SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 25 265 Nøkkeltallene er klart bedre 25 265 Nøkkeltallene er klart bedre 81 265 Nøkkeltallene er klart bedre 73 265 Nøkkeltallene er klart bedre 192 268 Nøkkeltallene er litt bedre 120 268 Nøkkeltallene er klart bedre 97 245 Nøkkeltallene er klart bedre 160 245 Nøkkeltallene er litt bedre 178 262 Nøkkeltallene er litt bedre 188 262 Nøkkeltallene er litt bedre 82 262 Nøkkeltallene er klart bedre 96 262 Nøkkeltallene er klart bedre 100 80 89 86 87 87 88 81 82 95 88 90 88 86 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 41 % 17 % 42 % 32 % 35 % 33 % 24 % 37 % 39 % 12 % 45 % 43 % 39 % 8 % 53 % 35 % 7 % 58 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 10 10 99 38 40 99 145 84 98 71 107 99 121 131 99 65 38 99 3 5 3 3 5 11 2 6 15 15 8 6 9 19 5 7 7 18 7 7 4 8 7 3 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring om man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Prestasjonene på nasjonale prøver er i norgestoppen. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er langt under landsgjennomsnittet. Svært mange får leksehjelp på 1. 4. trinn Ganske typisk fordeling mellom institusjonsbasert eldreomsorg og hjemmetjenester. Flere ansatte med fagutdanning, mer tid med lege og fysioterapeut. Korttidsplassene brukes som nettopp det En av åtte barnevernssaker tok mer enn 3 måneder å behandle, beste statistikk på mange år. Bemanningen er lav målt mot de beste Korrigert netto driftsresultat var rett under null i fjor, marginen er svak over tid. Gjeldsgraden er høy, men investeringsnivået faller markant Kostnadsnivået er ikke særlig høyt, grunnskole og barnevern er relativt sett rimeligst. Veksten er størst innen pleie og omsorg og barnehage ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 2 1 1 1 Eldreomsorg 20 6 15 16 25 42 17 Barnevern 10 228 324 358 293 287 221 Barnehage 10 187 137 141 164 167 112 Helse 7,5 287 327 328 317 318 194 Sosial 7,5 185 291 351 338 341 317 Kultur 2,5 202 246 262 252 165 189 Økonomi 10 228 332 366 390 352 296 Kostnadsnivå 5 98 139 184 164 161 194 Miljø og ressurser 2,5 310 146 243 273 156 96 Saksbehandling 2,5 132 157 238 120 Vann, avløp og renovasjon 2,5 143 148 222 193 157 164 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner helt i toppen av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er litt bedre enn for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Samlet sett har endringene liten praktisk effekt for Førde. Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi. Førde har en topplassering innen grunnskole og er nær toppen også innen barnevern. Kommunen havner også på Topp 100-lista for miljø og ressurser. Nøkkeltallene for sosialtjeneste og økonomi trekker mest ned. Totalt er profilen positiv, langt bedre enn i normalkommunen. