prinsipp: Motvirker Hlfeldige og subjekhve overveielser ved et empirisk basert verktøy for å håndtere spørsmål om gjerningspersonens uhlregnelighet. Gir en klar avgrensning av uhlregnelighetens rekkevidde, stor treffsikkerhet gi* rikhg begrep
Skyldevne valg av uhlregnelighetsregel Vilkår om psykose: Psykosen: posihve og eller negahve symptomer som er av en slik art at de Hlsier at vedkommende bør holdes straffri. Tilstander hvor det foreligger sviktende, feilakhg eller bristende oppfatning eller tolkning av virkeligheten. Grunn Hl å kvalifisere begrepet ut fra formålet derfor kreves en symptomtyngde som Hlsier at vedkommende ikke evner å oppfa*e omverdenen på en realishsk måte. En uhlregnelighetsregel som på denne måten kvalifiserer et medisinsk begrep, er nødvendigvis behe`et med en viss vaghet ( men uanse* vesentlig mindre vag enn en regel basert på et blandet prinsipp)
Vilkår om likes9lte 9lstander: Skyldevne valg av uhlregnelighetsregel Psykosebegrepet er ikke Hlstrekkelig Derfor: en liten åpning for å inkludere andre Hlstander: «Tilstander som utvalget mener kan være aktuelle for straffrihet, er diabetesrelaterte Hlstander, demens, delirium, dissosiahve lidelser, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, samt særlige symptomer i Hlknytning Hl kognisjon, persepsjon, emosjonell Hlstand og a]erd.» (s. 129 130)
Skyldevne - lovtekst Den som retten anser for å ha vært psykotisk på handlingstiden eller I en tilstand som med hensyn til sviktende funksjonsevne, forstyrret tenkning og for øvrig manglende evne til å forstå sitt forhold til omverdenen, må likestilles med å være psykotisk, er ikke strafferettslig ansvarlig.
Skyldevne selvforskyldt uhlregnelighet Straffens begrunnelser gjør seg gjeldende: 1) Skyld 2) NyYg (prevenhv effekt) Type:lfeller: rus og seponering av medisiner Vilkår for straff: - Selvforskyldt fremkallelse. - Begå* lovbrudd/farlig adferd. - «kan» straffes ikke hvis straff virker helt urimelig, f eks droppet medisin i samråd med lege
Skyldevne beviskravet Tilregnelighetsutvalget: - Beviskravets moralske begrunnelse: unngå at uskyldige domfelles. - Ut fra begrunnelsene for bruk av straff er det dypt urimelig å påføre fullstendig forvirrede eller andre med grunnleggende psykiske mangler straffansvar - Beviskravet bør være det samme som ellers i skyldspørsmålet (innhl visshet grensende sannsynlighet).
Sakkyndige krihkk Kri:kk mot det re*spsykiatriske sakkyndigbeviset 1) For svakt, behandlingsforankret vitenskapelig grunnlag 2) Uklar faglig rolle både i` observanden og i` re*ens aktører 3) Ikke Hlstrekkelig uavhengighet i` hverandre 4) Manglende eller mangelfull e*erprøving både i` re*en og DRK
Sakkyndige utvalgets anbefalinger (1): Skille skarpere mellom re*slige og medisinskfaglige spørsmål: Re*en skal avgjøre om gjerningsmannen var psykohsk i lovens forstand. Sakkyndige gi innsikt i den psykiske Hlstand, symptomtyngden, symptombeskrivelsen. Forslag Hl en generell forskri` om u]orming av sakkyndiges mandat hvor skillet tydeliggjøres: «Sakkyndige skal i alminnelighet ikke gis i oppgave å besvare eller vurdere re>slige spørsmål eller foreta re>slige subsumsjoner. Det skal komme klart -l u>rykk i mandatet at den sakkyndige skal bygge på sin fagkyndighet.»
