Vedlegg til brevet, datert til Sametinget og Sør-Varanger kommune

Vedlegg til brevet, datert 140203 til Sametinget og Sør-Varanger kommune Jnr. S03-01b/MI Tilleggsinfo: Sametingets svik og den samisk elites manipulering ved etablering ved Østsamisk Museum: Foreningen Skoltene i Norge og undertegnede hadde tidligere et ønske om å samarbeide med Sametinget, men det viste seg snart at Sametingets intensjoner om et samarbeide var på den samiske elitens premisser. Dette var/er ikke bare en sak for skoltekulturen, men ble etter hvert en personlig sak og en tragedie for meg som privatperson og menneske. Undertegnede ble utestengt som leder i 1998 ved Østsamisk museum i.h.h.t. intensjonene ved prosjektet Utvikling av østsamisk museumskompetanse. Dette og undertegnedes manglende påvirkningsmuligheter etter at Østsamisk Museum ble etablert førte til at undertegnede trekte seg ut av prosjektsamarbeidet. Undertegnede kunne ikke arbeide ved en institusjon, der hovedmålsettingen ble å synliggjøre samisk kultur. Dette gikk imot egen samvittighet, fordi undertegnede ikke var en kulturell overløper/ Quisling, som kunne forråde egen kultur mot 30 sølvpenger. Dessverre er det mange nok i det norske og samiske samfunnet, som ser ut til å gjøre hva som helst for penger. Griskhetskulturen har dessverre tatt overhånd, og det finnes nesten ingen som har sin etiske verdier i behold. Vedlegger et referat fra et referansegruppemøte i Neiden, der dette fremgår i sak 01/00 at undertegnede kun hadde observatør ved møtet på lik linje med en person uten kulturell kompetanse. Dette viser tydelig Sametingets faktiske intensjoner, og da undertegnede trekte seg ble personene tilsatt av SVDs styre som fagkonsulent ved Østsamiske Museum (ØM). Personen manglet alle kompetansekravene (jf. side 2 i brevet). Undertegnede nevnte også i et notat til Sametinget at det burde vært minst 2 ekstra stillinger ved senteret, for finsk og en russisk skolt/ østsame. Imidlertid ønsket skoltene ikke at Sametinget skulle utnevne styremedlemmer fra de respektive land. Dersom noe slikt kunne være aktuelt, så ville det vært naturlig at det var skoltene selv som tok dette initiativet og inviterte personer vi kjente med kulturell troverdighet og kompetanse. Sametinget prøver ved denne anledning, som tidligere å trekke inn personer uten kulturell kompetanse og troverdighet mot god betaling. Ved forrige forsøk ble medlemmene i referansegruppen lønnet med dobbel timetall. Slik denne invitasjonen er formet, så prøver Sør-Varanger kommune og Sametinget å påtvinge et styre som de handplukker for å ivareta de samiske interessene. Ingen av de finske eller russiske såkalte skoltene har noen kunnskap om den kulturelle utviklingen i Norge siden grensesettingen i 1826. Dette er en kriminell handling, som strider mot alle nasjonale og internasjonale rettsprinsipper og konvensjoner. Dette er et nytt manipulasjonsforsøk fra kommunens og Sametingets side, som tilsidesetter skolteminoritetens rettigheter til fordel av den nordsamiske kulturen. Sametinget har siden 1995 forsøkt ved manipulering og uærlige metoder å etablere et Østsamisk museum på Sametingets premisser, noe som ikke tidligere lyktes. Denne gang er det et samarbeidsprosjekt med Sør-Varanger kommune, og alibiet denne gang er å trekke inn såkalte østsamer fra Russland og Finland. Dette er manipulering i høyeste grad, fordi man fra Sametingets side aldri ville akseptere andre enn norske samer representerte styret ved et sentralt samisk museum eller institusjon. Dette viser at Sør-Varanger kommune og Sametinget bruker alle tenkelige metoder for å frata skoltene kontroll over sin egen kulturinstitusjon, der all formidling og dokumentasjon skal foregå på minoritetens egne premisser. Dette er i strid med alle nasjonale og internasjonale rettsprinsipper