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det har liten praktisk betydning for Førde. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Førde er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, veldig mye større enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 1 1 1 1 Eldreomsorg 20 1 1 1 4 3 1 Barnevern 10 14 20 23 14 21 15 Barnehage 10 12 7 13 12 15 9 Helse 7,5 23 24 22 22 23 17 Sosial 7,5 15 20 24 23 23 19 Kultur 2,5 11 15 16 16 11 17 Økonomi 10 21 24 24 26 23 16 Kostnadsnivå 5 6 6 9 5 6 9 Miljø og ressurser 2,5 16 16 21 23 15 13 Saksbehandling 2,5 11 8 15 8 Vann, avløp og renovasjon 2,5 6 4 9 8 6 8 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 1 1 1 1 Eldreomsorg 20 2 3 3 4 7 2 Barnevern 10 10 17 22 19 16 13 Barnehage 10 7 5 6 9 7 2 Helse 7,5 10 18 16 14 13 4 Sosial 7,5 6 18 19 17 17 18 Kultur 2,5 9 10 11 10 8 7 Økonomi 10 11 16 18 21 18 14 Kostnadsnivå 5 11 15 20 17 17 20 Miljø og ressurser 2,5 23 9 18 19 12 9 Saksbehandling 2,5 14 8 10 10 Vann, avløp og renovasjon 2,5 11 11 13 13 11 13 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 24 Frogn 39 197 76 413 258 160 248 102 46 86 366 29 Hole 45 30 169 170 246 291 256 375 293 77 263 14 41 Strand 171 24 145 380 186 259 312 34 87 175 190 180 47 Gjesdal 35 46 264 374 297 367 163 211 26 46 249 85 73 Os (Hord.) 154 25 350 322 300 142 345 158 4 139 64 119 78 Randaberg 93 1 16 344 173 373 129 311 292 66 246 108 Time 56 74 327 415 215 362 170 276 139 97 262 35 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 28 Askvoll 5 60 123 306 171 156 398 300 117 71 266 35 Eid 27 134 73 107 325 167 122 399 34 16 282 217 37 Naustdal 146 91 28 57 217 15 321 411 107 104 134 44 Jølster 55 39 121 39 64 155 283 299 301 114 134 63 Fjaler 48 368 135 262 87 235 180 244 68 268 106 65 Vågsøy 41 166 152 326 241 150 394 103 226 7 81 165 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 34 Gjerdrum 148 139 60 421 207 196 319 249 214 27 46 23 41 Strand 171 24 145 380 186 259 312 34 87 175 190 180 48 Søgne 59 114 188 144 304 351 297 40 32 296 51 70 52 Nittedal 87 76 46 285 274 337 372 79 71 291 346 69 Lyngdal 231 5 142 124 356 243 209 255 69 157 373 13 110 Enebakk 290 80 246 329 291 262 392 274 1 193 52 130 Vennesla 238 154 153 122 402 309 360 62 124 247 139 18 189 Skiptvet 391 111 278 336 425 6 231 51 257 165 72 75 204 Nannestad 367 276 199 396 322 296 295 139 11 190 93 67 214 Birkenes 266 81 391 181 396 9 374 292 135 241 267 228 Sørum 119 87 197 401 308 285 373 289 93 59 352 81 294 Malvik 114 226 269 298 237 171 336 423 30 384 354 150 302 Eigersund 229 169 410 376 251 292 188 141 376 26 293 331 Lillesand 182 164 242 219 155 276 351 425 249 169 289 222 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 