ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 12.04.2007 Tid: Etter møte i fast utvalg for plansaker KL. 12.00-14.00: MØTE MED STORTINSREPRESENTANT INGE RYAN - EN PRESENTASJON AV ALVDALS UTFORDRINGER, UTVEKSLING AV SYNSPUNKTER SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 26/07 06/1125 KLAGE - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GARD 7/19 M.FL. 27/07 07/503 BIBLIOTEKREFORM 2014 - HØRING 28/07 07/514 ALVDAL KOMMUNALE VANNVERK - GULLØYMOEN UTVIDELSE BRØNNKAPASITET Alvdal, 29.03.07 Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf. 62 48 90 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles.
Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: AP SP V tirsdag 10.04.07 kl. 19.30 Kommunestyresalen Bya tirsdag 10.04.07 kl. 19.30 Taverna Krf onsdag 11.04.07 kl. 19.30 Kantina
Sak 26/07 Møtebok for Formannskapet Sak 26/07 KLAGE - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GARD 7/19 M.FL. Arkiv: GARD 23/30 Arkivsaksnr.: 06/1125-018 Saksbehandler: Ylva Sneltvedt Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 16/07 Formannskapet 14.02.2007 26/07 Formannskapet 12.04.2007 Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Klage fra Lars Einar Skarpsno, Jon Strømsøyen og Tor Steimoeggen, datert 27.02.2007. 2. Klage fra Jørn Tharaldsteen, datert 06.03.2007 Andre dokumenter i saken: 08.11.2006 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GARD 7/19 M. FL. 05.12.2006 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN STEIMOSTEEN - FORELØPIG SVAR OG BEHANDLINGSGEBYR KONSESJONSLOVEN 18.12.2006 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN STEIMOSTEEN, GNR. 7 M. BNR. 19 MFL - VARSEL TIL NABOER 19.12.2006 INTERESSE FOR KJØP AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STEIMOSTEEN 04.01.2007 VEDR. KJØP AV LANDBRUKSEIENDOMMEN STEIMOSTEEN 22.01.2007 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - GARD 7/19 MFL. 02.02.2007 VARSEL OM BEFARING I FORBINDELSE MED KONSESJONSSAK 02.02.2007 VEDR. SALG AV EIENDOMMEN STEIMOSTEEN 09.02.2007 VEDR. FORMANNSKAPETS SAK 16/07 OM KONSESJON PÅ STEIMOSTEEN - GARD 7/19 M. FL. 21.02.2007 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV EIENDOMMEN STEIMOSTEEN, GNR. 7 MFL BNR. 19 MFL, I ALVDAL OG FOLLDAL 27.02.2007 KLAGE PÅ VEDTAK OM KONSESJON PÅ STEIMOSTEEN - GARD 7/19 MFL. 07.03.2007 KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK I SAK 16/07 I ALVDAL FORMANNSKAP - FORELØPIG SVAR 07.03.2007 KLAGE PÅ VEDTAK OM KONSESJON 12.03.2007 KLAGE PÅ KONSESJONSVEDTAK I SAK 16/07 I ALVDAL FORMANNSKAP - FORELØPIG SVAR Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 11
Sak 26/07 Saksopplysninger: Alvdal formannskap vedtok i møte den 14. februar 2007 å gi Per Jørgen Murud konsesjon på erverv av eiendommen Steimosteen, sak nr. 16/07. Lars Einar Skarpsno, Jon Strømsøyen og Tor Steimoeggen har i felles brev datert 27. februar klaget på vedtaket. I tillegg har Jørn Tharaldsteen også klaget på vedtaket i brev datert 06. mars 2007. Se vedlegg 1 og 2. Skarpsno, Strømsøyen og Steimoeggen er naboer som alle driver aktivt landbruk i området, og som ønsker tilleggsareal til sine eiendommer. Tharaldsteen har vært og er interessert i kjøp av hele eiendommen som enhet, med formål bosetting og drift. Ingen av de fire som har klaget på vedtaket er, i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven 2 e, å anse som parter i saken. Sjøl om de som har klaget ikke er å anse som parter i saken, kan de likevel klage dersom de kan tilkjennes rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28 første ledd. De innkomne klagene i konsesjonssaken blir ut fra dette å behandle på følgende måte: Først må kommunen avklare om klager/-ne har rettslig klageinteresse. Dette tilligger det formannskapet å behandle. Dersom formannskapet vedtar at klager/-ne har slik rettslig klageinteresse, skal klagen/-e realitetsbehandles av det organ som har fattet vedtaket i konsesjonssaken, i dette tilfellet Alvdal formannskap. Dersom formannskapet finner at klagerne ikke har rettslig klageinteresse, må realitetsbehandling av klagene avvises. Et slikt vedtak er et nytt enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Klagerne vil i denne saken angående klageinteresse være part, og kan derfor påklage et vedtak om klageinteresse ut fra forvaltningslovens bestemmelser i 28. Saksvurdering: Lars Einar Skarpsno, Jon Strømsøyen og Tor Steimoeggen er alle tre naboer som ble tilskrevet, for kartlegging av behov for tilleggsareal, i forbindelse med kommunens behandling av Per Jørgen Muruds søknad om konsesjon. De som blir tilskrevet i en slik sak får ikke status som part i saken. Dette er det for øvrig opplyst om i kommunens brev til aktuelle naboer, datert 18. desember 2006. I henhold til forvaltningslovens bestemmelser har både partene, og andre som har rettslig klageinteresse, en rett til å klage på forvaltningens vedtak (forvaltningsloven 28). Part er den som avgjørelsen retter seg mot, eller den som saken ellers direkte gjelder (forvaltnings-loven 2 e). Ut fra dette er ikke klagerne å anse som part i saken. Hvorvidt en klager har rettslig klageinteresse vil bero på i hvilken grad vedtaket har faktiske og rettslige virkninger for vedkommende. Jordinteressentens tilknytning til den eiendommen som overdras er avgjørende for om han/hun kan tilkjennes rettslig klageinteresse. I Landbruksdepartementets rundskriv M-5/2003 belyses klage og rettslig klageinteresse i punkt 9.3.1. Det vises der til at det er lagt til grunn i praksis, med tilslutning fra Sivilombudsmannen, at en nabo med interesse for jorda som tilleggsjord som hovedregel ikke har rettslig klageinteresse over vedtak om å gi konsesjon. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig at naboen har vist interesse for overtagelse av hele eller deler av eiendommen, Side 4 av 11
Sak 26/07 eller er blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel om interesse for overtakelse av hele eller deler av eiendommen. Det avgjørende må være vedkommendes tilknytning til jorda som overdras, og det vil i denne vurderingen eventuelt være et moment at jorda inngår som en viktig del av ressursgrunnlaget for klagerens egen drift. Dersom tilknytningen er tilstrekkelig sterk, og vedtaket har klare faktiske og økonomiske virkninger for han/hun, vil det være best i tråd med forvaltningsloven 28 å gi klagerett. Sivilombudsmannens årsmelding for 2003 inneholder blant annet avgjørelser om rettslig klageinteresse i forbindelse med jordinteresse ved konsesjonsvedtak. På side 253 i årsmeldingen står det i ombudsmannens svar blant annet: Undertiden vil det imidlertid kunne være slik at vedkommende har en så vidt sterk tilknytning til konsesjonseiendommen at det er best i tråd med forvaltningsloven 28 og alminnelige forsvarlighetsprinsipper å gi vedkommende klagerett. Dette vil etter mitt syn kunne være tilfelle når konsesjonsjorda har en tilstrekkelig stor faktisk og økonomisk betydning for den som mener seg klageberettiget, for eksempel ved at jorda inngår som en viktig del av ressursgrunnlaget for klagerens egen drift. Lars Einar Skarpsno, Jon Strømsøyen og Tor Steimoeggen driver alle hver sin landbrukeiendom i nabolaget til konsesjonseiendommen. Alle tre leier dyrka mark i tillegg til eget areal, og det vil derfor være av stor verdi for deres framtidige driftsgrunnlag å få styrket sine eiendommer med tilleggsjord. Ingen av de tre jordinteressentene er imidlertid leietakere på konsesjonseiendommen. Deres frustrasjon over ikke å få kjøpt tilleggsjord i forbindelse med salg av eiendommen Steimosteen kan være forståelig, ut fra konsesjonseiendommens beliggenhet nær deres egne landbrukseiendommer. Konsesjonsvedtaket vil imidlertid ikke medføre at noen av de tre landbrukseiendommene mister areal siden ingen av dem er leietakere på konsesjonseiendommen. Konsesjonsvedtaket i formannskapssak nr. 16/07 medfører, med andre ord, ingen reduksjon av de tre klagernes arealgrunnlag. Ut fra en total vurdering av ovennevnte diskusjon, mener rådmannen at de tre klagernes interesser i konsesjonssaken, og tilknytningen til konsesjonseiendommen, ikke er av en slik karakter og styrke at det er rimelig å gi et rettskrav på å få vedtaket overprøvd. Dette tilsier at Lars Einar Skarpsno, Jon Strømsøyen og Tor Steimoeggen