Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Like dokumenter
Matematiske diskusjoner om regnestrategier

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Realfagskonferansen Trondheim,

Click to edit Master title style

MAM Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning. Novemberkonferansen 2015

Oppgavestreng Halvering/dobling i multiplikasjon

Planlegging, prosess & produkt

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Click to edit Master title style

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet ( ) Klasseledelse Regning Lesing Skriving Vurdering for læring

Oppgavestrenger i arbeid med tallforståelse. Forfatter Anita Valenta, Matematikksenteret

Matematikk 1 1-7, LGU11004/ 4MX1 1-7E1 A,B,C

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Kvikkbilder i arbeid med tallforståelse. Forfatter Astrid Bondø

Lærerstudenters matematiske samtaler med elever om bruk av video i praksisopplæringa

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Matematisk samtale Refleksjonsspørsmål trinn. Kjerneelementene i matematikk. Gi utfordrende oppgaver

Argumentasjon og regnestrategier

Telle med 120 fra 120

Varmprat og konfrontasjon

Kommunikasjon og muntlig aktivitet

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Telle med 19 fra 19. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 19 fra 19 Planleggingsdokument

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Telle med 0,3 fra 0,3

Barns tenking og den matematiske samtalen. Olaug Lona Svingen og Astrid Bondø Novemberkonferansen 2017

Ti år med nasjonale prøver i regning

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Muntlighet i opplæringen

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

Nasjonal prøve i grunnleggende ferdigheter i å kunne regne 5. og 8. (9.) trinn

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

ORDINÆR/UTSATT EKSAMEN 19. mai Sensurfrist: dato.

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Divisjon med desimaltall

Reviderte læreplaner konsekvenser for undervisningen?

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Mona Røsseland Richard Skemp

Sensurveiledning til skriftlig eksamen i Matematikk 1, 1-7

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Telle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument

Vurdering. Anne-Gunn Svorkmo og Svein H. Torkildsen

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Bruk av video i praksisopplæring i matematikk

Matematisk kompetanse en aktivitet

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Interaktiv tavle i klasserommet. En mulig vei for et didaktisk design

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

Å forberede elevene til utforskende samtaler

Telle i kor. Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Telle med 4 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 4 fra 4 Planleggingsdokument

Eksamensoppgave i LVUT8091 Matematikk 1 (1-7) emne 1 KFK

Last ned Matematikk med mening - Geir Botten. Last ned

Last ned Matematikk med mening - Geir Botten. Last ned

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Spill "Lag det tallet" - transkripsjon av samtalen

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Last ned Matematikksamtaler. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matematikksamtaler Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

Oppgavestreng halvering/dobling - transkripsjonen av samtalen

Språk og kommunikasjon

Likninger - en introduksjon på 8. trinn Hva er en likning og hva betyr å løse den?

Nytt fra Matematikk-Norge. Matematikksenterets NRICH-prosjekt. Click to edit Master title style

Tenke, lytte og samtale i matematikktimen.

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Kommunikasjon i matematikktimene. Av Stig Eriksen

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Hva betyr det å lære sammen?

Matematikk Hjemmeeksamen i gruppe, Høst Mandag 17. desember, kl.9.00 Torsdag 20. desember, kl Sett D

Resonnering. Eksempelundervisning Nord-Gudbrandsdalen, oktober Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Forslag til undervisningsopplegg - bruk av elevsvar for videre læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Tidlig innsats i regning hva er det og hvordan gjør vi det? Click to edit Master title style

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Årsplan i matematikk for 8. trinn

Matematiske samtaler i barnehagen

Nye læreplaner og læringsfremmende vurdering. Multiaden 2019

Tangenten: tidsskrift for matematikkundervisning

Barn beviser. Andrea Hofmann og Sigurd Hals Førsteamanuensis og Stipendiat Fakultet for Humaniora, Idrettsog Utdanningsvitenskap

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall

Transkript:

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet Geir Botten og Hermund Torkildsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 1

Læring av geometriske begreper gjennom aktiv kommunikasjon Vil her presentere noen eksempler på aktiv bruk av språk og kommunikasjon i læring og anvendelse av geometriske begreper 2

3

4

Noen spørsmål til ettertanke Hva ble sagt hva ble oppfattet? Hva hører andre av det du sier? Hva hører du av det andre sier? Hvorfor blir utsagn oppfattet så forskjellig selv om personene hører akkurat det samme? Hvordan påvirker fagkunnskapen din hvordan du oppfatter hva andre sier? Matematiske stafetter Hva skjer med en figur når den kommuniseres gjennom flere personer? 5

6

7

8

9

Produktive matematikksamtaler Hvorfor snakke? Matematiske samtaler er et middel for læring av matematikk Det er også i seg selv et læringsmål å kunne kommunisere matematikk Det vil blant annet si at elevene utvikler forståelse for hva som kjennetegner og er styrken til matematiske symboler utvikler forståelse for hvordan man argumenterer og resonnerer i matematikk 10

Muntlig aktivitet og kommunikasjon er en grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk innebærer å resonnere gjøre seg opp en mening stille spørsmål argumentere forklare en tankegang ved hjelp av matematikk Det innebærer å være med i samtaler, kommunisere ideer og drøfte problem og løsningsstrategier med andre Produktive matematikksamtaler Hvordan kan vi avgjøre om samtaler i klasserommet har vært produktive? Hva legger vi i begrepet en produktiv matematikksamtale? Begrepet kommer fra: Chapin, O Connor & Anderson (2009). Classroom Discussions: using math talk to help students learn. 11

