NIFnytt Elektronisk medlemsblad fra Norske Inkassobyråers Forening Generalsekretæren har ordet side 2 Ektefeller og gjeldsansvar side 9 Kurs i internkontroll side 15 Side 1 av 20
Leder av generalsekretær Thor A. Andersen ER DERE NERVØSE??? Jaggu er det mange dommedagsprofeter ute og går om dagen! Skal en tro på halvparten av dem så ser det neimen ikke lyst ut. Og flere av dem tror at inkassobransjen er glad! En ukontrollert vekst i saker er vel ikke det første på bransjens ønskeliste? Det å måtte bruke en masse ekstra ressurser på saker som ikke fører frem er ingen ønskesituasjon. Vi får heller håpe at de som styrer og steller bruker de verktøy og midler de har til disposisjon og sørger for at mor Norge klarer seg gjennom disse tumultene. Budsjettmøte/Bransjetreff Rekorddeltagelse! 108 personer reiser med Color Magic til Kiel den 23. okotber 2008. Dette inkluderer utstillere, gjester og ledsagere. Et spennende program med masse faglig stoff er nok en av årsakene til at vi blir så mange. Vi gleder oss også til å presentere resultatene fra høstens Questback. Masse gode tilbakespill til styret og foreningen der. Litt mindre oppslutning enn sist var det nok. Vi håper derfor at alle våre medlemmer, neste gang vi kjører ut en Questback svarer på den. Det er en veldig grei måte å formidle meninger og oppfatninger tilbake til foreningen Nye medlemmer I skrivende stund kan vi ønske 3 nye medlemmer velkommen: Vangdal Alt Inn AS i Bergen, KredittPartner AS på Ski og Cash Management Security AS på Vestfossen. Velkommen alle tre! Ungdom og Inkasso Foreningen tester i disse dager et informativt vedlegg til en betalingsoppfordring som er myntet på unge skyldnere. Dette gjøres i samarbeid med Forbrukerrådet og vedlegget er godkjent av Kredittilsynet. Allerede nå så mener vi å kunne dokumentere fortsetter Side 2 av 20
at av de som mottar dette vedlegget er det ganske mange flere som betaler enn de som ikke fikk det. Vi kommer tilbake til dere med mer informasjon når vi har kjørt flere tester. Vi ses på Color Magic! Vil du ha inn en kunngjøring, noe du vil dele med andre, en annonse eller annet i NIFnytt? Ta kontakt med oss pr. telefon 33 46 95 60, eller send oss en e-post: lise@inkasso.no Side 3 av 20
Innholdsfortegnelse: Leder........side 2 Møtekalender 2008.......side 4 Kurskalender 2008......... side 4 Kausjonsansvar...side 5 NYHET! HSH StyreNorge - et komplett og tidsbesparende verktøy...side 7 Ektefeller og gjeldsansvar......side 9 HSH - 62 åringer får retten til redusert arbeidstid.side 12 HSH - Innleie av arbeidskraft...side 14 Kurs i internkontroll... side 15 ErgoGroup s spalte.side 16 EDB Business Partner AS Informer..... side 17 Møtekalender 2008 Budsjettmøte/ bransjetreff Color Magic Inkassoklagenemnda Styremøte Lovutvalget Inkassoklagenemnda Styremøte 23. - 25. oktober 10. november 11. november 20. november 01. desember 11. desember Kurskalender 2008 Kurs II 18. - 21. november Holdes hos Lindorff på Helsfyr Inkassoloven - utvalgte emner, bev.havers ansvar m.m. samt gjennomgang av rapporter fra Kredittilsynets tilsyn - Tone Thomassen 06. november Kurs i internkontroll i regi av Datatilsynet/ Kredittilsynet 13. november Tvistehåndteringskurs Påfyllingskurs Namsfogden??. november Dato ikke bestemt Side 4 av 20