mot urbefolkninger og andre menneskerettigheter, som Sametinget og de samiske intellektuelle bruker i sin kamp for samenes rettigheter i Norge. Sametingspresident Sven-Roald Nystø og den øvrige samiske eliten påberoper seg hele tiden at staten Norge bryter de forannevnte prinsipper. Dette viser at man fra samisk side kun mener at disse konvensjoner og rettsprinsipper kun angår det nordsamiske samfunnet, og at skolteminoriteten verken har støtte fra Sametinget eller noen annen rettsbeskyttelse i Norge. Det er de faktiske forhold i dag, som også støttes av norske forskere og institusjoner. Tar med noen sitater fra Samerettsutredningen, NOU 1997:4. Sitat fra side 362, avsnitt 3: Det kan likevel innvendes at det foreslås ordninger som - på kollektiv basis - gjør forskjell mellom østsamer og andre i Neiden. Det er imidlertid ikke mulig å etablere et materielt grunnlag for utvikling av den østsamiske kulturen i Norge, uten at det gis særlig støtte til østsamene som gruppe. Østsamene er nå så få at en ikke vil oppnå å styrke grunnlaget for deres kultur ved å likestille dem med andre som er bosatt i Neiden. Ingen andre enn østsamene selv kan utvikle den østsamiske kulturen. Videre under pkt 7.7.1 i samme utredning nederst på side 362 står det, sitat: Flertallet er imidlertid av den oppfatning at den urett som østsamene over så lang tid har vært utsatt for, bør opphøre. Norske myndigheter har en rettslig plikt til å sikre også den østsamiske folkegruppe et materielt grunnlag til bevaring og utvikling av sin kultur og levemåte. Denne forpliktelse fremgår både av grunnloven 110 a og internasjonale konvensjoner, og da særlig artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILO-konvensjon nr 169. Etter flertallets mening foreligger det i tillegg og uavhengig av dette en moralsk plikt for staten til å gjøre opp for den urett som er begått, og sikre at denne minoriteten blant samene får beholde sine tradisjoner og sin kultur. Mikit Ivanowitz Leder/ Cand. mag. Postadresse: Njauddâm sijdd, 9930 Neiden Telefon: +47 78 99 34 14 Mobil: +47 99 16 36 45 E-post: mikit.ivanowitz@c2i.net

Videre under pkt. 7.7.3.4, siste avsnitt, sitat: Det er et nasjonalt ansvar å sikre den østsamiske kulturen. I en slik overordnet sammenheng må hensynet til eventuell motstand i Neiden måtte vike. Dette viser at i denne statlige utredningen er stadfestet at ingen andre enn østsamene selv kan utvikle den østsamiske kulturen, men at det som står i offentlige utredninger kun er tomme ord uten innhold og at det faktiske forhold i kapittel 7 i samerettsutredningen kun er tatt med for, som støtte for den nordsamiske kulturen. De forannevnte sitater er for å få myndighetene til å tro på Sametingets intensjoner, mens Sametingets egentlig fører en annen politikk for å knuse skoltenes identitet og kultur. Ikke bare bruker Sametinget og den samiske makteliten skoltenes/ kolasamenes historie som sin egen, men de prøver å gjøre inntrykk til utenverdenen at de arbeider for å ivareta skoltenes interesser i Norge. I den sammenheng henviser undertegnede til Sagat av 2. februar d.å. der sametingspresident Sven-Roald Nystø kritiserer miljøvernministeren angående de utvidede verneplanene av Stabbursdalen. I artikkelen henviser Nystø til Grunnlovens paragraf 110a, til FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter samt til artikkel 27. Utvidelsen av verneplanen for Stabbursdalen betyr ikke like mye for samene, som fredningen av Skoltebyen betyr for skoltene i Norge. Fredningen av Skoltebyen har vært dolkestøtet fra Sametingets side, og det betyr at skoltene i Norge betraktes som døde og har med dette blitt et museumsfolk. Etter min oppfatning viser dette en griskhetskultur fra Sør-Varanger kommunes side og en maktarrogant holdning fra Sametingets side for å utrydde