Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer

Rapport-nr.: 17/2011 15.09.2011 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer Rapport for 1. halvår 2011

Rapport: Avdeling: Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 Handel og industri Dato: 15.09.2011 Ansvarlig: Bidragsytere: Elin Røsnes Seksjon markeds- og prisutvikling Rapport-nr.: 17/2011 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 1

Forord Statens landbruksforvaltning (SLF) utarbeider på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvert halvår rapporter med opplysninger om markedssituasjonen for økologiske landbruksvarer i Norge. Helårsrapporten er den mest omfattende, og kartlegger utviklingen av økologiske landbruksvarer gjennom hele verdikjeden, med fokus på produksjon og omsetning. Halvårsrapporten er mindre detaljert, og følger opp trender innen de ulike produksjonene. I tillegg gir rapporten et oppdatert bilde av siste kornår, samt omsetningsdata innen ulike forbrukermarkeder. Oppdraget om overvåking av det økologiske markedet er blant annet gitt i Tildelingsbrevet for 2001, hvor oppdraget er formulert på følgende måte: Det ble i jordbruksoppgjøret 1997 bestemt at det skulle utarbeides et system for markedskartlegging og -overvåkning av økologiske landbruksprodukter. Målsettingen er at systemet skal fremskaffe priser på produktene, og registrere andelen av norsk økologisk produksjon som omsettes som økologiske produkter. En skal også forsøke å utarbeide prognoser for hvor mye som vil bli tilbudt markedet samt oversikter over mengde importerte økologiske produkter, samt prisnivået på disse. ( ) Rapporten skal i hovedsak summere opp markedsaktiviteten når det gjelder økologiske landbruksvarer, jamfør ovennevnte målsetting for systemet. Det er senere også framkommet ønske om å innhente merpris på varer i de ulike leddene utover i verdikjeden, samt å forsterke arbeidet med å fremskaffe informasjon om import av økologiske varer. Soria Moria II (regjeringserklæringen fra 7. oktober 2009) har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. I handlingsplanen Økonomisk, agronomisk - økologisk!, som tar utgangspunkt i den tidligere målsetningen om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk i 2015 fra Soria Moria I, beskrives tiltak for å nå målet samt hva som innbefattes i prosentmålet. 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og 15 prosent av det samlede husdyrholdet skal være økologisk. For forbruk heter det at: Både norske og importerte matvarer inngår i målsettingen om 15 prosent forbruk av økologiske matvarer. Det skal legges vekt på at økt forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetninger for å produsere i Norge. 15 prosent av matforbruket måles i forhold til mat og drikkevarer som finnes både som konvensjonelle og økologiske og i forhold til omsetning i kroneverdi. Denne rapporten gir en situasjonsbeskrivelse for ulike sektorer med økologisk produksjon, og ulike markeders salgsutvikling av økologiske produkter i 1. halvår 2011. Helårsrapporten for 2010 kartla produksjonsgrunnlaget, herunder utvikling av økologisk drevne plantearealer og husdyrhold, videre ulike sektorers produksjons- og omsetningsvolumer, økologisk andel av total produksjon og omsetning innen sektorene m.m., og presenterte omsetningen av økologiske produkter i dagligvarehandelen og andre markedskanaler. Halvårsrapporten følger samme struktur, men presenterer ikke produksjonstall per sektor. Produksjonsgrunnlaget presenteres kort, med oppdaterte tall for 2010. Det gis en vurdering av hvordan situasjonen har utviklet seg innen de ulike sektorene, basert på kvalitativ analyse. Rapporten presenterer videre utviklingen innen forbrukermarkedene for økologiske varer, med detaljert omsetningsstatistikk fra dagligvarehandelen til og med 1. halvår 2011. Rapporten, og annen informasjon om økologisk produksjon og forbruk, er tilgjengelig på www.slf.dep.no. 2 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Sammendrag... 5 1 Produksjonsgrunnlag... 8 1.1 Økologisk areal... 8 1.2 Økologiske husdyr... 8 2 Korn, mel og kraftfôr... 10 2.1 Produsentpris på økologisk korn... 10 2.2 Innveid mengde økologisk korn... 11 2.2.1 Regionale variasjoner i avregnet mengde økologisk korn... 13 2.2.2 Fordeling mellom matkorn og fôrkorn... 14 2.3 Import av økologisk korn som råvare... 14 2.4 Mel... 15 2.5 Kraftfôr... 16 2.5.1 Produsentpriser på økologisk kraftfôr... 16 2.5.2 Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr... 18 2.5.3 Produserte og anvendte mengder økologisk kraftfôr... 19 3 Melk... 22 3.1 Utvikling i markedet... 22 3.2 Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukter... 23 4 Kjøtt rødt og hvitt... 25 4.1 Storfe, småfe og gris... 25 4.1.1 Produksjon av økologisk storfe, småfe og gris... 25 4.1.2 Salg og markedsutvikling... 26 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 3

4.2 Fjørfekjøtt... 27 4.2.1 Produksjon av økologisk fjørfe... 27 4.2.2 Salg og markedsutvikling... 27 5 Egg... 29 5.1 Markedsaktører... 29 5.2 Markedsutvikling... 30 6 Frukt, grønnsaker og poteter... 31 6.1 Salgsutvikling... 31 6.2 Utvikling i ulike markeder... 32 6.3 Fremtidsutsikter... 33 7 Import... 34 8 Omsetning av økologiske landbruksvarer... 37 8.1 Dagligvareomsetning... 37 8.1.1 En nærmere titt på omsetningen av økologiske matvarer... 39 8.1.1.1 Meierivarer... 40 8.1.1.2 Kornprodukter og bakervarer... 43 8.1.1.3 Kjøttvarer... 44 8.1.1.4 Grønnsaker... 45 8.1.1.5 Frukt, bær og nøtter... 47 8.2 Omsetning utenom dagligvarehandelen... 48 4 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