Kausjonsansvar av advokat Tone Thomassen Advokatene Berit Heide & Tone Thomassen Som i et ledd i å beskytte forbrukerne i egenskap av lånetaker/kausjonist kom det i 2000 lov om finansavtaler og finansoppdrag. Kausjon er fortsatt en vanlig benyttet form for sikkerhetsstillelse, både innefor familien (foreldre som kausjonerer for sine barn) og i forretningsforhold, for eksempel ved at banken krever tilleggssikkerhet ut over det selskapet kan tilby. Loven innehar strenge regler om opplysning og varslingsplikt så vel for långiver, som for den som forestår innfordringen av kausjonsansvaret. Långivers opplysningsplikt til kausjonisten Låneinstitusjonen, det vil si banken, skal skriftlig opplyse kausjonisten om den alminnelige risiko som knytter seg til kausjonsansvar, og om annen sikkerhet eller pant som stilles for långivers fordring. Plikt til å frarå Dersom långiver må anta at økonomisk Advokat Tone Thomassen evne eller andre forhold, på kausjonistens side tilsier at denne alvorlig bør overveie å avstå fra slik kausjon, skal långiver skriftlig fraråde kausjonisten å stille kausjon. Forhold som for stor samlet gjeldsbelastning hos kausjonist ved effektuering av kausjonsansvaret, eventuelt behov for å realisere bolig for å innfri kausjonsansvaret, samt alder og helsetilstand, kan være momenter som tilsier frarådningsplikt for långiver. Også der hvor lånet som det kausjoneres for er risikoutsatt, foreligger det en plikt til frarådning. Frarådningsplikten gjelder kun hvor kausjonisten er forbruker. Konsekvensen av unnlatt fraråding er at kausjonsansvaret kan bli redusert/lempet. Spesifikasjon av hvilke låneavtaler som omfattes av kausjonsavtalen, samt maksimumsbeløpet kausjonen skal sikre En kausjonsavtale skal alltid inneholde en klar spesifikasjon av de låneavtaler som kausjonen skal omfatte, og om kausjonsansvarets størrelse eller det høyeste beløp kausjonen skal sikre. Det er derved ikke lenger adgang til å fortsetter Side 5 av 20
kausjonere for ethvert engasjement av enhver art, til enhver tid for NN AS. Dette var vanlige formuleringer i bankene kausjonsformularer på 1980-tallet. Strenge regler om varslingsplikt ved mislighold/endringer i låneforholdet Hovedregelen er at låneinstitusjonen skriftlig skal varsle kausjonisten senest innen 3 måneder etter at misligholdet inntraff. Forbigående mislighold, dvs. mislighold som ikke overstiger to måneder, utløser ikke varslingsplikt. Videre plikter man uten ugrunnet opphold å varsle kausjonisten dersom pantet eller annen sikkerhet ikke blir stillet som forutsatt, eller dersom det avtales utsettelse av betaling av renter og avdrag utover en termin. Det samme gjelder dersom hoveddebitor dør, åpner gjeldsforhandlinger eller at långiver får kunnskap om at hoveddebitors økonomiske situasjon er blitt vesentlig forringet. Er varslet sendt senere enn 3 måneder etter at misligholdet inntraff, reduseres ansvaret for terminer som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet ble sendt. Kausjoner skal være tidsbegrenset Ansvarstiden for kausjonsforpliktelsen er maksimalt 10 år fra inngåelse av kausjonsavtalen. For kassakreditt er ansvarstiden begrenset til 5 år. Det er ingen tidsbegrensning for realkausjon med mindre det er avtalt særskilt. Dette betyr at kausjonsansvaret bortfaller etter hhv. 10 og 5 år, med mindre kausjonisten er varslet iht. ovenfor nevnte regler om mislighold mv. Kausjonens forfall Långiver kan ikke rette krav mot kausjonisten før det er tatt rettslige skritt mot låntaker. Dersom låntaker har stilt pant for gjelden, kan krav rettes mot kausjonisten først når det er gått re måneder etter at institusjonen har begjært tvangsdekning i pantet. Åpnes det gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos låntakeren, klan krav retts mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden er utløpt. Blir låntakers bo tatt under konkursbehandling, forfaller kausjonsansvaret ved konkursåpning. Etter forfall kan långiver sende skriftlig påkrav til kausjonisten med 14 dagers forfall. Innfris ikke kausjonsansvaret innen betalingsfristen, kan ordinær inkassopang iversettes. Inkassosalær Justisdepartementets lovavdeling har i sin tolkningsuttalelse nr. 99/13681 om forståelsen av inkassoforskriften kapittel 2 ved samtidig inndriving av krav mot solidarskyldnere, herunder selvskyldnerkausjonister i tillegg til hovedskyldner, fortsetter Side 6 av 20