skoltene fra kommunes kart. Kommunen har i snart 50 år brukt harde metoder for å knuse Neidenskoltenes kultur og næringsgrunnlag. Blant annet har båndleggingen vært helt ødeleggende for de få familier, som på etterkrigstiden prøvde og skape seg et næringsgrunnlag i Skoltebyen. Kommunen skapte store vanskeligheter både for min far Jogar Ivanowitz og for Frans Hallonen, som bygde opp Neiden camping i Skoltebyen. Sistnevnte fikk ingen muligheter til å utvide, og ble derfor tvunget til å flytte fra Skoltebyen og Norge. Han bor i dag i København. Kommunen har i minst 50 år motarbeidet alle skolter som forsøkte å etablere eller bygge noe på sin egen private eiendomstomt i Skoltebyen. Undertegnede har siden slutten av 1980-tallet forsøkt å etablere meg i Skoltebyen, men kommunen har motarbeidet etableringsplanene og mine muligheter til å bruke egen kultur i næringsutvikling. I dag er det alle andre enn skoltene selv som bruker skoltekulturen i sine forretningsideer og i næringsutvikling. Dette viser at skoltene, som er kommunens urbefolkning fortsatt ikke gis livets rett i Norge! Siden grensesettingen i 1826 har skoltene blitt frarøvet alle rettigheter og næringsgrunnlag. I 1908 mistet skoltene eneretten til sitt tradisjonelle kastenotfiske i Skoltefossen, og på slutten av 1920-tallet ble skoltenes hovedvokter for Skolteflokken sparket som gjetere med myndighetenes velsignelse. Dette var ifølge Einar Niemi kulturens siste skanse! Imidlertid var det fortsatt ikke det, men dagens frarøving av kultur og identitet er tap av skoltene siste skanse. Griskhetskulturen har tatt overhand i Norge, og denne kulturen støttes av statsminister Bondevik og den norske regjeringen. Undertegnede takker Regjeringen, Sametinget og Sør-Varanger kommune for deres bidrag for å støtte griskhetskulturen, noe som bidrar til den etniske rensingen av skoltene i Norge. Uviklingen i Neiden for skoltene har vært det samme som verdenssamfunnets fordriving av araberne fra Palestina, til jødenes fordel. I over 1000 år hadde vært Palestine arabernes land, men etter 1948 har verdenssamfunnet snudd opp-ned på dette, og de virkelige eierne til landet betraktes som terrorister. Palestinere drepes hver dag i dette såkalte hellige landet, og verdensamfunnet lar denne skjendige uretten fortsette mot et uskyldig folk. Er det da forunderlig at organisasjoner som Al Qaida som får nye tilhengere for å kjempe mot den vestlige verdens oppfatning av en sannhet, som alle forstår bygger på en stor historisk urettferdighet. Det samme uretten skjer i Neiden (dokumentert i NOU 1997:4), men ingen estimerer de historiske fakta eller bryr seg om verken enkeltindivider eller at minoritetskulturen går til grunne. Den historisk dokumenterte uretten mot skolteminoriteten betyr ingenting. Det viktigste ser ut til å være at nordsamene for oppreisning og erstatninger på skoltenes bekostning, og at private næringsdrivende og Sør-Varanger kommune får en større handlefrihet til å utnytte en verdifull kulturskatt. Nordsamene, russere og andre asylsøkere som kommer til Sør-Varanger kommune har blitt tatt imot med stor hjertelighet av kommunen, fordi det følger penger med disse grupperingene fra statskassen. Skoltene derimot har ingen økonomisk verdi, og har i alle år blitt betraktet som uønskede og verdiløse umennesker i kommunen. Undertegnede er skuffet og bitter over Sør-Varanger kommunes og de statlige myndigheters behandling av kommunens urbefolkning. Er også svært skuffet over de av forskerne i Norge som kjenner skoltenes historie og kultur i Norge, men lar denne uretten fortsette. De er like skyldige i den etniske rensningen som finner sted i Sør-Varanger kommune, som de som står i spissen for denne etniske rensingen. Personene i det samiske brorskapet, som inviterte skoltene til et samarbeide (etnisk rensing) er hovedansvarlige for den nåværende kulturelle oppløsningen og splittelsen blant skoltene/ østsamene i Neiden. Prosessen ble satt i verk utfra tidligere erfaring fra andre samiske områder, og ligner ikke lite på de metoder Milosevic brukte i det tidligere Jugoslavia. Blant annet unnlot referentene under fredningsprosessen å ta med bindende utsagn/ løfter i møtereferatene. Dette var et planlagt politisk spill for å nøytralisere skoltene, så arbeidet med fredningen av Skoltebyen kunne fortsette uten noen hindringer. Da fredningen ble en realitet, ble begge skoltenes/ østsamenes interesseorganisasjoner skviset ut. 2 av 5

Men den fremtidige etableringen av det planlagte Østsamiske museum blir lite troverdig, og ikke en kulturinstitusjon som synliggjør og dokumenterer skoltenes/ østsamenes historie og kultur på en nøytral og troverdig måte. Dette er åpenbart, fordi Sametinget vil håndplukke østamiske overløpere fra Norge og Finland og Russland. Men som ved forrige anledning vil premissene for denne kulturinstitusjonen legges av Sametinget, og denne etableringen blir et bedrag som støttes av den norske regjering og Storting. Men dersom det finnes noen personer i Norge eller andre land, som oppfatter denne uretten mot en minoritetskultur i Norge blir dette en sak som verken, Norge, Sør-Varanger kommune eller Sametinget vil dra fordel av. Derfor er mitt råd til de norske myndigheter at de statlige bevilgningene for et Østsamisk museum trekkes tilbake, fordi etableringen ikke er i henhold til tidligere avtalte premisser og begrunnelsen for at prosjektet Utvikling av Østsamisk museumskompetanse ble en realitet Sitater fra tidligere referater og brev under den tidligere fredningsprosessen 1 med egne kommentarer: Allerede den 30. oktober 1995 sendte foreningen Skoltene i Norge et brev med premisser for et eventuelt samarbeide med Sametinget om fredningen av Skoltebyen. Sitat fra et brev fra sametingspresident Ole Henrik Magga er tatt med i brevet. Dette brevet og andre tilsvarende brev og kontakter fra Samisk kulturminneråd førte til at skoltene/ østsamene fikk en viss tillit til å bli med i et samarbeidsprosjekt med Sametinget. Vår vilje om et samarbeide var tilstede, men i ettertid viste det seg at Sametinget utnyttet skoltenes gode tro og spilte med falske kort. Denne formen for manipulasjon har skoltene/ østsamene kjent på kroppen i alle år etter grensesettingen i 1826. I et senere møtereferat (290196) i denne samarbeidsgruppen, som ble dannet uttalte daværende leder for Samisk kulturminneråd Audhild Schanche innledet med å understreke at Samisk kulturminneråd ønsker å bidra til at fredningen skal være til beste for østsamene. Når det gjelder museumsplanene vil det ha betydning at østsamene sjøl skal kunne skaffe seg museumsfaglig kompetanse. En mulighet kan være å opprette en stilling som museumsaspirant i samarbeid med et av de samiske museene. Videre sa Audhild Schanche i dette referatet, sitat: Slik kan østsamene sjøl være med på å opprettholde og utvikle sin egen kultur. Sitat fra et senere møte i Kirkenes (120397) ved Rica Hotell: Representantene for de to foreningene ga en bred redegjørelse for arbeidet med og statusen for etablering av et museum i Neiden. Det ble gitt tydelig uttrykk for at en ikke var interessert i at et Østsamisk museum på noen måte skal integreres i Grenselandsmuseet i Sør-Varanger. Det ble presisert at østsamene selv skulle presentere sin kultur, sitat slutt. Foreningen Skoltene i Norge konstaterer med denne invitasjonen at Sør-Varanger kommune og Sametinget i fellesskap har umyndiggjort og fratatt skoltene/ østsamene i Neiden alle nasjonale og internasjonale menneskerettigheter. I.h.h.t. fredningen av Skoltebyen var fredningens formål, sitat fra fredningsdokumentet: Formålet med fredningen