PLAN FOR KRISELEDELSE

Like dokumenter
PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR KRISELEDELSE

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

PLAN FOR KRISELEDELSE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Plan for helsemessig og sosial beredskap

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20

Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse og handlingsplan. 56/12 12/ Søknad om støtte til kjøp av melkekvote for kyr 2012.

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

VENNESLA KOMMUNE. Vedleggshefte Kommunestyret. Dato: kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 12/00009 Arkivkode: 033 SAKSKART

EPS Erfaring fra øvelse Hamar Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

Plan for kriseledelse. Namdalseid kommune

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Beredskap Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Informasjonsberedskapsplan

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

9.9 Beredskap og krisehåndtering

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Plan for helsemessig- og sosial beredskap. Sist oppdatert januar 2014 KRISEPLAN FOR MOLDE KOMMUNE

Beredskapsplan - kommunikasjon

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAPSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Siljan kommune. Kriseledelse Flom i Opdalen

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

PLAN FOR KOMMUNAL KRISEHÅNDTERING SØRREISA KOMMUNE

2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

PSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

Plan for psykososialt kriseteam

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Østre Toten kommune

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

BEREDSKAPSPLAN for den kommunale kriseledelsen

KRISE- OG BEREDSKAPSPLAN. for. Det frivillige Skyttervesen

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Mål og reglement for kommunens beredskapsarbeid fra

Beredskapsplan Harstad kommune - Hoveddel. Revidert:

BEREDSKAPSPLAN FOR GAUSDAL

PLAN FOR OMSORGSARBEID I FORBINDELSE MED ULYKKER / KRISER I TYSFJORD KOMMUNE

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Haugesund kommune mai 2015

Plan for kriseledelse

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Plan for informasjon ved kriser

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessigog sosial beredskap

STYRINGSDOKUMENT FOR BEREDSKAP SURNADAL KOMMUNE

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

STATUS OPPFØLGING AV TILSYN BEREDSKAP FLESBERG KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Sørfold kommune. Plan for oppfølging av beredskapsarbeidet

STEINKJER KOMMUNE. PLAN for KOMMUNAL KRISELEDELSE

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

Innledning. Denne planen gjelder for ritthelgen 2. og 3. juni 2018 i forbindelse med gjennomføring av regionsmesterskapet for Region Nord NCF.

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Overordnet beredskapsplan

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

BEREDSKAPSPLAN, HVORDAN ØVE PÅ PSYKOSOSIAL BEREDSKAP?

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Samfunnsmedisinsk beredskap

Revisjon: 1.1 Dato: Utgiver: Styret modellflyseksjonen NLF Redaksjon: Sikkerhetsutvalget, Modellflyseksjonen NLF

Plan for psykososialt kriseteam

Beredskap Kommunestyrets vedtak 5. september 2017

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Plan for kommunal kriseledelse PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE KLÆBU KOMMUNE

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Steigen kommune. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Dokument dato: Rapport. Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig og sosial beredskap i Melhus kommune 28.

Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helsemessig- og sosial beredskap

Transkript:

V E N N E S L A K O M M U N E PLAN FOR KRISELEDELSE Godkjent av Vennesla kommunestyre i møte 19.06.08 Sist revidert 01.02.10 Ny revisjon innen 01.04.11 Vennesla, 01.02.10 Svein Skisland, rådmann