6,0 5,8 5,8 5,2 41,9 42,7 5,5 6,0 3,8 5,7 4,2 41,2 43,4 5,6 5,8 5,9 5,4 6,0 15 15 5,7 5,3 5,6 6,0 54,7 54,3 6,0 6,0 6,0 5,9 19 19 6,0 6,0 6,0 6,0 53,5 53,5 6,0 6,0 6,0 5,8 6 5 5,6 6,0 6,0 6,0 55,2 54,9 6,0 6,0 6,0 2 3 2,7 3,3 4,0 3,7 4,0 88 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 96 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 6,0 5,7 5,8 5,8 89 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 4,0 4,2 4,3 4,3 4,3 9,0 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 5,4 5,4 5,6 6,0 93 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 4,3 4,1 3,6 3,5 3,8 54 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært veldig gode de siste årene. I fjor var avgangskarakterene noe bedre enn normalen. Nivået på nasjonale prøver ligger enda høyere enn nivået på 10. trinn, faktisk helt i norgestoppen. Frafallet på videregående skole blant elever fra kommunen er langt under landsgjennomsnittet. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er litt høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen var omtrent uendret. Andelen som får leksehjelp økte litt i fjor. Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er midt på treet. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 35 Gjesdal 3,5 2,9 4,3 6,0 5,9 6,0 4,6 6,0 4,6 5,8 3,8 6,0 2,9 3,3 36 Mandal 3,2 4,4 4,8 5,9 4,9 4,5 5,6 3,2 5,4 3,6 5,6 5,1 5,5 2,1 4,8 39 Frogn 5,1 5,5 3,4 5,2 6,0 6,0 5,8 5,2 5,8 2,7 5,8 5,4 4,1 2,8 2,5 45 Hole 3,6 4,8 5,9 4,6 4,0 5,1 5,8 4,3 5,5 3,3 5,6 5,2 2,6 1,4 2,3 56 Time 4,1 5,1 3,7 4,6 4,8 5,9 6,0 5,1 5,6 4,6 5,1 3,6 4,5 2,4 2,2 93 Randaberg 2,6 3,3 4,4 5,0 2,1 5,4 5,8 4,5 5,5 4,1 4,8 4,6 5,3 2,9 2,2 114 Malvik 3,8 4,6 3,5 4,2 3,5 4,2 4,8 4,0 5,8 5,2 3,2 4,0 3,8 2,2 2,4 115 Levanger 2,6 2,7 5,3 3,6 1,0 2,6 3,3 2,4 3,4 6,0 4,8 4,7 3,4 3,9 4,3 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 19 Gaular 6,0 6,0 5,7 4,0 1,2 4,4 5,0 5,5 5,2 6,0 5,3 3,1 2,1 3,0 22 Aurland 6,0 6,0 4,4 4,7 4,6 5,4 4,7 6,0 5,2 6,0 1,3 3,7 3,7 27 Eid 5,0 4,2 5,3 6,0 5,1 3,1 3,6 4,4 4,8 4,2 5,8 6,0 4,7 1,6 2,7 29 Lærdal 4,4 4,0 5,5 6,0 5,6 5,1 4,2 5,6 3,3 5,9 1,8 1,9 4,6 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 4,3 4,6 3,8 3,4 3,9 77 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 2,5 2,0 2,2 2,1 2,5 0,7 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 80 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 36 29 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 4,1 3,2 3,5 3,4 3,7 74 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 3,7 4,2 4,3 3,8 2,9 8,2 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 3,0 2,7 2,7 2,9 2,8 5,0 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) 4,9 2,8 2,9 1,9 23 8 HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 