er å bevare områdets historiske, kulturelle, religiøse og landskapsmessige verdier og forhindre at disse verdiene brukes på en måte som forringer dem. Fredningen skal ta vare på så vel overordnete trekk i kulturmiljøet, som enkeltelementer og sammenhengen mellom disse elementene. Fredningen skal videre legge til rette for en bruk som kan bidra til formidling, vedlikehold og utvikling av østsamisk kultur. I praksis har fredningen av Skoltebyen ført til en oppløsning av den gjenstående av skoltekulturen Neiden, og østsamebegrepets lansering på 1960-tallet har bidratt til en ytterligere begrepsforvirring og problemer for mange av skoltene til å bevare sin hundreårige identitet. Invitasjonen er i første rekke et nytt forsøk av Sør-Varanger kommune og Sametinget for å gravlegge kommunens egen urbefolkning, fordi man ved denne invitasjonen har betraktet skoltene/ østsamene i Neiden og Norge som en utdødd og ikke eksisterende urfolk. Dette fremgikk blant under Samefolkets dag i lokalpressen, der Alf Nystad sa at 6. februar var blitt en festdag som var spesiell og viktig av flere grunner. Videre sa han at samisk identitet blir stadig mer akseptert, språket blir mer etterspurt og interessen for å lære det er voksende. Kulturen er anerkjent og ble blant annet vist fram ved Barentsregionens 10-års feiring. I avisinnlegget hevdet Nystad under talen, sitat: Vårt språk, vår kultur og vårt levesett settes bredt på dagsorden. Vår selvfølelse, våre ideer, våre tanker og våre visjoner får en offentlighet og en mulighet for presentasjon og publisitet. 1 Snart vil dette og mer til komme på min hjemmeside, som en orientering om kommunens og Sametingets arbeide for å stjele og knuse skoltenes historie og kultur i Norge. 3 av 5

Disse uttalelsene er etter min oppfatning ganske oppsiktsvekkende, fordi det ikke er samene som er kommunens urbefolkning. Samer som nordmenn og kvener er innvandrere, som har kolonisert de tidligere skoltenes sii daområder som etter grensesettingen ble Sør-Varanger kommune. Dette viser kommunens og den samiske maktarrogansen, fordi skoltenes/ østsamenes språk, kultur og levesett fortsatt blir undertrykt i kommunen på beskostning av nordsamenes. Selv om skoltene er få, så kan man ikke underslå det faktum at skoltene/ kolasamene er kommunens eneste urbefolkning. Kommunens og Sametingets forsøk i disse dager på å ta over skoltenes kultur og identitet, er på lik linje med Hitlers og Jugoslavias tidligere president Slobodan Milosovic etniske rensing av jøder og ikke serbere i det tidligere Jugoslavia. Sametingets medvirkning så langt har ikke vært for å styrke skoltenes identitet, men svekke den og dyrke frem den nordsamiske identiteten i kommunen. Hittil har Sametinget stått for en politikk, der det nordsamiske har stått i sentrum. Dette viser at verken Sametingets eller kommunen har vist noen vilje til å støtte skoltene i arbeidet med å bidra til en kulturell revitalisering eller følge de tidligere intensjoner om å bygge et skolte kultursenter- og museumsanlegg i Neiden på skoltenes premisser. I dag forsøker Sør-Varanger og Sametingets ved hjelp av manipulering å etablere et styre på 7 personer, der Sametinget også skal utnevne styrerepresentanter fra Finland og Russland. Dette er en svært utspekulert metode, fordi de norske skoltene også denne gang blir i et mindre tall, og vil bli uten noen innflytelse. Undertegnede lurer på om Sametinget eller kommunen hadde akseptert at staten trekte inn styrerepresentanter fra andre fylker eller naboland, i forbindelse med planlegging og etablering av en sentral lokal institusjon. Imidlertid har skoltene gjennom hele historien siden grensesettingen blitt sett på som en kultur uten livets rett. Sametinget har okkupert skoltens vestligste sii daområder i Sør-Varanger, og fryder seg over den endelige løsningen (Hitlers løsning av jødeproblemet). I Sagat av 2. februar d.