Oppfølging av Statskonsults evaluering av Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) - med forslag til forbedringer

Oppfølging av Statskonsults evaluering av Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) - med forslag til forbedringer 20.06.2008

Heftets tittel: Utgitt: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Oppfølging av Statskonsults evaluering av Standardiserings og samordningsprogrammet (SSP) - med forslag til forbedringer 06/2008 Helsedirektoratet Avdeling IT-strategi Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 200 50 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Forfattere: Ellen Strålberg Kristian Skauli Utgitt i samarbeid med KITH 2

Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn - evaluering fra Statskonsult... 4 1.2 Oppfølging av anbefalingene... 5 1.3 Avgrensning ift. mandat........... 6 2 Sammendrag... 7 3 Behovet for samordning og standardisering for å oppnå elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren... 10 3.1 Behovet for samordning og opprettelsen av KITH...10 3.2 Behovet for standardisering...11 3.2.1 Regjeringen har gitt klare føringer for bruk standarder... 11 3.2.2 Behovet for standarder i helsesektoren...12 3.3 Ulike virkemidler for realisering av Samspill-strategiens mål...13 4 Roller og ansvar for standardisering og kodeverk... 14 4.1 Kort beskrivelse av aktørenes roller og ansvar...14 4.2 SSPs roller og oppgaver...17 4.3 Overordnet om oppgaver...18 4.3.1 Nasjonal samhandlingsarkitektur...18 4.3.2 Standarder innen helseinformatikk - spesielt knyttet til informasjonsutveksling/- deling og EPJ...18 4.3.3 Test- og godkjenningsordning...19 4.3.4 Driftsoppgaver... 20 4.3.5 Bidra til kvalitet i og sammenheng med standarder utover SSPs ansvarsområde 20 4.4 Organisering av SSP...22 5 Forvaltningen av tilskuddsordningen...24 5.1 Roller knyttet til tilskuddsordningen... 24 5.1.1 Mål for ordningen... 25 5.1.2 Kriterier for måloppnåelse... 27 5.1.3 Tildelingskriterier... 28 5.1.4 Finansiering... 28 3

1 Innledning 1.1 Bakgrunn - evaluering fra Statskonsult Sosial- og helsedirektoratet (Helsedirektoratet fra 1. april 2008) har i flere år gitt tilskudd til KITH for å gjennomføre Standardiserings- og samarbeidsprogrammet (SSP) og programmet for Kodeverk, klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren (KoK). Tilskuddene har i den senere tid samlet vært på omtrent 15 mill kr pr år. Tilskuddene utgjør dermed en stor andel av budsjettet for elektronisk samhandling under kapittel 720.21 i statsbudsjettet, som de siste årene har vært på rundt 40 mill kr. Det er et krav at tilskuddsordninger evalueres for å kunne vurdere hvilke virkninger man får av ordningene samt for å følge opp at midlene forvaltes og anvendes på en samfunnsøkonomisk måte. På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte Statskonsult høsten 2006 en evaluering av tilskuddene til KITH for disse to programmene SSP og KoK. Et av hovedmålene med evalueringen var å finne ut om tilskuddene ble brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte. Evalueringen er dokumentert i rapporten "Evaluering av tilskuddsfinansierte programmer for standardisering og kodeverk i helsesektoren", datert 14.12.2006. Statskonsult påpeker i sin rapport at: "KITH utfører i dag viktige samfunnsoppgaver og tilskuddsmidlene fra Sosialog helsedirektoratet er sentrale for å sikre eksistensen til KITH. De nasjonale oppgavene på standardisering og kodeverksområdet som KITH i dag utfører må anses som kollektive goder som samfunnet som sådan har stor nytte av blir utført og som markedet selv vanskelig kan dekke. Sett i forhold til oppgavenes betydning får staten mye ut av tilskuddene til KITH. Samtidig er det klart at det er rom for oppnå større effekter. For det første er det behov for å effektivisere bruken av midlene i KITH i form av nye arbeidsformer, spissing av virksomheten mm. Videre vil en større tydeliggjøring av roller og ansvar mellom aktørene, spesielt på standardiserings- og samordningsområdet kunne gi større effekter. Som tilskuddsforvalter bør direktoratet lage et rollenotat som klargjør forholdet mellom departementet, direktoratet og KITH og ev. andre tilgrensende aktører. Videre bør direktoratet tydeliggjøre behovet for standardisering og samordning overfor sentrale beslutningstakere slik at området prioriteres i tilstrekkelig grad. Dette innebærer blant annet å "oversette" de til dels komplekse og tekniske faglige problemstillingene til et språk som disse kan forstå." Under følger de oppsummerte anbefalingene fra Statskonsult-rapporten: 4

"Våre anbefalinger kan kort oppsummeres slik: Direktoratet bør: tydeliggjøre behovet for standardisering og samordning overfor departementet for å sørge for tilstrekkelige ressurser til området ha en mer samordnet oppfølging av tilskuddene til KITH, fokusere på resultater bli bedre bestillere av rapporter fra KITH, herunder finne hensiktsmessige kriterier for måloppnåelse (styringsparametere) klargjøre fordelingen av roller og ansvar på standardiserings- og samordningsområdet (mellom departementet, direktoratet og KITH, ev andre aktører) og formidle denne utad vurdere alternative virkemidler (økonomiske og juridiske virkemidler) for å sørge for økt bruk av standarder tydeliggjøre hva formålet med kodeverkene er, være pådriver i forhold til opplæring og faglige insentiver til koding KITH bør: bli flinkere til å synliggjøre og profilere egen virksomhet jobbe mer utadrettet mot samarbeidspartnere, brukere og leverandører se på innretningen av arbeidet i SSP- programmet, vurdere å trekke inn brukerne og leverandører i større grad delta mer i prosjekter der standarder implementeres planlegge bedre utvikling/revidering av standarder se på andre måter å informere om endringer og oppdateringer av kodeverk samarbeide tettere med leverandører i kodeverksarbeidet gjennomføre brukerundersøkelser for hjelpemidler som kodehjelpen og egne veiledninger planlegge bedre ved utvikling og vedlikehold av kodeverk etablere pool av fagpersoner for å bedre kontakten med brukerne videreutvikle brukerforum, få mer dialog og større oppslutning 1.2 Oppfølging av anbefalingene. For å følge opp anbefalingene til Helsedirektoratet, ble det i 2007 nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere anbefalingene og fremme forslag til forbedringstiltak. Arbeidsgruppen har bestått av: Ellen Strålberg, Helsedirektoratet Inger Elisabeth Kvaase, Helsedirektoratet Kristian Skauli, Helsedirektoratet Jim Yang, KITH Bjarte Aksnes, KITH Steinar Lund, Helse- og omsorgsdepartementet Gruppens mandat har vært: "å ta utgangspunkt i Statskonsults vurderinger og fremme forslag til tiltak for forbedring basert på disse vurderingene. Gruppen skal bl.a. vurdere og 5