INNHOLDSFORTEGNELSE NR TEKST SIDE 1 INNLEDNING 1.1 Kommunens rolle i en krisesituasjon 1.2 Generelle prinsipper for kriseledelse/arbeid i krisesituasjoner 1.3 Kommunens administrative organisering 2 KRISELEDELSE 2.1 Etablering av kriseledelse 2.2 Etableringssted 2.3 Fullmakter 2.4 Kriseledelsens oppgaver 2.4.1 Innhente opplysninger 2.4.2 Iverksette tiltak 2.4.3 Prioritere ressurser 2.4.4 Kontakt med skadestedsledelse 2.4.5 Informasjon 2.4.6 Rapportering 3 ENHETSLEDERNES OPPGAVER OG ANSVAR 3.1 Planansvar 3.2 Krisehåndtering 3.3 Rapportering 3.4 Kriseteamet 4 VARSLINGS- OG TELEFONLISTER 4.1 Kommunens kriseledelse 4.2 Andre interne personer med spesielle oppgaver 4.3 Enhetslederne 4.4 4.5 Beredskapsrådet Eksterne instanser/frivillige organisasjoner mv 5 RAPPORTERINGSSKJEMAER 5.1 Loggskjema for aktuelle hendelser (til sekretariatets bruk) 5.2 Skjema for enhetsledernes rapportering til rådmannen 6 VEDLEGG 6.1 Revisjon av planen, oversikt over endringer pr 30.01.09 6.2 Psykososialt kriseteams prosedyrer for krisehåndtering 6.3 Øvelsesplan 6.4 Arbeidsoppgaver 2010 6.5 Tiltakskort EPS 6.6 Fylkesmannens kontaktliste

1 1.1 INNLEDNING Kommunens rolle i en krisesituasjon Alle kommuner vil på et eller annet tidspunkt stå overfor alvorlige krisesituasjoner; katastrofer, alvorlige ulykker, svikt i samfunnsviktige systemer mv. Kommunene har et ansvar for å håndtere flere forhold når slike situasjoner måtte oppstå. Eksempler på forhold som kommunen kan få ansvaret for å håndtere i en krisesituasjon: - ta hånd om skadde personer - omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger - bistand ved evakuering av personer fra et utsatt område - innkvartering av skadede eller redningsmannskaper - informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler - forpleining, forsyninger - sikre helsemessig trygge næringsmidler og drikkevann - gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak - rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg - opprydding, opprenskning, avfallsdeponering og annen innsats for å beskytte miljøet - vern om kulturelle verdier Kommunen har ansvaret for å planlegge hvordan en best mulig kan forebygge og håndtere krisesituasjoner. Denne planen er utviklet for å sette ledelsen i stand til å håndtere større ulykker og uønskede hendelser som er inntruffet innen for kommunens ansvarsområde og som i art og omfang går ut over det som regnes som normalbelastning og som ikke kan håndteres av kommunens ordinære innsatsapparat og organisasjon. Planen skal fungere så vel i fredstid som i krigstid. Planen for kommunal kriseledelse den overordnede planen utgjør sammen med underliggende sektorplaner (fagplaner/enhetsplaner) kommunens totale beredskapsplanverk. 1.2 Generelle prinsipper for kriseledelse/arbeid i krisesituasjoner Ledelse og innsats i en krisesituasjon skal skje på lavest mulig nivå Tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner/beredskapsplaner for den enkelte enhet Kriseledelse og oppgaver skal i utgangspunktet utføres mest mulig i samsvar med de rutiner som følges i det daglige ordinære arbeid De som er stedfortredere/nestledere til daglig er også dette i en krisesituasjon.

1.3 Kommunens organisasjonskart Vennesla kommune er organisert etter en to-nivå modell. Nivå 1 består av rådmannens lederteam som til sammen har et overordnet totalansvar Nivå 2 består av 26 enheter som innen sine områder har fullt ansvar for oppgavene (planlegging, drift, personal- og økonomiforvaltning mv.) Det koordinerende ansvar for beredskapsarbeid er tillagt seksjon for samfunnsutvikling.

