Instituttenens rapporter om utdanningskvalitet Fakultet for samfunnsfag studieåret

Instituttenens rapporter om utdanningskvalitet Fakultet for samfunnsfag studieåret 2014-2015 Innhold Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag... 3 Emneevalueringene... 3 Inntakskvalitet... 4 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 5 Kvalitet på programplan... 6 Kvalitet på faglig utbytte... 8 Samfunnsrelevans... 8 Instituttets tre prioriterte tiltak... 9 Handelshøyskolen ved HiOA... 11 Emneevalueringene... 11 Inntakskvalitet... 14 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 17 Kvalitet på programplan... 18 Kvalitet på faglig utbytte... 21 Samfunnsrelevans... 23 Instituttets tre prioriterte tiltak... 25 Institutt for journalistikk og mediefag... 27 Emneevalueringene... 27 Inntakskvalitet... 30 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 32 Kvalitet på programplan... 34 Side 1 av 84

Kvalitet på faglig utbytte... 36 Samfunnsrelevans... 39 Instituttets tre prioriterte tiltak... 40 Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag... 42 Emneevalueringene... 42 Inntakskvalitet... 44 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 45 Kvalitet på programplan... 46 Kvalitet på faglig utbytte... 47 Samfunnsrelevans... 48 Instituttets tre prioriterte tiltak... 49 Institutt for sosialfag... 51 Emneevalueringene... 51 Inntakskvalitet... 58 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 60 Kvalitet på programplan... 62 Kvalitet på faglig utbytte... 66 Samfunnsrelevans... 67 Instituttets tre prioriterte tiltak... 69 Ph.d- program i bibliotek- og informasjonsvitenskap... 71 Hovedtrekk fra emnerapportene i felles opplæringsdel... 71 Inntakskvalitet... 73 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 74 Kvalitet på programplan... 74 Kvalitet på faglig utbytte... 75 Samfunnsrelevans... 76 Studieprogrammets inntil tre prioriterte tiltak... 76 Ph.d. i sosialt arbeid og sosialpolitikk... 77 Hovedtrekk fra emnerapportene i felles opplæringsdel... 77 Inntakskvalitet... 78 Kvalitet på infrastruktur og informasjon... 79 Kvalitet på programplan... 81 Kvalitet på faglig utbytte... 82 Samfunnsrelevans... 84 Studieprogrammet inntil tre prioriterte tiltak... 84 Side 2 av 84

Instituttrapport for studieåret 2014-2015 Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): Bachelor- og årsstudium i arkiv og dokumentbehandling Bachelor- og årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap Masterprogram i bibliotek- og informasjonsvitenskap (heltid og deltid), Bibliotek styring og ledelse samt Digital Library Learning (DILL) Emneevalueringene Antall innleverte rapporter fra emneevalueringer i studieprogrammene: 28 Totalt antall gjennomførte emner i programmene: 34 Årsak til eventuelle manglende innleveringer av rapporter fra emneevalueringene: Det har vært uklart hvem som har hatt ansvaret for å gjennomføre emneevalueringene på studieprogrammene i arkiv og dokumentbehandling. Det er ingen emneevalueringer fra Arkivakademiet (ettårig deltidsstudium, 30 stp.) og nettstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (toårig deltidsstudium, 60 stp.) ettersom de emneansvarlige ikke har vært klar over at emnene skulle evalueres. Hvordan jobber instituttet med å ta i bruk varierte evalueringsmetoder i emneevalueringene? Dette er delegert til de enkelte emneansvarlige, som kan velge de evalueringsmetodene de selv finner hensiktsmessige. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studentene til å delta i emneevalueringene? Det er tema under de jevnlige kontaktutvalgsmøtene (dialogmøtene) med studentene på de ulike studieprogrammene. Oppsummering av programrapportenes hovedfunn i emneevalueringene: Positivt: Generelt: Faglig innhold, forelesninger Der det tilbys: Videostrømming og publisering av opptak Kan forbedres: Generelt: Informasjonsflyt og administrative rutiner Arkiv og dokumentbehandling: Mer praksisnær undervisning Oppsummering av programrapportenes hovedfunn i evaluering av praksisperiodene (obligatorisk fra 2015-2016): Det er bare praksisperioder på bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Der er det 5 uker i første studieår (BIBPRAK1) og 5 uker i andre studieår (BIBPRAK2). Det foreligger bare evaluering av andre praksisperiode (10 stp.), der studentene skal planlegge og gjennomføre en Side 3 av 84