5,6 5,9 5,9 6,0 6,0 77 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) 5,3 4,0 5,9 12 11 SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 4,7 3,9 4,9 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 6,0 6,0 6,0 5,6 5,6 95 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 3,2 2,8 2,9 2,8 2,9 30 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 3,9 3,8 4,0 3,3 37 57 BRUKERE: System for brukerundersøk-elser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 6 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning økte litt i fjor. Kommunen er omtrent midt på treet. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Tilbudet er noe mindre enn normalen. Kommunen har god dekning av sykepleier innen geriatri og ergoterapeut. Kommunen har en typisk fordeling mellom hjemmebasert omsorg og institusjon. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen en middels andel plasser avsatt til demente. Dødeligheten er klart lavere enn ellers i landet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
helsetilstand. Andelen gamle med tjenester og stort omsorgsbehov er høy. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Et opphold på korttidsplass varer i rundt to uker, det er meget bra (kort er bra). Alle utskrivningsklare pasienter kom tilbake til kommunen uten ekstra liggetid i fjor. På sykehjemmene er nesten alle rom moderne enerom. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm omtrent som landsgjennomsnittet (38 prosent). Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. I Førde er det et prioritert område. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 17 Førde 3,9 2,5 6,0 3,7 2,9 2,8 1,9 6,0 5,9 6,0 5,6 2,9 3,3 6,0 24 Strand 2,4 4,1 1,5 6,0 2,8 6,0 1,3 5,0 5,8 6,0 6,0 4,8 6,0 25 Os (Hord.) 3,1 5,1 4,2 5,7 2,8 6,0 1,0 5,0 5,5 5,6 1,0 2,9 6,0 27 Meland 4,6 3,5 5,5 4,3 1,7 3,1 5,5 4,2 4,4 6,0 3,9 4,1 6,0 30 Hole 3,6 2,8 3,2 5,0 2,2 6,0 4,1 4,9 5,9 6,0 3,5 3,0 6,0 33 Bamble 4,6 3,9 2,5 5,3 3,1 5,5 2,4 3,0 5,1 5,5 6,0 2,1 5,7 6,0 46 Gjesdal 4,1 3,5 3,5 4,8 2,4 4,9 3,6 4,0 3,1 5,2 6,0 3,1 6,0 6,0 52 Re 3,1 2,2 4,4 3,5 3,7 2,4 3,8 4,9 5,1 5,0 6,0 6,0 2,9 6,0 58 Stord 4,6 1,9 5,1 4,8 2,8 5,4 1,6 4,5 4,2 1,0 6,0 4,2 4,5 6,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 17 Førde 3,9 2,5 6,0 3,7 2,9 2,8 1,9 6,0 5,9 6,0 5,6 2,9 3,3 6,0 23 Aurland 2,2 4,8 2,4 3,3 2,3 6,0 5,5 5,8 6,0 6,0 3,4 5,0 6,0 39 Jølster 5,0 5,3 3,1 6,0 2,5 5,0 1,0 5,4 6,0 4,4 3,2 1,8 47 Gloppen 3,9 4,9 3,1 6,0 2,5 4,8 1,0 5,1 5,1 4,0 1,0 4,0 3,5 6,0 60 Askvoll 6,0 2,1 1,7 4,8 1,7 4,1 2,9 6,0 6,0 5,4 5,1 1,9 6,0 85 Luster 2,7 6,0 3,7 3,1 2,7 1,2 4,7 4,1 6,0 6,0 2,8 2,9 6,0 91 Naustdal 3,4 1,9 3,2 4,7 3,8 3,5 6,0 6,0 3,8 4,0 3,0 6,0 124 Flora 1,7 3,4 2,3 3,9 4,7 1,1 