REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

Like dokumenter
VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

Grebkøl eiendom. Notat. N-02 Overvannsplan Løkberg. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

INNLEDNING HYDROLOGISKE VURDERINGER E39 BETNA-KLETTELVA NOTAT INNHOLD

SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

VURDERING AV SIGEVANNSLØSNING FOR OREDALEN DEPONI. 1 Bakgrunn Sigevannsvolum Hydrologiske data... 5

Vannmengder til Kristianborgvannet

Overvannsnotat rammeplan

Oppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Kartlegging av overvann for Rå/del av Fana stadion INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Beskrivelse av området 2. 3 Beregningsgrunnlag 5.

200årsflom ved kulvert, rv115

VURDERING AV OVERVANNSLØSNINGER VED OREDALEN DEPONI. 1 Innledning Utførte undersøkelser... Feil! Bokmerke er ikke definert.

Notat overvann ved utbygging av Diseplass næringsområde

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

Lyseparken Hydrologisk notat

OVERVANNBEREGNING BRØHOLTSKOGEN GNR.80/BNR.193

PROSJEKTLEDER. Marc Ebhardt OPPRETTET AV. Gunhild Nersten KONTROLLERT AV. Torbjørn Friborg

Dimensjonerende vannmengde i kanal fra Solheimsvannet

Løsning for lokal fordrøyning av overvann eksempel fra Kristiansund

Innhold OV-RAMMEPLAN. Råkollveien. 1. Innledning. Tiltaket: Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon.

Hydraulisk analyse for Vennbekken i Skaun

Innhold. Kroken boligområde Overvannsberegning. Kroken boligområde Overvannsberegning Tiltaksnotat. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

I forbindelse med regulering har vi utarbeidet denne rapporten om overvann; utfordringer, ved utbygging av eiendommen.

VA-RAMMEPLAN FV. 582 CARL KONOWS GATE OG FV. 280 FYLLINGSVEIEN

Notat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon

Vannføring beregninger for planlegging ny vei E39 Hjelset vest. Strekning: Mork-Vorpenes

1 BAKGRUNN 2 VANNFORSYNING VA-PLAN NOTAT INNHOLD

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

OVERVANN DESEMBER 2016 MOSS OG VÅLER NÆRINGSPARK AS KONSEKVENUTREDNING FOR VÅLER NÆRINGSPARK, FELT 2

Damsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:


Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

HYDROLOGI NOTAT GS-VEG FRØSET

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

I høringsuttalelsene er det stilt spørsmål om avrenning fra veg vil føre til lokal flom og erosjon ved påslippspunktene fra veg til resipient.

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

Flomberegninger og fordrøyningsmuligheter i Bæla - Lillehammer

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

VADMYRA BARNEHAGE VA-RAMMEPLAN

NOTAT FLOMBEREGNING FOR STEINERUDBEKKEN

STAV ARKITEKTER AS KLEIVANE DELFELT B02 REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 11. MARS 2016

OPPDRAGSLEDER. Roy Schjønberg OPPRETTET AV. Roy Schjønberg

Overvannsstrategi for Drammen kommune: Modellering og tiltaksområder. Kommunevegdagene Fredrikstad 25. april 2013 Daniel Fossberg, Norconsult

Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad

Vikersund nærsenter Utredning for rammesøknad IVARETAKELSE AV FLOMVANN OG UTVENDIG VA-ANLEGG

I den forbindelse har kommunen bedt om en enkel kommunalteknisk plan for VA for planlagt utbygging av eiendommen.

OVERVANNS BEREGNINGER ASKIM VGS

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

SKANSKA AS SENTRUMSGÅRDEN SANDNES REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 10. SEPTEMBER 2015

Innhold. VA-rammeplan. Regulering Kokstadflaten 4. Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon. 3 Planlagt situasjon

Dette notatet beskriver konsekvensene på overvann som følge av planlagt utbygging ved Skistua 7, Narvik.

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

ARENDAL KOMMUNE OVERVANNSVURDERING SKARVEDALEN BEREGNINGSRAPPORT FORELØPIG

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL. GRØVLESVINGEN VA-RAMMEPLAN.

Crash-kurs i overvannsberegninger

Revidert håndbok N200

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Eksisterende forhold

Ytrebygda Gnr 39 Bnr 10 m.fl. Solåsen/Steinsvik PlanID: VA Rammeplan BESKRIVELSE. Opus Bergen AS

1 INNLEDNING VA DETALJPLAN FELT B1 NOTAT

Vestre Rosten B1. Reguleringsplan. Notat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder utgave ASI KFA MV MV

Overvannshåndtering krever nye grep

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato:

Vannforsyning i planområdet i dag består av følgende kommunale ledninger:

Utbygging Møre AS. Overvannsvurdering Jørihaugen vest. Utgave: 1 Dato:

Dette notatet redegjør for overvann fra planområdet Varden, og vurderer økt avrenning etter utbyggingen.