forskningsmetodisk forankret undersøkelse på praksisstedet. Pensumlitteratur og forelesninger om samfunnsvitenskapelige metoder inngår. Studentene gir gjennomgående svært gode tilbakemeldinger i evalueringen, og finner praksisperioden meningsfylt og at læringsmål er klart formidlet. Instituttleders vurdering og analyse av hovedfunnene i programrapportene: (er resultatene som forventet? Er det endringer siden fjorårets rapportering? Sammenfaller funnene med funn fra andre kilder som studentundersøkelser, eksterne evalueringer, nøkkeltall o.l.?) Resultatene er noenlunde som forventet. Studentene har rapportert dårlige informasjonsrutiner spredt på for mange plattformer gjennom flere år, både i emneevalueringer og andre undersøkelser. Her har HiOA satset på skreddersydd «Min side» (http://student.hioa.no/) for å imøtekomme studentenes behov. Denne informasjonskanalen ble lansert ved oppstarten av studieåret 2015/2016, så eventuelle forbedringer kan først fanges opp i neste års programrapporter. Det kommer klarere fram enn tidligere at studentene setter pris på videoopptak av forelesninger som tillegg til det ordinære campus-tilbudet. Det krever ikke mye utstyr og nødvendig programvare (Adobe Connect) er tilgjengelig for alle som underviser, så det er en lav økonomisk terskel for å utvide dette tilbudet til flere emner. Tilbudet som finnes per i dag er særlig utviklet for masteremner slik at vi kan nå studenter andre steder i landet, men har spredt seg videre til entusiastiske ansatte som vil prøve det ut på andre emner. Arkivstudentene rapporterer gjennomgående i emneevalueringer og øvrige kilder til programrapporten at de ønsker mer praksis og/eller praksisnære undervisningsformer. Dette blir et prioritert område framover. Dersom instituttet planla noen felles tiltak for endringer på emnivå i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltak gjennomført?: JA/NEI/DELVIS, Hvis JA: Hvilken effekt har tiltak hatt? Hvis NEI: hvorfor er ikke tiltak gjennomført? Hvis DELVIS: hva er gjort/planlagt gjort): Eventuelle planlagte tiltak på emnenivå Programmets eventuelle planlagte tiltak på emnenivå fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Lage emneplan for nytt mastermne for studieåret 2016/2017 (MBIB4110 Digital Knowledge Organization fases ut) (a) 08.15 12.15 Nils Pharo Ca andel førstestillinger (i prosent) som underviser på studieprogram (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program Cirka andel førstestilling Bachelor og årsstudium i arkiv og dokumentbehandling 54% Bachelor og årsstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap 42% Masterprogram i bibliotek- og informasjonsvitenskap (heltid og 82% deltid), Bibliotek styring og ledelse samt Digital Library Learning (DILL) Inntakskvalitet Dersom instiuttet planla tiltak for kvalitetsområdet inntakskvalitet i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: (Eks er tiltaket gjennomført?: Side 4 av 84