å. var sametingspresident Sven-Roald Nystø forbauset over at miljøvernminister Børge Brende ikke hadde fortalte ham om det utvidede vernet i Stabbursdalen. Han mente at lokalbefolkningens interesser ikke ble ivaretatt og henviste til Grunnlovens paragraf 110a, som pålegger staten å legge forholdene til rette for at det samiske folk skal kunne sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv. Videre henviste han til FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, som verner det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. I avisen henviste han videre til artikkel 27, som beskytter mot statlige inngrep mot begrensing som urfolks kulturutøvelse og påpekte at staten har en plikt til å sikre at urfolk får økonomisk støtte i kultur- og næringsutvikling. Verken grunnloven eller internasjonale konvensjoner er tatt hensyn til, sier Johan Mikkel Sára og saken kommer opp i Sametingets neste plenumsmøte. Flere samer både i Porsanger og andre steder truer med å anmelde staten i forbindelse med fredning av deres bruksområder. Ingen i det samiske miljøet var imot fredningen av Skoltebyen, som var skoltenes kjerneområde og siste rest av den gamle Neidensii daen. Men naturligvis har skoltene fortsatt ikke livets rett i Norge, fordi området nå er tatt over og betraktet som et nordsamisk område. Undertegnede gratulerer nordsamene for seieren over skoltene! Dere har lyktes på samme måte, som fornorskningspolitikken knuste og endret på den samiske etnisiteten i Troms og Finnmark. Når det gjelder fredningen av Stabbursdalen, så mener samene at lokalbefolkningens rettigheter og interesser ikke er vektlagt. I forannevnte Sagat sier Nystø: Jeg mener at Sametinget vil kunne komme tilbake til vernevedtaket når Stortinget har, vedtatt en «Finnmarkslov». Sametinget forsøkte i 1998 å etablere et Østsamisk museum og utnevnte en referansegruppe, der kun en av medlemmene var representative for skoltene i Neiden. Denne gruppen besto av Hans Guttorm (styreleder ved SVD=De Samiske Samlinger), Irene Hansen (født utenfor kommunen, men gift med en av østsamisk slekt uten kulturkompetanse - personen flyttet til Neiden i voksen alder), Håkon Enbusk (østsame som offentlig har meldt seg ut av kulturen - har ikke bodd i Skoltebyen), Saima Langfeldt (har bodd i Skoltebyen, men vedkommende trekte seg ut som medlem p.g.a. hard kritikk fra de øvrige gruppens medlemmer), professor Einar Niemi (universitetet i Tromsø nordsamisk støttespiller), Kjersti Schanche (leder ved Varanger Samiske museum). I denne viktige referansegruppen som skulle legge til rette for arbeidet for museet var det ingen skolter med kulturell kompetanse eller som var født og vokst opp i Skoltebyen. Undertegnede med best kulturell kompetanse, som i tillegg hadde gjennomført et toårig kompetanseprosjekt ble funnet uegnet av Sametinget til å utnevnes som medlem i denne referansegruppen. For å dokumentere dette tar jeg litt fra et referat fra et referansegruppemøte, datert 28.03.00, sitat fra sak 01/00: Under åpningen av møtet reiste Saima Langfeldt spørsmål om Børre Mathisens tilstedeværelse. Langfeldt viste til sin innkalling der det står at hun skal komme inn isteden for Mathisen. Hans Guttorm informerte at Mathisen naturligvis ikke møtte som medlem av referansegruppa da han er ansatt, men at han på lik linje med Mikit Ivanowitz hadde observatørstatus på møtet. Dette viser tydelig at skoltene med kulturkompetanse ikke var ønsket i denne referansegruppen, noe også utvalget av medlemmer i forannevnte referansegruppe er en dokumentasjon på. 4 av 5