Sammendrag Produksjonen og omsetningen av økologiske matvarer i Norge øker gradvis over tid, men er fortsatt i en oppstartsfase med en del utfordringer, ikke minst med å få produksjonen og omsetningen til å utvikle seg i takt. Fortsatt er det langt frem til målsetningen om 15 prosent produksjon og omsetning av økologiske matvarer. Innen en del sektorer (meieri, kjøtt og egg), og for en del leverandører av økologiske matvarer, har produksjonen hatt sterkt vekst, mens det deretter har vært utfordrende å få salget til å øke de siste par årene. Et økende gap mellom produksjon og salg har igjen ført til markedstilpasninger med lavere produksjon eller nullvekst i produksjonen. Det kan se ut som at i disse tilfellene er det de mindre aktørene, som ikke har etablerte distribusjonssystemer med konvensjonelle produkter og som er mer spesialiserte, som evner best å få omsatt varene i ulike forbrukermarkeder. Det skjer mye mht. utvikling av ulike merkevarer, særlig med satsinger på handelens egne merker for økologiske varer i dagligvarehandelen. Videre finner en økende del av økologiske produkter nye omsetningskanaler. En del mindre produsenter gjør det godt som leverandører av nisjeprodukter både til dagligvarehandelen og/eller andre markeder. Generelt øker omsetningen av økologiske varer i dagligvarehandelen (som er det største markedet for økologiske matvarer), storhusholdningsmarkedet, ulike spesialforretninger og helsekostkjeder m.m. I dagligvarehendelen er det utfordrende å omsette økologiske produkter av mindre stabile leveranser, særlig fra frukt- og grønnsaksektoren, og så lenge produksjonen er liten og tildels ustabil vil det være vanskelig å få opp salget i de ordinære dagligvarehandelskonseptene. Disse produktene konkurrerer også med importvarer, som hovedsakelig er betydelig rimeligere i pris. Det har også vært utfordringer innen omsetningen av andre matvarer, særlig kjøtt, meieri og egg, der produksjonsapparatet er i gang, mens salget ikke følger like raskt etter, noe som i en del tilfeller skyldes at etterspørselen tar ikke av og/eller at varene av andre grunner ikke når ut til forbruker lite utvalg i butikkene m.m.. Størrelsen på den økologiske omsetningen er så pass liten at den er svært sensibel for enkeltaktørers satsinger og avvikling av aktiviteter. Et eksempel på dette er en større dagligvarekjedes satsing på økologiske ferske brød i noen år, og deretter avvikling av denne aktiviteten, noe som førte til en merkbar nedgang i salget totalt av økologiske varer i fjor. Dette slår også ut i 1. halvår 2011. Økologisk produksjon og videresalg Både arealer og husdyr under økologisk drift øker gradvis. De oppdaterte tallene for 2010 bekrefter samme resultat som helårsrapporten, at arealer i økologisk drift utgjorde 4,7 prosent av totalt jordbruksareal i Norge, eller 5,7 prosent når karensarealene er inkludert. Arealene i økologisk drift øker gradvis, men karensarealene viste en nedgang på over 20 prosent siste år. Dyretallet økte i 2010 for husdyrslagene storfe, gris, sau, geit og høns, men antall verpehøns gikk ned. Andelen økologiske dyr av total norsk produksjon varierer mellom ulike husdyrslag, fra 5,0 prosent for ammekyr til 0,5 prosent for slaktegris. Omsetning av økologiske matvarer foregår hovedsakelig gjennom dagligvarehandelen, som ble anslått til å ha en markedsandel av økologiske varer på ca. 82 prosent i helårsrapporten for 2010. I 2010 var det en nedgang i salget av økologiske matvarer for første gang. Derimot har kalenderåret 2011 begynt bedre. I 1. halvår 2011 var omsetningen av økologiske matvarer i dagligvarehandelen rekordstor for Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 5

første halvår å være. Totalt solgte dagligvarehandelen økologiske matvarer for 458,7 mill. kroner i 1. halvår 2011, en økning på nesten 5 prosent fra samme periode i fjor. I forhold til 2. halvår 2010 var omsetningen lavere hittil i 2011, men statistikken viser imidlertid klart størst salg i 2. halvår de siste par årene. For de aller fleste varegruppene innen økologisk mat økte omsetningen i forhold til samme periode i fjor. Av de fem største kategoriene målt i verdi, som til sammen utgjør over 73 prosent av den totale økologiske omsetningen, var det kun kornprodukter og bakevarer som fortsatte sin negative omsetningsutvikling. Salget av økologiske meieriprodukter, grønnsaker, barnemat og egg var alle høyere i 1. halvår 2011 enn samme periode i 2010. Omsetningen i andre markeder ser ut til å være stabil eller noe økende i 1. halvår i år. Omsetningen av økologisk mat og drikke har økt i helsekostsektoren, spesialbutikker og svak vekst i storhusholdning og Bondens marked, mens det for bakerier og abonnement er uforandret fra 2010. Korn, mel og kraftfôr: Den økologiske kornavlingen i 2010-2011 var på totalt 12 500 tonn, 2 300 tonn høyere enn i foregående sesong, delvis pga. bedre vekstforhold i 2010 enn i 2009. Av den totale kornavlingen i Norge, utgjorde det økologiske kornet 1,1 prosent i 2010-2011. Nesten 700 tonn av kornavlingen var mathvete og matrug. Den økologiske produksjonen av hvete økte, mens rug gikk ned. Salget av økologisk mel har falt de siste to årene, og av den totale melomsetningen, utgjorde dette knapt 0,7 prosent. En mindre satsing på økologiske ferske brød i dagligvarehandelen, forklarer mye av nedgangen i melomsetningen. Resten av den økologiske kornavlingen, totalt 11 800 tonn fôrkorn, erter og oljefrø inngikk hovedsakelig i produksjonen av økologisk kraftfôr. Salget av økologisk kraftfôr økte med om lag 2 000 tonn sammenlignet med forrige sesong, noe som skyldes større etterspørsel etter kraftfôr til drøvtyggere og svin som følge av økt dyretall. Meierisektoren: Økologisk produksjon av melk økte svakt i første halvår 2011, og det har vært en liten økning i salget av økologiske meieriprodukter. Man ligger dermed på ca. samme anvendelsesgrad som for 2010. I tillegg til Tine som er den største markedsaktøren innen økologisk produserte meierivarer, har Rørosmeieriet blitt en betydelig aktør i dette markedet og har god økning siste halvår. Meierivarer er den største varekategorien innen økologiske matvarer omsatt i dagligvarehandelen. Etter salgsøkning i flere år, gikk omsetningen tilbake (målt i verdi) i 2010, men viser nå positiv utvikling igjen. Omsetningen 1. halvår økte med 4 prosent sammenlignet med 1. halvår i fjor. Kjøttsektoren: Den samlede økologiske produksjonen av firbeinte dyr sank i 1. halvår 2011, sammenlignet med 1. halvår 2010. Produksjonen av storfe, som er det største økologiske kjøttslaget, sank mest i absolutt mengde. Tilførslene av økologisk produsert småfe var betydelig større enn i samme periode i 2010. Produksjonen av økologisk kalkun og kylling utviklet seg ulikt i 1. halvår 2011. Den økologiske kyllingproduksjonen har økt noe sammenlignet med 1. halvår 2010, mens produksjonen av økologisk kalkun ser ut til å ha sunket. Aktørene innen videreforedling og salg av økologiske kjøttprodukter har blandede erfaringer knyttet til etterspørsel og omsetning i 1. halvår 2011. Signaler fra markedsaktørene tyder på økning i salget av økologiske bearbeidede kjøttprodukter, mens stykningsdeler som lammelår går ned. Omsetningen av økologisk kylling har økt, mens markedet for økologisk kalkun er krevende. Eggsektoren: De største aktørene har opplevd sterk konkurranse, sviktende markedsandeler og stort overskudd av økologiske egg de siste par årene. Antall økologiske eggprodusenter er uforandret fra 2010, men den største aktøren har redusert produksjonen av økologiske egg i 2010 og i 1. halvår 2011 6 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