Ett tiltak: «Vurdere ulike tiltak for alumnivirksomhet». Tiltaket er delvis gjennomført. Tidligere instituttleder hadde kontakt med det sentrale HiOA Alumni-teamet i studieåret 2014/2015, men ingenting konkret kom ut av det. Instittutleder kommer til å gå dypere inn i saken i løpet av studieåret 2015/2016 for å finne ut om det er mulig å etablere en alumniforening. For øvrig er det verdt å nevne at tre tidligere studenter blir invitert til startuka hvert år på bachelorprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. De forteller nye studenter om sine yrkeskarrierer og arbeidsoppgaver. Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Opptakskravet til bachelorprogrammet i arkiv og dokumentbehandling har gått kraftig opp, fra 42,7 i 2013 til 46,2 i 2014. Poenggrensen på årsstudiet har gått tilbake 1,3 poeng fra 2013, men 54,0 er fortsatt høyt. Både på årsstudiet, bachelorprogrammet og de to masterprogrammene i bibliotek- og informasjonsvitenskap er opptakstallene nesten uendret fra 2013. Studentene i arkiv og dokumentbehandling og masterstudiet gir lavere skår på studiemiljøet enn studenter på SAM og HiOA generelt. Instituttleders analyse av hovedfunnene: Mens søkertallene i nabolandene har vært nedadgående, er de stabile på studieprogrammene i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved ABI. Dette er positivt. Årsstudiet og bachelorprogrammet i arkiv og dokumentbehandling har høyere poenggrense for opptak. Det er gledelig og betryggende at plassene på disse studieprogrammene er etterspurt samtidig som emneporteføljen utvides og fagmiljøet styrkes. Mye av undervisningen i arkiv og dokumentbehandling og masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap er samlingsbasert og mange av studentene er i arbeid ved siden av studiene. Dette kan være årsaken til at studentmiljøene ikke oppleves like etablert og imøtekommende som på bachelorprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Kvalitet på infrastruktur og informasjon Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Studentene er rimelig godt fornøyd med infrastruktur generelt uten større avvik fra andre studieprogrammer på fakultetet. Bibliotek og bibliotektjenester skårer særlig høyt, mens undervisningslokalene havner omtrent middels på vurderingsskalaen. Instituttets informasjonsrutiner generelt er ikke gode nok, som også nevnt under emneevalueringene, og studentene vurderer dem dårligere enn på fakultetet generelt. Studenter på studieprogrammene på arkiv og dokumentbehandling og masterprogrammet i bibliotek og informasjonsvitenskap vuderer spesifikk informasjon om endring i undervisningsplan, eksamen og innleveringsoppgaver som dårlig kommunisert, mens bachelorstudentene i bibliotek- og informasjonsvitenskap gir en skår som ligger over gjennomsnittet på fakultetet. Instituttleders analyse av hovedfunnene: Funnene er som forventet. Infrastrukturen fungerer jevn over godt, men undervisningsrommene har problemer med luft og temperatur. Tilsvarende ble nevnt i fjor, men det er lite annet som kan gjøres enn å rapportere probelmene videre til driftsseksjonen i bygget. Side 5 av 84

Det er heller ikke nytt at studentene ikke er fornøyd med informasjonsrutinene. Det er derimot verdt å merke seg at 70% av bachelorstudentene i bibliotek- og informasjonsvitenskap er fornøyd med informasjonen de får om endringer, mens bare 38% av masterstudentene og 44% av studentene i arkiv og dokumentbehandling er fornøyd. Forskjellen er at de førstnevnte har ukentlig undervisning på campus, mens de to andre hovedsakelig er samlingsbasert. Det er viktig at informasjon om innhold i, og pensum og oppgaver til hver samling blir publisert god tid i forveien. Eventuelle planlagte tiltak Programmets eventuelle planlagte tiltak fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Tidligere informasjon før samlingsbasert undervisning 01.16 Emneansvarlige og studieadministrasjon Kvalitet på programplan Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet programplan i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: To tiltak med konsekvenser for programplanene: Bachelorprogrammet i bibliotek- og informasjonsvitenskap: Ny emneplan for Kunnskapsorganisasjon og gjennfinning, tredje år, studieåret 2015-2016. Tiltaket er gjennomført. Effekten vil først kunne vurderes etter at undervisningen faktisk er gjennomført (høstsemester 2015). Bachelorprogrammet i arkiv og dokumentbehandling: Arbeid med å gi et fullverdig treårig bachelortilbud: 30 studiepoeng tilbys på tredje år fra og med studieåret 2015-2016 (ARK3200 Arkivformidling og ARK3900 Bacheloroppgave). Effekten vil først kunne vurderes etter at undervisningen faktisk er gjennomført. Andre typer tiltak: En arbeidsgruppe har undersøkt muligheter for tettere integrering mellom bachelorprogrammene i arkiv og dokumentbehandling og bibliotek- og informasjonsvitenskap. Rapporten som inneholder tre mulige modeller for programplaner, ble levert til dekan 2. november 2015. Videre behandling i fakultetsråd og instituttråd før instituttleder vurdere mulige tiltak. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Hovedinntrykket er at masterprogrammet i bibliotek- og informasjonsvietnskap får svært gode tilbakemeldinger fra studentene i de ulike undersøkelsene, årsstudiet og bachelorstudiet i samme fagområde skårer på det jevne, mens årsstudiet og bachelorprogrammet i arkiv og dokumentbehandling har svært dårlig resultater fra Studiebarometeret. Fire områder er viktige å trekke fram: Medvirkning: Tallene fra Studiebarometeret for arkiv og dokumentbehandling er alarmerende, med skår 2,6 på en skala mellom 1 og 5. Studentene er tilfredse med Side 6 av 84

