Fagplan for andre studieår i formgiving, kunst og håndverk (60 studiepoeng)

Fagplan for andre studieår i formgiving, kunst og håndverk (60 studiepoeng) Teacher Education in Art and Design II Studiet bygger på Rammeplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 03.04. 2003. Fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng) ble godkjent av avdelingsstyret 23.04.2003. Justering av fagplanen godkjent i avdelingsstyret 13.04.2005 og 15.03.2006. Justering godkjent av dekanen 01.04.2008, 23.06.2009 og 24.06.2010. Justering av fagplanen godkjent i avdelingsstyret 08.06.2011. Grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk er del av faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk som er et treårig heltidsstudium med indre sammenheng og faglig progresjon. Om faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk Faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk har et omfang på 180 studiepoeng. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng. I faglærerutdanningen inngår følgende fagområder: - fagplan for grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk (75 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for pedagogikk (30 studiepoeng) i formgiving, kunst og håndverk (over 2 år) - fagplan for kunst og formkultur (15 studiepoeng) (over 2 år) - fagplan for fordypning i formgiving (60 studiepoeng) - fagplan for praksisopplæring (13 uker) i formgiving, kunst og håndverk (over 3 år) Studiemodell, faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk 1.studieår Pedagogikk 1 (15 sp) Grunnstudium1 (35 sp) Kunst og formkultur 1 (10 sp) 60 sp 2.studieår Pedagogikk 2 (15 sp) Grunnstudium 2 (40 sp) Kunst og formkultur 2 (5 sp) 60 sp 3.studieår Fordypning i formgiving 60 sp I det første studieåret arbeider studenten med å tilegne seg basiskunnskaper i grunnstudiet i formgiving, kunst og håndverk, pedagogikk og kunst og formkultur. Andre studieår setter fokus på videregående kunnskaper som danner grunnlag for fordypningsstudiene i tredje år av faglærerutdanningen. Praksisopplæringen inngår i alle tre årene i faglærerutdanningen og fungerer som et sammenbindende og progressivt element. Læringsutbytte og kompetanse Faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk kvalifiserer for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk, og andre arenaer som kulturskole, folkehøgskole, museer, gallerier og samlinger. Utdanningen fører frem til graden Bachelor faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Bachelorgraden gir grunnlag for opptak på toårig masterstudium i formgiving, kunst og håndverk (120 studiepoeng). Skikkethetsvurdering Etter lov om universiteter og høyskoler omfattes faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter i utdanningen er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For mer informasjon, se avsnittet Lærerskikkethet under. 1

Opptakskrav Generell studiekompetanse. Internasjonalisering Studenter som ønsker å ta deler av faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk i utlandet, kan gjøre dette i første semester av tredje studieår. Utenlandsopphold godkjennes som en del av studentens utdanningsløp etter tid-for-tid-prinsippet. Pedagogikk 2 Pedagogikkfaget handler om spørsmål knyttet til utvikling, læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering. Som vitenskapsfag er det svært mangfoldig og består av deldisipliner som filosofi, idéhistorie, skolehistorie, didaktikk, sosiologi og psykologi. Generelt er pedagogikkfaget verdi-, kultur- og samfunnsorientert. Mange av spørsmålene faget tar opp reflekterer ulike oppfatninger både innenfor vitenskap og samfunn om hva som er gode oppvekstvilkår, god undervisning og god oppdragelse. Fagets tilknytning til praksisopplæringen er sterk. Didaktikken har derfor en sentral plass i studiet. Rammeplan for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk framhever fem områder som sentrale aspekter av lærarens yrkeskunnskap. Ved siden av solid kunnskap i det yrkesfaglige basisfaget omfatter lærarens kvalifikasjoner didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse, samt endrings- og utviklingskompetanse. Pedagogikkfaget vil sammen med de øvrige fagene i utdanningen og praksisopplæringen stimulere til personlig vekst og bidra til studentens profesjonelle dannelse slik at de utvikler nødvendig profesjonell pedagogisk dømmekraft og handlingskompetanse i forhold til utfordringene i læreryrket i dagens og morgendagens samfunn. Mål (læringsmål) Studiet i pedagogikk skal bidra til å utvikle profesjonelt skjønn og handlekraft ved at studenten tilegner seg den pedagogiske kunnskap, innsikt, ferdighet og yrkesetiske bevissthet som er nødvendig for å kunne planlegge, lede og vurdere læreprosesser og undervisning, fremme oppdragelse av barn og unge, kunne delta i ledelses- og samarbeidsoppgaver i skolen som organisasjon, utvikle en reflektert holdning til utdanningssystemet og kunne ta initiativ til og delta i pedagogisk utviklingsarbeid. Målområder Innholdet i pedagogikkstudiet er i følge rammeplanen strukturert i følgende tre målområder: - læreren, eleven og opplæringen - læreren og eleven i organisasjonen - læreren og eleven i samfunnet Målområdene er ikke atskilte, men bør sees i sammenheng. Arbeidet med målområdene skal i følge rammeplanen sikre vekselvirkning mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. Kunnskapen studenten skal bli fortrolig med skal relateres til fagområdet utdanningen sikter mot slik at lærerutdanningen samlet framstår som en helhet. Studenten har ansvar for egen læring i forhold til målområdene. Alle sentrale aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men er faglige områder som skal dekkes gjennom pensumlitteraturen og den enkelte students studiearbeid. 2