2 KRISELEDELSE Kriseledelsen etableres ved større ulykker eller truende situasjoner. Ordfører og/eller rådmann kan beslutte at kriseledelsen skal etableres. Rådmannen eller den han bemyndiger kaller inn kriseledelsen. Rådmannen er kriseleder. 2.1 Etablering av kriseledelse Kommunens faste kriseledelse består av: - ordfører - rådmann - utviklingssjef - tjenestesjef - kommunelege - beredskapskoordinator Ordfører har det overordnede ansvar for ekstern informasjon i en krisesituasjon (informasjon overfor befolkningen/media/pressekontakt). Utviklingssjef har det daglige ansvar for den interne informasjonsvirksomhet og avlaster ordfører. Utviklingssjef er også ansvarlig for utarbeiding av detaljert plan for informasjonsoppgavene. Tjenestesjefen er ansvarlig for beredskapen innen de ulike enheter innen helse- og sosialsektoren. Dette innebærer bl.a. at tjenestesjefen har: - ansvar for at beredskapsplan for helse- og sosialsektoren blir utarbeidet - ansvar for at enhetslederne får den nødvendige opplæring og instruksjon om sine oppgaver etter denne planen - ansvarlig for planlegging av og iverksetting av tiltak som innebærer evakuering og forpleining Etter rådmannens bestemmelse kan også øvrige medlemmer av rådmannens ledergruppe samt berørte enhetsledere og eventuelt andre ansatte eller eksterne instanser innkalles til å møte. Se vedlagte varslings- og telefonlister, pkt. 4.4

2.2 Etableringssted Kriseledelsen etableres på herredshuset, 2. etasje, sal 2(kommandosentral). Sekretariatet etableres på herredshuset i sal 1. Pressekonferanser holdes enten i kommunestyresalen eller ordførerens kontor i 2. etasje. 2.3 Fullmakter Rådmannens eller hans stedfortreder har fullmakt til å iverksette tiltak og handle i henhold til denne planen. I krisesituasjoner hvor det er nødvendig med øyeblikkelige tiltak, kan rådmannen uten å forelegge saken for politisk bevilgende myndighet, disponere inntil kr. 1.000.000.-. 2.4 Kriseledelsens oppgaver 1. Innhente opplysninger om situasjonen og varsle/innkalle nødvendig fagpersonale/avklare ansvarsforhold 2. Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier 3. Prioritere ressurser fra kommunens side 4. Holde kontakt med skadestedsledelse 5. Utarbeide og sende ut informasjon til befolkningen og media 6. Gi rapport om situasjonen i kommunen til fylkesmannen 2.4.1 Innhente opplysninger om situasjonen og varsle/innkalle nødvendig fagpersonale/avklare ansvarsforhold Når en krisesituasjon er innrapportert og rådmannen har besluttet å innkalle kriseledelsen, er det rådmannens oppgave å skaffe oversikt over hva som har skjedd og hvilke konsekvenser hendelsen kan ha for kommunens innbyggere. Spesielt er det viktig å bringe på det rene hvem som er direkte berørt og pårørende til disse. Rådmannen må så snart som mulig varsle og eventuelt innkalle nødvendig fagpersonale (så som kommunelege, brannsjef, leder kriseteam osv.) Det er viktig at ansvarsforholdet til politi/lensmann avklares raskt. Politiet har normalt ansvaret for ledelse av arbeidet (herunder informasjonsansvar) på skadestedet.

2.4.2 Ta beslutninger om å iverksette tiltak for å hindre skader på personer og materielle verdier. En svært sannsynlig kommunal oppgave vil være: Evakuering/forpleining: Ved større kriser, hvor for eksempel deler av befolkningen er berørt, må tas i bruk tilgjengelige større egnede lokaler så som: - skolenes gymnastikksaler - idrettshallene i Vennesla og Øvrebø og Kvarstein - private forsamlingslokaler for eksempel Filadelfia I mer avgrensede tilfeller, hvor det vesentlig er snakk om å ta vare på pårørende, vil egnede steder være - herredshuset, kantina - grendehusene - barnehager Evakuerte- og pårørendesenter (EPS): Venneslaheimen og Hægelandsheimen er utpekt som aktuelle senter for EPS, jf eget tiltakskort om dette. Tjenestesjef har ansvaret for at dette blir utpekt og tilrettelagt. Sistnevnte har ansvaret for ledelse av arbeid i senteret i en krisesituasjon. 2.4.3 Prioritere ressurser fra kommunens side Kriseledelse prioriterer bruk av kommunens ressurser (menneskelige, tekniske, økonomiske). 2.4.4 Kontakt med/informasjon fra skadestedsledelse Det er kriseledelsens ansvar å holde nødvendig kontakt med skadestedsledelsen for å motta og gi informasjon og foreta nødvendig planlegging og koordinering av tiltak. Skadestedsledelsen (politi/redningstjeneste) må på sin side raskest mulig gi melding/informasjon til kommunens kriseledelse i hendelser hvor kommunen blir berørt, særlig er dette viktig i saker som kan forventes å bli fokusert i media. 2.4.5 Utarbeide og sende ut informasjon til befolkningen og media I en krisesituasjon er behovet for rask og korrekt informasjon til pårørende, innbyggerne og media høyt. Kommunens hjemmeside benytte. Eventuell bruk av NRK og lokalradio vurderes. Ordfører er ansvarlig for det eksterne informasjonsarbeidet.

