SIGNIFIKANSVURDERING AV ENDRING IHT FELLES METODE FOR RISIKOVURDERING (CSM) <PROSJEKT/STED> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2>

Like dokumenter
SIGNIFIKANSVURDERING AV ENDRING IHT FELLES METODE FOR RISIKOVURDERING (CSM) FOR VOSS STASJON

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Banedivisjonen Regler for prosjektering, bygging og vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket FELLES BESTEMMELSER Kap.: 1 Infrastruktur Regler for prosjektering og bygging Utgitt:

HENSIKT OG OMFANG...2

DISTRIBUSJON OG REVISJON AV TEKNISK REGELVERK...

JERNBANEVERKETS REGELVERK...

Bane NOR SF Revisjon RISIKOVURDERINGER

KONTROLLPLAN LAVSPENNINGSANLEGG

SIKKERHETSVURDERINGSRAPPORT for <PROSJEKT> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2>

RAPPORT FORBEDRINGSORIENTERT KVALITETSKONTROLL FOR TEKNISK REGELVERK. Fellesprosjektet parsell 1, FP1 Delen Korslund DRENERING

Common Safety Methods

HENSIKT OG OMFANG...2

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. A-Overordnede spesifikasjoner. 7. Krav til dokumentasjon

Bergensbanen, (Finse)- Reimegrend, Myrdal stasjon Sporgeometri

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Detaljplan Innføring Oslo S Notat. Entreprise F02 Riving av bygg og jernbanetekniske anlegg Underlag til riveplan

Krav til utførelse av Risikovurdering innen

Skjulte avhengigheter i signalsystemene? - Hvordan unngå at togene kolliderer

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK. Jernbaneverkets lavspenningsanlegg

RAMS-prosess for Telesystemer

Tillatelsesprosesser. Geir Hagbø

Jernbaneverket INFRASTRUKTURENS EGENSKAPER Kap.: 1 Hovedkontoret Hensikt og omfang Utgitt:

NSB Gjøvikbanen AS Persontransport. Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

TSIer, nasjonale regler og risikovurderinger

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

UFULLSTENDIG SKILTPLAN FOR HEIMDAL ST.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136. av 13.

DETALJPLAN INNFØRING OSLO S. Notat. Jernbaneteknikk. Eksisterende anlegg Oslo S

Veiledning til årlig rapportering etter sikkerhetsstyringsforskriften 8-1 annet ledd (veiledning om årlig sikkerhetsrapport)

Parsell: 00 XXX-40-M-XXXXX 00D Drifts dokument- /tegningsnummer:

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for

RAPPORT. - Type og reg.: To semitrailervogner Sdgmrs, tyskregistrert, innleid av CargoNet - Produksjonsår: - Motor(er):

Risiko og risikoforståelse

DLE konferanse september Aslak Sekkesæter Tilsynsleder Lyse Elnett AS

Assessor og assesserende enhet er dette det samme?

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Nordlandsbanen Hell - Steinkjer Fagrapport Geoteknikk

Jernbaneverket Norsk Jernbanemuseum. Tilsynsmøte TILSYNSRAPPORT. Rapport nr 20-10

Sikkerhetsstyring for mindre virksomheter. Morgenmøte 24. november 2011

Teknologi i Jernbaneverket. 11. oktober 2012 Sverre Kjenne Teknologidirektør

Kjøp og bruk av maskiner

VEILEDNING FOR INSTALLASJON AV SIGNALOPPSETT I AUTOCAD

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

TX Logistik AB. TILSYNSRAPPORT NR Operativ kontroll av skifting og lasting - Koppang

Tilsyn veien videre og operativ sikkerhet

Anbefalinger fra Norsk olje og gass sitt bransjeprosjekt. Willy Røed, prosjektleder

Sikkerhet i Jernbaneverket

OBJEKT DOKUMENTTITTEL

Rettleiing til årleg rapportering etter sikkerhetsstyringsforskriften 8-1 anna ledd (rettleiing om årleg sikkerhetsrapport)

Statens jernbanetilsyn i Erik Ø. Johnsen Direktør Statens jernbanetilsyn

MILJØTEKNINSK UNDERSØKELSE AV DYPERELIGGENDE MASSER HALDEN DRIFTSBANEGÅRD. Prosjektnummer: Doculivenummer:

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Nordlandsbanen (Hell) - Steinkjer Fagrapport Geoteknikk