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

Flomvurdering Støa 19

BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL GNR. 187 BNR. 1, HAUKEDALEN 40. REG. PLANID BRANNVANNSDEKNING OG OVERVANNSHÅNDTERING.

AVRENNING FRA SKJEFTE FJELLTAK

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 KRISTIANSAND KOMMUNE. 1 Overordnede VA-planer. Vi deler området inn i 5 soner:

BERGEN KOMMUNE, LAKSEVÅG BYDEL. FELT B7, TORVMYRA, GNR. 129 BNR. 108 M. FL. PLAN ID VA-RAMMEPLAN.

Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute?

Bergen Fjellsiden AS. Gamle Betanien - VA-rammeplan

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: GNR. 40, BNR VA-RAMMEPLAN.

Oppdrag: P VA-rammeplan Dato: Revidert: Skrevet av: AO / FBT. Ref. VA-etaten: ELES

BAKGRUNN VA-PLAN MED FLOMBEREGNING. NOTAT Rev INNHOLD

Deres ref.: Ellen Christine Velsrud Jessheim Dato: Tiltakshaver ber kommunen uttale seg om følgende i forhåndsuttalelsen for IG

FORSLAG - PÅKOBLING VA

OVERVANN OG KORTFATTET BESKRIVELSE AV ØVRIGE VA-ANLEGG

Løkenåsen C2 - VA og overvann

Oppdrogsgiven Multiconsult AS Oppdrag: Byggeplan E136 Tresfjordbrua - Tilførselsveger og konstruksjoner

VA-Rammeplan tilknyttet reguleringsplan

Innhold VA-RAMMEPLAN. Sandsliparken Stortun. Sandsliparken Stortun Rammeplan vann, avløp og overvann. 1 Innledning. 2 Eksisterende situasjon

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

OVERVANNSVURDERING MJÅVANN 3 INNHOLD. 1 Bakgrunn. 2 Prinsipper for overvannshåndtering. 1 Bakgrunn 1. 2 Prinsipper for overvannshåndtering 1

Fridaflommen i Nedre Eiker 6. august Øyvind B. Johnsen Fagansvarlig vann, Nedre Eiker kommune

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Wolf Marchand KONTROLLERT AV. Wolf Marchand. Hydrologiske og hydrauliske beregninger for dimensjonering av kulverter

Transkript:

Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 603633-01 Bekkelukking-Holmsbu 2015_10_01 Ludolf Furland Rolf Lunde REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING. INNHOLD Innledning... 1 Eksisterende forhold... 1 Beregning av overvannsmengde... 3 3.1 Avrenningskoeffisient (Tabell 1)... 3 3.2 Nedbørsintensitet... 3 3.3 Vannmengder (Tabell 2)... 3 3.4 Dimensjonering av bekkelukking... 4 INNLEDNING Reguleringsplanen omfatter et område med småhusbebyggelse, 11 hus. Det er lagt opp til å lukke en liten bekk, som renner gjennom området. Planen har ligget ute til offentlig ettersyn. Det er ikke varslet innsigelse, men det har kommet inn uttalelser fra fylkesmannen i Buskerud og fra NVE: Fylkesmannen skriver i brev datert 10.07.15: "Vi forutsetter at kulverten blir dimensjonert riktig, slik at bekken ikke lager nye vannveier under store nedbørsperioder. Dette vil kunne medføre store materielle skader og bør derfor unngås." Norges vannsdrags- og energidirektorat skriver i brev datert 21.07.15 at, de anbefaler åpen bekk gjennom området. Videre skriver NVE: "Dersom kommunen velger å gå videre med bekkelukking her, anbefaler vi at kulverten overdimensjoneres og legges så dypt at det sedimenteres et naturlig substrat på bunnen i kulverten. Det bør ses på alternative flomveier dersom inntaket på kulverten ikke fungerer." EKSISTERENDE FORHOLD Området ligger på begge sider av en liten bekk. Terrenget faller relativt bratt mot nord, ned mot den gamle bebyggelsen langs Storgaten i Holmsbu sentrum.

Side 2 av 5 Nederst i feltet er bekken ført inn i et bekkeinntak og videre i et 600 mm rør ut i sjøen mellom Storgaten 15 og 17. Dette røret er lagt for noen år siden. Det vurderes som vanskelig å få etablert flomvei på terrenget fra området til sjøen, på grunn av den tette bebyggelsen langs Storgaten. Figur 1. Nedslagsfelt, annet areal. Figur 2. Nedslagsfelt, bebygd område.