Fire punkter for å utvikle produktive matematikkdiskusjoner For å utvikle produktive matematikkdiskusjoner i klasserommet, diskuterer boka «Classroom Discussions» fire punkter som en lærer bør arbeide med. Forfatterne mener at disse punktene er nødvendige for at det skal være mulig å føre produktive matematikksamtaler som bidrar til elevers læring. Fire punkter for å utvikle produktive matematikkdiskusjoner punkt 1 Hjelpe enkeltelever i å klargjøre og dele sine tanker Om en elev skal delta i en diskusjon, må han være i stand til å dele sine tanker høyt og svare på det andre legger fram på en måte som i det minste er delvis forståelig for andre. 12

Fire punkter for å utvikle produktive matematikkdiskusjoner - punkt 2 Hjelpe elever til å orientere seg mot andre elevers tenking Om en elev bare venter på å snakke og ikke lytter og prøver å forstå andre, kan hun ikke bidra i diskusjonen. Ditt mål som lærer handler blant annet om å dele ideer og resonnering, så det er viktig å styre unna kjeder av individuelle, motstridende tanker. Fire punkter for å utvikle produktive matematikkdiskusjoner punkt 3 Hjelpe elever til å utvikle sin egen evne til resonnering Selv om elever uttrykker sine tanker og hører på ideene til andre elever, kan det likevel være at diskusjonen ikke er matematisk produktiv. Diskusjonen må inneholde matematisk resonnering og argumentering. Mange klasseromsdiskusjoner er enkle (overflatiske). Elevene er ofte lite vant med diskusjoner som er ute etter forståelse og/eller å utvikle evnen til å resonnere. 13

Fire punkter for å utvikle produktive matematikkdiskusjoner punkt 4 Hjelpe elevene til å engasjere seg i hvordan andre tenker og resonnerer Det siste steget er når elevene faktisk tar til seg tanker/ideer og resonnering til andre og responderer på disse. Det er først da ekte matematiske diskusjoner kan starte, diskusjoner som bidrar til robust læring i faget. Kommunikasjonsteknikker/ samtaletrekk og andre grep Pauser, utvidelse (si mer, be om begrunnelse), gjentakelser (kan du si det en gang til?), reformulering Bevisst tavlebruk for understøtting av de matematiske sammenhengene. Gi nok tenketid. Oppsummere hva vi har kommet fram til nå Valg av gode representasjoner. Tilby representasjoner til elevene hvis det er nødvendig Valg av gode regnefortellinger. Be elevene komme med regnefortellinger eller tilby regnefortellinger 14

Aktuelle måter å spørre på Si mer. Kan du utdype? Gjenta (revoice). «Har jeg forstått hva du mente?» Kan du, Nils, gjenta det Maren sa? Er du enig eller uenig? Kan noen utdype? Legge til noe? Hvorfor er det slik? Hvorfor er det du sier, sant? Tenker du fortsatt at? Eller har du endret mening? Argumentere og resonnere Mange er ikke vant med å ha slike samtaler i matematikktimene Mange er heller ikke vant med å argumentere for strategier eller matematiske sammenhenger Er det noen vits å argumentere for at 3 5 = 5 3? Sier ikke det seg selv? Hvorfor koster det like mye å kjøpe 3 epler til 5 kroner per stykke som det koster å kjøpe 5 epler til 3 kroner per stykke? Hvordan kan vi argumentere for kommutativ lov i klasserommet? Å komme opp med representasjoner og å tilby disse til elevene Hva slags argument og representasjon for strategien dobling/halvering innen multiplikasjon kan være til hjelp for elevene for å forstå hvorfor denne regnestrategien fungerer generelt? 5 16 = 10 8 = 80 15

Eksempel på en samtale i lyttekroken 5 52 Lærer: Er det noen som har et forslag? Lærer: Nils? Nils: 260. Lærer: Si mer om hvordan du tenkte. Nils: Det er 10 mer enn 250. Lærer: Vi hører nå alle på Nils sin forklaring. Nils kan du gjenta? Nils: Jeg tok 250 og så la jeg på 10. (Lærer vent i 5 sekunder) Lærer: Hvorfor tok du 250? Nils: Fordi 5 50 er 250, og så la jeg på 10. Lærer: Yasmin, kan du forklare med egne ord hva Nils har tenkt? Yasmin: Han hadde 250 så pluss 10. Lærer (til alle): Hvorfor kunne Nils regne 250 + 10? Vi skulle regne ut 5 52? (vent i 5 sekunder) Lærer: Mikkel? Målet for samtalen / valg av oppgave Bevisst valg av oppgaver og regnestykker Bevisst valg av tall Læreren har valgt regnestykker og tall med en bestemt strategi/egenskap som mål for samtalen Argumentasjon og generalisering: Gjelder strategien for alle tall? En «planlagt» samtale (for læreren) Tørre å ta tak i uforutsette ting, som for eksempel hypoteser som elevene kommer med 16

Hva slags strategier kan være målet? 100 3 50 6 25 12 2 130 20 13 6 250 60 25 7 9 10 9 17 9 9 8 10 8 19 8 100: 4 36: 4 136: 4 120: 12 48: 12 168: 12 Samtale tidlig algebra Kantproblemet. Video. Diskusjonsark. Hvordan er klima i klassen? Noter deg måten elevene deltar på, type spørsmål/innspill elevene kommer med, type spørsmål/innspill læreren kommer med. Hvordan kunne vi gått videre med denne oppgaven? 17