Din neste pasient er utviklingshemmet. Tiltak for å bidra til trygg tannhelsekontroll

Like dokumenter
Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Barnespor for helsepersonell

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Barn som pårørende fra lov til praksis

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Kommunikasjonspakke Widgit Helse

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Brukerundersøkelse på DPS Vinderen 2011 En pilotundersøkelse som en del av et prosjekt: Brukermedvirkning 2011 vi trapper opp

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Vurdering av samtykkekompetanse -fagdag i regi av fylkesmannen Psykologspesialist Ingfrid Oppistov Lien Habiliteringstenesten for vaksne

Program undervisning K 2

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Arrangerer Landskonferanse Målgruppe: Alle som jobber for mennesker med utviklingshemning og andre interesserte

Pårørende som ressurs

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Svarlogg :22 Brukermedvirkning 1

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Psykisk helse og kognisjon

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

Tverrfaglig utredning av demens hos. personer med utviklingshemning

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

«Å leve med FD/MAS -en sjelden diagnose» utfordringer og mestring -som individ, som familie og som søsken

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Utviklingshemming sårbarhet/utfordringer

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Samhandling med mennesker med Downs syndrom. Roland Schwarz Førde Ressurssenter

Rutine for følge av kjent personale fra kommunen

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Demensnettverksmøte. Erfaringer fra hendelser, tilsyn og klagesaker som gjelder demenssyke i kommunen. Tirsdag 12. desember 2017

Vurdering av samtykkekompetanse

ʺmen han husker jo hva han skal ʺ. Aina W Fagerli Vernepleier m/spes.utd SUA

Veiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Seminar om tjenester til utviklingshemmede. Plan for tjenester til utviklingshemmede et helt liv med mening, vekst og utvikling 10.

Helsedirektoratets arbeid med ny pårørendeveileder

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Ungdommers opplevelser

Selvmordsrisikovurdering Bare en prosedyre, eller også en intervensjon?

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Se meg helt ikke stykkevis og delt

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Demens -kommunikasjon. Cecilie Nilsen Fagseminar Demensomsorg

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Delavtale 2b Behandlingsforløp for habilitering. Møteplassen 13. september 2012 v/ Kjersti Eide

Skjema for egenvurdering

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Noen ganger må man: om hvordan beslutning om tvang i tjenesteyting kan gjøre hverdagen bedre for enkelte tjenestemottakere

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Bildebredden må være 23,4cm.

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Særavtale vedr. Stavanger kommunes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

SESAM. Å være pårørende Knut Inge Dale

Barnespor 2 Guide til foreldresamtaler - bidra til at barna får nødvendig informasjon

Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland

Fysiologiske sensorer som kommunikasjonsmiddel

FORESPØRSEL OM DELTAKELSE I FORSKNINGSPROSJEKTET

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Haren og pinnsvinet. Presentasjon av alderspsykiatrisk ambulant team i Sykehuset Innlandet og bruk av videokonferanse. Her er jeg alt!

Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose

HENVISNINGSSKJEMA/ FORESPØRSEL OM TJENESTER FRA MOBILT INNSATSTEAM

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Brukerundersøkelse i HAVO ved St Olavs Hospital, Sør-Trøndelag. Bakgrunn, praktisk gjennomføring og resultat

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

INFORMASJONSKRIV OG SAMTYKKEERKLÆRING TIL DEG SOM HAR SAGT JA TIL INTERVJU ROUNT TEMAET HÅP OG LIVSKVALITET

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai v/gunn Olsen

Kommunikasjon via tolk. Foto: Carl Erik Eriksson

Hva er det du sier? Edvin Schei Trond-Viggo Torgersen PMU 2018

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

Omsorg ved livets slutt

Transkript:

Din neste pasient er utviklingshemmet Tiltak for å bidra til trygg tannhelsekontroll

Habiliteringstjenesten for voksne Enhet under Helse Bergen Haukeland universitetssykehus Et ambulant team Et ambulerende innsatsteam En døgnavdeling

Utfordringer Kommunikasjonsvansker Forståelsesvansker Redusert automatisering og hukommelse Manglende evne til å generalisere Utrygghet og angst Vansker med endringer Sosiale vansker Eksekutive vansker Avhengig av visuell støtte Sårbar for utvikling av psykiske lidelser

Planlegging Personens fungering i dagliglivet Andre diagnoser Forhold i omgivelsene som kan gi ekstra sårbarhet for tannproblemer Sikre at kjent personal er med pasienten (eventuelt pårørende)

10 gode råd når din neste 1. Tilby den første timen på morgenen, eller første time etter lunsj Unngå unødig venting og hjelp følgepersonene til å kunne gi gode svar til den utviklingshemmede på når det er «din tur».

2. Sett av god tid til konsultasjonen 10 gode råd når din neste Lang responstid, svak eller manglende språkforståelse, behov for repetisjoner, m.v.

3. Snakk direkte til den det gjelder 10 gode råd når din neste Oppfordre pasienten til å svare selv så langt det er mulig. Mange trenger lang tid til å formidle seg. Finn ut om pasienten benytter alternativ kommunikasjon. Ledsager kan hjelpe når de blir bedt om det

10 gode råd når din neste 4. Bruk åpne spørsmål og gi alternativer. Gjenta det pasienten selv sier. Ofte vil de ønske å svare det de tror du vil vite. Bruk lukkede spørsmål dersom pasienten sliter med å foreta valg

5. Gi forklaringer Hvorfor er du her Hva skal vi gjøre Fortell at du skal fortelle om alt som skal skje i god tid 10 gode råd når din neste

10 gode råd når din neste 6. Snakk tydelig og forståelig Bruk korte setninger, mest mulig konkret språk. Bruk gjerne bilder, gebiss, symboler og plansjer, konkreter

10 gode råd når din neste 7. Innhent informasjon fra ledsager på forhånd Unngå snakk over hodet. Planlegg på forhånd med ledsager, få informasjon om nyttige ord og uttrykk som pasienten bruker og forstår. Ledsageren kjenner pasienten best

10 gode råd når din neste 8. Sjekk om pasienten har forstått det du formidler ved å få de til å gjenta med egne ord Unngå medisinsk terminologi. Vær oppmerksom på ekkotale

10 gode råd når din neste 9. Når du snakker om tidsrammen knytt det til konkrete hendelser Bruk alternative forklaringer om tidsangivelse. Istedenfor to ganger om dager, si etter frokost og etter kvelds

10 gode råd når din neste 10. Ikke forvent at pasienten skal forstå sammenhengen mellom tannproblemer og det de har gjort/ikke gjort Mange mangler evne til å forstå konsekvenser, spesielt over tid.

Tilrettelegging for daglig tannstell TID Planlegging Tilrettelegging Finne årsaken til motstand (MAS) Forberede bruker Vise forståelse for motstand Gi pauser Belønning Vurdere ekstra fluor

Min erfaring Få samtykke til å formidle relevant informasjon Ta kontakt med tannklinikken tidlig Gi gode råd om kommunikasjon Gi informasjon om mulige utfordringer og hvordan disse kan håndteres Følgepersonal i kommunen fyller ut skjema, behov for tiltak begrunnes og vedtaket signeres på tannklinikken

Referanser Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse Helsesjekk ved utviklingshemning http://www.aldringoghelse.no/viewfile.aspx?itemid=2252 Durand, Mark, Funksjonell kommunikasjonstrening, Haugtussa forlag, 1997