lagt til grunn at en inkassator vil ha adgang til å gå på hver av skyldnerne etter hvert og kreve inkassogebyr i samsvar med inkassoforskriften for hver forfølgning som innledes. Det er vist til ordlyden som brukes i inkassoforskriften 2-2, at det kan kreves inndrivelseskostnader for det enkelte krav. Lovavdelingen la til grunn at med utrykket det enkelte krav menes det krav som retter seg mot den enkelte skyldner. Lovavdelingen mente derfor at en inkassator kan kreve inkassosalær beregnet etter størrelsen på hovedkravet fra hver av skyldnerne som det er innledet utenrettslig inndriving mot. Tone Thomassen Advokat Tlf: 33 13 77 81/90 62 62 77 E-post: tone@advokatthomassen.no NYHET! HSH StyreNorge - et komplett og tidsbesparende verktøy HSH StyreNorge er HSHs nye medlemstilbud utviklet i tråd med ønsker fra medlemmer. HSH StyreNorge inneholder alt fra formelle regler og dokumenter til artikler med rådgivning, utvikling, tips om hvordan en kan få mer ut av styrearbeidet og styremedlemmene. Produktet og informasjonen er tilpasset de aller fleste roller og varianter av styreverv. Noe av innholdet: - Håndbok styrearbeid - Håndbok for daglig leder - Håndbok for ansattvalgte styremedlemmer fortsetter Side 7 av 20
- Håndbok økonomi for styremedlemmer - Verktøykasse, praktisk og tidsbesparende - Kompetanseutviklingsprogrammer - Artikler med råd, veiledning, innovasjon og tips om styrearbeid - Tilbud på styreansvarsforsikring - og mye mer... StyreNorge vil bidra til konkrete råd for å bedre styrearbeidet I tillegg til å ha alle formelle regler, krav og dokumenter i verktøykassen så satser HSH StyreNorge på å lage verdiskapende nyheter og innslag. Vi vil jevnlig legge ut artikler som kan benyttes som inspirasjon og konkrete råd for alle med styreverv. Dette vil tilpasses sesonger som et styre ofte er påvirket av. Alle slike artikler og nyheter vil også bli sendt jevnlig på mail via nyhetsbrev. StyreNorge gir kvalifisert rådgivning om styrearbeid Skulle du ikke finne dekning for dine spørsmål og utfordringer på vår hjemmeside www.styrenorge.no, kan du alltid ta kontakt med oss. Som abonnent i HSH StyreNorge får du faglig og teknisk support i alle typer spørsmål omkring styrearbeidet. Har du spørsmål kontakter du oss på e-post: post@styrenorge.no. Vi lover deg tilbakemelding innen 24 timer (i normal kontortid). Les mer om vilkårene for disse tjenestene på www.styrenorge.no. StyreNorge et tidsbesparende verktøy som effektiviserer styrearbeidet Portalen Mitt styre effektiviserer og strukturerer styrearbeidet. Her kan du uten ekstra kostnad lagre alle aktuelle styredokumenter i en egen database, slik at hele styret til en hver tid har tilgang til alle dokumenter som er aktuelle via Internett. HSH StyreNorge garanterer sikkerhet og konfidensialitet. Du kan også benytte denne tjenesten som ren fjernlagring av viktige styredokumenter. Bli abonnent i HSH StyreNorge i dag - prisfordeler når du er medlem i HSH. Som HSH-medlem koster StyreNorge kun kr. 3.500,- for et 14 måneders abonnement. Det vil si at du sparer kr. 1750. Fakturagebyr kr 60,- og mva tilkommer. Kjøper du flere abonnementer får du betydelige rabatter. Les mer om dette på www.styrenorge.no. Registrer deg her og få tilsendt brukernavn og passord i løpet av sekunder Bruk referanse: MEDLEM når du registrerer deg! Av rent tekniske årsaker vil det i bekreftelsen være oppgitt en pris på kr. 4.500,- + moms. Vi ber deg se bort fra denne prisen, den gjelder ikke ditt abonnement som er et spesielt tilbud til HSH-medlemmer. Vi håper og tror at du vil oppleve HSH StyreNorge som nyttig redskap i styrearbeidet og således ønsker å abonnere på dette. Side 8 av 20