det lokale studentdemokratiet (4,0), men svært lite tilfredse med muligheten til å påvirke (2,3) og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp (1,9). Undervisningsformer: Det er tydelig at arkivstudentene savner mer praktiske arbeidsformer og kontakt med praksisfeltet. Det kommer fram i emneevalueringer, nevnt over, og også i undersøkelsen Sisteårsstudenten. Internasjonalisering: Studentene på alle studieprogrammer synes grovt sett at de får for lite informasjon om muligheten for utveksling til utlandet, og at det legges for lite til rette for utveksling. Det er også svært få av studentene som har semestre utenlands. Tilsynssensor: Alle instituttene ved fakultetet har en tilsynssensor som fungerer over en treårsperiode. Ved ABI fikk tilsynssensor Mikael Gunnarsson, Högskolan i Borås, som oppgave å vurdere omleggingen av første år innen emnegruppen Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (KOG). Han leverte sin rapport i mars 2015. Gunnarsson understreker at denne emnegruppen har et langt større antall timer til disposisjon enn de tilsvarende fagene i Sverige. Han konstaterer at mye tid brukes til ressursbeskrivelse (katalogisering) og klassifikasjon. Innholdet er preget av eksisterende praksis i bibliotekene, og han anbefaler at undervisningen i stedet bør ha abisjon om å være i forkant av utviklingen på dette området. Mer RDA og RDF, mindre MARC og Dewey, for å si det med stammespråk. Pensumlitteraturen vurderes som fint balansert mellom vitenskapelighet og profesjonsrelevans, men framstår som preget av nasjonale behov. Instituttleders analyse av hovedfunnene: Funnene er i stor grad som forventet. Kommentarer til de fire områdene som trekkes fram: Medvirkning: Tallene er alarmerende, men i programrapporten trekkes det fram at svarprosenten er svært lav. Ingen spesielle tiltak settes i verk. Likevel vil disse indikatorene overvåkes nøye ved neste års undersøkelse. Undervisningsformer på arkiv og dokumentbehandling: Per i dag er det ikke praksisperioder i bachelorstudiet. Enkelte studenter vil ha det, men koordinatoren for studieprogrammet anbefaler det ikke per i dag. Å utvikle mer interaktive undervisningsformer og mer bruk av «case» er tiltak som prioriteres neste studieår. Internasjonalisering: Her vil samarbeidet med internasjonal koordinator styrkes for å forbedre informasjonsrutinene neste studieår. Tilsynssensor: Tilsynssensoren syntes oppdraget var litt vagt, så det skal presiseres tydeligere for studieåret 2015-2016. Det er naturlig å be ham vurdere andre års omlegging av KOG-emnene. Studentene som fullfører bachelorgraden våren 2016 vil være det første kullet som fullfører etter ommleggingen. Instituttet tar sikte på en grundig evaluering mot slutten av semesteret. Eventuelle planlagte tiltak Programmets eventuelle planlagte tiltak fram til neste programrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Side 7 av 84

Mer interaktive underivsningsformer på bachelorprogrammet i arkiv og dokumentbehandling Bedre informasjon om studentutveksling til utlandet Mer presis bestilling av oppdraget til tilsynssensor Programkoordinator Instituttleder + internasjonal koordinator Instituttleder Kvalitet på faglig utbytte Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Alle datakilder viser at bachelorprogrammet og årsstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap skårer svært bra på de fleste indikatorer i år som i fjor. Tilsvarende for masterprogrammet, med unntak av studentenes vurdering av tilbakemelding på skriftlige arbeider rapportert i Førsteårsstudent-undersøkelsen. Bare 33% mener de får konstruktive tilbakemeldinger sammenliknet med 54% ved SAM. Studieprogrammene i arkiv og dokumentbehandling skiller seg negativt ut i vurdering av undervisning og lærernes evne til å formidle stoffet. Instituttleders analyse av hovedfunnene: Det er overraskende at såpass få av masterstudentene mener at de får konstruktive tilbakemeldinger på skriftlige arbeider. Disse funnene fra Førsteårsstudenten er ikke i samsvar med emneevalueringene, og avviker også fra fjorårets programrapport. Det er vanskelig å sette i gang tiltak uten mer informasjon. Disse tallene må overvåkes i neste års rapportering. Studieprogrammene i arkiv og dokumentbehandling skåret dårlig på faglig utbytte også i rapporteringen fra studieåret 2013/2014. Emneevalueringene er gode, og dermed ikke i samsvar med data fra de andre undersøkelsene. Bare fem av åtte emner er evaluert, så vi har ikke fullstendige data her. Instituttleder antar at de dårlige resultatene skyldes helt spesikke forhold som er endret fra og med studiåret 2015/2016. Vi forventer bedre tall neste år på grunn av disse endringene. Samfunnsrelevans Fylles ut primært for de studieprogram som har fått gjennomført kandidat- og arbeidslivsundersøkelse, men kan også brukes dersom instituttet har data som svarer på indikatorene Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: Bachelorprogrammene i arkiv og dokumentbehandling og bibliotek- og informasjonsvitenskap inngår i for første gang i Kandidatundersøkelsen 2015. Bare undersøkelsen blant studentene i bibliotek- og informasjonsvitenskap har tilstrekkelig antall svar til at de er pålitelige. 80 prosent av kandidatene har jobb og 90 prosent av disse anser at de arbeider med det de er utdannet for. 9 prosent studerer videre, mens 6 prosent er arbeidssøkende. Dette er Side 8 av 84