Som skolt og leder i foreningen Skoltene i Norge vil undertegnede i første omgang slå fast at skoltene i Neiden alltid har blitt betraktet som en særegen minoritetskultur i den samiske kulturen. Skoltene er en del av folkegruppen, som i en historisk kontekst har blitt kalt med ulike betegnelser. Blant annet for russefinner, østhavsfinner, russelapper, østsamer mv. Imidlertid vil undertegnede innlede med å si at betegnelsen skolt kommer av et 1800-talls russisk. Ordet betyr fra kola og skrives på russisk Сколты 2, og uttales skoltti. For øvrig er der en hel rekke kultursymboler som skiller skoltekulturen fra samekulturen. I Tromsø Museums Årshefte nr 43 fra 1920 (J. Qvigstads beskrivelser) går det frem at skoltene/ russiske Neiden-lapper ikke var på talefot med hverandre. Tar med et sitat fra heftets beskrivelse av Bosætningen i Sør-Varanger før 1870, side 2: Amtmand Sommerfeldt skriver 1. november 1789 til Kancelliet om fællesdistrikterne: «Endelig angaaende hvorvidt de svenske lapper i Enare og Utsjoki distrikter gaa med deres brug mod Nejden, da har jeg derom søgt al mulig oplysning som er denne; at man aldeles er bevist ikke at omm te lapper haver noget brug ind paa Nejdens district. Ligesom Swerige ej hellere paastaar eller hæver skat enten af Nejden, Pasvig eller Pejsen.» At Enare-lapperne ikke hadde nogen forbindelse med Neiden, fremgaar ogsaa av hvad G, Wahlenberg beretter i sin Beskrifning om Kemi Lappmark (hans reise blev foretal i 1802), s. 51 : «Til Neiden färdas lapparne ganska sällan ; de blifva doch stundom nödsakade att skjutsa resande ryssar, som då sker öfver Suollisjaure. Annars äga de ingen kommunikation med ryssarne (o; de russiske Neiden-lapper)», og s. 53: «Om Enareboer någon gang komma til Neiden att göra något varubytte, sker det genom köpman derstädes och ej direkte med ryska lapparne» ; s. 37; «I Neutamjoki (Neidenelven) fiska ej Enarelapparne någon lax.» Dette viser at skoltene ikke betraktet samene som sine partnere eller frender, men heller som konkurrenter. Det norske Sametinget forsøk på å utradere skoltene i Norge, viser at skoltene og samene ikke har felles interesser og konkurrerer om resursene i regionen. Skoltene er få og Sametinget har ført til en systematisk og knusende arbeide for å bryte ned skoltenes fellesskap i Norge, noe som har vært Sametingets målsetting. Skoltene/ kolasamene er kommunens urbefolkning, mens de øvrige samene er nye innflyttere på linje med kvenene og den øvrige befolkningen som koloniserte området etter grensesettingen. Skoltebefolkningen kom under norsk forvaltning etter grensesettingen i 1826 og har siden den tid gjennomgått de hardeste former for kulturell utarming, er blir i dag fortsatt betraktet som en ikke eksisterende minoritetskultur i Norge. Skoltene/ østsamene har siden 1826 blitt drevet fra skanse til skanse. Ifølge Einar Niemi var tap av Skolteflokken den siste skansen, men den siste skansen er kommunens og Sametingets frarøving av skoltenes identitet, menneskeverd og selvbestemmelse i kommunen og i Norge. Skoltene har slik utviklingen har vært gjennom de siste 176 år blitt frarøvet sine rettigheter, og de siste 50 år også blitt utestengt fra å formidle sin kultur og historie på egne premisser. Fredningen av Skoltebyen og denne invitasjonen fra kommune og Sameting er et tydelig signal, som viser at skoltene betraktes som annen rangs mennesker ute av stand til å forvalte sin egen kultur. Uten en beklagelse fra Sametinget og erstatning for mine personlige og økonomiske, sosiale lidelser og tap av respekt som Sametinget står bak, så kan verken Sametinget eller Sør-Varanger kommune forvente noe støtte verken fra Skoltene i Norge eller undertegnede. Etablering av det nåværende planlagte Østsamisk museum er en skam for de som står bak dette prosjektet. Neiden, 19.02.2003 Foreningen Skoltene i Norge Mikit Ivanowitz 2 Jfr. undertegnedes tidligere sendte rapport fra 2002 Skoltene en glemt kultur i Barentsregionen. 5 av 5