klargjøre fordelingen av roller og ansvar for de oppgavene som i dag ligger i programmene KoK og SSP. Gruppen skal også komme med forslag til fremtidig organisering av arbeidet med realisering av formålene som ligger til grunn for tilskuddene. Gruppen må dessuten se på finansieringsutfordringer i programmene og påpeke muligheter for styrket finansiering." Til grunn for vurderingene skal arbeidsgruppen også utarbeide: "et rollenotat hvor rollene knyttet til arbeidet med standardisering, terminologi, kodeverk og klassifikasjoner i helsesektoren klargjøres. Dette omfatter rolle og ansvar hos særlig HOD, Helsedirektoratet og KITH. Men også rolle og ansvar hos andre aktører som FAD, Standard Norge, KS, RHF og HF, Nasjonal IKT, systemleverandørene og ev. aktuelle fag- og interesseforeninger kan vurderes." Tolkning av mandat Anbefalingene fra Statskonsult til direktoratet er knyttet til tre hovedområder: 1. Tydeliggjøre behovet for samordning og standardisering (IT-standarder, kodeverk, klassifikasjoner, terminologier) 2. Tydeliggjøre roller og ansvar på standardiserings- og samordningsområdet 3. Bedre forvaltning av tilskuddsordningen Rapporten er strukturert ut fra disse 3 hovedområdene. 1.3 Avgrensning ift. mandat På grunn av kapasitet hos de ulike deltakerne i arbeidsgruppa vil denne rapporten avgrense seg til Samordnings- og Standardiseringsprogrammet (SSP). Det vi si at Kodeverk, terminologi og klassifikasjonsprogrammet (KoK) blir ikke omtalt direkte. Mange av vurderingene vil likevel være relevante også for KoK, og de generelle betraktningene/prinsippene bør derfor også kunne brukes til oppfølging av tilskuddsmidlene til KoK. 6

2 Sammendrag Rapporten er en oppfølging av anbefalingene Statskonsult ga til Helsedirektoratet da de gjennomførte en evaluering av Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) og programmet for Kodeverk, klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren (KoK). Denne rapporten omhandler først og fremst SSP, men de generelle vurderingene kan også være relevante for KoK. Anbefalingene fra Statskonsult er knyttet til følgende tre hovedområder: Tydeliggjøre behovet for samordning og standardisering (IT-standarder, kodeverk, klassifikasjoner, terminologier). Tydeliggjøre roller og ansvar på standardiserings- og samordningsområdet. Bedre forvaltning av tilskuddsordningen. Behovet for samordning og standardisering Begrunnelsen for opprettelsen av KITH i 1990 var behovet for standardisering og samordning av IT i helsesektoren. Standardisering/samordning er ett av flere virkemidler myndighetene benytter for å bidra til helhetlige, elektroniske pasientforløp, jf. de nasjonale Samspill-strategiene. Dette er i tråd med regjeringens vektlegging av standarder, både innenfor offentlig sektor og med innbyggere og næringsliv, jf. St.meld.nr. 17 "Eit informasjonssamfunn for alle", En særlig utfordring for helse- og omsorgssektoren er at den består av en rekke ulike organisatoriske enheter - både private, kommunale og statlige virksomheter. De har alle et selvstendig ansvar for å anskaffe og ta i bruk IT-systemer. Det er i tillegg ulike behov hos et sykehus, en allmennlege og på et sykehjem, og det finnes derfor en rekke IT-systemer med ulik funksjonalitet, tilpasset målgruppenes behov. Fellesnevneren er imidlertid behov for tilgang til relevant (pasient)informasjon av god kvalitet, når man trenger det. Tilgang til informasjon gjennom elektronisk samhandling forutsetter at IT-løsningene kan «snakke sammen», uavhengig av hvilket system som brukes. Det er derfor nødvendig med felles standardersom sikrer at grenseflatene mellom systemene fungerer som de skal. Roller og ansvar på standardiserings - og samordningsområdet En rekke ulike aktører har ansvar relatert til standardisering og samordning, og dette er omtalt i kap. 4.1. Blant nye aktører som tar i bruk elektroniske samhandlingsløsninger, er sentrale helseregistre og medisinske kvalitets- og forskningsregistre. Innrapportering til registre representerer en viktig og økende del av den elektroniske samhandlingen i sektoren. Men registrene og kommunikasjon med disse er i mer eller mindre grad standardisert, og kan føre til mange ulike 7

tekniske løsninger og rutiner. Det er derfor et mål å ta i bruk nasjonale og standardiserte løsninger også for slike registre (jf. Samspill 2.0). Rolle- og oppgavebeskrivelse for SSP Arbeidsgruppa anbefaler følgende presiseringer for SSPs rolle- og oppgavebeskrivelse: SSP skal ivareta følgende roller: Fagorgan Standardiseringsorgan Pådriver Nasjonale myndigheter kan prioritere oppgaver som sektoren har stor nytte av blir utført, men som naturlig ikke en aktør har et spesielt ansvar for. Innenfor en slik ramme skal SSP ivareta følgende hovedoppgaver: Utarbeide og oppdatere nasjonale krav til en samhandlingsarkitektur Utarbeide standarder innen helseinformatikk, spesielt knyttet til informasjonsutveksling /-deling og EPJ Ivareta en test- og godkjenningsordning Driftsoppgaver Åpne standardiseringsprosesser, minimumskrav til standarder og metodikk for utvikling av standarder Standardiserings- og samordningsoppgaver som ikke faller innenfor SSPs ramme, kan utføres av andre aktører i sektoren, enten av virksomhetene selv eller ved konkurranseutsetting. Det er dermed behov for "åpne" standardiseringsprosessene og tydeliggjøre minimumskrav til en standard og til prosessen for å utarbeide en standard, slik at det er mulig for andre å gjøre denne typen arbeid. For å sikre at dette skjer iht. fastsatte minimumskrav og krav til prosessen, må SSP involveres ved gitt sjekkpunkter, og vil da fungere som en kvalitetssikrer. Arbeidsgruppa anbefaler: 1. Standardiseringsprosessene løses opp slik at flere aktører kan ta ansvar og lede standardiserings -/kravspesifiseringsarbeid 2. Det stilles felles minimumskrav til standardiserte løsninger/kravspesifikasjoner som skal sikre at ulike systemer og funksjonalitet er i samsvar med hverandre. SSP utarbeider forslag til minimumskrav i samarbeid med relevante aktører. Forslaget sendes på høring, før det fremlegges for Helsedirektoratet og Helseog omsorgsdepartementet for vurdering av formell status. 3. Det stilles felles krav til metodikk for utviklingsprosesser /arbeidsprosesser for å sikre god brukerinvolvering, ivaretakelse av helsefaglige behov, samhandling med leverandører samt for å sikre et helhetsperspektiv for spesifisering av krav/standarder til utvikling, testing og implementering. denne metodikken kan SSPs rolle som kvalitetssikrer synliggjøres. SSP utarbeider forslag til utviklingsprosess i samarbeid med relevante aktører. Forslaget sendes på høring, før det fremlegges for Helsedirektoratet og Helseog omsorgsdepartementet for vurdering av formell status. 8