Ektefeller og gjeldsansvar av advokat Tone Thomassen Advokatene Berit Heide & Tone Thomassen Hovedregelen i norsk rett er at hver ektefelle eier sitt. Dette gjelder både eiendeler og gjeld, uavhengig av om man har valgt å organisere sitt formuesforhold i ekteskapet som felleseie eller særeie. Det er altså (heldigvis eller uheldigvis, alt etter som hvordan man ser det) ikke slik at man kan gifte seg til rikdom eller fattigdom i Norge, og ekteskapet i seg selv medfører ikke noen form for automatisk sameie mellom ektefellene. Som en hovedregel er det også slik at man ikke kan stifte gjeld på vegne av sin ektefelle. Dette står klart angitt i ekteskapsloven 40: En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Dette innebærer at dersom jeg kjøper meg en fet Porsche på kreditt, har ikke kreditorene anledning til å kreve min ektefelle for kjøpesummen dersom jeg ikke gjør hjemmelsinnehaver og faktisk eier av bilen. Advokat Tone Thomassen Dersom selger ikke har forbeholdt seg pant i bilen, kan fordringshaver heller ikke begjære bilen tvangssolgt eller ta utlegg i bilen, da dette vil være min ektefelles bil, mens det er jeg som har stiftet gjelden. Det følger av tvangsfullbyrdelsesloven 7-1 at utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte. Så hvis jeg har stiftet gjeld, og bilen tilhører min mann, så kan ikke fordringshaver ta utlegg i bilen, fordi denne ikke tilhører meg. Et eksempel på denne problemstillingen så vi i nemndsak nr. 146-03, hvor den ene ektefellen bestilte tjenester av en tysk advokat i forbindelse med sletting av registrering i tysk båtregister, noe som var en forutsetning for å registrere båten i Norge. Hjemmelsinnehaver for båten var den andre ektefellen, og inkassoselskapet fremmet i første omgang kravet mot henne. Hun bestred kravet under henvisning til at hun ikke heftet for kravet, og fikk medhold i nemnda med følgende begrunnelse: Det følger av alminnelige kontraktsrettslige prinsipper i norsk rett at det er den som foretar en bestilling av en vare eller tjeneste som er ansvarlig for kravet. Inkasso er i nærværende sak iverksatt mot en som ikke har bestilt tjenesten og som det heller ikke er sendt regning til. Det er etter inkassoklagenemndas oppfatning Side 9 av 20
ikke i samsvar med god inkassoskikk å iverksette inkasso mot en som ikke har bestilt tjenesten. Unntaket fra hovedregelen om at man ikke kan stifte gjeld på vegne av sin ektefelle, finner vi i el 41, den såkalte representasjonsregelen : En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses for å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noen annet går fram av forholdene. Etter denne bestemmelsen blir begge ektefeller ansvarlige for gjeld uavhengig av hvem som stiftet den, såfremt det er tale om vanlige avtaler om det daglige hushold. Det er viktig å være klar over at det er kun i begrensede tilfeller hvor dette er mulig. I følge lovens forarbeider, er uttrykket det daglige hushold brukt for å avgrense mot engangsanskaffelser, eksemplifisert ved dypfryser eller stuemøblement. Videre heter det blant annet: Når det gjelder spørsmålet om en konkret avtale faller innenfor området for ( 