NSB Revisjon. Intern assesserende enhet (AsBo) RAPPORT NR

Tegninger som utgår (Westinghouse og NSI-63)

Analyse av nytt dekningsgivende objekt

Bane NOR SF TILSYNSRAPPORT NR Dokumenttilsyn risikovurderinger

Hell-Værnes, assisterende prosjekteringsleder / delprosjektleder

Prosjekt Bardufoss Helikopterbase. Tilbud/Kontrakt Arkitektonisk Prosjektering KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III B2 HONORAR/SUMMERINGSSKJEMA

Jernbaneverket. TILSYNSRAPPORT NR E Tilsynsmøte om leverandørstyring

SJEKKLISTE - FRAVIKSANALYSE

TEKNISK SPESIFIKASJON

Dok.nr.: JD 553 Utgitt av: BTP Godkjent av: BT

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Risiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Status Revisjon Håndbok digital planlegging i Jernbaneverket

DETALJPLAN. BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR Bergensbanen (Voss) - Dale. Flomberegning for Rasdalselvi

SAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK

DSB - FUNN VED ELTILSYN HVILKE GREP TAR MYNDIGHETENE?

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

Avmystifisere internkontroll/styringssystem - informasjonssikkerhet

Uke 7. Magnus Li INF /

Håndheving av regelverk

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Veiledning om ledelsens gjennomgåelse. Innhold. Utgitt første gang: Oppdatert:

Den digitale jernbanen

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

«Føre var» Risiko og beredskap

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

Kap. nr. Navn Utgitt Revisjon. 1 Innledning Lover og forskrifter Definisjoner

Teknisk regelverk:årsrapport 2011

TILSYNSRAPPORT NR

Norsk Jernbaneklubb Gamle Vossebanen TILSYNSRAPPORT. Rapport nr Vedlegg til rapport x-00

NOR/304R T OJ L 16/04, p

RiskManager fremtidens kvalitetssystem

Hvordan få kompatibilitetserklæring

Sentralstyret Sakspapir

Prosjekt Andøya flystasjon utbedring av hovedrullebane og øvrige flyplassdekker. Tilbud/Kontrakt Prosjekteringsgruppe

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Jernbaneverket OVERBYGNING Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for bygging Utgitt:

113 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR FALLSIKRING OG REDNING

Transkript:

SIGNIFIKANSVURDERING AV ENDRING IHT FELLES METODE FOR RISIKOVURDERING (CSM) <PROSJEKT/STED> <Tittel linje 1> <Tittel linje 2> 000 Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av <Fag> <Anleggstype> <Evnt system> <Beskrivende tekst> <Dokumenttype> Ant. sider 10 Produsent Prod. dok. nr. Erstatning for Erstattet av Fritekst 1d Fritekst 2d Fritekst 3d Dokument nr. Rev. 000

<Beskrivende tekst> Side: 2 av 10 KONKLUSJON I henhold til kommisjonsforordning (EF) 352/2009 er endringen vurdert til at felles metode for risikovurdering [ikke settes inn om alle besvarelser under er Nei eller N/A, slik at den ikke kommer til anvendelse ] kommer til anvendelse.

<Beskrivende tekst> Side: 3 av 10 1 GRUNNLAG FOR VURDERINGEN grunnlaggrunnlaggrunnlag Her beskrives eller henvises det til det som danner grunnlaget for vurderingen. Typisk vil dette være en kort oppsummering av systembeskrivelsen for det tekniske systemet, operasjonelle eller organisatoriske endringer som påvirker sikkerheten. Fagområder Underbygning [520] Beskrivelse Overbygning Bruer [530] [525] Kontaktledning [540] Lavspenning [543] Banestrømforsyning [546] Signal Tele [550] [560]

<Beskrivende tekst> Side: 4 av 10 2 GJENNOMFØRING AV VURDERINGEN Gjennomføringgjennomføringgjennomføring Her beskrives det hvordan gjennomføringen av vurderingen er gjort og hvem som deltok på vurderingen. Man kan også beskrive hvem som deltok på møtet og hvem som eventuelt har gitt innspill på annen måte. Deltagere i vurderingen: Navn Funksjon Tilhørighet/Enhet