Ordførerens informasjonsoppgaver: - holde pressekonferanser - øvrig kontakt med media - bestemmer hvilken type informasjon som skal frigis - kontakt med direkte pårørende (kan delegeres til leder for kriseteamet, utviklingssjef eller andre i kriseledelsen) Utviklingssjefens oppgaver: - aktivt søke informasjon om krisen og krisens utvikling og formidle dette videre til kriseledelsen - utøvelse av tilrettelagt (avordfører eller kriseledelsen) informasjon til media og til innbyggerne - informasjon til kommunalt ansatte - teknisk/praktisk ansvar for tilrettelegging og formidling av informasjon - utarbeide detaljert plan for informasjonsoppgaver i en krisesituasjon, herunder avklaring av informasjonsleders oppgaver contra enhetsledernes oppgaver, jfr. pkt. 6.1. 2.4.6 Gi rapport om situasjonen i kommunen til fylkesmannen Situasjonsrapport skal sendes fylkesmannen. Det avklares med fylkesmannen i det enkelte tilfelle hvor ofte det skal rapporteres. Rapport sendes pr. e-post. 2.5 Sekretariat Sekretariatet fungerer i de perioder kriseledelsen ikke er samlet. Beredskapskoordinator er leder for sekretariatet. Servicetorgets personale inngår i sekretariatet. Servicetorgets leder er sekretariatsleders stedfortreder. Sekretariatet utfører oppgaver i henhold til kriseledelsens bestemmelser, herunder informasjonsoppgaver etter utviklingssjefens bestemmelse. Sekretariatet har dessuten som oppgave å føre logg over aktuelle hendelser i forbindelse med situasjonen. Vedlagte loggskjema skal benyttes, jfr. pkt. 5.1. Sekretariatet skal også sørge for tilrettelegging av tekniske hjelpemidler, kontorlokaler for kriseledelsen. I en krisesituasjon er IT-ansvarlig direkte underlagt leder servicetorg.

2.6 Oppdatering av planverk øvelser evaluering ROS-analyse Hvis ikke annet er angitt, er beredskapskoordinator er ansvarlig for oppgaver under pkt. 2.6. Beredskapsplaner og varslingslister oppdateres hvert år innen 01.04. Beredskapskoordinator har ansvaret for oppdatering av kriseledelsesplanen og enhetslederne har tilsvarende ansvar for beredskapsplaner sorterende under dem. Beredskapsrådet skal ha møte en gang i året. I samarbeid med fylkesmannen utarbeides en øvelsesplan, jfr. pkt. 6.4. Det forutsettes at det hvert år gjennomføres en øvelse i regi av kommunens kriseledelse. Etter alle større håndterte kriser og øvelser avholdes et evalueringsmøte. Erfaringer og forbedringspunkter skrives ned og vurderes i tilknytning til den påfølgende oppdatering av planverket. ROS- analyse: Beredskapskoordinator ar ansvarlig for at det blir utarbeidet en overordnet ROS-analyse for kommunen. Den overordnede analysen skal omfatte uønskede hendelser som krever håndtering av den sentrale kriseledelse. Analysen oppdateres hvert andre år, og legges fram til politisk behandling en gang i hver valgperiode. Videre utarbeides det handlingsplan for ros analyser som etter risikogradering får en score som medfører behov for oppfølging. Planen oppdateres hvert år og legges fram til politisk behandling en gang i hver valgperiode. Tjenestesjef har ansvaret for at de nødvendige risiko- og sårbarhetsanalyser blir utarbeidet for enhetene innen helse- og sosialsektoren. Enhetslederne har tilsvarende ansvar for utarbeiding og oppdatering av de øvrige respektive interne ROS-analyser. Sektor-/enhetsanalysene skal omfatte uønskede hendelser som ordinært håndteres av sektoren/enheten. selv. I tilknytning til ROS-analysene skal det utarbeides tiltakskort som beskriver prosedyrer for håndtering av de ulike beredskapssituasjoner.