Læreren, eleven og opplæringen Elevens læring og utvikling er et sentralt mål for lærerens virksomhet. Målområdet omfatter den psykologiske, sosiologiske og didaktiske basis for lærerens arbeid og refleksjoner i møte med barn, unge og voksne med ulike forutsetninger og kulturell tilhørighet. Gjennom arbeidet med dette målområdet skal studenten: - tilegne seg kunnskap om utvikling og læreforutsetninger hos elever på ulike alderstrinn og med ulik bakgrunn og være i stand til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev, skape konstruktive læringsprosesser i et inkluderende og stimulerende læringsmiljø - utvikle kompetanse i å planlegge, lede og vurdere læringsprosesser og kunne reflektere kritisk over egen praksis i lys av læreplanverk, yrkesetikk og relevant teori og erfaring - skaffe seg et faglig grunnlag for å kunne legge til rette for den enkelte elevs skapende utvikling, kunne bidra til å identifisere særskilte behov for tilpasset opplæring og i samarbeid med kolleger kunne utarbeide individuelle opplæringsplaner for elever med spesielle opplæringsbehov knyttet til lærevansker og/eller sosiale og emosjonelle vansker - kunne reflektere over lærerens rolle som forbilde, formidler og veileder, kunne reflektere over egne holdninger og være innstilt på å videreutvikle sin lærerprofesjonalitet Læreren og eleven i organisasjonen Læreren organiserer og deltar i pedagogisk arbeid og utviklingsarbeid i samarbeid med elever, kolleger, ledelse, foresatte og andre aktuelle deltakere. Målområdet omfatter kunnskaper om skolen som organisasjon, kommunikasjon, samarbeid og pedagogisk utviklingsarbeid. Gjennom arbeidet med dette målområdet skal studenten: - opparbeide kunnskap om skolens som organisasjon og kjenne til aktuelle samarbeidsrelasjoner - kunne drøfte forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens praksis og være bevisst eget fag-, kunnskaps- og læringssyn - utvikle kunnskap, innsikt og ferdigheter i kommunikasjon og samarbeid og være i stand til å anvende denne kompetansen i dialog med elever, foreldre, kolleger, ledelse og andre samarbeidspartnere for å skape et konstruktivt læringsmiljø - sammen med kolleger kunne gi omsorg og hjelp til barn i krise og kritisk vurdere å gjennomføre tiltak i forbindelse med atferdsproblem - tilegne seg kunnskap om skoleforskning og kunne reflektere over og vurdere skolen som organisasjon og læringsarena og egen pedagogisk praksis med tanke på endring og utvikling - skaffe seg fortrolighet i å bruke ulike metoder for å samle inn og bearbeide data i forbindelse med pedagogisk utviklingsarbeid Læreren og eleven i samfunnet Lærerkompetanse kjennetegnes bl.a. ved evnen til å kunne innta et metaperspektiv på de mange og sammensatte oppgavene som læreryrket innebærer. Målområdet tar for seg opplæringens verdigrunnlag, samspillet mellom skole og samfunn, lærer- og elevrollen i historisk perspektiv og yrkesetiske problemstillinger. 3

Gjennom arbeidet med dette målområdet skal studenten: - tilegne seg innsikt i verdigrunnlag, mål, prinsipper og retningslinjer for opplæringen - kunne forstå endringer i lærer- og elevrollen ut fra et historisk, filosofisk og samfunnsmessig perspektiv og kunne drøfte samspillet mellom skole og samfunn - skaffe seg innsikt i skolen som samfunnsinstitusjon og kulturbærer og reflektere over sin samfunnsoppgave som lærer - oppnå forståelse for hvordan samfunnsutviklingen påvirker barn og unges oppvekstsituasjon, og hvordan samfunnet preger og preges av barne- og ungdomskulturen - tilegne seg kunnskap om hvordan ulike sosialiseringsfaktorer kan få konsekvenser både for elevenes utvikling, skolens organisering og lærerens didaktiske prioriteringer - oppnå forståelse for betydningen av skolens rolle i lokalsamfunnet og kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena - kunne diskutere yrkesetiske problemstillinger knyttet til egen undervisning, elevens læring, foreldresamarbeid og opplæringens sammenheng - skaffe seg kunnskap om og innsikt i pedagogikkfagets røtter, vitenskapelige basis og de muligheter som knytter seg til møtet mellom teori og praksis i opplæring innenfor estetiske fagområder Innhold Innholdet i studieenheten er inndelt tematisk. Temaene skal knyttes opp mot pedagogisk praksis i grunnskole og videregående opplæring: - skolen i historisk og idéhistorisk perspektiv, reformpedagogikk, enhetsskoleprinsippet - samspillet mellom skole og samfunn, aktuell pedagogisk og skolepolitisk debatt - likeverdig og tilpasset opplæring i en inkluderende skole - barn og unge i kritiske livssituasjoner, emosjonelle vansker, problematferd; skolens samarbeid med eksterne hjelpeinstanser - pedagogisk utviklingsarbeid, prosjektarbeid, problemstillinger og metoder Organisering Studiet i pedagogikk har et omfang på 30 studiepoeng som fordeles over to studieår med 15 studiepoeng i første studieår og 15 studiepoeng i andre. Timetallsressursen til undervisning kan fordeles på forskjellige måter avhengig av arbeidets art og samarbeidet med de øvrige fagene i studiet. Målområdene er ikke klart atskilte enheter, men overlapper hverandre i innhold. Fagstoff fra ett område kan belyse emner under et annet. Sentrale problemstillinger behandles flere ganger med ulike innfallsvinkler i studiet, og oppdelingen i målområder er ikke til hinder for å arbeide med problemstillinger som går på tvers av flere områder. Arbeidet med målområdene må sees i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk. Arbeidsmåter Det overordnede målet for studiet er å utvikle lærerkompetanse i formgiving, kunst og håndverk. Lærere og studenter har et felles ansvar for å skape helhet i studiet og se dette i forhold til faglæreryrket. Kvalifisering for læreryrket skjer både gjennom det faglige innholdet, og gjennom de erfaringer studieprosessen gir. Det forutsetter at studenten deltar aktivt i studiemiljøet ved høgskolen, engasjerer seg i høgskolens demokratiske fora og bidrar 4