ikke har rettslig klageinteresse. Når det gjelder Jørn Tharaldsteen er han ikke aktiv gardbruker i området, han er heller ikke leietaker på eiendommen eller på noen måte direkte berørt av konsesjonsvedtaket. Tharaldsteen var på et tidspunkt inne i budrunden før konsesjonssøker fikk tilslag og kjøpekontrakt. Konsesjonssøkerens erverv er et privatrettslig forhold, og har ingen innvirkning på Tharaldsteens status i forbindelse med landbruksmyndighetenes konsesjonsbehandling. Ut fra dette mener rådmannen at det ikke er forhold i saken som tilsier at Jørn Tharaldsteen har rettslig klageinteresse. Ut fra forståelsen av praksis når det gjelder spørsmålet om rettslig klageinteresse, kan rådmannen ikke se at noen av klagerne har den type tilknytning til konsesjonseiendommen som må til for at de skulle ha rettslig klageinteresse i forhold til kommunens vedtak om å gi konsesjon til Per Jørgen Murud. Klagene må derfor avvises. Side 5 av 11
Sak 26/07 Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, tilkjenner ikke jordinteressentene Lars Einar Skarpsno, Jon Strømsøyen og Tor Steimoeggen rettslig klageinteresse. 2. Alvdal kommune, formannskapet, tilkjenner ikke Jørn Tharaldsteen rettslig klageinteresse. 3. Klagene avvises. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven 28. Side 6 av 11
Sak 27/07 Møtebok for Formannskapet Sak 27/07 BIBLIOTEKREFORM 2014 - HØRING Arkiv: 058 &13 Arkivsaksnr.: 07/503-001 Saksbehandler: Ellen Lie Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 27/07 Formannskapet 12.04.2007 Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Høringsuttalelse til Bibliotekreform 2014 felles uttalelse for Os, Tolga, Tynset, Rendalen, Alvdal og Folldal kommuner Andre dokumenter i saken: Høringsbrev Bibliotekreform 2014: Del I: Strategier og tiltak Del II: Norgesbiblioteket nettverk for kunnskap og kultur Saksopplysninger: Bakgrunn: Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har sendt utredningen Bibliotekreform 2014 ut på høring. Mandatet for utredningen ble gitt av Kultur- og Kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet (nåværende Kunnskapsdepartementet) 16.6.2004. Utredningen ble utført av ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) og Bibliotekreform 2014 ble overlevert 25.9.2006. Lederne av bibliotekene i kommunene i Nord-Østerdal har samlet seg om et utkast til en felles høringsuttalelse. Ny, utsatt høringsfrist er 1.5.2007. Om utredningen: Utredningen slår fast at bibliotekene står foran store utfordringer. De skal følge med i den teknologiske utviklingen og være aktive bidragsytere i utvikling av kunnskapssamfunnet. Bibliotekene skal også være en kulturell og sosial møteplass, og ha et særlig fokus på litteratur- og aktivitetstilbud til barn og unge. I tillegg har de en viktig funksjon i det flerkulturelle Norge. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 11
Sak 27/07 Utredningen påpeker at Norge har mange små bibliotek med begrensede ressurser, og at det er en utfordring for disse å gi et like godt tilbud som de større bibliotekene. Utredningen legger opp til en konsolidering av små bibliotek til enheter med minimum 6-8 årsverk. Konsolidering betyr i dette tilfellet administrativ sammenslåing, og vil for Nord- Østerdalen bety at alle bibliotekene er for små til å bestå som egne enheter. Saken er drøftet blant lederne i bibliotekene i Nord-Østerdalen. Det er enighet om at et tettere og mer forpliktende samarbeid vil være bedre enn sammenslåing. De tre viktigste elementene i den foreslåtte bibliotekreformen er følgende: Felles nasjonale digitale tjenester: Ved å utvikle og tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester er målet å skape et digitalt bibliotek som gir alle enkel tilgang til kunnskap og kultur. Dette krever samarbeid mellom bibliotekene og nasjonal koordinering og finansiering. Norgesbiblioteket - nettverket av bibliotek i Norge: Det foreslås en reform av bibliotekstrukturen. Målet er å gi et gjennomgående bedre bibliotektilbud gjennom større bibliotek og kompetansemiljøer, som er i stand til å utvikle flere og bedre tjenester. Styrkingen skal skje gjennom samarbeid