ganske sammenfallende med HiOAs øvrige bacherlorutdanninger. Hele 83 prosent av kandidatene arbeider i bibliotek, og 42,3 prosent av samtlige kandidater arbeider i folkebibliotek (28,2 prosent i fag- eller forskningsbibliotek). Kandidatene brukte 116 dager fra de sluttet studiet til de fikk tilbud om relevant jobb. Dette er mye lenger tid enn for HiOAs øvrige kandidater (som brukte 40 dager). Færre jobber i Oslo og Akershus (51% ved ABI vs. 69% ved HiOA). Kandidatene opplever at det har vært noe færre relevante stillinger enn det de forventet som studenter, men synes utdanningen har forberedt dem mellom delvis godt og godt på oppgavene i nåværende jobb. Kanditatene er fornøyde med arbeidsoppgavene i nåværende jobb. De sier de sannsynligvis ville valgt samme utdanning og lærested dersom de hadde valgt utdanning nå. Instituttleders analyse av hovedfunnene: Tallene er oppløftende, og vil brukes som sammenlikningsgrunnlag i framtidige undersøkelser. Arbeidsgiverundersøkelsen blir gjennomført i løpet av vinteren, og den vil gi oss ende bedre innsikt i utdanningens samfunnsrelevans. Oppsiktsvekkende mange av kandidatene jobber i bibliotek. Instituttet markedsfører studieprogrammet som en utdanning som kan gi jobb mye bredere innenfor informasjonsfeltet. Det er viktig å nå ut med dette budskapet til både studenter og arbeidsgivere i framtiden, slik at det vil være mulig for kandidatene å finne alternatrive jobber dersom det blir færre jobber i biblioteksektoren. Studentene bruker mye lenger tid på å finne relevant jobb enn øvrige HiOA-kandidater og færre jobber i Oslo. Disse tallene bør ses i sammenheng. Bachelorprogrammet er unikt nasjonalt, og er den naturlige utdanningen for å arbeide i biblioteksektoren. Derfor vil det være stor etterspørsel etter våre kandidater i bibliotek over hele landet. Det er heller ikke nok bibliotekstillinger i Oslo og Akershus til å fange opp alle våre kandidater. Instituttets tre prioriterte tiltak Instituttet skal velge seg ut tre overordnede prioriterte tiltak for utvikling av studiekvalitet tiltak Status for gjennomføring av prioriterte tiltak fra forrige rapporteringsrunde Gjennomført: Hvis JA: Effekt/NEI: hvorfor JA/NEI/DELVIS ikke/delvis: hva er gjort/ikke gjort Rapport om tettere integrering mellom arkiv- og bibliotekstudiet Arbidsgruppe for profilering av masterstudiet Ja (rapporten ble levert 2. november 2015) Ja og hvorfor Rapporten er under behandling, foreløpig ingen effekt Spisset annonsering. Det var flere søkere til masterprogrammet 2015/2016 enn tidligere, men foreløpig er ikke resultatene av annonseringen analysert. Vurdere ulike alumnitiltak Delvis Hatt kontakt med HiOA Alumni sentralt. Side 9 av 84

Instituttet planlegger følgende forbedringstiltak Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt Økt bruk av videostrømming av forelesninger Instituttleder Bedre informasjon om studentutveksling til utlandet Instituttleder + internasjonal Mer interaktive underivsningsformer på bachelorprogrammet i arkiv og dokumentbehandling Dato: 15.11.2015 (elektronisk) Underskrift instituttleder Tor Arne Dahl koordinator Programkoordinator Side 10 av 84