til en rettferdig fordeling av arbeidsoppgaver og tillitsverv for å skape et konstruktivt og læringsfremmende miljø, faglig og sosialt. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling, og alle har et felles ansvar for arbeid som skjer i grupper. Erfaring i ulike former for samarbeid er en viktig yrkesforberedelse. Gjennom hele studiet benyttes arbeidsformer som utvikler kompetanse for læreroppgaven. Studenten skal gjennom ulike arbeidsformer arbeide med å utvikle egen refleksjonsevne, kreativitet, handlingsdyktighet og formidlingsevne. En lærer skal være i stand til å foreta reflekterte valg, planlegge, gjennomføre, vurdere og videreutvikle egen undervisning og samarbeide med andre om slikt utviklingsarbeid. Utviklingsarbeid har en sentral plass i studiet. Det kan skje gjennom prosjektarbeid og undersøkende oppgaver og ved å gå inn i utviklingen av eget studieopplegg. Gjennom studiet skal studenten få anledning til å erfare, oppleve og drøfte varierte arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer. Arbeidsformene kan være: - forelesninger, individuelt studium - gruppearbeid, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner, utstillinger - pedagogisk drama, film/video, bruk av digitalt verktøy m.m. Det må legges vekt på prosjektarbeid og tverrfaglig organisert arbeid. Studenten bør få erfaring med å skaffe til veie og presentere aktuelt fagstoff. Det bør legges vekt på varierte presentasjoner. Arbeidsresultater kan blant annet dokumenteres i form av praktisk lærerarbeid, skriftlige utrekningar individuelt og i grupper, muntlig presentasjon, dramatisering, utstillinger, videoprogrammer. I forbindelse med spesielle tema, kan det være aktuelt å samarbeide med fagmiljø utenom høyskolen. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse: - faglige innføringer - fremlegging, drøfting og vurdering av skriftlige og muntlige oppgaver - seminarer knyttet til refleksjoner rundt lærerprofesjonen - praksisplanlegging og praksisrefleksjon Se undervisingsplanene for nærmere informasjon. Sykdom fritar ikke fra arbeidskrav. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner (knyttet til denne fagplanen) der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, vil ikke få anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I første studieår beregnes fravær fra undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse på grunnlag av samlet fravær i høst- og vårsemesteret. I andre studieår beregnes fravær på samme grunnlag. 5

Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister (se undervisningsplanene). Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeattest, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Studenten har selv ansvar for å melde fra når arbeidskrav av ulike årsaker ikke kan innfris innen fristen. Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. I pedagogikk 2 må følgende arbeidskrav være innfridd av studenten og resultatet godkjent av høyskolen før eksamen kan avlegges: - et muntlig fremlegg i grupper over et pedagogisk tema - en muntlig grupperapport knyttet til praksisopplæring i grunnskolen - en skriftlig grupperapport knyttet til praksisopplæring i grunnskolen (2-3 maskinskrevne sider) - en prosjektoppgave i grupper. Den skriftlige prosjektrapporten skal ikke overskride 20 maskinskrevne sider. Studenter som under utarbeidelsen av prosjektoppgaven ikke kan gjennomføre prosjektet (på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak), har anledning til å erstatte gruppeprosjektet med en individuell prosjektoppgave. Prosjektrapporten skal ikke overskride 10 maskinskrevne sider. Ny frist for levering av individuell prosjektoppgave avtales med den aktuelle læreren - muntlig fremlegging av prosjektoppgaven i grupper Oppgaver knyttet til praksisopplæring er tverrfaglige og inngår som arbeidskrav i pedagogikk og fagdidaktikk (se undervisningsplanene for nærmere informasjon). I tillegg til arbeidskravene nevnt over, kan det bli gitt skriftlige og muntlige oppgaver og oppgaver som gir trening for lærerrollen (for eksempel samarbeidsoppgaver som diskusjoner og rollespill). Disse er ikke obligatoriske, men er viktige for studentens læring og utvikling i studiet. Innfrielse av arbeidskravene i pedagogikk danner ett av grunnlagene for skikkethetsvurdering av studenten. Studenten må også kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan Undervisningsplanene utarbeides med utgangspunkt i studieplanen. Disse gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Undervisningsplanene deles ut ved semesterets/studiets begynnelse. Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanene gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studenten selv i nettversjon. Praksisopplæring Se fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk. 6

Vurdering Det skilles mellom vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering. Vurderingen i læringsløpet har læring som formål, og tilbakemeldingen skal bidra konstruktivt til ytterligere læring hos studenten. Avsluttende vurdering består av en eksamen. Vurderingen skal fokusere på studentens aktive innsats for å skaffe seg pedagogisk kompetanse, yrkesetisk kompetanse, sosial kompetanse og utviklings- og endringskompetanse i pakt med utdanningens mål (jfr. Del 1 i rammeplan og forskrift for faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk). Vurderingen vektlegger studentens evne til å beskrive, analysere, drøfte og begrunne sitt syn på pedagogiske spørsmål. I arbeidet med de ulike målområdene stilles det krav om dokumentasjon i form av skriftlige eller muntlige fremstillinger (se avsnittet Arbeidskrav over). Det skal være sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering i studiet. Vurderingen skal være en del av selve læringen og et middel for den enkelte student til å utvikle forståelse for målet med studiet og til å skaffe seg innsikt i egne forutsetninger for læreryrket. Erfaring med forskjellige former for vurderingsarbeid er viktig i kvalifisering for læreryrket. Avsluttende vurdering Det er avsluttende vurdering i pedagogikk både i første og andre studieår: - individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamen teller 100 prosent og er sluttkarakter i faget andre studieår. Forutsetningen for få avlegge eksamenene første og andre studieår er: - at alle arbeidskrav er innfridd og resultat godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (se avsnittet "Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav" over). Eksamen i pedagogikk 2 må være vurdert til karakter E eller bedre før studenten kan fortsette i faglærerutdanningens tredje studieår. Det kan klages på karakterene som inngår i den avsluttende vurderingen. Utsatt/ny eksamen Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen F, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på www.hio.no. Lærerskikkethet Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. 7

