STUDIEPLAN SKAPENDE KURATORPRAKSIS

Like dokumenter
MASTERGRADEN I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

MASTERGRAD I KURATORPRAKSIS STUDIEPLAN

STUDIEPLAN MASTERGRADEN I KUNST Fastsatt av styret ved KHiB med hjemmel i Uhl. 3.3(3), og i samsvar med Gradsforskrift ved KHiB jfr. Uhl. 3-3 (2).

3. STUDIETS STRUKTUR Masterstudier ved Kunsthøgskolen i Bergen bygger på en gjensidig forpliktende studiekontrakt mellom studenten og institusjonen.

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

STUDIEPLAN BACHELORGRADEN I KUNST VED AVD. KUNSTAKADEMIET

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

GRADSFORSKRIFT Fastsatt av styret ved KHiB den med hjemmel i Uhl

BACHELORGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Studieplan for masterstudium i Kunst og offentlige rom (Master of Art and Public Space) 120 Studiepoeng

MASTERGRADEN I KUNST STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

Studieplan 2017/2018

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

STUDIEORIENTERING

Studieplan 2017/2018

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Retningslinjer for vurdering og eksamen. Kunst- og designhøgskolen i Bergen

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor s programme in Fine Art 180 Studiepoeng

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

BACHELOR I BEVEGELIGE BILDER Bachelor i bevegelige bilder Bachelor in moving images

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

MASTERGRADEN I DESIGN - STUDIEPLAN Fastsatt av styret ved KHiB

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng)

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan for masterstudium i billedkunst Master in Fine Art. 120 Studiepoeng

Reglement for Stipendiatprogrammet Fastsatt av programstyret på møte den Justert iht. fullmakt av

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret ( ) Endret av dekan (19.06.

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan 2012/2013

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

Bedriftspedagogikk - veiledning i bedrift

Studieplan for videreutdanning i. familieråd. 10 studiepoeng

FORM & FARGE. I Steinerpedagogisk perspektiv. Kreativt pedagogisk & metodisk perspektiv ÅRSSTUDIUM

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan 2017/2018

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Studieplan for bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst/ BFA in medium- and material based art

SENSORVEILEDNING. Vurdering av innlevert sluttrapport og muntlig eksamen. Dato: 11. desember Eventuelt:

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

Studieplan 2010/2011

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2019/2020

Revidert ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn unge og deres familier 1.år

Studieplan 2015/2016

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

Studieplan. Coaching del 3

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

Studieplan 2017/2018

Videreutdanning RFK Høsten 2010

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan 2011/2012

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole

Studieplan for bachelorstudium i billedkunst Bachelor in Fine Art 180 Studiepoeng

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Studieplan 2010/2011

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

Utdanning for kontorfaglig ansatte i Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1.år

Transkript:

1 STUDIEPLAN 1. STUDIEPROGRAMMETS HOVEDLINJER OG MÅLSETNINGER Studiet gir praktiske og teoretiske forutsetninger for selvstendig kuratorpraksis. Utdanningen gir en grunnleggende forståelse for samtidskunsten og dens ulike diskurser, med fokus på utstillingens rolle både historisk og samtidig, samt kuratorens virksomhet. Det sentrale ved studiet er utviklingen av egen kuratorisk praksis. Viktig i denne sammenhengen er forståelsen og utviklingen av det skapende potensialet i produksjon, presentasjon og formidling av det kuratoriske prosjektet. I tillegg vektlegges evnen til å presentere, kontekstualisere og reflektere over eget og andres arbeid. En vesentlig del av studiet er knyttet til den felles faglige samtalen og diskusjonen. Det er derfor lagt opp til flere og forpliktende faglige møteplasser gjennom hele studiet. Studietilbudet retter seg mot kunstnere og personer med bakgrunn fra kunsthistorie, medievitenskap, teatervitenskap m.m., samt tilsatte ved kunstinstitusjoner. 2. STUDIETS OMFANG Studieprogrammet for deltidsstudiet i skapende kuratorpraksis har et omfang på 60 studiepoeng, tilsvarende 2 semesters normert studietid. Studiet går over fire semestre. 3. STUDIETS STRUKTUR Det er lagt opp til et studium med flere og forpliktende samlinger gjennom hele studiet, og en vesentlig del av studiet er knyttet til felles faglige møter og diskusjon. Utdanningen vil kreve høy grad av selvstendig arbeidsinnsats, med et eget kuratorisk prosjekt som skal utvikles og realiseres av studenten i løpet av studieperioden. Det vil både være forberedelser og arbeidsoppgaver knyttet direkte til samlingene og det kontinuerlige arbeidet med et eget prosjekt. Studiet er satt sammen av tre hovedelementer: Samlingene - med et felles teoriprogram. Kuratorisk prosjekt et selvstendig realisert prosjekt presentert gjennom visuell og verbal dokumentasjon Hjemmeoppgaver selvstendig arbeid og skriftlig refleksjon Det kuratoriske prosjektet utgjør et sentralt element i studiet og er en vesentlig premissleverandør for valg av individuell veiledning og teoretisk fordypning. Hovedelementene er nærmere beskrevet i pkt. 4.