Organiseringav SSP Arbeidsgruppa anbefaler følgende knyttet til organisering av SSP: 1. Styringsgruppe nedlegges. Den formelle styringen av SSP ivaretas av Helsedirektoratet gjennom sin rolle som tilskuddsforvalter. 2. Dagens Brukerforum videreføres som en uformell møteplass for informasjonsutveksling, diskusjoner og innspill. Det vil fortsatt være åpen deltakelse, og forumet ledes av KITH. KITH og Helsedirektoratet er enige om denne endringen, og den trådte i kraft i mai 2008. Forvaltning av tilskuddsordningen Formål med tilskuddsordningen og kriterier for måloppnåelse Arbeidsgruppen forslår følgende overordnete formålsbeskrivelse: Formålet med standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) er å gjennomføre standardiseringsarbeidet slik at det utarbeides standarder som understøtter, forenkler og sikrer forsvarlig elektronisk samhandling på prioriterte områder. Videre skal standardiseringsarbeidet bidra til at standardene tas i bruk i stor skala i helsesektoren. Arbeidsgruppen foreslår også å kombinere denne overordnete beskrivelsen med konkrete målbeskrivelser for hvert år. De årlige målene må fastsettes i tilsagnsbrev til KITH, basert på en dialog i forkant. Arbeidsgruppen forutsetter at kriterier for måloppnåelse fastsettes i forbindelse med den årlige tilskuddsbehandling. Finansieringsutfordringer knyttet til økt omfang av elektronisk samhandling SSP finansieres gjennom tilskuddsmidler over Statsbudsjettets kap. 720.21 til elektronisk samhandling. Budsjettposten til elektronisk samhandling har de siste årene vært synkende, mens andelen til SSP og KoK har vært økende siden 2001 og de siste årene ganske konstant på ca. 15 mill. kr. Det er flere utfordringer knyttet til finansiering av standardiseringsarbeidet i helsesektoren: Stadig flere aktører tilbyr elektronisk samhandling og innrapportering basert på nasjonale standarder. Behovet for standarder er altså økende, mens sentrale budsjettmidler er synkende. Jo flere standarder som utvikles, jo flere ressurser kreves til vedlikehold (drift og forvaltning). Økningen av SSP/KoK-budsjettet siden 2001 går i store trekk til drift og vedlikehold, mens andelen til utvikling er ganske konstant. Arbeidsgruppen mener dagens finansieringsutfordringer vil bli ytterligere forsterket de kommende årene. Arbeidsgruppen har ikke vurdert hvordan dette kan eller bør løses, men anbefaler at man i det videre arbeidet vurderer ulike finansieringsmodeller som både beskriver prinsipper for når standardiseringsarbeid skal finansieres over sentrale budsjettmidler og prinsipper for hvordan vedlikehold (drift og forvaltning) av standardene skal finansieres. 9

3 Behovet for samordning og standardisering for å oppnå elektronisk samhandling i helseog omsorgssektoren 3.1 Behovet for samordning og opprettelsen av KITH Statskonsultrapporten gikk bare i liten grad tilbake i tid for å se på den historiske utviklingen knyttet til formålene for de tilskuddsfinansierte oppgavene som ligger hos KITH. Dette ble ikke vurdert nødvendig for å kunne vurdere dagens forvaltning av de tilskuddsfinansierte programmene hos KITH. Arbeidsgruppen bruker derimot noe plass på de historiske linjene i dette kapitlet, for å kunne vurdere anbefalingene fra Statskonsultrapporten også i et historisk perspektiv. KITH ble etablert gjennom et stiftelsesmøte i august 1990. Dette var bl.a. et resultat av rapporten fra en "arbeidsgruppe for utredning av kompetansesenter for informasjonsteknologi i helsevesenet", som fremla en felles tilråding 15.12.1988 om etablering av et kompetansesenter for informasjonsteknologi i helsevesenet. Jf. også protokoll fra stiftelsesmøtet i 1990 hvor det ble forutsatt at blant hovedoppgavene skulle være "standardisering av bl.a. datamodeller, kravspesifikasjoner og datautveksling" samt "å samordne utvikling og anvendelse av informasjonsteknologi for helseformål"' Forutsetning for etablering av KITH var at senteret skulle være selvfinansierende, men staten garanterte en driftsstøtte i form av garanterte oppdrag i en overgangsperiode de første 2,5 årene. En referansegruppefor IT-kompetanse poengterte i 1990 at "Selv om Staten garanterer en vis oppdragsmengde i startfasen, skal senteret ikke ha en monopolstilling når det gjelder rådgivning overfor helsemyndighetene.disse står fritt til å bestille utredninger og betenkninger fr annet hold i tillegg eller som alternativ til senteret". Videre sier referansegruppenat "Senterets aktiviteter, inkludert rådgivning overfor myndighetene og veiledning overfor ulike deler av helsetjenesten skal ha form av avtaler og oppdrag betalt av oppdragsgiver for hver gang". Samordning og standardisering var viktige stikkord for de myndighetsoppgavene som kompetansesenteret skulle bidra til. Rapporten fra "Referansegruppefor IT-kompetanse" (23.5.1990), som fremla vedtektene til det kommende kompetansesenteret, peker samtidig på et generelt behov for å styrke IT-kompetansen i alle ledd i helsetjenesten. Rapporten peker også på behovet for å styrke den ledelsesmessige oppmerksomheten fra helsemyndighetene på IT-området. 1 Øvrige hovedoppgaver var leverandøruavhengig brukerkompetanse ved utvikling og innføring av IT, informasjon, opplæring og anvendelse av IT, utvikle spesialkompetanse på IT i helsetjenesten innen utvalgte områder. 10