41) er det videre av betydning om avtalen kan ses som vanlig på bakgrunn av ektefellenes økonomiske stilling. Regelen er formulert som en rettslig standard, dvs. at innholdet kan endres over tid og må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette hjelper oss ikke så mye i den daglige konkrete vurderingen om hvorvidt man kan innkreve gjeld overfor ektefellen til den som har inngått avtalen. Noen holdepunkter kan imidlertid rettspraksis og juridisk teori gi oss: Det er rimelig klart at utgifter til barnehage og SFO for felles barn, kan kreves dekket av begge ektefeller, samt utgifter til lege- eller tannlegehjelp, klær til daglig bruk, briller og lignende for både barna og ektefellene. Det samme gjelder TV-lisens, månedsavgift til et kabelselskap, strøm- og fasttelefonutgifter. En noe vanskeligere grensedragning får vi ved utgifter til huset. Asbjørn Strandbakken, professor ved Det juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, er av den oppfatning at reparasjoner som er nødvendige for å holde huset i forsvarlig stand, bør kunne omfattes av 41, dvs. ordinært vedlikehold som maling, skifting av kledning og reparasjoner av eksisterende inventar eller innretninger på huset. Oppussing derimot, i form av oppgradering av huset er noe mer usikkert, og antas å falle utenfor. Dette betyr at dersom man maler huset utvendig og skifter kledning og bytter ut et råttent vindu, kan man kreve regningen dekket av begge ektefellene uavhengig av hvem som har kjøpt materialene eller tjenesten. Dersom regningen omfatter materialer til bygging av en ny terrasse eller vinterhage, kan man bare avkreve den personen som faktisk har inngått avtalen om kjøp. fortsetter Side 10 av 20
De lærde strides noe om hvorvidt engangsanskaffelser som møbler og tekniske apparater til hjemmet faller inn under representasjonsregelen, men reparasjon av slike formuesgoder er nok uansett omfattet. Dersom avtalen/gjeldsstiftelsen først faller innenfor 41, kan ikke interne avtaler mellom ektefellene om at den ene ikke forplikter den annen, gjøres gjeldende overfor kreditorer som er i god tro, dvs. ikke visste eller burde visst om den interne avtalen ektefellene i mellom. Dette betyr at dersom det er handlet maling til ordinært vedlikehold på kreditt, hefter begge ektefellene for gjelden selv om de seg i mellom har en avtale om at det kun er den ene som skal betale for maling der i huset. Tone Thomassen Advokat Tlf: 33 13 77 81/90 62 62 77 tone@advokatthomassen.no Side 11 av 20
HSH - 62 åringer får rett til redusert arbeidstid Fra og med 1. juli 2008 kan arbeidstakere over 62 år kreve å få redusert arbeidstid. Retten gjelder likevel ikke dersom reduksjonen vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten. Retten til redusert arbeidstid for 62-åringer henger sammen med innføringen av et nytt fleksibelt pensjonssystem, med større frihet til å kombinere arbeid og pensjon. Det vil gi eldre arbeidstakere større mulighet til og sterkere motivasjon for å stå lenger i arbeid enn de ellers ville ha gjort. Retten til redusert arbeidstid inntrer ved fylte 62 år, og det kreves ikke annen grunn enn alder. Etter arbeidsmiljøloven 10-2 (4) har retten til redusert arbeidstid vært begrenset til arbeidstakere som av helsemessige, sosiale eller andre velferdsgrunner hadde behov for redusert arbeidstid. Ved lovendringen i nevnte bestemmelse, slipper seniorene å måtte begrunne og dokumentere sitt ønske om å få redusert sin arbeidstid. Arbeidstakers lønn reduseres tilsvarende reduksjonen av arbeidstid. Redusert arbeidstid kan for eksempel tas ut i form av kortere daglig arbeidstid, færre