<Beskrivende tekst> Side: 5 av 10 3 VURDERING AV VESENTLIG ENDRING Prosjektet har funnet at endringen vil påvirke sikkerheten og er signifikantvurdert i henhold til felles metode for risikovurdering. Nedenfor er det gjort en vurdering hvorvidt felles metode skal komme til anvendelse. Artikkel 4 2-a) Konsekvens av feil: Er det sannsynlig at det ved konsekvensen ved feil vil medføre dødsfall? JA NEI N/A Det skal vurderes om konsekvensen ved en feil i det tekniske systemet, rullende materiellet eller endringen av organisasjon/operasjonen vil medføre dødsfall i en verst tenkelig senario som er sannsynlig. Det kan være til hjelp å finne verst tenkelige (worst-case) scenario i dagens situasjon og se om den forverrer seg i ny situasjon, men man må da også vurdere om det som følge av endringen også vil være endring i det verst tenkelige scenario (det vil være noe helt annet som nå vil være det verst tenkelige scenarioet). Man skal ta hensyn til eksisterende barrierer utenfor systemet. Følger man standarder som er anerkjente, regler, instrukser, etc. regnes dette som barrierer som det skal tas til følge i vurderingen. Størrelsen på endringen må også vurderes i denne sammenhengen. Er endringen omfattende i forhold til eksisterende struktur, kan man anse konsekvensen som usikker i forhold til dagens kjente konsekvens. Behovet for vurdering etter felles metode for sikkerhet vil da være tilstede.

<Beskrivende tekst> Side: 6 av 10 Artikkel 4 2-b) Nyskapning: Er dette en nyvinning /ny teknologi/..? JA NEI N/A Det skal vurderes hvorvidt endringen er ny innenfor jernbanen, evt. at endringen i organisasjon/operasjon er ny. Er løsningen benyttet tidligere i Jernbaneverket, så er det ikke en nyvinning.

<Beskrivende tekst> Side: 7 av 10 Artikkel 4 2-c) Kompleksitet: Er dette en kompleks endring? JA NEI N/A Det skal vurderes om endringen er kompleks. Typisk for komplekse endringer er at det er vanskelig å holde oversikt over mulige kombinasjoner av funksjoner eller at det kreves hjelpemiddel for å kunne kontrollere systemet.

<Beskrivende tekst> Side: 8 av 10 Artikkel 4 2-d) Overvåkning/tilsyn: Er det umulig å overvåke/føre tilsyn med endringen gjennom hele levetiden til systemet og treffe egnede tiltak? JA NEI N/A Det skal vurderes hvorvidt man er i stand til å overvåke eller føre tilsyn gjennom hele livsløpet og treffe egnede tiltak om nødvendig. Det er ikke krav til at man skal overvåke den kontinuerlig, men at man skal ha mulighet til å sjekke status på systemet f.eks. gjennom vedlikeholdsintervall eller lign. Det skal også være mulighet til å treffe tiltak om det er nødvendig. Dette kan f.eks. være normalt vedlikehold eller utbedringer som følge av slitasje.

<Beskrivende tekst> Side: 9 av 10 Artikkel 4 2-e) Reversibilitet: Er det umulig å tilbakeføre systemet til slik det var før endringen? JA NEI N/A Det skal vurderes hvorvidt det er mulig å tilbakeføre systemet til slik det var før endringen. Det skal ikke gjøres økonomiske eller tidsmessige vurderinger på hvorvidt det er hensiktsmessig å tilbakeføre, kun om det er mulig å tilbakeføre til slik systemet var før endring.

<Beskrivende tekst> Side: 10 av 10 Artikkel 4 2-f) Addisjonalitet: Er endringen vesentlig når man også tar med tidligere sikkerhetsrelaterte endringer som er gjort på systemet som ikke var vurdert som vesentlige? JA NEI N/A Det skal vurderes om endringen sett i sammenheng med tidligere utførte sikkerhetsrelaterte endringer som har vært gjort på systemet, er vesentlig. Dette relaterer seg til at man gjør sikkerhetsrelaterte endringer som ikke i seg selv var vesentlige når man gjennomførte dem, men som samlet vil være vesentlig. Dette kan f.eks. være at man ved å gjennomføre en endring eliminerer eller svekker tidligere barrierer. Dette kan føre til at man innfører risikoer som ikke finnes i eksisterende løsningen eller i den nye endringen (isolert), men hvor innføringen av den nye endringen sett i sammenheng med eksisterende rutiner/funksjoner vil være vesentlig. Gjennomgang av spørsmålene for artikkel 4 2-a til 2-e med tanke på addisjonalitet for systemet kan være en hjelp for å gjøre vurderingen.