for å dempe overskuddet. Situasjonen per 1. halvår 2011 er relativt uforandret fra bildet for 2010. I sluttmarkedet innebærer dette at de største aktørene fortsatt taper noe terreng i dagligvarekonkurransen, mens de fleste andre mindre leverandørene øker. Omsetningen av økologiske egg i dagligvarehandelen (målt i verdi) økte i 1. halvår 2011. Flere leverandører på egg har kommet til og vunnet markedsandeler de siste par årene, heriblant noen vellykkede satsinger på handelens egne merkevarer. Frukt og grøntsektoren: Omsetningen totalt av økologiske frukt, grønnsaker og poteter i grossistleddet har gått opp i 1. halvår 2011. Dette gjelder både i volum og verdi. Flere veksthusgrønnsaker har god vekst i 1. halvår 2011 sammenlignet med tilsvarende periode i 2010. Dette forklares blant annet med god varetilgang, både i norsk sesong og i importsesong. Det har også vært vekst i omsetningen av økologiske lagringsgrønnsaker så langt i 2011, som henger sammen med stabil tilgang og et stabilt prisnivå. Varer med mindre pålitelig leveransemønster har derimot lavere vekst så langt i 2011. Grunner for omsetningsveksten i frukt og grønnsakssektoren er flere, og profileringsstrategier virker å være en av disse. Grossistene melder at de ikke har observert noen nedgang i salget av økologisk frukt, grønnsaker og potet som følge av E.Coli utbruddet i Tyskland i mai og juni i år. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 7

1 Produksjonsgrunnlag I dette kapitlet presenteres utvikling og status for økologiske areal og husdyr. Tallmaterialet er hentet fra SLF, Debio og SSB. Det foreligger ikke nye arealtall siden årsrapporten for 2010. SLF har likevel tatt med tabellen for å gi en oversikt over produksjonsgrunnlaget. Husdyrtallene er imidlertid oppdaterte for 2010 og vil derfor avvike noe fra årsrapporten for 2010. 1.1 Økologisk areal Arealer i økologisk drift utgjorde 4,7 prosent av totalt jordbruksareal i 2010. Tar man med arealer i karens, blir andelen 5,7 prosent, jamfør tabellen nedenfor. Andelen areal i økologisk drift har økt jevnt siden det ble et satsningsområde, men det er fortsatt langt igjen til 15-prosent målet for 2020. Den prosentvise økningen skyldes både at det økologiske arealet har økt i antall dekar, men også at det totale jordbruksarealet i Norge har gått ned. Tabell 1: Økologiske og karensarealer i 2000 og perioden 2009-2010, dekar og prosent av totalt jordbruksareal 1 2000 2009 2010 Endring siste år (daa) (daa) (daa) (%) Totalt jordbruksareal i drift 10 421 798 10 142 874 10 067 803-0,7 Totalt økologisk areal i drift 180 840 2 439 556 469 849 6,9 Totalt karensareal i drift 24 387 2 127 574 101 016-20,8 Totalt økologisk og karensareal i drift 205 227 2 567 130 570 865 0,7 Prosent øko. av totale jordbruksareal i drift 1,7 4,3 4,7 - Prosent øko. og karens av totale jordbruksareal i drift 2,0 5,6 5,7-1 Tallene presentert i tabellen er jordbruksareal i drift. De økologiske arealene inneholder også arealer til juletrær, selv om dette ikke er inkludert i de totale jordbruksarealene. 2 Før 2005 ble areal ute av drift registrert som konvensjonelt i Debios statistikk. Arealer ute av drift finnes derfor ikke spesifisert før denne tid. Kilde: www.debio.acos.no. Utskriftsdato 26. januar 2011 for 2010. Eventuelle endringer i Debios database for tidligere år er ikke justert i tabellen. Totale jordbruksarealer i drift fra SSB. 1.2 Økologiske husdyr De økologiske husdyrene utgjør foreløpig en liten andel av totalt antall husdyr i Norge. Oppdaterte tall for økologisk produksjon og total husdyrproduksjon for 2010 viser at det var en økning i antallet dyr for alle de økologiske husdyrslagene storfe, gris, sau, geit og høns fra 2009 til 2010. De viktigste produksjonene er listet i Tabell 2. Størst prosentvis økning var det for økologisk gris (32 prosent) og høns (33 prosent), selv om økologisk gris fortsatt utgjør en svært liten andel av landets totale svineproduksjon. Den relativt store økningen i antallet økologiske høns skyldes at antall slaktekyllinger og livkyllinger økte betydelig fra 2009 til 2010. De siste årenes økning i antall verpehøns ble imidlertid snudd til en nedgang i 2010 (- 6 prosent). Andelen av den totale norske verpehønsproduksjonen er likevel oppi fire prosent. Tabell 2 8 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

viser at det var høyest andel økologiske dyr i kategorien sau/lam per 1. januar 2011, slik det også var året før. Den økologiske produksjonen av storfe viste en positiv utvikling innenfor alle gruppene, melkekyr, ammekyr og øvrige storfe, men det var særlig melkekyrne som økte sin andel av den totale norske produksjonen i løpet av 2010. Tabell 2: Antall dyr under omlegging (karens), økologiske dyr (Ø) og andelen økologiske dyr av totalt antall dyr i 2010 Antall dyr i Andel Ø av Antall Ø Totalt antall totalt antall dyr, Endring antall Husdyrslag karens 1 dyr 1 dyr 2 prosent 2 Ø dyr siste år l Melkekyr 222 8 892 240 446 3,7 1 139 Ammekyr 390 3 240 64 322 5,0 318 Øvrig storfe 1 679 15 250 553688 2,8 1 771 Sum storfe 2 291 27 382 858 456 3,2 3 228 Vinterfôra og andre sauer/lam 1 264 44 640 1 012 277 4,4 1 985 Avlspurker 0 267 55 372 0,5 68 Slaktegris 4 2 454 451 732 0,5 953 Verpehøns over 20 uker 93 160 796 4 044 015 4,0-9613 1 Kilde: www.debio.acos.no. Utskriftsdato 22. august 2011 per 31.12.2010. 2 Kilde: SLF PT 900 per 31.12.10, for produsenter som søker tilskudd, pluss faktiske tilleggsenheter fra SSB for alle dyr, unntatt lam/sau under 1 år, der prosentvis påslag er tillagt. Påslagene er basert på 2010-tall. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 9