Side 3 av 5 BEREGNING AV OVERVANNSMENGDE Nedbørsfeltet har totalt areal på ca. 4,4 ha, og beregning av hydrologiske data for området, kan baseres på den rasjonelle formel. I den rasjonelle formel Q = C i A K er: Q = Dimensjonerende vannmengde (l/s). C = Avrenningskoeffisient (tabell med erfaringsverdier). i = Nedbørsintensitet (l/s ha). A = Arealet i hektar (ha). K = Klimatillegg. 3.1 Avrenningskoeffisient (Tabell 1) Nedslagsfelt C Areal i ha (A) Bebygd område 0,6 1,1 ha Annet areal i nedslagsfeltet (skog) 0,3 3,3 ha C midl = 0,4 4,4 ha 3.2 Nedbørsintensitet Tilrenningstiden t c (varigheten på et regnskyll) for å bestemme nedbørsintensitet, er beregnet ved hjelp av formel t c = 0,6 L H -0,5 for naturlige felt, der: L = Lengde av feltet. H = Høydeforskjellen i feltet. For dette feltet, blir tilrenningstiden: t c = 0,6 420 88-0,5 = 26,9 min. Avrundes til 30 min. Nedbørsintensiteten er tatt fra tabell for Oslo, Blindern, periode 1968-2014. 3.3 Vannmengder (Tabell 2) C midl I (l/s) A (ha) K (+40 %) Q midl. (l/s) T = 2 år 0,4 77,6 4,4 1,4 191,2 l/s T = 200 0,4 214,3 4,4 1,4 528,0 l/s Beregning av vannmengder er en litt vanskelig øvelse. Det som gir usikkerhet, er fastsettelse av avrenningskoeffisient. Det kan være forhold, slik som kraftig nedbør på frosset mark, som vil gi hurtigere avrenning og dermed større vannmengder. Også

Side 4 av 5 snøsmelting, kombinert med kraftig nedbør, vil kunne gi rask avrenning og dermed stor vannføring i bekken. Det velges her å bruke beregnet vannmengde for 200 års gjentaksintervall, Q = 528 l/s, som dimensjoneringsgrunnlag for bekkelukkingen i feltet. 3.4 Dimensjonering av bekkelukking Data for gjennomsnittlig fall på bekken, er tatt fra kartet. Bekken gjennom feltet har et fall på ca. 180 (høydeforskjell på ca. 23 meter over en lengde på ca. 127 meter). Rørdimensjon (Tabell 3) Colebrook-Whites formel for delfylte rør. Rørdimensjon Di Kapasitet 60 % fylling 70 % fylling DN 315 PVC 296,6 324 l/s 403 l/s DN 400 PVC 376,6 607 l/s 754 l/s DN 400 Pragma 350,0 501 l/s 623 l/s DN 500 Pragma 437,0 897 l/s 1114 l/s Det bør legges rør med en indre diameter på minimum ca. 400 mm for å oppnå nok kapasitet til en 200-års flom på ca. 528 l/s. I følge de opplysninger vi har fått er det lagt DN 600 rør fra nedre del av feltet og ut i sjøen. Kapasiteten på dette røret er grovt beregnet til å ligge i størrelsesorden 860 l/s (antatt fall på 50 og 60 % fyllingsgrad). Dette røret skulle dermed ha nok kapasitet. Som det fremgår av tabell 3, vil det være en viss reservekapasitet hvis det regnes med at røret kan ha 70 % fylling. Det er ikke tatt høyde for at det gjøres endringer i den ubebygde delen av nedslagsfeltet, som kan påvirke avrenningsforholdene. Det er viktig at alle bekkeinntak utføres med god hydraulisk utforming, for eksempel med prefabrikkert bekkeinntak m/rist. Det er stor vannhastighet og det bør vurderes å utføre innløpet som et konet innløp, med en større rørdimensjon i starten. Jevnlig ettersyn av inntaksrista er viktig, slik at denne ikke tettes til med grener og lignende. Traséen, som vist på vedlegg 1, skulle være ok. Der røret blir liggende under carport ved hus merket 5 og 8, må det legges i varerør. På grunn av bratt trasé, vurderes det som ikke mulig å oppnå sedimentering i ledningen (ref. brev fra NVE). I tilfelle bekkeinntaket skulle gå tett, må det ses på en flomvei nedover i feltet, enten i kulvert-traséen eller i veien. Flomveien foreslås ført til eget bekkeinntak i området ved det gamle bekkeinntaket nederst i feltet, med tilkopling til eksisterende 600 OV.

Side 5 av 5