arbeidsdager pr. uke eller samles opp til lengre arbeidsfrie perioder. Her bør arbeidsgiver og arbeidstaker i samråd finne frem til den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre reduksjonen på. Dersom redusert arbeidstid medfører vesentlig ulempe for virksomheten, kan arbeidsgiver motsette seg arbeidstidsreduksjonen. Om en ulempe kan anses vesentlig, må som ellers bero på en konkret, skjønnsmessig vurdering. Vesentlig ulempe kan det for eksempel være når arbeidstakeren har en spisskompetanse som det er nødvendig å erstatte, og dette ikke er mulig å gjøre i en liten stillingsbrøk. Videre kan det i små virksomheter være vanskelig å kompensere en arbeidstidsreduksjon med nyansettelse. Lederstillinger vil ofte være vanskelig å dele mellom to arbeidstakere. Et annet moment i ulempevurderingen vil være hvilke konsekvenser arbeidstidsreduksjonen vil få for de øvrige ansatte, for eksempel i tilfeller der det ikke er mulig å erstatte en liten reduksjon, og de andre ansatte av den grunn får en urimelig økt belastning. Måten arbeidstakeren ønsker å ta ut reduksjonen på vil også være relevant i ulempevurderingen. I noen virksomheter vil det være vanskelig å ha en ansatt på daglig redusert arbeidstid mens det i andre vil være en større ulempe med en ansatt som er borte hele dager. Arbeidstakere som vurderer redusert arbeidstid anbefales å undersøke hvilke konsekvenser dette vil ha for pensjonsrettighetene. I ny opptjeningsmodell, der all inntekt gjennom hele livet teller med, vil det ha større konsekvenser å redusere inntekten enn etter tidligere modell med besteårsregel. fortsetter Side 12 av 20
Arbeidstakere som ønsker å benytte retten til redusert arbeidstid bør i så god tid som mulig før ønsket periode med redusert arbeidstid varsle arbeidsgiver om dette. Avtale om redusert arbeidstid tas inn i arbeidsavtalen eller som et tillegg til denne. I avtalen skal det fremgå for hvilken periode redusert arbeidstid skal gjelde. Når perioden er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til opprinnelig stillingsbrøk. Det er med andre ord redusert arbeidstid og ikke redusert stilling dette dreier seg om, noe som kan ha konsekvenser for pensjon og andre ordninger. I praksis vil nok de fleste arbeidstakere over 62 år som reduserer arbeidstiden sin, ønske dette som en varig ordning frem til pensjonsalder. Eventuell tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om retten til redusert arbeidstid vil kunne bringes inn for en særskilt tvisteløsningsnemnd for avgjørelse. Av advokat Per H. Engeland i Arbeidsgiveravdelingen i HSH. Fikk du ikke med deg forrige utgave NIFnytt: Sjekk her: http://www.inkasso.no/document/nifnyttindex.htm Side 13 av 20
HSH - Innleie av arbeidskraft Mange virksomheter ønsker å leie inn personer i perioder med for eksempel mangel på arbeidskraft. Det er imidlertid viktig å ha oversikt over hvilke regler som da gjelder for virksomheten. Dette fordi det er virksomheten som kan få krav om fast ansettelse rettet mot seg dersom innleien ikke oppfyller lovens innleievilkår. I arbeidsmiljøloven skilles det mellom når en virksomhet leier inn personer fra et vikarbyrå, dvs. fra en utleievirksomhet (arbeidsmiljøloven 14-12) og når man leier inn personell fra en virksomhet som ikke har til formål å drive utleie (arbeidsmiljøloven 14-13). I denne artikkelen behandler jeg de tilfellene hvor innleien skjer fra et vikarbyrå, dvs. en utleievirksomhet etter loven 14-12. Det følger av arbeidsmiljøloven 14-12 at innleie fra et vikarbyrå/utleievirksomhet er tillatt "i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse etter 14-9 første