2 Korn, mel og kraftfôr Dette kapitlet presenterer en situasjonsbeskrivelse av den norske produksjonen av økologisk korn, erter og oljefrø 1 for hele kornsesongen 2010-2011, samt opplysninger om importert økologisk korn til bruk i kraftfôr og matmel. Datagrunnlaget er bygget på rapporteringer fra kornkjøperne til SLFs database, samt importdata fra Tollvesenets TVINN-system. Det er flere aktører som tar i mot økologisk korn fra kornbøndene, men flere av disse aktørene samler leveransene av økologisk korn på noen kornmottak for å oppnå mest mulig rasjonell kornstrøm. For at ikke kornprodusenten skal måtte betale kostnadene ved dette, yter staten frakttilskudd til transport av økologisk korn til nærmeste mottaksanlegg som kan motta økologisk korn. Rundt halvparten av alt økologisk korn til mat og dyrefôr i Norge importeres. På landsbasis var det ved utgangen av 2010 totalt 737 økologiske kornprodusenter, 19 færre enn ved 2 utgangen av 2009. Felleskjøpet Agri er den desidert største kornkjøperen av økologisk korn med over 70 prosent av markedet, dernest følger aktørene Vestfold Landbruk, Strand Unikorn og Fiskå Mølle. 2.1 Produsentpris på økologisk korn Økologisk kraftfôr og matmel koster mer enn tilsvarende konvensjonelle varer, og en årsak til dette er råvareprisene. Prisen på økologisk korn og øvrige økologiske kraftfôrråvarer er generelt høyere enn tilsvarende konvensjonelle varer både for norske og importerte råvarer. Tabell 3 viser pris til produsent for økologisk korn i avtaleåret 2010-2011, samt foregående kornår. Prisen er en vektet gjennomsnittspris basert på alt økologisk korn levert av den enkelte art. I tillegg viser tabellen tilsvarende pris for konvensjonelt korn. Siste kolonne viser til sammenligning pristillegget for avtaleåret 2010-2011 for økologisk korn hos den største kornkjøperen Felleskjøpet Agri, som betales i tillegg til gjeldende basispris for konvensjonelt korn og øvrige betingelser. Årsaken til differansen mellom dette tillegget og det faktiske tillegget er at andre kornhandlere kan operere med andre pristillegg for økologisk korn enn Felleskjøpet Agri. 1 Med begrepet økologisk korn menes her korn som er produsert med godkjent økologisk produksjon og som har godkjent økologisk merking. 2 Kornprodusenter hvis jord var enten økologisk eller i karens. Tallene hentet fra Debios database 03.03.2011 10 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

Tabell 3: Vektet gjennomsnittlig pris til kornprodusent for leveranser av økologisk korn siste to kornår, sammenlignet med konvensjonelt korn. Kr per kg. Pristillegget for økologisk korn hos Felleskjøpet Agri er vist i siste kolonne 2009-10 2010-11 3) Pristillegg for økologisk vare hos FKA Økologisk Konvensjonelt 1 Diff. Økologisk Konvensjonelt 1 Diff. 2010-11 Mathvete 2 4,21 2,41 1,80 5,46 2,45 3,01 0,80 Spelthvete (mat) 5,50 Fôrhvete 3,08 2,23 0,85 3,29 2,15 1,14 0,80 Matrug 3,06 2,23 0,83 3,35 2,31 1,04 0,80 Fôrrug 2,76 2,01 0,75 2,79 1,99 0,80 0,80 Bygg 3,06 2,11 0,95 3,02 2,09 0,93 0,95 Havre 2,79 1,96 0,83 2,69 1,90 0,79 0,80 Rughvete 2,94 2,17 0,77 2,88 2,15 0,73 0,80 Erter 3,57 2,79 0,78 3,62 2,81 0,81 0,80 Oljefrø 4,77 4,78-0,01 4,97 4,73 0,24 0,80 1) Konvensjonelt korn omfatter alt levert korn, m.a.o. også økologisk korn. Andelen økologisk er imidlertid så lav at den ikke påvirker gjennomsnittsprisen i særlig grad. 2) Avregningspris for mathvete består av både mathvete og spelthvete, mens pristillegget til FKA er differensiert for mathvete og spelthvete. 3) Statistikk pr 19.07.2011 Kilde: SLF og Kornguiden til Felleskjøpet Agri Grunnet overnotering av mathvete, bygg og havre i 2009-2010, ble det innført styringspriser på de tre målprisvarene med 2 øre ned på mathvete, 1 øre på bygg og 2 øre på havre. 3 I Jordbruksavtalen ble i tillegg målprisen på havre besluttet nedjustert med 3 øre per kg. Dette førte til lavere produsentpriser på både konvensjonelt og økologisk mathvete, bygg og havre. Med unntak av rughvete, så steg prisene på de andre økologiske kornslagene i 2010-2011. Sammenliknet med sesongen 2009-2010 var prisdifferansene mellom det økologiske og det konvensjonelle kornet høyere for hvete, rug, erter og oljefrø, men lavere for de andre kornartene. Tallene for mat- og fôrhvete er imidlertid noe usikre, da økologisk mathvete i tabellen også omfatter spelthvete som har et langt høyere pristillegg enn vanlig hvete, samt at datagrunnlaget for fordelingen mellom mat- og fôrhvete i første halvdel av 2009-2010 er noe unøyaktig grunnet tekniske feil. 2.2 Innveid mengde økologisk korn I kornåret 2010-2011 kjøpte kornkjøperne totalt i overkant av 12 500 tonn norskprodusert økologisk korn, erter og oljefrø, noe som er det største kvantumet som er registrert. Det var også en betydelig økning fra forrige sesong da kornbøndene slet med dårlige værforhold. 3 I de årlige jordbruksavtalene avtales det målpriser på ulike, sentrale jordbruksvarer. For korn og oljefrø avtales det målpriser på mathvete, matrug, bygg (til fôr), havre (til fôr) og oljefrø. Felleskjøpet er markedsregulator og har ansvar for at målprisene oppnås i.h.t. Jordbruksavtalen. Dersom målprisen overstiges som gjennomsnitt for avtaleåret, skal det fastsettes en særskilt styringspris for det påfølgende avtaleår. Styringsprisen fastsettes slik at oppnådd pris skal ligge tilsvarende under foregående avtaleårs overnotering i det påfølgende avtaleåret. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 11

Tabell 4: Innkjøpte mengder økologisk norsk korn i tonn fordelt på kornart, samt økologisk andel av totalt innveide mengder Kornår 2008-2009 2009-2010 2010-2011 Tonn % øko Tonn % øko Tonn % øko Mathvete 821 0,6 438 0,5 666 0,4 Fôrhvete 1 058 0,4 637 0,4 977 0,8 Hvete totalt 1 879 0,4 1 075 0,4 1 643 0,5 Matrug 242 1,2 68 0,8 27 0,2 Fôrrug 208 0,8 19 0,1 92 0,5 Rug totalt 450 1,0 88 0,3 118 0,4 Bygg 4 233 0,8 4 024 0,9 4 103 0,8 Havre 4 601 1,5 4 707 1,8 5 884 2,0 Rughvete 225 63,8 31 12,5 176 37,8 Erter 238 3,6 273 4,0 401 6,3 Oljefrø 61 0,6 5 0,1 199 2,0 Totalt 11 687 0,9 10 203 1,0 12 526 1,1 1 Ertene går kun til fôr. Kilde: SLF Tabell 4 viser også at produksjonen av økologisk korn og oljefrø fremdeles utgjør en svært liten andel av alt kornet som produseres i Norge, men at andelen har økt de siste sesongene. Andelen av norsk salgsproduksjon av korn, erter og oljefrø var i 2010-2011 1,1 prosent. Rug hadde lavest økologisk andel (0,4 %), mens rughvete, som benyttes til dyrefôr, hadde høyest andel (38 %). Totalmengden rughvete er imidlertid meget liten sammenlignet med øvrige kornslag. Av de store produksjonene hadde havre den høyeste økologiske andelen på 2 prosent. Tonn 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 2002-03 2003-04 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 Økologisk andel 2008-09 2009-10 2010-11 Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 1: Innveid mengde økologisk korn, erter og oljefrø per sesong, samt total økologisk andel Kilde: SLF 12 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