og samordninger til sterkere enheter med bredere tjenestetilbud. Kompetanseutvikling for ansatte: Formålet er å styrke og fornye kompetansen i biblioteksektoren. Bibliotekene skal ha en bred og oppdatert kompetanse for å yte bedre tjenester. Bibliotekforskning skal gi ny kunnskap. Saksvurdering: En organisatorisk reform De foreslåtte strategiene legger til grunn at det skal gjennomføres en bibliotekreform i årene fram mot 2014. Som høringsuttalelsen viser ser vi nødvendigheten av en bibliotekreform når det gjelder innhold og tjenester i Norgesbiblioteket, videreutvikling av det fysiske biblioteket og vektlegging av kompetanseutvikling hos personalet. Når det gjelder den organisatoriske reformen beskrevet i strategi 2.1 i utredningen er betenkelighetene større. Målet for strategien er å gi brukerne tilgang til gode bibliotektjenester gjennom sterkere kompetansemiljøer. Sterkere kompetansemiljøer skal oppnås ved at flere kommuner innenfor et geografisk område samler sine bibliotekressurser til et nytt konsolidert bibliotek. De nye bibliotekene må være så store at de dekker alle viktige kompetanseområder. Det må derfor være minimum 6-8 årsverk i det enkelte bibliotek. Det betyr at bibliotek som har færre enn 5 årsverk i dag, må konsolideres med bibliotek i andre kommuner. Gode hovedbibliotek med et bredt tjenestespekter vil være et kjernetilbud. For god tilgjengelighet trengs det også filialer. Det bør vanligvis finnes minst én bibliotekavdeling i hver av de kommunen som inngår i den nye organisasjonen (Bibliotekreform 2014, Del II, s.218). Side 8 av 11
Sak 27/07 Tilgjengelighet og kvalitet Målet for strategi 2.1 er todelt ved at den vektlegger både kvalitet og tilgjengelighet i bibliotektjenestene. Kvaliteten i bibliotektjenesten avhenger av flere forhold og måles blant annet ved brukertilfredshet. Statistikk viser at brukertilfredsheten er god i de små bibliotekene. Sammenlikner man brukertilfredsheten med folkebiblioteket i kommuner av ulik størrelse finner vi kun små forskjeller mellom de minste og de største kommunene. Indeksen er 77 poeng i kommuner med under 3 000 innbyggere og 79 poeng i storbyene (kommuner med over 90 000 innbyggere). I samme undersøkelse slås det også fast at aller mest fornøyd er brukerne med bibliotekets geografiske beliggenhet. I tillegg til beliggenhet nevner utredningen åpningstider som vesentlig for tilgjengeligheten. Hvis det fortsatt skal finnes minst én bibliotekavdeling i hver kommune, er det vanskelig å se hvordan åpningstidene skal kunne økes nevneverdig uten at antall hoder øker. Konsolidering versus forpliktende samarbeid I vår region vil det bli snakk om å konsolidere forholdsvis mange bibliotek for å nå de foreslåtte 6-8 årsverk. Spørsmålet er om gevinstene ved et større fagmiljø kan hentes ut uten at de ansatte deler av tiden har anledning til å omgås sine kolleger, eller uten at personalet sirkulerer mellom de ulike enhetene. Av geografiske årsaker vil derfor en konsolidering medføre store utfordringer. Utredningen legger som sagt opp til strukturell sammenslåing av mindre bibliotek og interkommunalt samarbeid om bibliotektjenestene. De mindre bibliotekene vil bli slått sammen til en større enhet, med felles sjef og administrasjon. Bibliotekutredningen legger ikke opp til noen klar organisasjonsmodell bibliotekene skal styres etter. Hvordan den politiske styringen av biblioteket skal ivaretas er derfor uklar. Dette må tas opp til vurdering dersom reformen blir en realitet i sin nåværende form. Bibliotekene i Nord-Østerdal samarbeider allerede i dag på flere felter, men samarbeidet er ikke formalisert. Samarbeidet kan formaliseres og bli mer forpliktende. Det er flere områder som kan peke seg ut som samarbeidsområder i framtiden, for eksempel samarbeid om innkjøp av bøker, formidling av bøker til barn og unge, felles hjemmeside/internettportal med mer. Tidligere erfaringer med interkommunalt biblioteksamarbeid med Folldal 1. mars 2004 trådte avtalen om samarbeid om bibliotektjenester mellom Alvdal og Folldal i kraft. Avtalen innebar at Alvdal solgte 30% av biblioteklederstillingen til Folldal. Evalueringen i etterkant av prøveordningen slo fast at det ikke var grunnlag for å videreføre ordningen, siden den ikke bidro til en bedre bibliotektjeneste for innbyggerne i de to kommunene. Innstilling: Alvdal formannskap slutter seg til vedlagte høringsuttalelse vedrørende Bibliotekreform 2014 Side 9 av 11