4,8 3,5 5,5 5,9 4,8 5,7 3,2 6,0 134 Eid 3,1 2,1 5,6 1,3 3,1 3,2 5,9 3,9 5,4 6,0 2,7 3,1 3,0 6,0 161 Høyanger 4,1 2,8 3,1 3,0 2,8 1,4 4,7 6,0 6,0 3,6 3,0 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd 1,5 1,0 1,6 1,5 2,2 3,9 7,5 1,2 1,7 3,2 3,4 5,0 13 0 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 3,9 2,4 1,6 1,8 3,0 33 6 3,3 3,3 4,1 5,7 4,1 79 100 3,1 3,4 3,3 3,8 3,9 79 96 4,1 3,9 4,2 4,4 3,9 77 100 2,0 2,0 2,0 2,7 2,4 8 545,0 18 066,8 2,0 1,9 2,5 1,9 2,5 8,4 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 3,5 3,5 6,0 2,7 2,7 1 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble en god del bedre i fjor. Kommunen har likevel en litt lav bemanning, målt mot resten av landet. Bare en av åtte saker tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Hver tredje sak har gått over den vanlige tidsfristen de siste fire årene. Andelen barn med utarbeidet plan er litt under landsgjennomsnittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er omtrent som ellers i landet. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Førde prioriterer det ikke veldig høyt, ifølge de siste års opplysninger. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 16 Randaberg 4,0 4,9 5,4 5,8 5,5 2,8 2,3 5,1 6,0 4,3 51 Mandal 2,0 5,8 6,0 4,4 4,8 2,6 2,0 4,8 6,0 6,0 58 Bamble 1,9 5,8 6,0 5,9 6,0 3,0 2,5 4,0 6,0 1,0 76 Frogn 1,8 5,0 5,5 5,6 6,0 2,1 2,2 3,6 6,0 6,0 134 Verdal 3,2 4,0 4,6 5,6 5,6 2,8 2,8 3,3 6,0 1,0 145 Strand 1,7 5,2 4,5 6,0 2,9 3,2 2,3 2,7 6,0 6,0 153 Vennesla 2,4 4,2 4,2 5,7 5,0 2,6 1,6 2,3 6,0 6,0 161 Levanger 3,3 3,7 3,7 4,8 4,8 2,2 2,1 3,3 6,0 6,0 169 Hole 2,3 4,7 4,0 3,7 4,2 3,4 2,4 2,9 6,0 6,0 196 Meland 1,5 6,0 5,7 1,4 3,6 4,0 1,0 3,8 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 28 Naustdal 1,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,8 1,3 3,4 6,0 6,0 36 Solund 2,7 6,0 6,0 4,2 6,0 5,8 3,1 6,0 1,0 45 Gloppen 4,3 4,3 4,3 6,0 6,0 2,9 3,4 2,5 6,0 2,7 73 Eid 6,0 4,5 4,0 5,4 4,3 1,7 1,6 2,0 6,0 1,0 116 Selje 3,4 4,5 2,6 6,0 4,9 4,8 3,9 2,9 6,0 1,0 121 Jølster 1,7 6,0 2,6 5,5 5,6 4,5 2,4 1,8 6,0 6,0 123 Askvoll 2,5 5,3 4,0 5,3 5,7 4,5 2,1 1,8 6,0 1,0 135 Fjaler 2,2 5,1 3,7 5,3 5,7 5,1 1,7 3,3 6,0 1,0 150 Høyanger 2,1 6,0 2,8 5,4 5,4 4,6 2,2 1,6 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,8 3,0 2,9 2,8 3,1 10 746 8 168 5,1 5,0 5,0 5,8 6,0 100 100 2,8 3,0 2,6 2,4 2,7 38 80 2,2 1,9 2,4 2,3 2,2 6,4 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 6,0 6,0 6,0 5,1 5,3 10,8 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 4,4 4,3 4,0 3,9 4,7 87 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er midt på treet. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 4 prosent bedre i fjor. Det er litt bedre enn utviklingen nasjonalt. Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Drøyt en av tre øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt under landsgjennomsnittet (45 prosent). Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Mer enn fire av fem barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage, det er bedre enn i landet for øvrig. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 75 Levanger 2,6 6,0 4,4 2,4 3,8 4,9 3,4 112 Førde 3,1 6,0 2,7 2,2 5,3 4,7 117 Ørland 2,1 6,0 6,0 1,8 1,1 4,4 121 Kongsvinger 1,0 6,0 5,7 1,2 5,5 2,9 6,0 122 Vennesla 1,8 6,0 5,7 1,2 3,1 4,2 127 Bamble 1,3 6,0 5,6 1,8 2,4 4,8 4,0 131 Verdal 1,6 6,0 4,5 1,4 5,7 3,9 3,8 170 Hole 3,1 5,5 2,4 2,2 6,0 3,6 200 Re 2,3 6,0 4,1 2,6 2,7 3,0 204 Sogndal 1,3 6,0 4,3 1,8 3,8 3,7 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 19 Solund 6,0 6,0 4,2 6,0 4,5 1,1 33 Aurland 5,2 6,0 5,3 1,5 6,0 1,6 39 Jølster 2,7 6,0 3,3 6,0 6,0 57 Naustdal 3,7 6,0 2,6 2,4 5,2 6,0 58 Lærdal 6,0 6,0 3,1 6,0 1,9 1,9 70 Hornindal 5,5 6,0 2,0 1,1 2,8 6,0 77 Vik 3,6 6,0 4,6 1,8 2,3 4,5 107 Eid 1,4 6,0 6,0 1,9 2,8 4,4 112 Førde 3,1 6,0 2,7 2,2 5,3 4,7 135 Selje 2,1 6,0 3,6 1,0 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,3 2,1 2,3 2,1 2,7 12,5 21,7 1,2 1,0 1,1 1,0 1,1 0 54 2,4 3,0 2,8 2,7 3,3 78 170 3,0 3,1 3,2 3,9 4,3 8,7 13,1 2,1 3,2 214 121 5,7 2,2 2,5 6,0 6,0 100 100 3,9 4,6 3,9 3,9 5,3 93 100 5,8 5,6 5,8 5,8 5,9 21 20 4,6 4,6 4,7 4,7 4,9 129 118 2,7 2,8 2,6 2,6 2,6 134 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 1,7 2,0 2,0 2,1 2,2 677 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 2,0 2,1 2,4 1,7 1,5 53 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen ble en god del bedre i fjor, den er litt bedre enn landsgjennomsnittet. Fastlegelisten er helt full. Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er klart større enn i normalkommunen. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er litt høy. Bruken av medisin mot diabetes og hjerte- og karsykdommer er lav. Antall innleggelser på sykehus fra Førde er omtrent middels. Alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Ni av ti nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 94 Sogndal 2,6 1,2 4,7 1,8 4,5 6,0 6,0 6,0 4,9 5,4 3,3 1,6 173 Randaberg 2,4 3,6 3,6 2,6 5,9 2,2 4,7 5,7 4,1 2,7 2,2 1,7 186 Strand 1,6 1,0 3,0 2,1 5,8 6,0 6,0 4,7 4,9 2,5 3,0 1,6 194 Førde 2,7 1,1 3,3 4,3 3,2 6,0 5,3 5,9 4,9 2,6 2,2 1,5 215 Time 1,5 1,3 2,6 1,8 5,8 5,3 5,7 5,0 4,9 3,2 2,8 1,6 218 Ørland 2,7 5,1 2,8 1,7 5,4 2,2 6,0 3,5 3,0 4,2 2,2 1,6 220 Stord 2,4 1,5 2,8 3,7 4,5 2,8 5,1 4,9 3,4 2,9 2,2 3,0 237 Malvik 2,3 1,9 1,0 1,0 5,9 5,7 3,6 4,4 5,5 4,4 2,1 2,8 246 Hole 1,4 1,2 3,0 3,8 4,0 6,0 6,0 4,9 4,1 3,1 3,0 1,0 258 Frogn 1,0 1,0 3,3 2,0 5,6 6,0 3,8 5,0 4,5 2,9 1,9 2,4 