Andelen økologisk korn er i realiteten høyere enn det som fremgår av tabellen over. Disse tallene er regnet ut på bakgrunn av hvor mye korn som er levert til kornmottakene. Imidlertid eksisterer det et motsetningsforhold mellom intensjonen i økologisk drift og kanaliseringspolitikken for korn. Mens målsetningen innenfor økologisk husdyrproduksjon er at gården i størst mulig grad skal være selvforsynt med økologisk fôr, er det innenfor kanaliseringspolitikken for korn en målsetning at norskprodusert korn skal i omsetning for å bidra til mest mulig lik kraftfôrpris over hele landet. Det gis prisnedskrivingstilskudd kun til korn som omsettes gjennom kornmottakene. Det er grunn til å anta at det meste av konvensjonelt korn leveres kornmottak, mens en lavere andel av det økologiske leveres for å tilfredsstille selvforsyningsmålet. Korn som går til hjemmemaling av eget korn til kraftfôr mottar ikke prisnedskrivingstilskudd, og vil ikke være inkludert i mengdetallene i Tabell 4 og Figur 1. 2.2.1 Regionale variasjoner i avregnet mengde økologisk korn Figur 2 viser total mengde økologisk korn, erter og oljefrø levert kornmottak i kornåret 2010-2011 fordelt på fylker, samt hvert fylkes prosentvise andel økologisk av totale leveranser korn i fylket. Det er kun vist fylker hvor det er registrert økologiske kornleveringer. Tonn 2500 2000 1500 1000 500 0 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Økologisk andel Økologisk korn, erter og oljefrø Økologisk andel Figur 2: Total mengde økologisk korn, erter og oljefrø avregnet i kornåret 2010-2011 fordelt på fylke, samt økologisk andel per fylke. Tonn og prosent Kilde: SLF Nord-Trøndelag er det fylket som har mest innveid økologisk korn, erter og oljefrø med til sammen 2 300 tonn hvorav nesten 1 500 tonn er økologisk bygg. De økologiske kornleveransene i Østfold har økt med nesten 1 000 tonn i forhold til foregående sesong, men det økologiske kornet utgjorde likevel mindre enn 1 prosent av totalt kornkvantum avregnet i fylket. Den høyeste økologiske andelen har Møre og Romsdal mens Oslo har den nest høyeste. I disse fylkene er imidlertid kornproduksjonen meget begrenset. Østfold er det fylket hvor det er solgt mest økologisk hvete og havre, mens Nord- Trøndelag er størst på økologisk bygg. Sett bort i fra Møre og Romsdal og Oslo er det kun Trøndelagsfylkene som har økologiske andeler over 2 prosent. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 13

2.2.2 Fordeling mellom matkorn og fôrkorn Utviklingen i totalmengden økologisk mat- og fôrkorn over tid er vist i Figur 1. Det er variasjoner mellom de ulike årene ettersom hvor gunstige værforholdene har vært for kornproduksjon, samt variasjoner i sådd areal for de ulike kornartene. I likhet med konvensjonell kornproduksjon, er mesteparten av det norskproduserte økologiske kornet fôrkorn. I 2010-2011 ble totalt 41 prosent av den økologiske hveten avregnet som mathvete, noe som var tilsvarende som i sesongen 2009-2010. Til sammenlikning holdt 59 prosent av det konvensjonelle kornet matkvalitet i 2010-2011. 2.3 Import av økologisk korn som råvare Alt norskprodusert økologisk korn som selges til kornhandlerne benyttes til produksjon av matmel eller kraftfôr. Imidlertid er norsk produksjon av økologisk korn for liten til å dekke behovet for råvarer til denne industrien, og det må derfor suppleres med import av økologisk korn. Så godt som alt økologisk korn som importeres som råvare til produksjonen av matmel og kraftfôr i Norge, importeres innenfor kornkvotene til henholdsvis mat og karbohydratråvarer til kraftfôr. Det importeres i tillegg noe ferdigprodusert matmel og kraftfôr til Norge, men denne importen er svært begrenset. Den offisielle importstatistikken skiller ikke mellom økologisk og konvensjonell vare, men SLF har ved hjelp av utplukk fra TVINN fra import innenfor kornkvotene beregnet importerte mengder økologisk korn som råvare i norsk produksjon av matmel og kraftfôr. Tonn 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Kr/kg Importerte mengder CIF-pris Figur 3: Importerte mengder økologisk matkorn og fôrkorn i avtaleåret 2010-2011 per 19. juli 2011 inkludert gjennomsnittlig CIF pris. Tonn og kroner Kilde: SLF basert på analyser av data fra TVINN 14 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

SLF har beregnet at det ble importert ca. 4 500 tonn økologisk matkorn, ca. 11 400 tonn oljefrø og karbohydratråvarer til kraftfôr i kvoteåret 2010-2011 4. Figur 3 viser importerte mengder og gjennomsnittlig pris ekskludert toll på importvare for utvalgte økologiske kornslag i avtaleåret 2010-2011. Importprisene er høyere i år enn i foregående kvoteår, noe som skyldes den kraftige prisoppgangen på korn internasjonalt fra og med sommeren 2010. 2.4 Mel Salget av økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller var på totalt 2 035 tonn i 2010. Dette er en reduksjon på 603 tonn, eller 24 prosent fra 2009, da salget var 2 665 tonn. Etter en markant økning i salget i 2008, har salget av økologisk mel produsert i Norge vært fallende grunnet lavere etterspørsel. Lantmännen Cerealia og Norgesmøllene solgte mest økologisk mel i 2010. I tillegg solgte Hurum mølle, Kvelde Mølle, Møllehuset, Volda Elektriske Mylne, Alternativ mat og Norganic økologisk mel i 2010. Tabell 5: Salg av norskprodusert økologisk mel fra norske handels- og bygdemøller i årene 2007-2010. Tonn 2007 2008 2009 2010 Omsatt mengde økologisk mel 1 625 3 182 2 665 2 035 % Økologisk 0,5 1,1 0,9 0,7 Kilde: SLF Totalt salg av mel og havregryn fra norske møller i 2010 var 279 000 tonn. Andelen av økologisk mel er følgelig svært liten. Av økologisk mel ble det i 2010 solgt mest siktet hvetemel. I alt ble det omsatt 1 205 tonn siktet hvetemel, noe som er en økning på 15 tonn fra 2009. Salget av økologisk sammalt hvetemel var på 271 tonn, 93 tonn mindre enn i 2009. Omsetningen av økologisk speltmel økte imidlertid med 77 tonn til 270 tonn. Nedgangen i totalsalget av økologisk mel i 2010 skyldes i hovedsak sviktende salg av økologisk rugmel. Omsetningen av økologisk rugmel, både siktet og sammalt, ble kraftig redusert i 2010. Til sammen ble salget av rugmel redusert med 346 tonn. I avsnitt 8.1 viser SLF hvordan omsetningen av økologiske brød i dagligvarehandelen falt kraftig i 2010 og videre i 1. halvår 2011. Dette hang sammen med at en større aktør i dagligvarehandelen reduserte sin satsning på ferske, økologiske brød fra egne bakerier etter at de opplevde sviktende salg. Dette har trolig en stor forklaringskraft på nedgangen i salget av økologisk mel. Små kvanta økologisk matkorn og spredt produksjon medfører kostbar logistikk og omsetning, noe som igjen betyr økte råvarekostnader for økologisk mel. Det er fortsatt en utfordring å få tilstrekkelig tilgang på økologisk matkorn i ulike kvalitetsklasser for at møllene skal få en optimal og stabil sammensetning på melet over tid. Siden bakeprosessene blir stadig mer automatiserte, er det viktig med stabil melkvalitet. Det er små kvanta norsk økologisk mathvete, og derfor blir ulike kvaliteter ofte blandet sammen av logistikkhensyn, fremfor å sorteres i kvalitetsklasser. Dette er medvirkende til at det er vanskelig å utnytte ulike matkvaliteter maksimalt, og følgelig vanskelig å anvende hele produksjonen av mathvete til mat. I tillegg er utmalingsgraden for økologisk korn ofte lavere enn for konvensjonelt korn. Dette medfører at en er avhengig av importerte varer for å dekke forbrukernes behov. 4 Kvoteåret 2010-2011 går fra 1. september 2010 til 30. august 2011. Oppgitt importkvantum er per 19.juli 2011 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 15