Sak 28/07 Møtebok for Formannskapet Sak 28/07 ALVDAL KOMMUNALE VANNVERK - GULLØYMOEN UTVIDELSE BRØNNKAPASITET Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 07/514-001 Saksbehandler: Arne Hoelset Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/07 Formannskapet 12.04.2007 / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Kostnadsoverslag ny brønn Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Dagens årsproduksjon ved kommunens grunnvannsanlegg ligger over dimensjonerende mengde som var beregnet for grunnvannsanlegget. Dette skyldes i stor grad Synnøve Findens økte produksjon og derav større forbruk av vann. Det er ført samtaler med Synnøve Finden for å finne mulige tiltak ved bedriften som kan redusere bedriftens forbruk av vann. Bedriften har gjennomført flere interne tiltak for å spare vann, men da bedriftens produksjon fortsatt har økt har effekten av sparetiltakene uteblitt. Ut fra bedriftens egne fremtidsplaner og prognoser må kommunen legge til grunn at vannforbruket ved bedriften vil holde seg på samme nivå som siste års forbruk (2006) Ved etableringen av grunnvannsanlegget var det kjent at Østlandsmeieriets avd. i Alvdal ville bli nedlagt. Det var ingen som da var kjent med eller hadde signaler om etablering av en ny meieribedrift i Alvdal. Derfor ble det i beregningen av maks døgnforbruk i år 2030 ikke tatt høyde for en ny storforbruker som et meieri er. Grunnvannsanlegget ble dimensjonert slik at to av i alt tre pumper skulle dekke maks beregnet døgnforbruk i år 2030. I de første årene etter Findens etablering av nytt meieri i Alvdal lå døgnproduksjonen ved grunnvannsanlegget noe under 50 % av maks kapasitet, noe som ble vurdert akseptabelt ut fra forskriftens krav til leveringssikkerhet under normale forhold. Gjennomsnittlig døgnproduksjon ligger nå i overkant av 60 % av maks kapasitet, noe som vurderes å være under forskriftens krav til leveringssikkerhet under normale forhold. Det er derfor et behov for å øke kapasiteten ved grunnvannsanlegget Saksvurdering: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 11
Sak 28/07 Det ble i første omgang vurdert å bytte til større pumper eller å benytte dykkpumper på sugesiden for å øke kapasiteten ved grunnvannsanlegget. For beregninger ble det søkt bistand fra leverandør av grunnvannspumper. En kom frem til følgende resultater: Større grunnvannspumper vil føre til kavitasjon (ødeleggelser ) av pumpehjul og er derfor uaktuell. Ut fra beregnet størrelse / kapasitet på dykkpumper vil disse ikke passe ned i eksisterende brønnrør. Gjenstående alternativ er da etablering av en ny brønn sør på området. Før dette kan gjennomføres trengs det en detaljert grunnundersøkelse for å finne optimal plassering og dimensjonering av brønn. Ved etableringen av grunnvannsanlegget i 1994 var det NGU som utførte grunnundersøkelser og dimensjonering av brønner. De har senere hatt et oppfølgingsprogram med stedlige målinger og rapporteringer. En anser derfor at NGU er best egnet for å gjennomføre denne fasen. Det er innhentet kostnadsoverslag på etablering av en ny grunnvannsbrønn i området. Det er prismessig tatt høyde for at markedet nå viser tegn på underkapasitet i forhold til oppdragsmengder. Kostnadsoverslaget viser en total utbyggingskostnad på: kr. 1.200.00,- ekskl. mva. Investeringen inngår i selvkostregnskapet for VAR-området og finansieres av gebyrer / driftsfond. Investeringen vil ikke påvirke årsgebyr da denne må ses i sammenheng med selvkostprinsippet hvor anleggskostnader eldre enn avskrivningstid trekkes ut fra beregningen. Innstilling: 1. Alvdal kommunestyre vedtar å bygge en ny grunnvannsbrønn ved kommunens grunnvannsanlegg på Gulløymoen, kostnadsberegnet til kr. 1.200.000,- ekskl. mva 2. Anlegget finansieres ved låneopptak og hvor gebyr / bruk av driftsfond dekker avdrag og renter på lån. Side 11 av 11