Notat Referat fra Fertilisers Working Group 2. juni 2014 Seksjon planter, økologi og GM Forum: Fast arbeidsgruppe på gjødsel forordning 2003/2003 Sted og tid: Brüssel, 2. juni 2014 Utsteder: Torhild Tveito Compaore Møtets formål: Fast arbeidsgruppe på gjødsel Møteleder: Reinhard Buescher Deltakere fra Norge Torhild Compaore, Mattilsynet, HK RA, seksjon planter, økologi og GM Neste møte Desember 2014 Saker som er av spesiell interesse for Norge Sak 2: EU diskuterer EØS landenes rett til møtedeltagelse Sak 5: EU planlegger ny fosforstrategi. Sak 6: Deler av norsk kalk kan bli utestengt fra markedet på grunn av et foreslått effektivitetskrav. Sammendrag av de viktigeste diskusjoner og avgjørelser Sak 1. Adoption of the draft agenda Ingen kommentarer Sak 2. Adoption of the draft minutes of the Fertilisers Working Group meeting of 17th March 2014 Det var forslag til noen mindre endringer i referatet. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Torhild T Compaore Tlf: 64 94 43 29 Besøksadresse: Ås E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Sak 3. Information update on the membership of the Fertilisers Working Group Ombudsmannen i EU skal gå gjennom de ulike gruppene under kommisjonen for å se om de er i tråd med gjeldende regler om deltagelse, likestilling med mer. Gjødselgruppen har i den anledning laget en oppdatert versjon av sine prosedyrer, og målet er at dette skal vedtas på møtet i desember. Et av forslagene er at språket i arbeidsgruppen skal kun være engelsk uten oversettelser til og fra andre språk. Noen land reagerte sterkt på dette og viste blant annet til at de ikke kunne gi sin tilslutninger i saker uten forbehold dersom det ikke ble oversettelser. Kommisjonen viste til at dette kun gjaldt arbeidsgruppen og ikke regelverkskomiteen. Norge kommenterte at det i prosedyrereglene kun står at EFTA landene kan inviteres, mens det i EØS avtalen står at de skal inviteres. Kommisjonen informerte om at det pågår en debatt i EUs juridiske organ om dette som enda ikke har noen konklusjon. Kommisjonen sa imidlertid at de ikke så for seg noen endringer i dagens praksis der EFTA landene blir invitert. Sak 4. Existing entries of EC Fertilisers Regulation: (a) SCHER opinion on calcium cyanamide: update report (b) Problem of phosphonate in EC fertilisers (German request) Sak a) har blitt tatt opp gjentatte ganger. Den dreier seg om et stoff som både kan være plantevernmiddel og gjødsel, men er avslått som plantevernmiddel på grunn av arbeiderhelse. Flere land ønsket å gjennomgå bruken som gjødsel med hensyn til arbeiderhelse og miljø. EUs SCHER komite har hatt saken til behandling i over 1 år og det er nå kommet en konklusjon. Det tyske selskapet som er største produsenten av dette deltok også på møtet SCHERs konklusjoner er at med sannsynlige doser (Maksimum 1000 kg per ha og minstedose 350kg/ha) kan dette utgjøre en uønsket risiko for de som bruker produkter og andre som kan befinne seg i nærheten og for vannmiljø og grunnvann. SCHER har brukt plantevernmiddelmodeller da det ikke er modeller for gjødsel Beskyttelsesutstyr er ikke vurder som nok,da det ikke beskytter andre enn brukeren. SCHERS konklusjoner er at en må redusere dosen svært mye om det ikke skal være risiko. Kommisjonen oppfordret gruppen til å ta standpunkt til om det skal utvikles egne modeller for gjødsel. Firmaet som produserer dette er uenige i noen av regnestykkene. De mener at alt for høye verdier for innånding er lagt til grunn. De mener det ikke er tatt hensyn til at produktet er markedsført i granulert form og ikke pulver og at innånding derfor kan være mer enn 3000 ganger overestimert. De mener også at det er inkonsekvent beregning av drift ved spredning. Firmaet reagerte også på at rapporten er lagt ut på internett uten at de ble varslet og at de ikke tok den bort fra nettet selv etter at de varslet. Firmaet viser til at det er andre produkter som også er i grenseland mellom gjødsel og plantevernmiddel og mener at de blir behandlet urettferdig. Videre sa de at de har produsert dette i 106 år uten at deres arbeidere har hatt noen negative helseeffekter av det. Studien vil bli publisert og det blir en form for høring. SCHER så i møtet ingen grunn til å endre rapporten på bakgrunn av innspillet fra produsenten, fordi de fortsatt ser at det risiko for gruppene som beskrevet. De har også gjort en ny kalkulasjon på bakgrunn av informasjon fra produsenten og resultatet var fortsatt 2