2 4. STUDIETS HOVEDELEMENTER 4.1. SAMLINGENE Samlingene danner en felles plattform for alle kursdeltagerne. De vil være intensive gjennomganger av ulike kunstteoretiske tekster knyttet til visuell kunst, massemedia film samtidskultur og andre aktuelle problemstillinger, og fagrelaterte problemstillinger knyttet til juridiske spørsmål, økonomiske aspekter, markedsføring, organisering og prosjektstyring, dokumentasjon m.m. Forskjellige typer iscenesettelser, fysiske og tekniske problemstillinger knyttet til produksjon, gjennomgås i fellesskap. Samlingene vil veksle mellom forelesninger, diskusjon i plenum og gruppearbeid/workshop. Den enkelte student vil jevnlig presentere sitt eget prosjekt, samt i fellesskap gjennomgå hverandres oppgaver. Hensikten er å styrke den faglige diskusjonen i gruppen, utvikle muntlige presentasjonsevner og formidlingen av kritisk refleksjon. 4.1.1. Kunstteoretiske tekster Teoriprogrammet settes sammen av enkelte grunnleggende tekster, en del anbefalte tekster og fordypningslitteratur som er relevant for den enkeltes prosjekt. Som eksempel på grunnleggende tekst menes et utvalg blant tekster som danner utgangspunkt for den moderne kunstinstitusjonen og dens estetikk, og relevante tekster som framstiller kritikken av kunstinstitusjonens selvforståelse. Kunstteori er en bevegelig størrelse i en kontinuerlig skiftende diskurs, og formålet med de grunnleggende tekstene er å få en oversikt over enkelte sentrale avgrensninger. Det øvrige teoriprogrammet vil reflektere ulike vinklinger på utstillingen som visningsformat, kunstverkets skiftende status som objekt og/eller relasjonell handling og en fordypning i de forskjellige kuratorrollene. Mye av dette materialet vil bli tatt opp i form av forelesninger og diskusjoner. En del litteratur vil være i magasiner og kataloger. Det utarbeides et teorikompendium med basistekster som vil bli gjennomgått i plenum, i tillegg til et utvalg tekster som studentene anbefales å sette seg inn i. 4.1.2. Fagrelaterte problemstillinger Fagrelaterte problemstillinger fokuserer på utstillingen som prosjekt: Hvordan få det i gang og gjennomføre. Tema som prosjektledelse, organisering, nettverksbygging, markedsføringsstrategier, økonomi og styringsredskap, juridiske spørsmål med eksempel på praktiske problemer, gjennomgås i forelesninger og fordypes gjennom arbeid i grupper. Det vil også bli gitt konkrete oppgaver som løses mellom samlingene, se pkt. 4.3, Hjemmeoppgaver. 4.1.3. Iscenesettelser Iscenesettelser betegner her materialiseringen av ulike utstillingskonsepter. Ulike strategier for synlighet: dramaturgi, løsninger innenfor og utenfor den hvite kuben, interaktiv kunst, kunst på