Den første tiden etter opprettelsen av KITH var det først og fremst i denne virksomheten at kapasiteten på standardiseringsområdet i helsesektoren lå. De 6-7 siste årene har flere aktører fått ansvar som rommer samordning og koordinering på feltet: Arbeidet i Helse- og sosialdepartementet ble styrket fra år 2001, gjennom "Si @!"-planen, som fikk bevilget ferske midler for realisering av mål i planen. Ansvaret for "Si @!"-planen ble flyttet til Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) da dette ble opprettet i 2002. Dette ansvaret omfatter også den nasjonale rollen for samordning og koordinering av innsatsen på feltet. Foretaksreformen gikk parallelt med opprettelsen av Sosial- og helsedirektoratet, og et av oppdragene til de regionale helseforetakene var å samordne seg på IT-siden. Nasjonal IKT ble opprettet for formålet. NAV har over tid tatt større del av ansvaret for egen IT-utvikling, inkl utvikling av egne standarder. FAD har startet et nasjonalt standardiseringsløp for modernisering av forvaltningen (St.meld. nr. 17 2006), og vil ta ansvar for en nasjonal ITarkitektur og bidra til nasjonal koordinering av store IT-prosjekter. 3.2 Behovet for standardisering En standard defineres som "et dokument som beskriver de felles regler, retningslinjer og/eller egenskaper ved produkter eller arbeidsprosesser som må følges for å oppnå optimalt resultat i en gitt kontekst. Standarder utarbeides gjennom en konsensusprosess og skal være godkjent av et anerkjent organ." (jf. ISO-definisjon). 3.2.1 Regjeringen har gitt klare føringer for bruk standarder Regjeringen har tydeliggjort sine forventninger til bruk av standarder i Norge, både innenfor offentlig sektor og med innbyggere og næringsliv, jf. St.meld.nr. 17 "Eit informasjonssamfunn for alle": "Elektronisk samhandling internt i ei verksemd, mellom verksemder eller med innbyggjarar og næringsliv, føreset at IKT-løysingane kan «snakke saman». Då treng vi felles standardar som sikrar at grenseflatene mellom systema fungerer som dei skal." Stortingsmeldinga fremhever bruk av åpne standarder, i motsetning til bruk av leverandør-spesifikke standarder. I begrunnelsen for bruk av åpne standarder, vektlegger Regjeringen følgende: "det legg grunnlag for velfungerande elektronisk samhandling mellom offentlege verksemder, og mellom offentleg sektor og omverda det motverkar at offentlege verksemder og brukarar blir låste til spesielle teknologiar og leverandørar, det ved publisering av informasjon og tenester frå offentleg sektor bidrar til likebehandling og inkludering av alle innbyggjarar, uavhengig av kva for programvare eller programvareplattform den einskilde vel, og det kan bidra til jamnare konkurransevilkår mellom aktørane, noko som kan vere til fordel for norsk IKT-næring." 11

Meldinga signaliserer også at noen standarder kan få status som obligatoriske for offentlige virksomheter, noe som er fulgt opp i etterkant gjennom en referansekatalog på Internett. Sentralt i arbeidet med å utarbeide obligatoriske standarder er åpne og forutsigbare beslutningsprosesser knyttet til valg av standarder, slik at alle parter kan få innsyn og mulighet til å påvirke. Også ved utarbeidelse av semantiske standarder er det behov for omfattende avklaringer mellom offentlige virksomheter. Det skal etableres en felles tilnærmingsmåte og metodikk som bidrar til at offentlig sektor på en systematisk måt kan komme fram til harmoniserte og standardiserte datadefinisjoner. Regjeringen vektlegger altså åpne standarder, og EU sin definisjon av dette er: Standarden er anerkjent og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon, og det løpende utviklingsarbeidet foregår på basis av beslutningsprosess som er åpen for alle interesserte parter. Standarden er publisert og dokumentasjonen er tilgjengelig, enten gratis eller for en ubetydelig avgift. Det er tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke standarden gratis. Den intellektuelle rettighet knyttet til standarden (f. eks. patenter) er gjort ugjenkallelig tilgjengelig avgiftsfritt Det er ingen forbehold om gjenbruk av standarden. 3.2.2 Behovet for standarder i helsesektoren Visjoner, mål og tiltak for elektronisk samhandling er beskrevet i flere nasjonale strategier; Mer helse for hver bit (1997-2000), Si @! (2001-2003), S@mspill 2007 (2004-2007) og Samspill 2.0 (2008-2013). Helhetlige pasient- og brukerforløp er visjonen, hvor samordning og kontinuitet i tjenestene vektlegges. Elektronisk samhandling er avgjørende for å sikre den nødvendige informasjonsflyten for å nå dette målet. En særlig utfordring er at helse- og omsorgssektoren består av en rekke ulike organisatoriske enheter - både private, kommunale og statlige virksomheter. De har alle et selvstendig ansvar for å anskaffe og ta i bruk IT-systemer. Det er i tillegg ulike behov hos et sykehus, en allmennlege og på et sykehjem, og det finnes derfor en rekke IT-systemer med ulik funksjonalitet, tilpasset målgruppenes behov. Fellesnevneren er imidlertid behov for tilgang til relevant (pasient)informasjon av god kvalitet, når man trenger det. Elektronisk samhandling enten det er innen eller mellom virksomheter forutsetter at IKT-løsningene kan «snakke sammen». Det viktigste grepet for å sikre tilgang til relevant informasjon, uavhengig av hvilket system som brukes er standarder. Det er nødvendig med felles standarder som sikrer at grenseflatene mellom systemene fungerer som de skal. Det er behov for ulike IKT-standarder, både tekniske, semantiske og organisatoriske /prosessuelle standarder (jf. også Stortingsmelding nr. 17). I tillegg til begrunnelsene for bruk av standarder i St.meld.nr. 17 (jf. kapittel 3.2.1) vil standarder i helsesektoren også kunne bidra til etterlevelse av lov- og regelverk (jf. for eksempel EPJ-standarden som bl.a. har som mål å sikre dokumentasjon av 12

helsehjelp). Bruk av standarder: Er en forutsetning når flere aktører skal samhandle elektronisk med hverandre Er en forutsetning for et mangfold av EPJ-systemer og andre relevante systemer (sikrer konkurranse og leverandøruavhengighet) Bidrar til like konkurransevilkår gjennom felles krav til leverandørenes systemer Ansvaret for å ta i bruk elektronisk samhandling ligger hos den enkelte aktør i helsesektoren. Men aktørene må støttes opp av fellesløsninger i form av standarder, for hele sektoren og mellom forvaltningsnivå. Utvikling av standarder er imidlertid ikke noe en aktør kan gjøre alene. Standardiseringsarbeidet må anses som "kollektive goder som samfunnet som sådan har stor nytte av blir utført og som markedet selv vanskelig kan dekke" (jf. Statskonsult rapport). KITH har derfor gjennom flere år fått tilskuddsmidler for å gjennomføre oppgaver på standardiseringsområdet knyttet til elektronisk samhandling og terminologi/koderverk i helsesektoren. 3.3 Ulike virkemidler for realisering av Samspill-strategiens mål Statskonsult anbefaler Helsedirektoratet å vurdere alternative virkemidler (økonomiske og juridiske) for økt bruk av standarder. Det er flere initiativ i gang for å vurdere dette, blant annet ble det i 2007 nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere en nasjonal godkjenningsordning. Helse- og omsorgsdepartementet har også sendt på høring et forslag om å forskriftsfeste allmennlegenes bruk av elektronisk kommunikasjon med NAV. Gjennom Samspill-strategien og dens tiltak, brukes også andre ulike virkemidler for å bidra til å realisere de ønskede samfunnseffekter. Bruk av ulike hensiktsmessige virkemidler gjøres altså innenfor Samspill-satsningen. Samtidig må ulike virkemidler innenfor SSP-arbeidet vurderes for å nå de ønskede effekter. 13