For nærmere informasjon om skikkethet, skikkethetsvurdering og regelverk om dette, se www.hio.no. Pensum i pedagogikk 2 Pensum er ca. 2000 sider hvorav kjernepensum utgjør ca. 1500 sider. Om lag 500 sider er knyttet til ulike fordypningsområder og aktuelle artikler. Mindre justeringer av pensum godkjennes av studieleder. Berg, N.B.J. (2005). Elev og menneske. Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del 1, del 2: kap.1, 8, 9,10 Bergem, T. (2005). Læreren i etikkens motlys (pp. 21-113). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal Akademisk. Haabesland, A. Å., & Vavik, R. E. (2000). Kunst og håndverk: Hva og hvorfor? Kap.: Kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget. Imsen, G. (2005). Elevens verden: innføring i pedagogisk psykologi. Kap.: 2, 7; 10-12; 14-16. 4. utgave. Oslo: Tano Aschehoug. Johansen, J.B., & Sommer, D. (2006). Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer. Oslo: Uiversitetsforlaget Kvernbekk, T. (2001). Pedagogikk og lærerprofesjonalitet. Kap. 2; 5; 7; 9. Oslo: Gyldendal akademisk. Aagre, W. (2006). Ungdomskunnskap. Hverdagslivets kulturelle former. Bergen: fagbokforelaget Aasen, J. (2003). Flerkulturell pedagogikk: En innføring. Kap. 1-5; 7. Oplandske bokforlag. Kompendium Andersen, F. Ø. (2006). Flow og fordybelse, kap. 4: Flow-teorien. København: Hans Reitzels forlag (30s) Armstrong, T. (2003). Mange intelligenser i klasserommet, kap. : Grunnlaget for teorien om de mange intelligenser. Oslo: Abstrakt forlag (15s) Hellesnes, J. (1992). Ein utdana mann og eit dana menneske. In E. L. Dale (Red.), Pedagogisk filosofi. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Hundeide, K. (2001). Det intersubjektive rommet. In O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Kolstad, A. 2003. Skolens innhold og utseende, betydningen av kreativitet og estetikk. I: P. Østerud og J. Johnsen (red.). Leve skolen: Enhetsskolen i et kulturkritisk perspektiv. Oplandske bokforlag. 8

Løvlie, L. 2002. The promise of Bildung. I: Journal of Philosophy of Education. Special issue: Educating Humanity: Bildung in Postmodernity (Edited by Lars Løvlie, Klaus Peter Mortensen and Sven Erik Nordenbo). Volume 36.- Issue 3 August 2002. p 467-487. Sæverot, H. (2006). Vennskap som forutsetning for toleranse. Bedre Skole 4/2006 Vaage, S. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosesser: George Herbert Mead og John Dewey om læring. In O. Dysthe (Red.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. Offentlige dokument Læreplaner Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2006. Stortingsmeldinger og lover Lovdata (2006). Lov av 17. juli 1998 nr. 61 Om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) med endringer, sist ved lover av 25. juni 2010 nr. 49. Oslo: Cappelen Kultur- og kirkedepartementet, & Den kulturelle skolesekken. (2003). Den kulturelle skulesekken St.meld. nr 38 (2002-2003). Oslo: Departementet. Norge. (2005). Lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) med endringer, sist ved lover av 17. juni 2005 nr. 105 og 106 samt forskrifter. Oslo: Cappelen Akademisk. Kunnskapsdepartementet (2009). Læreren, rollen og utdanningen. St.meld. nr.11 (2008-2009) Kunnskapsdepartementet (2011). Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. St.meld. nr 22 (2010-2011) Pensumliste pr. 9. juni 2009 Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 Mål (læringsmål) Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk består av følgende tre målområder: - skapende arbeid - fagteori - fagdidaktikk Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. I målområdet skapende arbeid skal studenten: - kunne anvende opplevelser og erfaringer, kunnskaper og ferdigheter i praktisk skapende arbeid med to- og tredimensjonale uttrykk, og kunne lede slik virksomhet i pedagogisk sammenheng 9

- få innsikt i og erfaring med formgivingsprosesser fra idé til ferdig produkt, og kunne lede barn, unge og voksne i ulike typer idéutvikling og formgivingsprosesser - ha kompetanse til å velge ut relevante materialer, teknikker og redskaper, anvende disse i forhold til funksjon og uttrykk og kunne bruke tilegnet kunnskap i pedagogisk virksomhet - ha estetisk og håndverksmessig ferdighet og fortrolighet i bruk av formale virkemidler og kunne formidle denne på hensiktsmessige måter i møte med elever og deres skapende prosesser - ha ferdighet i å bruke kunst og formkultur som referanse for skapende virksomhet og kunne sette dette i relasjon til barn og unges flerkulturelle virkelighet - kunne bruke digitale redskap og virkemidler i skapende arbeid og visuell dokumentasjon - ha erfaring med vedlikehold av redskap og utstyr I målområdet fagteori skal studenten: - kunne anvende begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære og kjenne til modeller for analyse av to- og tredimensjonale uttrykk - kunne sette egne skapende erfaringer i sammenheng med estetisk teori og metode, teori om kreative prosesser, idéutvikling og problemløsing - kunne beskrive, drøfte og vurdere relevant teori i forhold til skapende arbeid i sammenheng med erfaringer fra praksisfeltet - ha materialkunnskap og være i stand til å vurdere sammenhenger mellom materiale, helse og ressursbruk i et økologisk perspektiv - kunne bruke aktuelle metoder for forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområdet - kunne bruke IKT i formgiving, kunst og håndverk I målområdet fagdidaktikk skal studenten: - kunne legge til rette stimulerende læringsmiljø der elever kan utfolde egne skapende krefter og utvikle glede og nysgjerrighet i arbeid med kunstneriske uttrykksformer - kunne bruke aktuelle læreplaner med utgangspunkt i elevens bakgrunn og forutsetninger - være i stand til å utvikle fagområdet i relasjon til barn og ungdom i en flerkulturell hverdag, og et samfunn i stadig endring - kunne initiere faglig samarbeid og bruke formgiving, kunst og håndverk både som regifag og støttefag i tverrfaglige tema- og prosjektarbeid - være i stand til å bruke observasjon og visuell dokumentasjon som pedagogisk verktøy for å utvikle faget i samarbeid med elever, kolleger og foreldre - kunne legge til rette for bruk av IKT som verktøy for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser Innhold i målområdene Målområdet skapende arbeid Målområdet skapende arbeid består av: - to- og tredimensjonal form - digitale medier og visuell kommunikasjon - material- og miljølære I målområdet skapende arbeid legges det vekt på tverrfaglige prosjekter som omfatter de to andre målområdene, fagteori og fagdidaktikk, i tillegg til kunst og formkultur, pedagogikk og praksis. Praktisk skapende arbeid omfatter områdene tegning, skrift, maleri, trykk, tekstil, harde og plastiske materialer. Det arbeides med basisproblematikk som punkt, linje, flate, rom, volum, valør og tekstur. Det kan hentes tema fra emneområder som arkitektur, design, visuell kommunikasjon og kunst. I tillegg til å utvikle ferdighet og kompetanse innen fagområdene, vektlegges idéutvikling og synliggjøring av ideer i en kreativ prosess. I andre år utvikles det praktiske og teoretiske fundamentet og det legges vekt på generell formlære. Digitale medier utnyttes som arbeidsverktøy i idéutvikling og 10