ledd." Lovens henvising til 14-9 første ledd betyr i realiteten at det bare er adgang til å leie inn en person dersom vedkommende alternativt kunne blitt lovlig midlertidig ansatt i virksomheten. Dette er et viktig vilkår man som innleievirksomhet har plikt til å påse er oppfylt forut for innleien. At den man ønsker å leie inn må oppfylle lovens vilkår for å kunne bli lovlig midlertidig tilsatt i bedriften, innebærer i første rekke at det normalt er lovlig å leie inn vedkommende som vikar for en eller flere som er i permisjon, sykemeldt, ferieavvikling etc.(arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd bokstav b). Det er også lovlig å leie inn en person når "arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften" (arbeidsmiljøloven 14-9 første ledd bokstav a). Denne innleiemuligheten omfatter ikke bare innleie for å utføre for eksempel et tidsavgrenset prosjektarbeid som virksomheten ordinært ikke driver med, men omfatter også at man kan leie inn personell for å dekke arbeidskraftbehov når det er sesongmessige svinginger i varehandelen og annen sesongpreget virksomhet. Dette gjelder også andre typer kortvarige og uforutsette arbeidstopper selv om dette ikke er knyttet til sesongavhengighet. Også for å dekke behov for tidsavgrenset ekstra arbeidskraft som er normalt og gjentas årlig, som for eksempel julehjelp, vil det være adgang til å leie inn personell. Såkalt "try and hire" er ikke tillatt. Ser derimot innleiebedriften etter å ha hatt en lovlig innleie at det er grunnlag for eksempel for fast ansettelse som følge av et nå oppstått løpende behov for arbeidskraft i virksomheten, bør det ikke være noe i veien for å kunne tilby vedkommende fast stilling. Men det er lite sannsynlig at dette kan forutses alt ved innleieforholdets begynnelse, og følgelig skal det ikke tas inn i kontrakten formuleringer som for eksempel "med rett til fast ansettelse". fortsetter Side 14 av 20
Dersom en virksomhet leier inn den samme personen for lang tid (over fire år sammenhengende), følger det av loven at vedkommende får samme stillingsvern som fast ansatte i innleievirksomheten. Dette følger av arbeidsmiljøloven 14-12 tredje ledd som viser til 14-9 femte ledd. Innleievirksomheten bør også være klar over at dersom virksomheten bryter lovens bestemmelser for lovlig innleie, kan den som leies inn gå til domstolene for å kreve fast arbeidsforhold hos innleiebedriften samt erstatning. Reglene for dette er regulert i arbeidsmiljøloven 14-14. Vi anbefaler at de virksomheter som vurderer å leie inn personer og er i tvil om innleien vil være lovlig, kontakter HSHs rådgivningstelefon for bistand før personene leies inn. Av advokat Ketil Sundbotten i Arbeidsgiveravdelingen i HSH. Kurs i internkontroll 13. november 2008 I disse dager sendes det ut invitasjon til kurs i internkontroll i samarbeid med Datatilsynet og Kredittilsynet. Her vil emnene være bl.a. Kredittilsynets erfaringer fra stedlige tilsyn relatert til svakheter i internkontrollsytemer, etterlevelse av IKT-forskriften. Datatilsynet vil ta opp økt kontroll etter personopplysningsloven - hva er kravet, spesielle utfordringer for inkassobransjen, sikker kommunikasjon - kast faksen og steng e-posten og avslutningsvis vil det bli noe om informasjonssikkerhet. Her vil det bli mye matnyttig å ta med seg, og kurset vil bli holdt på Vika konferansesenter i Oslo. Mer informasjon kommer. Side 15 av 20
Side 16 av 20