4 Roller og ansvar for standardisering og kodeverk 4.1 Kort beskrivelse av aktørenes roller og ansvar Helse- og omsorgsdepartementet har et overordnet og strategisk ansvar for nasjonal strategi for elektronisk samhandling, hensiktsmessige virkemidler og budsjett - herunder standardiseringsarbeid. HOD har delegert ansvaret for utarbeidelse av strategien og for realiseringen av den til Helsedirektoratet. HOD har også en rolle som majoritetseier med 70 % av aksjene i selskapet KITH. Styring og videreutvikling av selskapet KITH, herunder deres rolle som kompetansesenter utover tilskuddene, må håndteres gjennom HODs rolle som aksjeeier. Denne rollen omtales innledningsvis i kap. 5, men diskuteres ikke nærmere i denne rapporten. Helsedirektoratet har ansvar for å legge fram forslag til statlig politikk og behov for satsning på elektronisk samhandling, herunder standardisering, til HOD. Helsedirektoratet har videre ansvar for å samordne og koordinere IKT-utvikling på nasjonalt nivå, og et særlig ansvar for samordning mellom nivåene i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet er tilskuddsforvalter for SSP og KoK, og har derved et overordnet ansvar for å vurdere søknad, tildele tilskuddsmidler og følge opp bruken av midlene. Regionale helseforetak har ansvar for å samordne og gjennomføre tiltak i sin region for å understøtte nasjonal strategi. De skal også tilrettelegge for samhandling innen spesialisthelsetjenesten og med primærhelsetjenesten (jf. Ot.prp. 66). De 4 regionale helseforetakene er også eiere av Norsk helsenett, som er et viktig samordningstiltak, og har ansvar for drift og videreutvikling av nettet iht. dets formål. Nasjonal IKT ble etablert i 2003 som en felles strategigruppe for de regionale helseforetakene. Nasjonal IKT skal være en arena for koordinering og samordning av aktiviteter og tiltak innenfor IKT-området i spesialisthelsetjenesten. Den enkelte kommune har ansvar for legetjenesten, helse- og omsorgstjenesten og skole- og helsestasjonsvirksomheten. Hver enkelt kommune har et selvstendig ansvar for hensiktsmessig bruk av IKT, herunder EPJ og elektronisk samhandling innen sin kommune. Kommunene skal også tilrettelegge for samhandling med spesialisthelsetjenesten. KS fagråd ble etablert i 2007, og består av representanter fra en del kommuner samt KS. Det er ventet at KS fagråd vil bidra til større samordning av kommunesektorens behov og krav, og at rådet kan gi innspill på prioritering av standardiseringstiltak både i og utenfor SSP. 14

NAV er en underliggend etat under Arbeids- og Inkluderingsdepartementet, som også er aksjeeier i KITH (10,5%). NAV kommuniserer med helsetjenesten og mottar betydelig mengder helseinformasjon. NAV har både utarbeidet egne meldingsstandarder, men har også gitt oppdrag til KITH med å utarbeide, kvalitetssikre og godkjenne standarder. Nasjonale registre: I ny Samspill-strategi fra 2008, inkluderes også sentrale helseregistre og medisinske kvalitets- og forskningsregistre i satsningen. Innrapportering til registre representerer en viktig og økende del av den elektroniske samhandlingen i sektoren. Men registrene og kommunikasjon med disse er i mindre grad standardisert, og kan føre til mange ulike tekniske løsninger og rutiner. Det er derfor et mål å ta i bruk nasjonal samhandlingsarkitektur også for slike registre. SSP har tidligere i liten grad hatt tiltak direkte rettet mot registre, og registeransvarlige har i varierende grad benyttet kompetanse eller produkter (f.eks. standarder) fra KITH. Norsk Helsenett er felles infrastruktur for elektroniske samhandling i helse- og omsorgstjenesten. Både nasjonal politikk for bruk av Norsk Helsenett, og Norsk Helsenetts tjenestetilbud, herunder kataloger, er en egnet kanal for å påvirke utviklingen. Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon som er åpen for bedrifter, organisasjoner, myndigheter og andre. Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Norsk deltakelse i internasjonal standardisering innenfor ISO og CEN er forankret i Standard Norge, og ivaretas dels av SSP, og dels av eksperter i sektoren. NAV deltar i tilsvarende standardisering innenfor sykeforsikring/trygd. Et av områdene Standard Norge favner om er helse. Helseområdet er inndelt i ulike fagområder: Medisinsk utstyr, kvalitet og nomenklatur Sterilisering av helseprodukter Biologisk evaluering av medisinsk utstyr In vitro diagnostikk Anestesi- og respirasjonsutstyr Ikke-aktivt medisinsk utstyr Tannpleie Optikk Allergener Redningsutstyr Hjelpemidler for funksjonshemmede Helseinformatikk Inndelingen følger de områder hvor det er etablerte internasjonale og/eller europeiske komiteer. Hvert av disse fagområdene har en norsk komite (SN/K) som speiler arbeidet i de europeiske og/eller internasjonale komiteene. KITH har nasjonalt ansvar for etablering av standarder for EPJ og 1

informasjonsutveksling/-deling og kodeverksarbeid, gjennom tilskuddsmidler til SSP og KoK. KITHs roller og ansvar er tema senere i rapporten. Nasjonalt senter for telemedisin (NST) er et forsknings- og kompetansesenter som skal samle, produsere og formidle kunnskap om telemedisinske tjenester, nasjonalt og internasjonalt. NST skal arbeide for at telemedisin og e-helse tas i bruk. NST har status som nasjonalt kompetansesenter for telemedisin og er underlagt Helse Nord RHF, organisert som en avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF i Tromsø. Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) er et tverrfaglig forskningsmiljø ved NTNU. Senteret er engasjert i ulike forskningsprosjekter vedrørende utvikling, bruk og nytte av elektronisk pasientjournal. Senteret er administrativt lagt til Det medisinske fakultetet, Institutt for nevromedisin, og har fra starten i 2003 og fram til 2008 m.a. hatt finansiering fra Norges forskningsråd, Program for IKT i medisin og helse. I tillegg har senteret hatt finansiering fra NTNU, oppdrag og ulike stipendiatmidler. Forskningsrådets finansiering opphører fra 2008, og finansieringen av senteret etter 2008 er ikke avklart. KoKom Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) skal bidra til at medisinsk nødmeldetjeneste fungerer optimalt som en del av helsetjenesten. Medisinsk nødmeldetjeneste er et landsdekkende system som skal håndtere melding, varsling og videre oppfølging i akuttmedisinske situasjoner og ellers når befolkningen har behov for kontakt med helsetjenesten i vakt. Leverandører av elektroniske pasientjournaler og andre fagapplikasjoner: Journalsystemleverandørene er sentrale for å gjennomføre ønsket videreutvikling av EPJ. EPJ leverandørene og leverandører av kommunikasjonsprogramvare er viktige både ved utarbeidelse av standarder og ved innføring av standardiserte løsninger. Den enkelte virksomhet Det er den enkelte virksomhet som har ansvar for å anskaffe og ta i bruk hensiktsmessige IT-verktøy, herunder standardiserte løsninger for elektronisk samhandling. Gjennom nasjonalt standardiseringsarbeid bidrar myndighetene til å muliggjøre kommunikasjon mellom virksomheter. Basert på brukerbehov kan det utformes krav til løsninger samt utarbeides standarder. Det er en utfordring at "brukerne" i denne sammenheng består av rundt 430 kommuner og over 4000 allmennleger. Helseforetakene er organisert gjennom 4 regionale helseforetak samt ett Nasjonal IKT som kan representere denne delen av sektoren. Når det gjelder kommuner og allmennleger finnes ikke tilsvarende organisering, men fag- og interesseorganisasjoner samt arbeidsgiverorganisasjoner har tatt noe ansvar for å samordne sine medlemmers brukerinteresser. Se omtale under. 16