Omsetningen av mel som er oppgitt i tabellen er salg av mel produsert på norsk matkorn som har mottatt matkorntilskudd. I tillegg til dette har det funnet sted ytterligere salg av mel produsert på norske møller. Dette salget dreier seg trolig om rundt 100 tonn mel i 2010. 2.5 Kraftfôr Det er fem møller i Norge som produserer økologisk kraftfôr: Årnes Mølle (for FK Agri), Flisa Mølle (for Fiskå), Norgesfôr Vestfold avd. Sande (for Norgesfôr), Felleskjøpet Rogaland Agder, avd. Lagmannsholmen (for FKRA) og Sundnes Mølle (for FK Agri). De fem møllene selger kraftfôr til andre aktører, og i tillegg har flere av dem direktesalg til husdyrprodusenter. Omsettere av økologisk fôr finnes over hele landet, men i enkelte landsdeler må husdyrprodusentene forholde seg til bare én leverandør. En rekke aktører forhandler kun økologisk fôr til ett dyreslag. Økologisk drøvtyggerfôr selges av de fleste, mens antallet tilbydere av økologisk svine- og fjørfefôr er begrenset. 2.5.1 Produsentpriser på økologisk kraftfôr Prisutviklingen for økologisk kraftfôr i løpet av et år følger i stor grad prisutviklingen for det konvensjonelle kraftfôret. Den typiske prisutviklingen med høyest pris på sensommeren rett før den nye kornavlingen kommer inn, med påfølgende lave priser ettersom den nye avlingen går inn i produksjonen er den samme for økologisk kraftfôr, om enn noe mindre markert enn for konvensjonelt kraftfôr. Øre/kg 550 Øre/kg 550 500 500 450 450 400 400 350 Drøv Energirikt ØKO 2009 Drøv energirikt ØKO 2010 Drøv Energirikt ØKO 2011 350 Drøv moderat ØKO 2009 Drøv moderat ØKO 2010 Drøv moderat ØKO 2011 300 300 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 4: Produsentpriser på økologisk kraftfôr til drøvtyggere i 2009, 2010 og 2011 Kilde: SLF Hittil i 2011 har produsentprisen på økologisk kraftfôr til drøvtyggere ligget lavere i pris enn i samme periode i 2010. Særlig gjelder dette prisen på det energirike drøvtyggerfôret. Dette kan ha 16 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

sammenheng med tilbudskampanjer hos enkelte aktører. Da prismaterialet for energirikt økologisk kraftfôr baserer seg på prisstatistikk fra relativt få aktører, er prisene sårbare for enkeltaktørers tilbudskampanjer i perioder. Øre/kg 550 Øre/kg 550 500 500 450 450 400 400 350 Fjørfe ØKO 2009 Fjørfe ØKO 2010 Fjørfe ØKO 2011 350 Svinefôr ØKO 2009 Svinefôr ØKO 2010 Svinefôr ØKO 2011 300 300 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5: Produsentpriser på økologisk kraftfôr til fjørfe og svin i 2009, 2010 og 2011 Kilde: SLF Prisen på økologisk fjørfefôr har hittil i 2011 stort sett hatt den samme prisen som i samme periode i 2010, mens det økologiske svinefôret har vært billigere i 2011 enn i 2010. Tabell 6: Utvikling i produsentpriser på ulike økologiske kraftfôrslag målt i øre per fôrenhet, samt pris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjonen. Gjennomsnittlige priser per avtaleår Råvarepris mølle 1) Produsentpriser på kraftfôr 2) Norsk økologisk Drøvtyggerfôr Drøvtyggerfôr Svinefôr bygg Moderat energirikt moderat Øre/kg Øre/FEm Øre/FEm Øre/FEm Fjørfefôr verpefôr Øre/kg År 2008-2009 216 478 502 479 465 2009-2010 231 492 514 489 466 2010-2011 231 472 498 480 460 1) Beregnet råvarepris for økologisk bygg som innsatsfaktor i kraftfôrproduksjon. Prisen er ukentlig innrapportert noteringspris fra Norske Felleskjøp for konvensjonelt bygg, tillagt kostnader til omsetning av norsk korn, samt Felleskjøpets pristillegg til kornprodusent for økologisk bygg, fratrukket prisnedskrivingssatsen for økologisk bygg. Råvareprisen for bygg er forskjøvet 2 måneder ut i tid for at råvareprisen skal samsvare mest mulig med tid for forbruk av råvaren. Bygg er valgt da det er den karbohydratråvaren som brukes mest i norsk kraftfôrproduksjon. 2) Priser på økologisk kraftfôr er hentet fra et representativt sett av produsenter og omsettere over hele landet. Månedlige kraftfôrpriser er vektet etter solgte mengder hos den enkelte aktør. Da det kun foreligger kvartalsvis omsetningsstatistikk for kraftfôr, legger SLF til grunn at det kvartalsvise salget fordeler seg likt utover tre måneder når det årlige gjennomsnittet av kraftfôrpriser skal beregnes. Forutsetninger for beregning av rabatt: Bestilt kvantum lik seks tonn for drøvtyggerfôr og fjørfefôr, og ti tonn for svinefôr, fraktavstand på 50 km og bestilling foretatt minst fem ukedager i forveien. Gjennomsnittlige kalenderårspriser er vektet etter solgte mengder, og representerer gjennomsnittlig fôrkostnad for økologiske husdyrprodusenter. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 17