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 18 Hornindal 4,1 6,0 1,0 4,1 6,0 3,7 6,0 6,0 6,0 6,0 4,1 3,5 20 Solund 2,7 6,0 6,0 1,0 5,5 6,0 1,3 5,9 5,9 6,0 6,0 3,7 21 Gulen 2,5 6,0 5,1 2,2 5,4 6,0 5,5 4,3 6,0 5,0 4,1 4,7 61 Aurland 4,4 2,8 4,5 3,2 1,0 2,2 6,0 4,7 6,0 6,0 5,2 3,5 62 Vik 3,2 3,8 3,8 5,3 4,0 2,5 6,0 5,0 4,6 5,3 3,3 1,6 64 Jølster 3,2 3,9 2,0 3,6 3,8 4,0 5,7 6,0 4,9 6,0 5,3 1,7 66 Hyllestad 3,0 2,6 1,0 3,4 4,6 5,3 6,0 5,4 3,7 5,5 6,0 2,0 71 Luster 3,2 1,4 3,6 2,3 4,9 6,0 6,0 2,6 4,1 5,0 3,7 3,5 87 Fjaler 3,3 1,5 1,9 3,6 3,4 6,0 6,0 4,2 3,6 5,3 6,0 2,4 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,0 2,4 2,4 2,1 2,2 4,5 2,2 2,4 1,9 2,5 2,5 2,0 5,1 2,2 2,8 2,2 2,5 2,9 2,2 36 13 3,0 3,2 2,9 3,7 3,8 40 24 1,6 1,4 1,6 2,0 1,7 13 57 2,0 1,6 1,6 3,1 2,0 109 429 3,1 2,4 3,3 3,0 3,4 67 100 2,9 2,6 1,6 1,6 1,6 11 66 2,3 2,2 2,2 2,0 2,0 23 569 74 238 3,5 3,5 3,3 3,8 132,0 209,0 KRISESENTER: Totale kostnader til 3,8 3,1 1,4 3,1 66 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Stønadstiden for de yngste er litt lenger enn normalen. Tiden på stønad var ganske stabil i fjor. For de eldre mottakerne er stønadstiden lang. Nå går denne gruppa en del lenger på stønad enn før. Drøyt en av tre mottakere totalt går mer enn 6 måneder på stønad. Fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er omtrent som i normalkommunen. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. Kommunen bruker i liten grad individuell plan som verktøy. Få mottakere har fått kvalifiseringsstønad. Få får gjeldsråd. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Førde var pengebruken i fjor omtrent som i normalkommunen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 17 Ørland 5,3 5,6 6,0 2,8 5,3 4,9 3,8 3,2 2,3 2,5 105 Herøy (M. og R.) 3,3 4,4 4,3 5,3 1,7 3,6 3,2 6,0 2,5 142 Os (Hord.) 3,8 2,5 3,3 6,0 2,8 4,4 4,2 2,0 2,7 2,5 1,8 154 Stord 3,2 4,1 4,3 4,7 1,8 3,8 2,0 2,9 4,8 2,3 160 Frogn 3,5 2,1 2,4 4,3 2,7 2,0 5,4 3,1 2,5 5,1 4,1 171 Malvik 3,7 3,5 4,2 4,4 2,4 3,2 1,5 1,7 5,0 2,0 187 Re 3,0 2,4 2,8 3,1 5,5 1,7 3,6 2,5 215 Bamble 3,2 2,7 2,9 1,4 3,4 4,4 3,0 3,4 3,5 221 Mandal 4,0 3,7 4,1 2,6 2,0 3,7 1,1 1,7 2,1 3,2 225 Sund 3,5 3,5 4,1 5,1 1,7 2,0 2,1 2,3 2,0 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 53 Balestrand 5,5 3,9 4,6 6,0 1,4 4,0 2,1 4,0 67 Gaular 4,5 3,8 4,8 3,2 4,8 4,5 2,1 3,7 109 Bremanger 5,7 3,9 5,0 1,4 2,7 1,3 3,4 3,9 136 Gloppen 2,5 3,9 3,8 4,6 3,2 2,2 3,8 3,6 150 Vågsøy 2,5 4,4 3,9 2,2 6,0 1,0 5,0 3,8 3,5 2,3 3,3 155 Jølster 2,5 3,2 3,1 4,4 4,0 3,3 5,1 2,2 1,0 3,4 3,7 156 Askvoll 3,2 1,6 1,0 6,0 6,0 2,1 1,9 3,8 167 Eid 4,0 3,0 3,3 5,0 3,1 2,1 2,6 3,1 2,4 3,2 191 Vik 4,2 1,6 2,0 5,3 4,2 1,9 2,5 2,8 3,1 3,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,2 1,9 2,6 2,8 2,8 3,4 