Fag- og interesseorganisasjoner: Det er stor enighet om betydningen av at løsningene er godt faglig forankret og kan sees i sammenheng med utvikling av yrkesutøvelsen. Det er imidlertid ikke opplagt hvordan brukerne skal samordne seg for å kunne enes om felles behovsbeskrivelser og krav til løsninger, og hvem som skal ta et slikt overordnet ansvar. Det er heller ikke opplagt hvilket ansvar fag- og interesseorganisasjoner har for å ivareta sine medlemmers interesser knyttet til utvikling av hensiktsmessige ITløsninger. Legeforeningen og Sykepleierforbundet har imidlertid tatt en aktiv rolle gjennom etablering av hhv ELIN og ELIN-k prosjektene (se under). Sykepleierforbundet har invitert KS med i prosjekteierskapet for ELIN-k. Erfaringene fra ELIN-prosjektene er at forankring i fagorganisasjoner er en egnet metode for å støtte utvikling av EPJ på brukernes premisser. Både Dnlf og NSF har sørget for å koordinere brukerbehov og bidratt til brukersamarbeid. Nye interesseorganisasjoner, som Tannlegeforeningen har vist interesse for etablering av et eget ELIN-prosjekt. ELIN-prosjektene er imidlertid organisert som prosjekter og er derved tidsavgrenset. Det er ikke klart hvordan man på permanent basis ivaretar brukernes interesser for standardiserte løsninger. ELIN-prosjektene Legeforeningens ELIN-prosjekt (som ble avsluttet i 2007) og NSF og KS sitt ELIN-k prosjekt har ivaretatt viktige samordningsoppgaver, med aktiv nettverksbygging og pådriver for nasjonale løsninger. En viktig side av ELIN-prosjektets rolle har vært forankring, legitimitet og tillit i brukermiljøene. 4.2 SSPs roller og oppgaver For å tydeliggjøre SSPs roller og oppgaver foreslår arbeidsgruppen følgende: Som kompetanse- og fagorgan innen standardisering i helse- og omsorgssektoren bør SSP kunne ivareta følgende roller. Fagorgan Standardiseringsorgan Pådriver Som fagorgan har SSP et særlig ansvar for: å følge med på utviklingen innen området både nasjonalt (tverrsektorielt og helse- og omsorgssektoren) og internasjonalt. På dette grunnlaget skal SSP gi leverandøruavhengige råd om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter og aktørene i helsesektoren å sammenstille kunnskap og erfaringer basert på nasjonal og internasjonal utvikling og trender, sette aktuelle tema på dagsorden å være en kompetanseorganisasjon som myndigheter og aktører i sektoren kan kontakte. 17

Som standardiseringsorgan har SSP et særlig ansvar for: å utarbeide og vedlikeholde standarder, metodikk, kravspesifikasjoner, veiledninger og annet som er nødvendig for å bidra til å realisere overordnede mål på området. tett samarbeid med leverandørene, både ved utvikling, testing, godkjenning og implementering, for å sikre at standardene blir tatt i bruk, men også for å få innspill om forbedringer Som pådriver har SSP et særlig ansvar for: å sette viktige samordningstema på dagsorden, fremme forslag til myndigheter og sentrale aktører å ta tak i hindringer og forhold som hindrer gjør at ting stopper opp å etablere møteplasser og arenaer for avklaringer (eks. workshops, arbeidsmøter) aktiv og oppdatert informasjonsarbeid om hva som finnes av standarder, anbefalinger, og pågående prosesser 4.3 Overordnet om oppgaver Det er ikke alltid like klart hvilke oppgaver som kan eller skal ivaretas innenfor SSP, og hvilke som like gjerne kan ivaretas av andre. Gjennom tilskuddsmidler til SSP kan nasjonale myndigheter prioritere oppgaver som sektoren har stor nytte av blir utført, som ikke noen enkeltaktør har spesielt ansvar for og som det samtidig er hensiktsmessig blir ivaretatt av kun en instans. Samtidig må oppgaver som ikke faller innenfor SSP kunne utføres av andre aktører i sektoren, enten virksomhetene selv eller ved konkurranseutsetting. Her kan KITH også bistå gjennom sin rolle som konsulentselskap, men da etter konkurranse i henhold til offentlig anskaffelsesregler. Vi foreslår følgende hovedoppgaver for SSP: 4.3.1 Nasjonal samhandlingsarkitektur For å muliggjøre at sektorens aktører kan kommunisere sammen på en hensiktsmessig måte, er det på en del områder nødvendig at alle aktører følger gitte standarder eller regler. SSP har ansvar for å utarbeide forslag til overordnede krav til samhandlingsarkitektur. I dette skal både langsiktige krav inngå, samt kortsiktige krav for gjeldende år. Kravene må oppdateres ved behov, og forslaget bør sendes til høring hos relevante parter. 4.3.2 Standarder innen helseinformatikk - spesielt knyttet til informasjonsutveksling/-deling og EPJ. Det er gjennom de senere år utviklet ett sett med meldingsstandarder. Det er også utarbeidet krav til EPJ, gjennom EPJ-standard og flere kravspesifikasjoner. 18