3 ENHETSLEDERNES OPPGAVER OG ANSVAR 3.1 Planansvar Enhetslederne har ansvaret for utarbeiding og oppdatering av beredskapsplaner innen sitt oppgavefelt. Planverket skal omfatte: - risiko- og sårbarhetsanalyse m/tiltakskort for uforutsette hendelser/situasjoner avgrenset til egen virksomhet - krisehåndteringsplan egen virksomhet Planverket skal oppdateres innen 01.04 hvert år. Det kommunale kriseteam sorterer i denne sammenheng under enhetsleder for psykisk helsevern. For de enheter som hører inn under helse- og sosialsektoren, har tjenestesjefen et overordnet tilsvarende ansvar. 3.2 Krisehåndtering Mindre uforutsette hendelser og kriser/ulykker som er avgrenset til den enkelte enhet, håndteres av den enkelte enhetsleder. Enhetsleder avgjør om den kommunale ledelse v/rådmannen skal varsles. Rådmannen skal alltid varsles hvis der oppstår en situasjon som krever innsats utover hva tjenestens normale ressurser kan håndtere. Rådmannen avgjør om den sentrale kriseledelse skal innkalles. Informasjonsansvaret tilligger den aktuelle enhetsleder såfremt det ikke blir besluttet av ordfører/rådmann at kommunens sentrale kriseledelse skal ivareta det. Enhetsleder har ansvaret for at tiltak mv i en krisesituasjon skjer innen rammen av tildelte ordinære budsjettrammer. Rådmannen kan eventuelt gi enhetsleder utvidede økonomiske rammer i en krisesituasjon. 3.3 Rapportering Enhetsleder rapporterer til rådmannen om kriser/ulykker som er håndtert innen enheten, jf vedlegg pkt. 5.2. Ved kriser/ulykker som involverer enheten og som håndteres av den sentrale kriseledelse, rapporteres til kriseledelsen etter nærmere avtale med rådmannen. Rapportering kan enten skje skriftlig eller ved at enhetsleder innkalles til møte hos kriseledelsen. 3.4 Kriseteamet

Der er opprettet et eget kriseteam under ledelse av enhetsleder for psykisk helsevern. Kriseteamet skal særlig håndtere ivaretaking og oppfølging på det personlige plan av berørte personer samt øvrige medisinsk/psykiatriske forhold i forbindelse med ulykker av ulikt slag. Det er utarbeidet prosedyre for slik krisehåndtering, jfr. vedlegg pkt. 6.2. Kriseteamet eller deler av dette møter etter enhetsleders nærmere bestemmelse eller når rådmannen ber om det.