EDB Business Partner AS informerer EDB Business Partner kan tilby informasjon fra en rekke ulike informasjonskilder. Vi kan tilby online oppslag mot de fleste offentlige data og andre kilder i ett brukergrensesnitt. EDB kan også ved hjelp av vask og vedlikeholdstjenester hjelpe deg med å holde ditt kunderegister á jour. Dette kan bidra til å spare unødvendige kostnader og frustrasjon forbundet med returpost og utilfredse kunder. På vår webløsning www.infobank.edb.com får dere i dag tilgang til: Det sentrale folkeregister Enhetsregisterets- og Foretaksregisteret Løsøreregisteret Eiendomsregisteret Borettsregisteret Telefonkatalogen 1880 Experian (CI) Dun & Bradstreet Eiendomsverdi Motorvognregisteret Bilverdi, estimering av bilverdi Kartløsninger Intet til utlegg / utleggstrekk Informasjon og søketips fra EDB: Intet til utlegg /utleggstrekk Siden sist har vi fått en ny tjeneste "Intet til utlegg" og "Utleggstrekk". Ved søk på fødselsnummer får du svar på om personen er registrert med "Intet til utlegg" eller har trekk i lønn. For "Utleggstrekk" gis det opplysninger om trekkbeløp, dato for trekkperiodens start og stopp og når forretningen er holdt og registrert i Løsøreregisteret. På fødselsnummersøk sender Brønnøysundregistrene ut gjenpartsbrev. Pris pr søk for inkassobransjen er kr. 12,- som inkluderer gjenpartsbrevet. Søket går mot både "Intet til utlegg" og "Utleggstrekk". For organisasjonsnummersøk vises kun "Intet til utlegg". Pris pr søk for inkassobransjen er kr. 6,50. fortsetter Side 17 av 20
Vi minner samtidig om tjenesten Bilverdi som ble lansert for litt over et år siden. Her kan du ved hjelp av kun registreringsnummer få opp bilens antatte verdi basert på salgsstatistikk fra de fleste merkeforhandlerne. I tillegg får du opplysninger om selve bilen (type, merke, modell, farge, etc.). Pris pr søk for inkassobransjen er kr. 12,- for de oppslag som gir verdiestimatet. Treff uten verdiestimat faktureres ikke. Alle priser er eks mva. Søketips DSF Vi opplever at mange brukere av Det sentrale folkeregister (DSF) tror at minst fødselsdato er påkrevd for søk mot DSF. Dette er feil. For å få et treff som sikkert identifiserer én person kreves det at følgende opplysninger gis i søket: Etternavn og minst ett av fornavnene, sammen med gatenavnet. I tillegg må post- eller kommunenummer/navn oppgis. Hvis en person ikke har gatenavn godtas blankt gatenavn hvis personen ikke har gatenavn i sin offisielle adresse. Hvis fødselsdato eller fødselsnummer oppgis kreves kun etternavn og minst ett av fornavnene. Generelle søketips Infobank Dersom dere har funnet informasjon om en person eller foretak i ett register og har behov for informasjon fra annet register så anbefaler vi at dere benytter søkeoverganger i Infobank (Knapp merket Hurtigsøk / Videre Søk). Denne funksjonaliteten forenkler overgang mellom ulike registre og fungerer alle steder hvor det er et gyldig fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Dersom det er ønskelig med informasjon fra flere registre samtidig så anbefaler vi at dere benytter Multisøk i Infobank (Knappen Nytt / Velg Tjeneste Multisøk Person eller Multisøk Foretak). All informasjon fra de ulike registrene vil da komme samlet under hverandre og kan enkelt skrives ut eller kopieres inn på saken. Ikke nøl med å ta kontakt dersom dere har spørsmål. Vi er her for deg. og har alltid vært her..og vi kommer til å være her lenge enda. Ta kontakt med Terje eller Terje på hhv 916 48 420 for Mobrenna eller 901 42 506 for Svarttjernet. Eller send e-post til terje.terje@edb.com Side 18 av 20
Side 19 av 20
Høsthilsen NIFnytt, Postboks 311, 3201 Sandefjord Besøksadresse: Thor Dahls gt. 1a, tlf.: 33 46 95 60, fax: 33 46 93 13 Redaktør: Lise Kristiansen, e-mail: lise@inkasso.no Ansvarlig redaktør: Thor A. Andersen Side 20 av 20