Sakkyndige utvalgets anbefalinger (2) - Utgangspunkt: Minst en skal ha spesialistgodkjenning, og oppdatert klinisk erfaring - Oppnevning: * Sakkyndighet i re* sak særlig ansvar for polih/påtalemyndighet * Minst to sakkyndige, evt tre * Oppnevning av y*erligere sakkyndige
Sakkyndige utvalgets anbefalinger (3) Strengere krav til habilitet, og uavhengighet, jf. Forslag til strpl 165a annet ledd: En som ville ha vært inhabil som dommer I saken, skal ikke oppnevnes som sakkyndig etter 165. Oppnevnelse bør unngås når tilknytning til partene, andre sakkyndige eller andre forhold gjør at det kan reises tvil om den sakkyndiges uavhengighet eller upartiskhet.
Sakkyndige utvalgets anbefalinger (4) - U]ørelsen av sakkyndigoppdraget: * Sakkyndiges Hlgang Hl helseopplysninger v/ TPH * Video- og lydopptak; nei takk * Tvungen psykiatrisk undersøkelse - E*erprøving av sakkyndige erklæringer * Generelt * Den re*smedisinske kommisjon; faglig innshllingskomite, nye konklusjoner, utvidet kontroll (foreløpige erklæringer + sakkyndige uten oppnevning)
Samfunnsvern tema Utgangspunkt: Samfunnet har en legihm interesse i å besky*e seg mot fare for liv og helse Problem: Det alminnelige psykiske helsevern gir ikke Hlstrekkelig samfunnsvern mot den fare som enkelte uhlregnelige lovbrytere utgjør Løsning: Straffere*slige særreaksjoner
Samfunnsvern utvalgets premisser Verdipremiss 1: Samfunnet bør besky*e borgernes liv, helse og frihet (re*sgoder som i dag er vernet av straffeloven 39 og 39 a) Fak-sk premiss: Det finnes Hlstrekkelig teorehsk og klinisk- empirisk belegg generelt og i den enkelte sak Hl å konstatere når det foreligger en slik fare som samfunnet må verne borgerne mot. Verdipremiss 2: Terskelen for frihetsberøvelse på de*e grunnlag bør være høy
Samfunnsvern lavere terskel for å idømme tvungent psykisk helsevern Forslag om å kunne ilegge tvungent psykisk helsevern i flere saker enn idag Gjennomgang av saker der dagens vilkår ikke var oppfylt, men hvor særreaksjon burde vært idømt Mindre strenge krav Hl den begå*e kriminalitet, heller angi krenkede interesser (liv, helse, frihet) Mindre strengt krav Hl faren for nye integritetskrenkelser, nærliggende RelaHv farevurdering, kravet Hl farens styrke avhenger av hva det er fare for
Særreguleringer: Samfunnsvern - Oppholdet er beslu*et av domstol e*er krav fra påtalemyndigheten - Domstolen kan beslu*e at oppholdet skal være i lukket inshtusjon - Domstolen beslu*er varigheten ubestemt, prøving hvert år - Snever adgang Hl å overføre Hl Kriminalomsorgen, jf. phvl. 5-6 (dissens) - Domstolen beslu*er minstehd på innhl tre år (dissens)
Samfunnsvern lovtekst 1) Den som har krenket eller fremkalt fare for andres liv, helse eller frihet og som ikke er straffere*slig ansvarlig e*er 44 første ledd, kan ved dom overføres Hl tvungent psykisk helsevern når faren for nye og alvorlige integritetskrenkelser er nærliggende. (dissens) 2) Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det særlig legges vekt på handlingens karakter og lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie og aktuelle psykisk Hlstand, og forhold Hl rusmidler. 3) Dersom det ikke er utsikt Hl snarlig og vesentlig bedring, og hensynet Hl vern av tungtveiende interesser taler for det, kan det i dommen bestemmes at lovbryteren skal anbringes i lukket inshtusjon på døgnopphold som nevnt i psykisk helsevernloven 5-3. 4) Hvis mindre inngripende Hltak gir et Hlstrekkelig vern mot nye integritetskrenkelser, kan overføring ikke idømmes.
Samfunnsvern Vilkårene for tvungent psykisk helsevern: 1) Krav Hl faren *fokusski`e: fra lovbrudd Hl fare *relahvt farekrav 2) Krav Hl handling *minstekrav: andres liv, helse eller frihet er krenket eller utsa* for fare
Takk for oppmerksomheten!