4. VARSLINGS- OG TELEFONLISTER 4.1 Kommunens kriseledelse Oppdatert 16.02.10 Stilling Navn Privatadresse Tlf. arb. Tlf. priv. Tlf. mob. Ordfører Torhild Bransdal 4720 Hægeland 38137210 38153510 90892732 Rådmann Svein Skisland 4720 Hægeland 38137212 38153352 91107509 Utvikl.sjef Aslak Wegge Bakhei 35, 4700 Venn. 38137331 38154874 95836756 Tjenestesjef Kristin R. Eidet Sødal Terasse, 4630 Kr. 38137281 38095040 97537254 Komm.lege Stein L Stokke Artillerivollen 33 A, K. 38150150 38139925 48026902 Koordinator HT Nicolaisen Fagertunv 32 Lillesand 38137365 37271279 47622322 5 RAPPORTERINGSSKJEMA 5.1 Loggskjema for aktuelle hendelser Dette er en formell kriselogg som føres av sekreteriatet. I Public 360 vil det bli registrer en mal som benyttes. Kriselogg Ref.nummer Dato/tidspunkt Kort beskrivelse av saken Saksbeh Merkn 001 280110 kl 09.30 Tekst 5.2 Skjema for enhetsleders rapportering til rådmannen Det rapporteres fortløpende på egen journal som er tilgjengelig på Webb via kommunens hjemmeside. I etterkant av hendelsen sendes det en rapport der følgende inngår: Dato og klokkeslett for hendelsen? Hva skjedde? (Hendelsen beskives.) Forventede konsekvenser av hendelsen slik man så det i startfasen. Hvilke motttiltak ble satt inn? Beslutningsprosessen, var den effektiv? Hvordan ble oppgavene løst? Ble tjenesteproduksjonen for befolkningen opprettholdt? Ressursdisponeringen, ble det stilt tilstrekkelig med ressurser til disposisjon? Koordindering av innsatsen internt og eksternt. Uforutsette virkninger? Vurdere informasjonsprosess og innhold. Skadeomfang og kostnader. Forslag til endringer/videreføring?

6 VEDLEGG 6.1 Revisjon av planen Planen er revidert 30.01.09 med følgende endringer: 1.3 Kommunens organisasjonskart er oppdatert 2.6 Ros analysene er revidert og vil bli oppdatert hvert 2. år. 2.6 Det er utarbeidet handlingsplan for overordnet ros 4.0 Varslingslistene er oppdatert og utvidet 5.0 Rapporteringsskjema. Nye rutiner er etablert, jf 5.1 og 5.2 6.1 Plan for informasjonsoppgaver er tatt ut fordi dette beskrives i planen punkt 2.4.4 og punkt 2.4.5 6.1 Nytt punkt 6.1 Revisjon av planen, viser endringene som er gjennomført 6.2 Prosedyre for psykososialt kriseteam er oppdatert 6.3 Innkvarteringskapasitet for flyktningemottak. Dette er tatt ut av planen fordi det inngår i plan for helsemessig og sosial beredskap punkt 9. Nytt punkt 6.3 Øvelsesplan (tidligere 6.4). Planen er oppdatert og viser aktivitet for 2009. Planen er revidert 01.02.10 med følgende endringer: Oppdatering av forside Innholdsfortegnelse: Nytt punkt 6.4, Fylkesmannens kontaktliste og nytt punkt 6.5 Tiltakskort for EPS Punkt 2.1: Avsnitt mht brannsjefs deltakelse i kriseledelsen tatt ut. Punkt 2.4.2: Venneslaheimen og Hægelandsheimen nevnes som EPS Punkt 2.4.5: Kommunens hjemmeside nevnes som informasjonskanal Punkt 2.6: Endring mht revisjon av handlingsplan fra hvert andre år til årlig revisjon. 6.2 Psykososialt kriseteams prosedyrer, jf vedlegg 6.3 Øvelsesplan 2009 Det gjennomføres skrivbordsøvelse for ledere i helse- og sosialtjenesten 30.04.09. I uke 37/38 gjennomføres det fullskalaøvelse i regi av LRS. Kommunen deltar i planleggingen av denne. Videre gjennomgår ledere i h/s sektor felles fremlegg/drøfting av ros analyser den 04.02.09. Videre tas overordnet ros, smittevernplan og plan for kriseledelse opp i enhetsledermøte innen utgangen av april. 2010 Øvelse for kriseledelsen 07.09.10 med tema: Togulykke i Vennesla. Øvelsen planlegges i samarbeid med fylkesmannen. Lensmannen og sivilforsvaret inviteres til å delta sammen med Jernbaneverket, Cargo Net og NSB. Ellers øver enhetene i henhold til egne planer.