idébearbeiding, til innhenting av kunnskap og som kommunikasjons- og presentasjonsverktøy. Kunnskap om materialers egenskaper og helse, miljø og sikkerhet i arbeidet med disse, står sentralt. To- og tredimensjonal form Tegning, andre år: - tegning som studiemetode av form; stilleben, portrett, akttegning, kroki, proporsjoner og anatomi - materialer og redskaper - utvikle og vurdere tegnemetodiske prosesser knyttet til undervisning og praksis - skrift Maleri, andre år: - utnytte fargenes bruksområder i det visuelle språk i en kommunikativ sammenheng Trykk, andre år: - ulike trykkteknikker som høytrykk og dyptrykk - trykk på ulike underlag - ulike materialer og metoder Tekstil, andre år: - konstruksjon av klær og sømteknikker - materialkunnskap om ulike tekstiler Harde materialer, andre år: - hovedvekt på tre, metall og plast - grunnleggende formlære - sammensetninger av ulike former og studie av samspillet mellom linje og form - teknikker for bearbeiding og sammenføyning av tre, metall og plast - materialkunnskaper om tre, metall og plast - maskinkurs, sikkerhetsrutiner og førstehjelpskurs Digitale medier og visuell kommunikasjon Digitale medier og visuell kommunikasjon, andre år: - opplæring i aktuell programvare i forhold til videregående skole - vedlikehold av redskap og utstyr - IKT som hjelpemiddel for kommunikasjon og læring i undervisningen - anvende IKT i arbeid med skapende virksomhet - anvende video og digitalt kamera - presentasjon og visuell kommunikasjon - bruk av Internett i forhold til kunst og kultur i det globale samfunn - enkel produksjon av lyd til bruk i presentasjoner - nye medier i forhold til tverrfaglig og internasjonalt samarbeid mellom barn og unge i et kunst- og kulturperspektiv Material- og miljølære Material- og miljølære andre år: - økodesign, kvalitativ LCA - farging av tekstiler med naturlige fargestoffer 11

Målområdet fagteori Fagteorien forankrer faget i et teoretisk idégrunnlag, i forskningsteorier og i praksiserfaring. I fagteorien vil det bli lagt vekt på forståelse for og anvendelse av begreper, grunnleggende teorier og analysemodeller som er relevant for fagområdet. Kreative prosesser, idéutvikling og problemløsning er aktiviteter innenfor skapende arbeid som vil være gjenstand for individuelle studier og felles drøftinger. Erfaringer fra praksisfeltet vil kunne være utgangspunkt for studier av ulike teorier knyttet til skapende arbeid. Det vil også bli lagt vekt på kunnskapstilegning omkring sammenheng mellom materialvalg, ressursbruk og helse, miljø og sikkerhet. Studentene vil få kjennskap til forsøks- og utviklingsarbeid innen fagområde. Eksempler på tema: - begreper og grunnleggende teorier innen form- og fargelære - analyse av to- og tredimensjonale uttrykk - kreative prosesser, idéutvikling og problemløsning - material- og miljølære; helse, ressursbruk og økologi i relasjon til materialvalg - estetisk teori - metoder for skapende arbeid i formgiving, kunst og håndverk Målområdet fagdidaktikk Fagdidaktikken reiser viktige spørsmål om skolens faglige innhold, fagets egenart og fagets begrunnelse som skolefag. Fagdidaktikk i formgiving, kunst og håndverk tar primært opp spørsmål knyttet til undervisning i grunnskole og videregående opplæring, og omhandler refleksjoner om hvordan faget kan læres, utvikles og undervises i. Studier av aktuelle læreplaner vil være et utgangspunkt for refleksjon og drøfting av spørsmål knyttet til fag og undervisning. Et vesentlig spørsmål er hvilke forutsetninger og rammebetingelser som er nødvendige for et godt læringsmiljø og for å utvikle det skapende potensialet hos eleven. Strategier for tverrfaglig samarbeid hvor formgiving, kunst og håndverk utgjør den sentrale posisjon er gjenstand for drøfting. Temaer hvor fagområdet knyttes opp mot vår flerkulturelle virkelighet, inklusive samisk kultur, er også et aktuelt studiefelt. IKT vurderes som pedagogisk verktøy i ulike sammenhenger. Eksempler på tema: - læreplaner for skoleverket - undervisningsplanlegging med utgangspunkt i læreplaner, rammefaktorer og elevforutsetninger - elevvurdering - tilpasset og differensiert undervisning - formgiving, kunst og håndverk i relasjon til barn og ungdom i en flerkulturell sammenheng - fagets historie og legitimering - tverrfaglig tema- og prosjektarbeid - IKT som verktøy og medium for barn, unge og voksne i deres skapende prosesser Organisering Undervisningen i grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk er fordelt over to studieår, med 35 studiepoeng i første studieår og 40 studiepoeng i andre studieår. Fagdidaktikken er inkludert i grunnstudiet med 15 studiepoeng. Undervisningsformen innen faglærerutdanningen er prosjekt- og samarbeidsbasert; et samarbeid som kan foregå både på interne og eksterne arenaer. Undervisningen organiseres i fordypningsemner og moduler. Lærerteamet planlegger og tilrettelegger fag- og teoriområder som gir nødvendig progresjon. 12