3 world wide web med mer, skal undersøkes og diskuteres med eksempler fra samtidskunsten. Ulike fysiske materialiseringer med lys, lyd og romlige løsninger gjennomgås. Forholdet mellom teoretiske modeller og iscenesettelse av kunstnerisk praksis drøftes. Eksempler på utradisjonelle løsninger presenteres. Samlingenes program utarbeides av koordinator og godkjennes av dekan. 4.2. UTSTILLING Et utstillingsprosjekt skal utvikles og realiseres av deltageren i løpet av utdanningen. Prosjektet omfatter tre deler: et forprosjekt som godkjennes i det andre semesteret, den realiserte utstillingen, og en dokumentasjon som legges fram til sluttvurdering i siste semester. 4.2.1. Forprosjektet Forprosjektet er en forberedelse til utstillingen og skal foreligge som et arbeidsdokument med intensjonsgrunnlag, utkast til budsjett og plan for praktisk gjennomføring. Forprosjektet bearbeides fortløpende i det første semesteret, med endelig godkjenning for realisering i løpet av det andre. Følgende fire punkter skal utdypes i forprosjektet: 1. Intensjonsgrunnlag: En beskrivelse av prosjektets sentrale problemstilling og intensjon, med en redegjørelse for hvilke faglige kontekster utstillingsprosjektet vil forholde seg til. 2. Planlegging av prosjektet: En plan for utvikling og prosjektfremdrift. 3. Ressurser: En oversikt over antatt ressursbruk, lokalisering og eventuelle eksterne finansieringskilder, slik at det kan gjøres en realistisk vurdering av hvordan prosjektet kan gjennomføres. 4. Presentasjonsform: En indikasjon på hvordan prosjektet skal realiseres: hvor og i hvilken form det vil gjøres offentlig tilgjengelig. 4.2.2. Den realiserte utstillingen Utstillingen er et selvstendig gjennomført prosjekt som skal demonstrere skapende evner og reflektere teoretisk og utstillingsteknisk forståelse. I arbeidet med utstillingen fokuserer studenten på selvdefinerte faglige mål og på utstillingens konseptuelle og tekniske nødvendighet. Studenten vil ha ansvaret for alle ledd i prosjektet. I perioden fram mot realiseringen av utstillingen vil individuell veiledning bli gitt av kursansvarlig, hovedveileder og av eksterne veiledere. Hovedveileder vil være oppnevnt av kunsthøyskolen. Den eksterne, individuelle veilederen skal ha relevans for den enkeltes prosjekt og kunne bidra til etableringen av faglige relasjoner og nettverk. Denne veilederen foreslås av studenten og godkjennes av dekan. Alle utstillingsprosjektene skal en gang underveis gjennomgås med hele gruppen. Tidsramme for prosjektet er studieperioden. Utstillingen må være avsluttet før den siste samlingen. Det er et krav at utstillingen er offentlig tilgjengelig.