Gjennomsnittsprisen på økologisk kraftfôr har gått ned for alle dyrearter i 2010-2011. For energirikt drøvtyggerfôr var gjennomsnittskostnaden per fôrenhet 472 øre i 2010-2011, ned 20 øre per fôrenhet fra forrige avtaleår. Gjennomsnittsprisen for økologisk fjørfe og svinefôr var i 2010-2011 henholdsvis 6 og 9 øre lavere enn forrige avtaleår. 2.5.2 Prisdifferanse mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr Økologisk kraftfôr er generelt dyrere enn konvensjonelt fôr, og har til dels vist større månedlige prisvariasjoner. For å se nærmere på hvor stor prisforskjell det er mellom økologisk og konvensjonell vare, har SLF beregnet differansen mellom gjennomsnittsprisen på økologisk og tilsvarende konvensjonelt fôr. Prisen på begge kategorier er beregnet ved samme fremgangsmåte. Prisdifferansen er et uttrykk for en av merkostnadene som økologiske husdyrprodusenter har. Av figuren nedenfor fremkommer det at prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr har falt siden toppen i 2009. Ved utgangen av avtaleåret 2010-2011 er prisdifferansene for svine- og fjørfefôret rundt 25 øre lavere per kg enn den høyeste noteringen i 2009, mens prisdifferansen for drøvtyggerfôret lå rundt 50 øre lavere enn høyeste notering i 2009. Øre/kg 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Drøv Moderat Fjørfe Svin Moderat Bygg Figur 6: Utviklingen i prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr i 2008 til 2011, samt differansen mellom råvarekostnaden av norsk økologisk og konvensjonelt bygg i samme periode Kilde: SLF Prisdifferansen mellom norskprodusert økologisk og konvensjonell råvare er langt lavere enn prisdifferansen mellom ferdigproduktet kraftfôr. Mye av grunnen til dette ligger i det differensierte prisnedskrivingstilskuddet på norsk økologisk og konvensjonelt korn. Det eksisterer ingen fullstendig råvareforbruksstatstikk for økologisk kraftfôrproduksjonen i Norge. Forbrukstallene for all kraftfôrproduksjon i 2010 viser at importerte råvarer stod for noe over 36 prosent. Med norske økologiske fôrkornavlinger på rundt 10 000 til 11 000 tonn per år sammenliknet med et salg av 18 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

økologisk kraftfôr på nærmere 30 000 tonn, kan vi med sikkerhet si at importandelen er høyere for økologisk enn for konvensjonelt kraftfôr. Underskuddet av økologisk korn i Norge fører til at prisene på økologisk kraftfôr i stor grad styres av prisen på importert råvare. Den høye importandelen i økologisk kraftfôrproduksjon gjør at pristillegget på importerte økologiske råvarer relativt sett vil utgjøre mer av prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr enn prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt norskprodusert korn. Tabell 7: Gjennomsnittlige importpriser for økologiske og konvensjonelle karbohydratråvarer kalenderårene 2008-2011. 1) NOK/kg 2009 2010 2011 Økologisk Diff. konv. Økologisk Diff. konv. Økologisk Diff. konv. Bygg 2,74 + 0,88 3,02 + 1,18 2,72 + 0,95 Fôrhvete 2,80 + 0,84 3,21 + 1,14 2,67 + 0,78 Havre 2,36 2,52 + 0,77 2,57 + 1,11 Durra 3,12 + 0,94 2,48 + 0,63 2,50 + 1,20 Mais 2,96 + 1,24 3,23 + 1,22 2,30 + 0,34 Lucernepellets 1,60 3,56 + 1,51 4,17 + 2,07 Rørmelasse 2,31 + 1,18 3,03 + 1,64 3,16 + 2,10 Gjennomsnitt 2,55 + 1,15 2,95 + 1,11 3,01 + 1,27 1) CIF-priser tillagt toll for økologisk og konvensjonelle råvarer importert innenfor karbohydratkvotene til kraftfôr. Kornprisene på verdensmarkedet steg kraftig fra og med sommeren 2010 grunnet dårlige avlinger i flere av de største korneksporterende landene i verden. Denne prisoppgangen gjelder også for det økologiske kornet. Medberegnet toll, steg prisen på import av økologiske karbohydratråvarer innenfor kvotene med 16 prosent fra 2009 til 2010. Grunnet de stigende verdensmarkedsprisene i 2010, administrerte SLF tollsatsene innenfor kvotene ned med mellom 70 og 80 prosent i løpet av 2. halvår. Dermed dempes en del av prisstigningene ute. Ser man bort i fra tollbeløpet, steg enhetsverdien av økologisk import innenfor kvotene med 29 prosent fra 2009 til 2010. Prisene på importerte økologiske råvarer innenfor kvotene har i gjennomsnitt fortsatt å stige i 1. halvår 2011. Prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonelt importråvarer har i snitt steget, og var i 1. halvår 2011 1,27 kr per kg. Prisdifferansen mellom økologisk og konvensjonell vare på importert karbohydratråvarer er langt høyere enn tilsvarende prisdifferanse på norskprodusert økologisk korn som råvare i kraftfôrproduksjon. Dette er med å forklare de høye prisdifferansene mellom økologisk og konvensjonelt kraftfôr, jf. Figur 6. 2.5.3 Produserte og anvendte mengder økologisk kraftfôr SLF innhenter årlig opplysninger om kraftfôrsalget fra produsenter og omsettere av økologisk kraftfôr. Det finnes ingen fullstendig oversikt over produserte mengder økologisk fôr, men man kan anta at økologisk fôr i sin helhet kommer til anvendelse i økologisk dyreproduksjon. Med et høyt prisnivå på økologiske råvarer og ferdig kraftfôr, samt et råvareunderskudd, er det svært lite sannsynlig at økologisk fôr omsettes eller anvendes som konvensjonell vare. Omsetningstallene er presentert i tabellen under. I avtaleåret 2010-2011 økte omsetningen av økologisk kraftfôr med nesten 2 000 tonn. Omsetningen av økologisk kraftfôr til drøvtyggere økte med Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 19