6,3 1,1 1,2 1,1 1,0 1,2 19 631 1,3 1,0 1,5 2,0 1,7 382 2 759 2,4 2,3 2,3 2,4 2,5 326 693 3,0 3,1 3,4 3,3 2,8 4,4 9,0 4,0 4,4 4,0 3,8 3,7 5,3 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 4,1 5,3 4,4 4,7 4,4 2,7 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 6,0 6,0 15,4 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 1,8 2,4 3,2 8,8 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 2,2 2,8 2,2 2,2 2,0 18 55 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 2,5 1,1 1,9 2,3 3,1 5,3 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 1,6 2,3 1,7 1,8 1,4 39 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,4 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Førde i fjor, det er omtrent som året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Førde utmerker seg ikke spesielt på noen av disse områdene. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er rundt middels. Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er ganske lav. Antall timer per elev er noe under middels, ifølge Norsk kulturindeks. Mange er sysselsatt innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig. Fritidssenteret er ganske godt besøkt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 94 Ørland 5,3 1,2 1,7 1,0 2,3 6,0 5,3 4,1 3,7 5,2 1,8 1,5 129 Randaberg 4,1 2,4 4,0 2,4 3,6 4,0 1,7 2,3 2,6 1,1 3,6 157 Sogndal 1,7 3,5 2,7 4,0 3,2 3,2 6,0 3,7 2,8 1,4 2,4 1,0 163 Gjesdal 3,4 5,2 2,9 1,6 2,9 3,1 1,0 1,6 1,6 1,6 6,0 170 Time 3,1 2,7 3,3 2,4 2,9 3,7 4,1 2,7 2,2 2,1 1,0 3,9 177 Askim 2,9 3,7 2,6 2,3 3,3 4,4 5,6 3,2 1,5 1,2 1,3 2,0 189 Førde 2,8 1,2 1,7 2,5 2,8 3,7 4,4 6,0 2,4 2,0 3,1 1,4 204 Verdal 3,1 2,5 2,8 1,1 3,8 3,4 6,0 2,8 1,8 2,0 1,3 1,8 216 Bamble 3,3 1,7 5,8 1,7 3,0 2,5 1,6 2,0 2,0 1,3 1,5 222 Herøy (M. og R.) 3,0 2,3 2,1 1,8 1,8 2,8 3,0 1,8 3,6 4,6 2,8 1,6 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 47 Luster 4,6 3,9 2,4 3,9 5,4 6,0 1,0 2,8 1,9 6,0 56 Høyanger 5,9 1,1 3,4 5,3 5,4 4,2 3,2 2,8 2,1 2,1 1,1 2,5 75 Lærdal 3,5 5,7 2,9 1,3 2,0 2,9 1,4 5,8 6,0 4,1 1,8 96 Balestrand 1,4 3,1 2,0 3,7 2,3 4,2 3,7 4,5 6,0 2,2 4,6 112 Gloppen 1,1 1,0 1,9 3,5 5,4 4,0 3,4 5,6 6,0 3,9 1,8 1,6 117 Hyllestad 1,7 1,0 1,2 5,1 4,5 2,3 1,8 4,4 5,0 4,2 118 Bremanger 3,3 1,7 3,4 3,9 3,4 2,5 2,3 2,0 3,9 4,1 1,3 4,8 120 Vik 2,0 6,0 1,6 2,6 4,3 2,9 5,0 2,8 1,3 1,6 122 Eid 4,2 4,5 1,2 1,5 1,6 3,7 3,2 3,1 3,1 3,4 1,5 6,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,2 2,3 3,2 3,9 3,5-0,2 4,2 3,3 3,0 2,8 2,9 3,1-0,1 3,8 3,6 3,0 3,1 3,0 2,7 6,1 23,2 1,0 1,0 1,0 1,0 1,2 115 29 3,0 2,6 1,8 2,1 3,6 7-19 2,8 1,9 2,7 2,8 2,4 1,1-2,7 2,0 2,6 1,0 2,5 4,4 10,9 2,7 2,7 2,2 1,3 1,1 2,0 18,6 4,6 1,6 2,5 2,9 2,8 2,7 63 7 5,1 5,2 4,8 5,3 5,4 2,3 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36