4 4.2.3. Dokumentasjon av prosjektet Utstillingen skal dokumenteres, visuelt og skriftlig. Avhengig av det enkelte prosjekts karakter kan den visuelle dokumentasjonen være i form av katalog, film, cd/nettbasert gjengivelse, foto etc. Prosjektet skal også inneholde en skriftlig del. Den vil være en del av dokumentasjonen og skal inneholde en utdyping av intensjonsgrunnlaget i forprosjektet (se 4.2.1) med redegjørelse for framdrift og beskrivelse av valgte løsninger. Den skal reflektere over prosjektets teoretiske fundament og skal demonstrere evne til å problematisere utstillingen inn i en større sammenheng. Den skriftlige delen skal kunne framføres verbalt, støttet av visuelt materiale. Presentasjonen og dokumentasjon danner hovedgrunnlag for den avsluttende eksamensvurderingen med eksterne sensorer (se 6.2). 4.3. HJEMMEOPPGAVER Oppgavene som skal løses mellom samlingene, skal styrke studentens skriftlige formuleringsevner og bidra til å øve opp teoretisk refleksjon. Det skal legges vekt på arbeid med ulike typer tekster og innfallsvinkler til det å skrive kritisk, reflektert og analytisk om kunst og kuratorpraksis. Hver student skal holde to innlegg i løpet av studiet; hvorav det ene er en presentasjon av eget prosjekt og det andre et teoribasert seminarinnlegg. Det teoribaserte innlegget skal knyttes til et tema fra felles teoriprogram, og kan ha form av en drøfting av en utstilling, kunstinstitusjon, katalogtekst eller tilsvarende. Det teoribaserte innlegget innleveres skriftlig. 4.4. EKSKURSJON Det planlegges to studiereiser i forbindelse med samlingene. Hensikten er å se ulike typer utstillinger, visningssteder og institusjoner, samt møte kuratorer og kunstnere som formidler samtidskunst med forskjellige metoder. Reiseutgifter og andre omkostninger til ekskursjonene må studentene påregne å dekke selv. 5. OBLIGATORISKE DELER AV STUDIET Følgende deler av studiet er obligatoriske: Tilstedeværelse og deltagelse på samlingene minimum 80%. Tilstedeværelse på avtalt veiledning Holde én prosjektpresentasjon og ett seminarinnlegg i løpet av studiet Presentasjon av avsluttet, gjennomført prosjekt med dokumentasjon 6. VURDERINGSPROSEDYRER OG KRITERIER

5 6.1. GODKJENNING AV FORPROSJEKT Forprosjekt skal godkjennes før utgangen av andre semester. Vurderingen gjøres av hovedveileder og en representant oppnevnt av KHiB. 6.2. EKSAMEN Eksamen gjennomføres ved innlevering og presentasjon av utstillingsprosjektet ved slutten av fjerde semester. Inkludert i eksamensarbeidet skal det være en visuell og en skriftlig del (jfr. 4.2.3), og en muntlig presentasjon/gjennomgang av prosjektet.. Til eksamen er det helheten i den enkelte students prosjekt som blir vurdert. Eksamensarbeidet vurderes av en kommisjon bestående av to eksterne sensorer og hovedveileder. Eksamensarbeidet fastsettes til karakteren bestått/ikke bestått. Nærmere bestemmelser om eksamensordningen fastsettes i et eget eksamensreglement. 6.3. VURDERINGSKRITERIER FOR EKSAMENSARBEIDET Utstillingsprosjektet skal ved eksamen vurderes i forhold til studieplanen og forprosjektets målsetninger. I denne vurderingen skal det legges vekt på: Faglig ambisjon; Selvstendighet og profesjonalitet; Kunnskap og ferdigheter; Innsikt og kritisk refleksjon; Presentasjon og formidling. 7. OPPTAKSKRAV Søkere må ha relevant faglig bakgrunn på bachelornivå. Søkerne vurderes ut fra innsendt søknad med prosjektbeskrivelse, dokumentasjon av relevant praksis og arbeid (portfolio) og intervju. 7.1. KRAV TIL UTFORMING AV PROSJEKTBESKRIVELSEN Prosjektbeskrivelsen skal presentere: Hva som er utstillingsprosjektets tema og problemstilling; Hvorfor søkeren ønsker å gjennomføre dette prosjektet; Hvordan prosjektet er tenkt utført og presentert. 7.2. KRAV TIL PORTFOLIO Dokumentasjon av relevant virksomhet som viser søkerens faglige forutsetninger for å kunne gjennomføre studiet. 7.1. KRAV OM SPRÅKKUNNSKAPER For effektivt å kunne ta del i undervisning, veiledning og samarbeidsprosjekter, stilles det krav om at søkerne må beherske norsk og engelsk (muntlig).

6 8. EVALUERING Det vil jevnlig bli foretatt evalueringer av kunsthøgskolens studieprogrammer og undervisningsopplegg. Kursevalueringen vil bestå av egenvurderinger fra de som er ansvarlige for studietilbudet, i kombinasjon med tilbakemelding fra kursdeltakerne i etterkant av hver samling.