Undervisningen bygger på fagområdets kulturelle referanse både nasjonalt og internasjonalt. Studiene er preget av håndverksutøvelse og utvikling av kompetanse i visuell symbolforståelse og kommunikasjon, hovedsakelig som pedagogisk virkemiddel. Teoretiske og metodiske problemstillinger er med på å styrke fagområdene og videreutvikle studentenes erfaringer og profesjonelle forankring i læreryrket. Teoretiske drøftinger følger de praktiske arbeidene til studentene. I løpet av studiet skal studentene ha opparbeidet handlingskompetanse i formidling og utøving av fagområdene knyttet til læreryrket. Avdeling for estetiske fag disponerer verksteder innen tegning, papir, fiber, grafikk, søm, vev, tekstiltrykk, tre- og metallbearbeiding, støping, overflateteknikker, gips, keramikk og IKT. Arbeidsmåter Studentens skapende arbeid innen formgiving, kunst og håndverk står sentralt i studiet. Opplæringen skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte gjennom praktiske arbeid med materialer. Med undervisning menes forelesninger, praktiske innføringer, seminarer og veiledning. Den faglige dialogen mellom lærer og student knyttes til sammenhenger mellom idé fagtekniske, praktiske prosesser og kunstfaglig teori og analyse. Studenter og lærere har et felles ansvar for å skape helhet i studiet, og se dette teamarbeidet i forhold til læreryrket. Studenten skal selv ta ansvar for egen læring og utvikling. Gjennom varierte arbeidsformer ivaretas vekselspillet mellom estetisk skapende handling, teoretisk forståelse og kulturell referanse. Gjennom studiet skal studenten få anledning til å erfare, oppleve og drøfte varierte arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer. Arbeidsformer kan være: - forelesninger, seminarer og individuelt studium - faglige innføringer, demonstrasjoner, verkstedarbeid - gruppearbeid, prosjektarbeid - feltstudier - varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer I forbindelse med aktuelle temaer kan det være naturlig å samarbeide med fagmiljøer utenfor høgskolen. Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav Obligatorisk tilstedeværelse Studiet omfatter følgende undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Disse er: - faglige innføringer knyttet til demonstrasjoner - seminarer - felles drøftinger og vurdering underveis og til slutt i forhold til obligatoriske studieoppgaver - erfaringsinnhenting i verksted og laboratorier - gruppe- og prosjektarbeid - undervisning i IKT Dette gjelder innenfor hvert fagområde. Se de enkelte undervisningsplanene for nærmere informasjon. Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I første studieår beregnes fravær fra undervisnings- og 13

veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse på grunnlag av samlet fravær i høst- og vårsemesteret. I andre studieår beregnes fravær på samme grunnlag. Arbeidskrav Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav er forutsetningen for å avlegge eksamen. Arbeidskrav vurderes av faglærer til Godkjent/Ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeattest, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fastsatt frist, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen. Det gis oppgaver i formgiving, kunst og håndverk innen praktisk skapende arbeid, IKT, material- og miljølære og fagdidaktikk. Se arbeidskrav i undervisningsplanen for det enkelte fagområdet. Oppgaver som skal vurderes med gradert karakter, velges ut når studieåret planlegges. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon. Studentene må kunne bruke ulike søkeverktøy for å anvende forskning som grunnlag for faget, dokumentere og evaluere eget arbeid og finne kilder til oppgaver og prosjektarbeid. Undervisningsplaner og timeplan - Undervisningsplanene utarbeides med utgangspunkt i studieplanen. Disse gir nærmere informasjon om blant annet undervisning med krav om tilstedeværelse, pensum og støttelitteratur. Undervisningsplanene deles ut ved semesterets/studiets begynnelse. - Timeplanen utarbeides i TimeEdit. Timeplanene gir informasjon om tid, sted og omfang av undervisningen, samt hvem som underviser. Timeplanene leser studentene selv i nettversjon. Praksisopplæring Se fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk. Vurdering Forutsetningen for oppmelding til eksamen (avsluttende vurdering) er: - at alle arbeidskrav er godkjent - at studenten samlet ikke har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse (se avsnittet Obligatorisk tilstedeværelse og arbeidskrav over). Ved vurdering i læringsløpet og til avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til F (A er høyeste karakter og E er laveste ståkarakter). F er ikke bestått. Vurdering i læringsløpet og avsluttende vurdering foretas på grunnlag av følgende kriterier: - studentens evne til å utvikle og bearbeide ideer - studentens evne til å bruke estetiske virkemidler - studentens evne til å bruke materialer, teknikker og egnede arbeidsmåter - studentens evne til fagteoretisk og fagdidaktisk drøfting og refleksjon i skriftlig dokumentasjon Vurderingsuttrykket i praksisopplæringen er Bestått/Ikke bestått. Praksisopplæringen må være vurdert til bestått før studenten kan få lærervitnemål (se fagplan for praksisopplæring i formgiving, kunst og håndverk). I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. I vurderingen inngår studentenes faglige produksjon, tekniske ferdigheter, teoretiske kunnskaper, 14