risiko. Imidlertid har vi fått informasjon i etterkant av møtet at det er noen punkter SCHER likevel vil se en gang til på før høringen. Feriliser Europe kommenterte at en må tid til å utvikle modeller for gjødsel ellers så kan vanlige substanser bli ansatt som farlig. Et annet land mente at rapporten ikke hadde dekkende metodikk for gjødsel og mente at det var mer som måtte tas i betraktning. Kommisjonen mente at oppdraget til SCHER er utført i henhold til mandatet. De deler imidlertid bekymringen til enkelte land om modellen. Kommisjonen foreslår at SCHER møter med produsenten for å se om det eventuelt er noe ny informasjonen. SCHER har forslått en høring med frist i slutten av juni. Kommisjonen anbefalte SCHER å revurdere denne fristen. Sak b) I begynnelsen av 2014 drøftet DG SANCO og MS nyere funn av fosfonat rester i visse avlinger som overskrider MRL som er satt i henhold til forordning (EF) nr. 396/2005. Det er en viss usikkerhet om kilden til restene, men to hovedkilder er identifisert: 1) Fra bruk av plantevernmidler som inneholder et godkjent virksomt stoff som fører til fosfonatrester. 2) Fra bruk av gjødsel som inneholder fosfonat. Fosfonat er lik fosfonitt som er avvist av arbeidsgruppen tidligere fordi fosforen ikke er tilgjengelig for planter. Kommisjonen sier at å blande fosfonitt med EF gjødsel ikke er tillatt med mindre det også er godkjent som plantevernmiddel. Et land mente imidlertid det var mulig dersom det var en kaliumgjødsel i form av kaliumfosfitt. Organisasjonen for biostimulanter sier at fosfonitt også er en biostimulant og at en ikke bør forby det i gjødsel. DG Sanco sa at det nå er problemer med handelshindring da fosfonitt er tillatt som gjødsel i USA og en finner rester blant annet i nøtter. DG Sanco vil nå foreslå midlertidige grenseverdier for opptil 1 år for at en skal prøve å finne en løsning i mellomtiden. Det virker ikke til å være analysemetoder beskrevet i dagens forordning som dekker behovene for analyse av fosfonitt i gjødsel. Frist for eventuelle kommentarer til saken skriftlig til kommisjonen er i løpet av juni. Sak 5. Discussion concerning recycling of phosphorus: (a) Introduction by DG ENTRF/2 (b) Feedback on Consultative Communication on the sustainable use of P (DG ENV) Høsten 2013 var det en høringsrunde i EU på de utfordringene en står overfor når det gjelder fosfor: P er et hovednæringsstoff for planter. Få kilder til P i jordskorpen. 3
Usikkert hvor lenge en har P som kan utvinnes igjen. Anslag går fra 200 til 1000år. De kildene til P som finnes i jordskorpen kontrolleres hovedsakelig av 5 land. 90% i Marokko, Kina, Algerie, Syria og Jordan. Et statseid selskap i Marokko har stor betydning for markedet og prissettingen. Har 35-40 % prosent av eksporten. EU er veldig avhengig av import fra områder der den politiske situasjonen kan være ustabil og det politiske samarbeidet komplekst Hovedforbrukerne av P er ikke de som har de største kildene. Mange av kildene har høyt innhold av tungmetaller og da spesielt kadmium. De som har rene P kilder bruker mer og mer av det selv. Bruk av husdyrgjødsel og annet avfall kan bare delvis erstatte P fra mineralske kilder, men selv med mest mulig resirkulering vil P fra avfall ikke kunne dekke dagens P forbruk. Bruk av avfall som P-kilde kan føre med seg andre uønskede stoffer til jorden. Både P fra mineralske kilder og P fra organisk avfall kan være vanskelig og dyrt og renske for uønskede stoffer. Enkelte steder i EU og Norge er det alt for mye P lagret i jorden på grunn av overforbruk av gjødsel (oftest husdyrgjødsel). P vaskes ut fra jorden og fører blant annet til algeoppblomstring i vassdrag. Det har vært arrangert en høring om bærekraftig bruk av fosfor i EU fra juli til desember 2013. EU kommisjonen er fornøyd med svarene de fikk fra mange ulike interessenter. Dette vil de bruke i det videre arbeidet med fosfor. Råmaterialeseksjonen i DG Enterprise, DG Environment og Tyskland holdt innlegg (Presentasjoner kan fås på forespørsel). Nederland sier at i dag så er 95 % av deres P bruk fra sekundære kilder. De har også en forpliktelse for bønder til å bruke