1 800 tonn, mens det for svinefôr ble registrert en økning i omsetning på over 100 tonn. Av økologisk fjørfefôr ble det solgt noe mer i 2010-2011 enn foregående avtalår. Tabell 8: Salg av økologisk kraftfôr i Norge i tonn, samt økologisk andel av totalomsetningen av kraftfôr til drøvtyggere, svin og fjørfe Kraftfôrslag/År 2008-2009 2009-2010 2010-2011 Drøvtygger 14 984 18 076 19 880 Svin 707 1 706 1 832 Fjørfe 6 844 7 765 7 820 Totalt 22 535 27 547 29 532 Økologisk andel av totalomsetning 1,3 % 1,6 % 1,7 % 25 000 20 000 2,0 % 2,2 % 2008-2009 2009-2010 15 000 1,7% 2010-2011 Tonn 10 000 1,8 % 2,0 % 2,0 % 5 000 0 0,2 % 0,4 % Drøvtyggere Fjørfe Svin 0,4 % Figur 7: Omsetning av økologisk kraftfôr og andelen økologisk av totalomsetningen fordelt på de tre husdyrslagene, per avtaleår Kilde: SLF Den økologiske andelen av kraftfôromsetningen har vært klart stigende de siste tre avtaleårene. Fra 1,3 prosent i 2008-2009 har den steget til 1,7 prosent i 2010-2011. Den økologiske andelen av fjørfefôret var i 2010-2011 2,0 prosent, lik som i foregående avtaleår. Andelen av omsetningen av svinefôr som er økologisk har ligget langt lavere de siste to avtaleårene på 0,4 prosent. 20 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

6 000 5 000 Omsetning av økologisk kraftfôr Andel av omsetningen som er økologisk 6 % 5 % Omsetning i tonn 4 000 3 000 2 000 4 % 3 % 2 % Økologisk andel 1 000 1 % 0 0 % Figur 8: Omsetningen av økologisk kraftfôr i 2010-2011, samt økologisk andel, fordelt på fylke Kilde: SLF Figuren ovenfor viser økologisk kraftfôromsetning i 2010 fordelt på fylkene, samt fylkets økologiske andel. Østfold har både den høyeste omsetningen av økologisk kraftfôr, og størst økologisk andel. Størsteparten av omsetningen av økologisk kraftfôr i Østfold var kraftfôr til fjørfe. I Sør- og Nord- Trøndelag ble det til sammen solgt over 7 000 tonn økologisk kraftfôr i 2010-2011, hvor mesteparten var drøvtyggerfôr. Omsetningen i Hedmark var over 3 500 tonn økologisk kraftfôr, hvorav mesteparten var økologisk drøvtyggerfôr. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 21

3 Melk I 2010 ble det innveid 46,5 mill. liter økologisk melk hos Tine Råvare, hvorav 17,5 mill. liter ble solgt videre til foredling som økologisk vare. De siste 10 årene har mengden melk som blir produsert økologisk økt betraktelig. Men de siste to årene har mengden som blir omsatt som økologisk gått ned. Det var 355 godkjente produsenter av økologisk kumelk og 10 produsenter i karens per 31. desember 2010. Dette er en økning fra samme tidspunkt i 2009. På samme tidspunkt var 25 meierier godkjent av Debio som produsenter av økologiske meieriprodukter, fordelt på 19 Tine meierier og 6 andre meierier. Disse er Hemsegarden Ysteri AS, Himmelspannet Hemsedal Ysteri AS, Bruse Gårdsmeieri AS, Rørosmeieriet AS, Den Blinde Ku AS og Eggen Gårdsysteri SA. Det er i tillegg flere produsenter som har godkjenning for gårdsforedling. Tine betaler et pristillegg på 75 øre per liter for den økologiske melka som er levert i henhold til leveranseavtaler. Produsenter i karenstiden får ikke dette tillegget før man er godkjent økologisk produsent og har fått leveranseavtale med Tine. I 2010 betalte Tine sine produsenter kr 4,53 per liter for konvensjonell melk, med tillegget for økologisk melk ble da prisen til produsent av økologisk melk kr 5,28 per liter. 1. juli 2011 økte målprisen på melk med 12 øre per liter og den skal også øke med ytterligere 7 øre per liter fra 1. januar 2012. Tine økte sin basispris til produsent med 6 øre per liter fra den 1. juli. Det er derfor svært sannsynlig at samlet pris til produsenter for økologisk melk vil være høyere i 2011 enn i 2010. Tine Råvare har ekstra kostnader med den økologiske melka ved innsamling og separate varestrømmer, og tar derfor et tillegg på kr 1,25 per liter økologisk melk ved salg til videre bearbeiding. 3.1 Utvikling i markedet Tine ser per 1. halvår 2011 en svak økning (i tonn/liter) i omsetningen av økologisk melk. Markedet har hatt en tilbakegang som startet rundt 2008. Prisøkningen på økologiske meierivarer var sterkere i 2008 enn årene før, og dette kan være en del av forklaringen på tilbakegangen i markedet. Det har i første halvår 2011 vært en økning i totalmarkedet for økologisk søtmelk. Forbrukerne oppfatter ikke økologiske meieriprodukter annerledes fra konvensjonelle på annen måte enn at de er økologisk. Tine tror derfor at prisforskjellen mellom konvensjonelle og økologiske produkter bremser for økt salg av økologiske meieriprodukt. Innveid mengde økologisk melk har også økt svakt i 1. halvår 2011. Men totalt sett anvendes ca. samme prosentandel i økologiske produkter som 1. halvår i fjor. Hittil i år har TINE lansert tre nye produkter som er økologisk produsert. Dette er Cultura naturell og yoghurter med banansmak og jordbærsmak i den nye Sprett-serien for barn. Tines økologiske produktportefølje består nå av følgende artikler: Lettmelk, 1 liter Skummetmelk, 1 liter Kefir, 1 liter Lettrømme, 300 g Yoghurt, 4-pakning Kremost purreløk, 200 g Kremost ramsløk, 200 g Norvegia, < 600 g 22 Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011

Brie Dovreost, 2 kg Brie Dovreost, 150 g Cultura naturell Sprett yoghurt med banan- eller jordbærsmak For storhusholdning tilbyr Tine også lettmelk i BiB (Bag-in-Box, 10 liter), Norvegia storskive 550 g og Norvegia skiver 300 g. I tillegg har de i skolesortimentet lettmelk med smak av bringebær 250 ml og lettmelk 250 ml. Rørosmeieriet har også opplevd økt omsetning. I verdi har omsetningen av Rørosmeieriets egne produkter økt med 20 prosent i 2011 i forhold til 2010. Hos Rørosmeieriet er man optimistiske med tanke på markedsutsiktene. Det er også nye økologiske produkt på trappene. COOPs Änglamark økologiske melk tappes av Rørosmeieriet. Der har man opplevd et løft etter at man fikk riksdekkende distribusjon av denne melken i mars 2011. I løpet av 2011 regner Rørosmeieriet med å ha tappet betydelige mengder Änglamark melk. Rørosmeieriets egne produkter er økologisk skjørost, tjukkmjølk og tjukkmjølk med smak, Røros smør, Røros rømme, cottage cheese og Røros gom. Det er også nye produkt på trappene ifølge deres meieribestyrer. 3.2 Forbrukerpriser på økologiske meieriprodukter I tabellen under er forbrukerpriser fra The Nielsen Company på noen av Tines økologiske produkter sammenlignet med priser på tilsvarende konvensjonelle produkter. Prisdifferansen mellom økologiske og konvensjonelle produkter varierer mellom 17 til 33 prosent. Den laveste differansen er på lettmelk, mens det er størst differanse mellom prisene på konvensjonell og økologisk lettrømme. Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer. Rapport for 1. halvår 2011 23