arbeidsformer og studieplanlegging. Det vil gjennom hele studiet være en kontinuerlig vurderingsprosess som involverer både studenten og faglæreren. Hensikten med vurderingen er å hjelpe studenten til faglig utvikling, selvstendighet og fremdrift i studiet. Avsluttende vurdering i grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 Avsluttende vurdering omfatter følgende komponenter som utgjør grunnlaget for sluttkarakteren andre studieår: Vurdering i læringsløpet: Oppgavene i formgiving, kunst og håndverk legges i en mappe. Oppgavene vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Det gis løpende vurdering underveis, og studentene kan utvikle og forbedre mappen helt frem til avsluttende vurdering (det er fastsatt frist for dette i undervisningsplanene). Til vurdering trekkes det ut en oppgave fra mappen for gruppe A, en oppgave for gruppe B og en oppgave for gruppe C. Trekkingen foregår 3 dager før innleveringsfristen slik at oppgaven kan ferdigstilles. Vurderingen foretas av faglærer og teller 40 prosent av sluttkarakteren. Individuell prosjektoppgave: En undersøkende prosjektoppgave i et materialområde. Prosjektoppgaven skal ha en skriftlig del som viser studentens evne til fagteoretisk og fagdidaktisk refleksjon. Prosjektoppgaven vurderes av ekstern sensor. Resultatet teller 60 prosent av sluttkarakteren. Det gis én samlet karakter for andre studieår. Denne fremkommer på vitnemålet. Grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk 2 gir 40 studiepoeng. Det kan klages på karakteren til individuell prosjektoppgave. Ved klage vurderer klagekommisjonen alle arbeidene som inngår i prosjektoppgaven. Alle komponentene som inngår i eksamen for andre studieår må være vurdert til E eller bedre, for at sluttkarakter kan gis. Generelt om vurdering i læringsløpet En faglig tilbakemelding er del av vurderingen i læringsløpet. Informasjon om tidspunkt for vurdering i læringsløpet finnes i undervisningsplanene. Det kan klages på karakteren i vurdering i læringsløpet. Gyldig fravær, dokumentert med for eksempel legeerklæring, fritar ikke for vurdering i læringsløpet. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får levert oppgavene til fastsatt(e) frist(er), kan be faglærer om ny frist. Vurdering i læringsløpet må være gjennomført og godkjent senest seks uker før eksamen. Dersom vurdering av oppgavene forhindres på grunn av lengre tids sykdom, kan vurderingen gjennomføres i forbindelse med utsatt/ny eksamen. Studenter som ikke leverer oppgavene til fastsatt frist, og som ikke kan vise dokumentasjon for sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak, registreres som trukket under eksamen, og har da brukt ett eksamensforsøk. Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på www.hio.no, under eksamen. Generelt om avsluttende vurdering Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere komponenter som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere komponenter som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til utsatt/ny eksamen. Utsatt/ny eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. 15

Oppmelding til utsatt/ny eksamen gjøres skriftlig. Vilkårene for å gå opp til utsatt/ny eksamen er behandlet i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for utsatt/ny eksamen finnes på www.hio.no, under eksamen. Ved fremstilling til utsatt/ny eksamen leveres alle oppgaver som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen skal de arbeidene som ble vurdert til F til ordinær eksamen, være bearbeidet/forbedret for eksempel på bakgrunn av begrunnelsen på karakteren. Praktisk-estetiske arbeider som skal sensureres i forbindelse med utsatt/ny eksamen leveres institusjonene etter nærmere avtale. For å kunne fortsette i faglærerutdanningens tredje studieår, må studieenheter med til sammen minst 105 studiepoeng fra de to første årene i faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk være bestått. Av disse må minst 75 studiepoeng være knyttet til studieenheten grunnstudium i formgiving, kunst og håndverk. Lærerskikkethet Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av faglærerutdanningen, er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet, og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. For nærmere informasjon om skikkethet, skikkethetsvurdering og regelverk om dette, se også www.hio.no/skikkethet. Pensum i formgiving, kunst og håndverk 2 Pensum utgjør om lag 2500 sider hvorav kjernepensum utgjør om lag 2000 sider. Resten av pensum (om lag 500 sider) knyttes til prosjektarbeid og fordypningsoppgaver. Mindre justeringer av pensumlitteratur godkjennes av studieleder. Litteraturlisten med utvalgte pensumsider bør foreligge ved semesterstart. Fagdidaktikk Austestad, Anna og Eva Lutnæs (2009): Tilnærminger til teknologi og design i grunnskolen. Nysgjerrig, skapende, kritisk? I: FORM Akademisk vol. 2nr. 1, 60-69 http://formakademisk.org/idex.php/formakademisk/article/view/41/21 Brekketo, B. (2006): Samtaler om pakistansk bildekultur: åtte norskpakistanske ungdommer forteller. HiOrapport; 2006 nr. 15. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for estetiske fag. Dalland, Olav (2007):Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Akademisk Hestholm, G. N. (2008): "Jeg holder vel ut - Kritikk av grunnskolens teoretiske kunnskapsideal I: Norsk pedagogisk tidskrift, 92(1). (s. 52-63) Hiim, H. og E. Hippe (2009): Undervisningsplanlegging for yrkeslærere. Oslo: Gyldendal Akademiske Hopperstad, M. H. (2005): Alt begynner med en strek -: når barn skaper mening med tegning. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Haabesland, A. Å. og R. E. Vavik, (2000): Kunst og håndverk: Hva og hvorfor? Bergen: Fagbokforlaget. (s. 128-203) 16