Utviklingen går nå i retning av flere måter å utveksle informasjon, hvor meldingsutveksling kun er en metode. SSP skal ikke være låst til kun å utarbeide meldingsstandarder, men like gjerne andre former for utveksling/-deling av informasjon. Som en del av dette arbeidet, kan også utarbeidelse av veiledninger, kravspesifikasjoner, minimumskrav etc. inngå. Sentrale oppgaver knyttet til standarder vil være: Deltar i internasjonale standardiseringsfora for å ivareta norske behov. Løpende vurdere internasjonale standarder på feltet, gjøre valg av hvilke internasjonale standarder som skal benyttes direkte i Norge, og hvilke som eventuelt skal tilpasses norske forhold. Løpende vurdere nasjonale og tverrsektorielt standardiseringsarbeid, sørge for koordinering og samsvar med relevant arbeid Klargjøre kriterier for valg av hvilke standarder som skal utvikles innenfor SSP (i samarbeid med Helsedirektoratet). Sikre gode prosesser for utarbeiding av standarder som innebærer; o Gode (og grundige) vurderinger før beslutning om utvikling, som vurderer behov og konsekvenser o Helhetlig prosesstenkning fra utvikling til implementering (må vise til hvem som skal implementere og hvordan) o Utviklingsprosesser som er åpne for alle, og som bidrar til konsensus. Relevante aktører skal involveres aktivt i prosessene. o Bruk av felles metodikk o God tilgjengelighet til dokumentasjon av standardene Foreslå hvilke standarder som skal tas i bruk når. Dette skal spilles inn til Helsedirektoratet, og når forslaget er godkjent skal SSP sørge for: o Oppdaterte oversikter over gjeldende standarder og med aktuell versjon o Tidspunkt for når standardene bør tas i bruk av aktørene o A varsle aktørene om nye standarder og tidspunkt for når de skal tas i bruk o Validering/sertifisering av løsninger og oversikt over hvilke leverandører og aktører som har innarbeidet standardene i sine systemer 4.3.3 Test- og godkjenningsordning Dagens ordning har allerede bidratt til reduserte feil og høyere kvalitet i samhandlingsløsningene. Ordningen skal videreutvikles slik at den også ivaretar hele forløp. Dagens ordning vil antakeligvis videreføres i en nasjonal test- og godkjenningsordning. Ordningen vil sannsynligvis utvides til å omfatte også deler av EPJ, og det vil sannsynligvis bli stilt krav om at anskaffede systemer og samhandlingsløsninger skal være godkjent i forhold til fastsatte krav, jf. pågående utredning. SSP er tillagt ansvaret for Test- og godkjenningsordningen og skal ivareta bl.a. 19

følgende oppgaver. Utarbeide testmateriale og prosedyrer Understøtte leverandørenes egentesting Godkjenne implementasjonene Oppdaterte oversikter på web 4.3.4 Driftsoppgaver Med et økende antall standarder og veiledere, samt at flere aktører tar dette i bruk, vil det være viktig at KITH har et apparat som ivaretar drift og vedlikehold av eksisterende standarder og veiledningsmateriell herunder: Vedlikehold og revisjon av standarder og veiledningsmateriell Oppdatert informasjonsmateriell og web-sider Råd og veiledning til leverandører vedr. bruk av standarder Råd og veiledning til sektorens brukergrupper Delta på aktuelle møter og seminarer 4.3.5 Bidra til kvalitet i og sammenheng med standarder utover SSPs ansvarsområde Statskonsults evaluering gjengir innspill knyttet til hvem som kan utvikle standarder. Det hevdes at deler av oppgavene med utvikling av standarder like gjerne kan utføres av andre (for eksempel brukere eller eksterne leverandører) og at SSP heller kan ha en kvalitetssikringsrolle. Evalueringen påpeker også at SSP med sine relativt begrensede ressurser sprer seg for mye ved å gjøre litt av alt. KITH bør iflg. flere konsentrere virksomheten mer; "Det kan være hensiktsmessig at KITH har oversikt over standarder og formidle/gi råd ifm. bruk av standarder, fremfor å ta sikte på å dekke over "alt" på området". Statskonsult anbefaler å trekke flere aktører inn i selve standardiseringsarbeidet, og arbeidsgruppen støtter denne anbefalingen. Det er allerede blitt utarbeidet standarder og krav til IT-systemer også utenfor SSP (for eksempel gjennom NAV, Folkehelsa (Medisinsk fødselsregisterm.fl.), Kreftregisteret, Helsedirektoratet(NPR) og andre). Dette tilsier at standarder og krav til IT-systemer kan utarbeides innenfor SSP-rammen, men også av andre. Det blir derved desto mer viktig å sikre gode sluttprodukter som er i samsvar med hverandre. Eksempelvis er elektronisk innrapportering til nasjonale registre inkludert i Samspill 2.0, og dette innbærer at disse også må forholde seg til nasjonale krav til elektronisk samhandling. Det bør stilles noen felles minimumskrav, samt krav til prosessen for utarbeiding av standardene som alle må forholde seg til, og som vil bidra til å sikre interoperabilitet mellom standarder og IT-løsninger. Men også utviklingsprosessene/arbeidsprosessene utføres ganske forskjellig - med hver sine styrker og svakheter. Vi vet at viktige utfordringer i utviklingsprosessen er knyttet til brukerinvolvering, ivaretakelse av helsefaglige behov, leverandørsamarbeid, se helhetlig på verdikjeden mellom aktører, testing etc. Mye av dette handler om gode og hensiktsmessige måter å utarbeide spesifikasjonene på - fra spesifisering, utvikling, testing til implementering. Det bør derfor også stilles felles 20

minimumskrav til disse prosessene. Formålet med å løse opp standardiseringsprosessen, men samtidig sette krav til standardene samt utviklingsprosessene er å: bidra til et mer effektivt standardiseringsarbeid i sektoren, skape eierskap og gode løsninger ved å involvere flere aktører gjenbruke komponenter (informasjonsmodeller, grunnleggende standardelementer, ev også gjenbruklmodifisering av eksisterende standarder) for å bidra til mer helhetlig og samordnet IT-utviklingen Arbeidsgruppen foreslår at SSP ivaretar en kvalitetssikringsrolle i disse prosessene ved at SSP kvalitetssikrer prosessen med å utarbeide standarder og at SSP ev. kan sette sitt "stempel" på sluttproduktet som en godkjenning. Slik sett kan enkelte steg av standard iseringsprosessen "åpnes" ved at flere aktører kan ta større del av standardutviklingen. Endringen vil innebære at for at en standard som på sikt skal kunne godkjennes som en KITH-standard/nasjonal standard (i samhandlingsarkitekturen) må SSP involveres på ulike definerte tidspunkter. For å få til dette må SSP: Beskrive en generisk standardutviklingsprosess, som aktørene må legge til grunn. Fremme eksplisitte krav til hva aktørene må ta hensyn til ved utviklingen av standarder (hva de skal basere nye standarder på, for eksempel dokumentasjon, modeller, metodikk, formater). Foreslå når og hvordan aktørene må involvere KITH ift. kvalitetssikring og godkjenning. Et forslag til standardiseringsprosess kan spesifiseres innenfor følgende modell: Figuren under illustrerer standardiseringsprosessen. Denne er beskrevet mer i KITH rapport 18/07 der de ulike stegene er beskrevet mer i detalj. Modellen må videreutvikles ifht. punktene over. Arbeidsgruppa anbefaler: 1. Standardiseringsprosessene løses opp slik at flere aktører kan ta ansvar og lede standardiserings-/kravspesifiseringsarbeid 2. Det stilles felles minimumskrav til standarder/kravspesifikasjoner som skal sikre at ulike systemer og funksjonalitet er i samsvar med hverandre. SSP utarbeider forslag til minimumskrav i samarbeid med relevante aktører. Forslaget sendes på høring, før det fremlegges for Helsedirektoratet og Helseog omsorgsdepartementet for vurdering av formell status. 21