P fra sekundære kilder. Det var flere innlegg som gikk på at en burde utnytte P fra avfallskilder på en best mulig måte. Noen mente at det er mulighet til å bruke avfall til å produsere P til mineralgjødsel, og at det finnes eksempel på at en har fått en P som er renere enn den fra mineralske kilder. Det var noen land som kommenterte at de mente at det å sette grenseverdi for kadmium i mineralgjødsel ville føre til så dyre produkter og at det ville svekke deres evner til å være konkurransedyktige på landbruksprodukter betydelig. Et land sa at en grenseverdi under 90 mg P 2 O 5 per mg kadmium var umulig for dem. Andre pekte på at det ikke er tilgjengelig teknologi for å fjerne kadmium fra fosforstein. Kommisjonen sa at den dagen EU bestemmer seg for grenseverdi for Cd i mineralgjødsel så vil det bli bygd anlegg for å fjerne kadmium. Det skal være en konferanse om resirkulering av fosfor i Frankrike som kommisjonen vil sende ut informasjon om. Sak 6. Revision of the Fertilisers Regulation: follow-up to the orientation debate of March and further refinements (a) Feedback of the FWG members on essential safety requirements discussed on 17.03.2014 4
(b) Feedback of the FWG members on essential quality requirements discussed on 17.03.2014 (c) Feedback on the COM proposal on plant biostimulants (d) Rules for blending (e) Definition and essential quality requirements for organo-mineral Fertilisers (f) EBIC presentation: quality claims for biostimulants are essential for industry Discussion (g) Labelling requirements for the different product categories Saken dreier seg om en ny gjennomgang av flere tema som har vært diskutert siden 2012. Enkelte land og organisasjoner gjør nye forsøk på å komme med innspill som de ikke har fått gjennomslag for tidligere. For mer opplysninger om struktur og innhold se referat fra mars 2014 og desember 2013. Noen viktige punkter: En bransjeorganisasjon har kommet med et forslag om at det skal settes en minimumsverdi på 10 i sterk syre for å vise reaktiviteten til kalk. Norge har kommet med et skriftlig innspill før møtet og kommenterte også på møtet at vi er uenige dette. Dette kravet vil føre til at ca 30% av den norskproduserte kalken ikke lenger kan omsettes til landbruk. Dette er produkt som er i bruk i Norge i dag og blir ansett som gode produkter av markedet. Norge bruker en annen analysemetode, jordinkubasjonsmetoden, som viser at produktene er effektive. Kommisjonen sa at dette må tas med i konsekvensutredninger de skal lage, og inntrykket er derfor at kommisjon har fulgt bransjeorganisasjonen og tatt syremetoden med minimumsverdi inn i sitt foreløpige utkast (ikke offentlig). Norsk kalkindustri og Mattilsynet arbeider videre med saken. Kommisjonen sa at det vil komme regler som skal sikre at gjødsel blir produsert på en måte som best mulig skal sikre at gjødsel ikke nyttes til eksplosiver. Et land kom med innspill om at en burde se på også andre gjødselsstoff enn ammoniumnitrat. Mange biostimulanter ligger i grenseland mellom gjødsel og plantevernmiddel, og en har ikke funnet en løsning på hvordan en kan avgjøre hvilket regelverk de skal fyll enda. Bransjen ønsker å høre til gjødselsregelverket mye på grunn av det tradisjonelt er et regelverk som krever mindre. Kommisjonen antyder imidlertid regler som er mere krevende enn de hadde sett for seg, og de er nå er bransjen og flere land bekymret for de økonomiske konsekvensene for produsenter og brukere. Det er fremdeles usikkert hvordan en skal skille mellom biostimulanter og plantevernmidler. Mer om saken i referat fra møtet 3. juni 2014. Tungmetaller i kalk ble tatt opp i flere skriftlige innspill før møtet, men ble ikke diskuter på møtet. To land nevner blant annet grenseverdien for Pb og As i kalk som høye og ulogiske i forhold til andre verdier. 5
Hvordan blandinger merkes og hvilke regler som skal gjelde er et spørsmål som har vært diskutert flere ganger og ble tatt opp igjen i dag. I tillegg ble det tatt opp hva som skiller blandinger fra organiskmineralsk gjødsel. Det er en enighet om at organiskmineralsk gjødsel er noe mer en start produktene eller som kommisjonen sier det 1+1 er mer enn to. Foreløpig er det ingen god skisse for hvordan det skal løses i regelverket. Sak 7: Any other business Ingen innkomne saker 6