Illum, Bent og Marlene Johansson (2009): Vad är tilräcligt mjukt?- kulturell socialisering och lärande i skolans sjöjdpraktik.i: FORM Akademisk vol. 2nr. 1, 60-69 http://formakademisk.org/idex.php/formakademisk/article/view/31/26 Juell, E. og T. J. Norskog (2006). Å løpe mot stjernene. Om estetisk dannelse, kreativitet og skapende prosesser. Oslo: Fagbokforlaget. (kap. 1-2) Lefdal, E. M. (2005): Etisk designperspektiv. I: L. M. Nielsen og I. Digranes (Red.) DesignDialog - Design og fagdidaktiske utfordringer. Oslo: Høgskolen i Oslo. (s. 47-56) Lyngsnes, Kitt og Marit Rismark (2007): Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Michaelsen, E. og R. O. Johansen (2007): Mappevurdering: Håndbok for lærere med eksempler fra norsk og kunst og håndverk. Oslo: Universitetsforlaget. (s.13-48, 115-151) Nielsen, Liv Merete (2009): Fagdidaktikk for Kunst og håndverk: i går, i dag, i morgen. Universitetsforlaget: Oslo. Nielsen, L. M. og Digranes I. (red.) (2006): DesignDialog - Kunnskapsløftet og visuell kompetanse: Vol. 24, HiO-rapport 2006; nr Oslo: Høgskolen i Oslo. (s. 1-32, 48-79) Paulsen, B. (1996): Billedkunst og kunnskap. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Smith, Kari (2007): Vurdering som et motivasjonsfremmende redskap for læring. I: Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(2) (s. 100-106) Sundli, L. og F. Ohnstad (2003): Læreres profesjonskunnskap. Oslo: abstrakt forlag. (s. 8-62) Tronshart, Bjørg (2008): Den blå kjolen. En utstillingstopologi I: Aslaug Nyrnes og Niels Lehman (red.) Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Kompendium: Digranes, I. og L. B. Fauske (red.) (2005): Ulike tekster om fagdidaktikk i Kunst og håndverk. Oslo: HiO. Innhold: Efland, A. D. (2004): Emerging Visions of Art Education. I: E. W. Eisner og M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates. (s. 691-701) Eidsvåg, I: (2005, 15.01): Våg å være lærer! I: Dagbladet. (s. 46) Eritsland, A. G. (1997, 18.04): Er det plass for kunstfag i skolen? I: Aftenposten Morgen. (s.15) Haga, S. (2003, 19.11): Skolens forfall avspeiler samfunnets forfall. I: Aftenposten Morgen. (s. 8) Kruse, B. (2001, 17.06): Det problematiske ordet «kultur». I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Larsen, I. (2001, 14.02): Skolen presser alle elevene til å bli norske I: Kommunal Rapport. Lindström, L. (1997): Paradigmskiften inom bildpedagogiken I: Bild i skolan, 68(2). (s.15-28) Lutnes, Eva (2009): Vurdering i Kunst og håndverk I Form nr. 2, s. 4-7 http://www.kunstogdesign.no/form2009/vurdering.htm Michl, J. (2001): Å se design som redesign I: Form(5). (s. 16-18) Nielsen, L. M. (2004): Arkitektur og design i skolen - utfordringer for framtiden, I: FORM, 4. (s. 3-4) Nielsen, L. M. (2006): Norge i Norden - Design mellom kunst og sløyd. I: FORM, 1. (s. 3) Sahasrabudhe, P. (1992): Multicultural Art Education: A proposal for Curriculum Content, Structure and Attitudinal Understanding. I: Art Education, 45(3). (s. 41-47) Sandberg, L. (2005, 05.01): Å betrakte andres lidelse. I: Aftenposten Morgen. (s. 11) Slagstad, R. (1998, 28.11): Hva slags lærere trenger vi i dagens skole? I: Aftenposten Morgen. (s. 9) 17

Spord Borgen, J. (1995): Formingsfaget i et oppdragelses- og dannelsesperspektiv. I: B. Tronshart (Red.) Formingsfagets egenart. Notodden: Telemarksforskning (s. 44-61) Time, J. K. (2005): Invitasjon til fagleg sjølvmord. I: Morgenbladet (Vol. 186). Oslo. Vetlesen, Arne Johan (2009): Frihetens forvandling. Oslo: Universitetsforlaget (s. 57-78) Wilson, B. (2004): Child Art After Modernism: Visual Culture and New Narratives. I: E. W. Eisner & M. D. Day (Red.) Handbook of Research and Policy in Art Education London: NAEN and Lawrence Erlbaum Associates. (s. 299-328) Wilson, B., & Wilson, M. (1977): An Iconoclastic View of the Imagery Sources in the Drawing of Young People. I: Art Education, 30(1). (s. 5-11) FORMakademisk (nettbasert tidsskrift alle artikler gratis) http://www.formakademisk.org Fagteori Tegning Edwards, B. (2001): Å tegne er å se: Hvordan du lærer å tegne ved å bruke høyre hjernehalvdel. Oslo: Cappelen. Gotfredsen, L. (1987): Bildets formspråk. Oslo: Universitetsforlaget. Retvik, T. (1998): Tegning som uttrykk: tegning, form og farge for VK2 (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Maleri Smith, R. (1991): Politikens kunstnerhåndbog: materialer, teknikker og redskaber til maleri, tegning, grafik. København: Politikens forlag. Yttredal, C. P. (1998): Farge: illusjon, persepsjon, teorier, komposisjon, praktiske bruksområder, symbolikk, påvirkningskraft (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Trykk Retvik, T. (2005): Om grafikk, om enkle trykkteknikker, men mest om miljøvennlig grafikk. HiO-rapport 2005 nr 16. Oslo: Høgskolen i Oslo. Svaboe, B. (2000): Stofftrykk for høgskolestudenter. Avdeling for estetiske fag, Høgskolen i Oslo. Skrift Egeland, E. (1997): Skrift (Bokmål utg.). Oslo: Yrkesopplæring. Tekstil Helland, B. (1990): Forming av klær. Oslo: Yrkesopplæring. Juell, E og S. Isachsen (2010): Fra kaos til kreativivitet. Oslo: Høgskoleforlaget Juul, I. og R. Magnussen (1996): Strikking. Vollen: Tell. Skjeggestad, E. (2001): Broder videre (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Svaboe, B. (1995): Stofftrykk (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. Vestby, V. og G. Golberg (1995): Veving. Vollen: Tell forlag. Tre og metall Einmo, A. P. og A. G. Hestad (1999): Harde og plastiske materialer: tre, metall, leire (bokmål/nynorsk utg.). Vollen: Tell forlag. 18