3. Det stilles felles krav til metodikk for utviklingsprosesser/arbeidsprosesser for å sikre god brukerinvolvering, ivaretakelse av helsefaglige behov, samhandling med leverandører samt for å sikre et helhetsperspektiv for spesifisering av krav/standarder til utvikling, testing og implementering. I denne metodikken kan SSPs rolle som kvalitetssikrer synliggjøres. SSP utarbeider forslag til utviklingsprosesser i samarbeid med relevante aktører. Forslaget sendes på høring, før det fremlegges for Helsedirektoratet og Helseog omsorgsdepartementet for vurdering av formell status. 4.4 Organisering av SSP SSP finansieres av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet. Det er prosessene rundt søknad, tilskudd og oppfølging og rapportering som utgjør den formelle styringen av SSP. SSP er også tema for halvårlige kontaktmøter mellom Helsedirektoratet og KITH. SSP har hatt en styringsgruppe som har vært ledet av Helsedirektoratet. I styringsgruppen sitter foruten KITH og Helsedirektoratet representanter fra helseforetak, KS, Norsk Standard, NST og en kommune. Styringsgruppen har imidlertid ikke noen formelt eller økonomisk ansvar for styringen av programmet, men fungerer mer som en referansegruppe. SSP har også et Brukerforum som gir innspill og anbefalinger til prioriteringene i SSP og gjennomføringen av programmet. Dette er et åpent forum for alle aktører som ønsker å bidra aktivt inn i SSP-arbeidet, men en del aktører er også spesielt invitert (oppnevnt) til å delta i gruppen. Erfaringer med dagens styringsgruppe er at den i praksis fungerer mer som en referansegruppe enn en styringsgruppe. Siden den formelle styringen ivaretas gjennom Helsedirektoratets oppfølging av tilskuddet - og SSP har et brukerråd kan det tilsi at dagens styringsgruppe ikke skal ivareta styringsfunksjoner. På sikt kan det være aktuelt å vurdere andre former for organisering av nasjonalt standardiseringsarbeid. Arbeidsgruppa gir ingen anbefalinger, men nevner noen alternative modeller: Alternativ 1: Nytt programråd for SSP Det etableres et programråd som vil være et formelt rådgivende organ, men ingen formell styringsrolle. Programrådet skal fungere som et bindeledd mellom programmet og sektoren, m.a. ved at programrådets medlemmer gir innspill på status og behov i sektoren, samt gir innspill til aktiviteter og effekter i sektoren. KITH kan i samråd med Helsedirektoratet oppnevne medlemmer til programrådet. Programrådet kan ledes av en representant fra sektoren, mens KITH kan ha sekretariatsfunksjon for programrådet. Alternativ 2: Nytt overordnet prioriteringsråd (hvor SSP vil være en delmengde) Et prioriteringsråd kan bestå av representanter fra alle de involverte partene og ha til oppgave å gi overordnede råd om hvilke "valg" sektoren skal ta på feltet (hvilke 22

standarder/tjenester skal tas i bruk når, når skal myndighetspålagte krav innføres). Dette kan sees i sammenheng med sektorens og leverandørenes etterlysning etter bedre nasjonal helhetstekning og prioritering. Ansvarlig Helsedirektoratet. Alternativ 3: Svensk modell som inkluderer ny organisasjon og finansiering i en fellespott I den svenske modellen er de to sentrene Carelink og Sjukvårdsrådgivningen slått sammen til en organisasjon. Denne får sine oppgaver og finansiering fra en nyetablert "bestillerenhet". Denne bestillerenheten er en del av SKL (Sveriges Kommuner og Landsting) og styres av IT-lederne fra alle landstingene. Enheten har felles finansiering av prosjekter av felles interesse, og finansierer også den nye Carelink/Sjukvårdsrådgivningen -organisasjonen. Arbeidsgruppa anbefaler at: 1. Styringsgruppe nedlegges. Den formelle styringen av SSP ivaretas av Helsedirektoratet gjennom sin rolle som tilskuddsforvalter. 2. Dagens Brukerforum videreføres som en uformell møteplass for informasjonsutveksling, diskusjoner og innspill. Det vil fortsatt være åpen deltakelse, og forumet ledes av KITH. KITH og Helsedirektoratet er enige om denne endringen, og den trådte i kraft i mai 2008. 23

5 Forvaltningen av tilskuddsordningen Basert på forslag til fremtidig ansvars- og rollefordeling for standardiseringsfeltet fra kapitlet over vil dette kapitlet tydeliggjøre rollene knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningen. Myndighetene har i dag tre formelle roller relatert til KITH: 1. Tilskudds iver o forvalter for programmene SSP og KoK Programmene finansieres gjennom tilskudd. Tilskudd defineres som "finansielle overføringer fra staten til virksomheter i sektorer utenfor staten, som kommuner, private og offentlige foretak og organisasjoner, der utbetalingene ikke gjelder anskaffelser til staten." (jf. SSØ veileder). Forvaltning av tilskudd er regulert gjennom bl.a. Økonomireglementet. 2. Eier av akser i selskapet KITH AS KITH AS er et alminnelig aksjeselskap som reguleres av aksjeloven og av selskapets vedtekter. Selskapet er selskapsrettslig lik andre aksjeselskap med ett unntak; det har søkt og fått godkjent at de er et "ikke skattepliktig selskap". Ut fra dette mener vi at det ikke er grunnlag nok til å fastsette retningslinjer med samme omfang som for statsbedrifter og statsaksjeselskap. Ut fra vanlige selskapsrettslige prinsipper kan departementets styring av KITH AS ut fra eierrollen bare skje gjennom generalforsamlingen. 3. 0 dra s iver for oppdrag til KITH AS og andre for standardiseringsoppgaver Gjennom sin rolle som konsulentselskap kan myndighetene gi oppdrag til KITH iht offentlige anskaffelsesregler. Siden det er tilskuddsordningene første rollen vi vurderer videre. som er tema for denne rapporten, er det kun den 5.1 Roller knyttet til tilskuddsordningen Hovedaktørene i en tilskuddsordning er tilskuddsgiver, tilskuddsforvalter, tilskuddsmottaker og brukerne. Stortinget vedtar å etablere en tilskuddsordning og vurderer ev fornyet bevilgning på bakgrunn av evaluering og rapportering om tilskuddene. De artementene har hovedansvar for å etablere en tilskuddsordning, rapportere til Stortinget, fremme eventuelle nye bevilgningsforslag og (sammen med tilskuddsforvalter) evaluere ordningen. Forvaltning av tilskudd kan delegeres fra departement til annen etat. Tilskuddsforvalter er ansvarlig for kunngjøring og søknadsbehandling, utstedelse av 2 Jf. Veileder. Evaluering av statlige tilskuddsordninger. Senter for statlig økonomistyring og Finansdepartementets veileder "Om etablering og forvaltning av tilskuddsordninger i staten" 24