6.4 Arbeidsoppgaver 2010, vedlegg 6.5 Tiltakskort EPS, jf vedlegg 6.6 Fylkesmannens kontaktliste, jf vedlegg VENNESLA KOMMUNE Organisasjonsseksjonen Beredskap - arbeidsoppgaver 2010 Oppdatert etter avklaring i lederteamet 01.02.10 Sak Tiltak Ansvar Tidsfrist Plan for kriseledelse Revisjon HTN 20.02.10 H/S beredskapsplan Revisjon HTN 01.04.10 Overordnet ROS Revisjon HTN 01.04.10 Handlingsplan ROS Oppdatering, lederteamet Svein S 01.02.10 H-plan forurensing Otra Revisjon AW 01.05.10 K-plan visjon, mål, m.v Skriftlig tema AW 01.02.10 Ros analyser Teknisk Oppdatering i samarbeid med enhetsleder AW 01.06.10 Ros og tiltakskort H/S Oppdatering KER 01.04.10 Forebygge selvmord Fullføre prosjekt KER 31.12.10 Skrivebordsøvelse Planlegge og gjennomføre HTN 07.09.10 Plan for smittevern Revisjon Stein S 01.06.10 Sjekkliste Oppsummering HTN 08.02.10 Massevaksinasjon Oppsummering Stein S 26.02.10 01.02.10 Svein Skisland

Tiltakskort Evakuerte- og pårørendesenter (Eps) Vedlegg Ved store uønskede hendelser kan kommunens kriseledelse etablere senteret etter initiativ fra politiet. Eps har to funksjoner: Sikre de evakuerte en forsvarlig forpleining Imøtekomme pårørendes behov for informasjon innen rammen for taushetsplikten Uønsket hendelse Konsekvenser ved at hendelsen skjer Hvilke forberedelser er gjort? Hvilke tiltak skal iverksettes hvis den uønskede hendelsen skjer? Krisesituasjon med fysiske skader på mennesker og/eller bygninger/infrastruktur. Et umiddelbart behov for et trygt oppholdssted for de som rammes og et sted der berørte personer kan henvende seg. Innledningsvis uklarhet mht hvem og hva som er omfattet/rammet av krisesituasjonen Stort informasjonsbehov som følge av dette. 1. Aktuelle lokaliseringer: Venneslaheimen omsorgssenter, Hægelandsheimen omsorgssenter brukes primært. (Alternative løsninger: Venneslatunet, Skarpengland skole, Kvarstein skole, Vennesla ungdomsskole. 2. Aktuelle ansvarlige personer for etablering av lokaler: Kirsten Johansen, tlf 95025477, Anita Åsan 91838938, Fra tjenestesjefen er Dagne Robstad ressursperson ved etablering/drift 38137364/92889280. 3. Aktuelle pers. til å bemanne senteret fremgår av virksomhetens varslingsliste, jf enhetens tiltakskort til plan for helsemessig og sosial beredskap eller virksomhetens personelloversikt. 4. Aktuelle ansvarlige personer for oppkobling av IKT: Hans Petter Furuborg 98299708, Frank Aavitsland 98299712, Kristin Viksnes 98299710. 5. Kommunens heldøgnsvirksomheter kan ta imot følgende dersom de ikke selv er rammet av hendelsen: Venneslaheimen 20 personer, Venneslatunet 10 personer Hægelandsheimen 10 personer. Enhetslederne organiserer dette. 6. Videre har kommunen avtale med Knutepunktet om mottak. Tjenestesjefen organiserer dette ved behov. Tjenestesjefen effektuerer ovenfornevnte og informerer befolkningen på hjemmeside og gjennom radio m.v. Politiet har det overordnede informasjonsansvaret ved hendelsen og inngår i bemanningen på senteret. Et sentralt og viktig spørsmål vil være hvor de evakuerte befinner seg. Det er politiet som har ansvar for å avklare dette. I forlengelsen av dette yter kommunens personell service innenfor rammen av norsk helselovgivning. Ved alvorlige hendelser som medfører dødsfall, vil det være behov for å legge til rette for at evakuerte og pårørende kan tilbys adskilte oppholdsrom. Driftsansvarlig etablerer et serveringstilbud. Vennesla 25.05.09Tjenestesjef: Kristin Eidet Robstad Revideres innen: 01.04.10