Instituttrapport for studieåret 2014-2015 Handelshøyskolen ved HiOA Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): - Bachelorstudium i økonomi og administrasjon - Bachelorstudium i regnskap og revisjon - Masterstudium i økonomi og administrasjon - Årsstudium i økonomi og ledelse - Årsstudium i kulturledelse Emneevalueringene Antall innleverte rapporter fra Totalt antall gjennomførte emner i emneevalueringer i studieprogrammene: 56 programmene: 67 Årsak til eventuelle manglende innleveringer av rapporter fra emneevalueringene: Ikke oppgitt Hvordan jobber instituttet med å ta i bruk varierte evalueringsmetoder i emneevalueringene? Bruk av varierte evalueringsmetoder diskuteres i ulike sammenhenger, og alle faglærere oppfordres til å benytte HiOAs ressursside for evalueringer for å få ideer og innspill. Hvordan jobber instituttet med å stimulere studentene til å delta i emneevalueringene? Det er faglærernes ansvar å gjennomføre evalueringene, og det er de som oppfordrer studentene til å respondere. Når det gjelder HiOAs studentundersøkelser, så blir tilsendt informasjonsmateriale fra høgskolen videreformidlet til studentene på forelesninger og via Fronter. Oppsummering av programrapportenes hovedfunn i emneevalueringene: BA-studiene: Faglærerne får stort sett gode tilbakemeldinger på undervisningen. Studentene trekker fram som positivt at undervisningen er variert med bl.a. work shops, case, aktiviteter i timene, diskusjoner, innleveringsoppgaver, arbeidskrav, film, fremføringer og gjesteforelesere. For revisjonsemnene i 3. år melder studentene at det er positivt å ha timelærere/forelesere som jobber med faget i praksis. Det som stort sett går igjen av det studentene er mindre fornøyd med, er misnøye med enkelte av lærebøkene som benyttes (de er ikke oppdatert, tunge å lese, ustrukturerte, ikke konsist skrevet, mangler løsningsforslag på oppgaver, for mye pensum med to lærebøker, for krevende nivå). I enkelte emner etterlyses roligere tempo i forelesningene/tid til å følge med på tavlen/notere. En del Side 11 av 84

etterspør tilbakemeldinger/konstruktive tilbakemeldinger på oppgaver. I enkelte emner vil studentene ha arbeidskrav og/eller frivillige oppgaver, mer praksisnære øvelser, mer varierte undervisningsformer (jf. ovenfor), mens i andre emner ønsker de at arbeidskravene kan reduseres da dette tar for mye tid. MA-studiet: Når det gjelder undervisningen, er MA-studentene på linje med BA-studentene hva gjelder det de trekker fram av både positive og negative ting. De er generelt fornøyd med undervisningen; variert undervisning med muligheter for aktiv deltakelse samt bruk av gjesteforelesere. Av samme grunn som BA-studentene er de imidlertid misfornøyde med enkelte av lærebøkene, og de etterlyser enda mer bruk av case, innleveringsoppgaver og oppgavegjennomgang i timene. Årsstudium i økonomi og ledelse: Studentene er generelt fornøyd med undervisningen, som de beskriver som variert, interessant og engasjerende. De opplever at faglærerne har lang og bred erfaring, og at det er god dialog mellom faglærer og klasse. Av forbedringspunkter trekker enkelte av studentene fram flere elementer vedr. tidspunktene for forelesningene: ønsker at forelesninger legges til kveldstid pga. at flere har jobb på dagtid, for lange forelesninger, foreleserne holder ikke alltid oppsatt tid og legger ikke inn nok pauser. I undervisningen ønsker de flere gjesteforelesere. Videre ønsker de at type arbeidskrav endres fra muntlige fremføringer til skriftlige innleveringer, da organisering av muntlige fremføringer tar uforholdsmessig mye tid tid som de ønsker heller kunne bli brukt til flere forelesninger med faglærer. Årsstudium i kulturledelse: Studentene er generelt fornøyd med undervisningen, som de beskriver som variert, interessant og engasjerende. De synes det er positivt at undervisningen er variert med bl.a. gruppepresentasjoner, rollespill og bruk av gjesteforelesere med ulik bakgrunn. Imidlertid ønsker de enda flere gjesteforelesere samt mer case-materiale og praktiske oppgaver i undervisningen. Av andre forbedringspunkter kommer det fram at arbeidskravene i enkelte emner er for omfattende og bør forenkles, og at undervisningsøktene er for lange; undervisningen bør heller fordeles over flere dager. I flere av emnene på studiet er det påkrevd med gruppearbeid, men studentene påpeker at kapasiteten på grupperom er for dårlig. Det bør legges til rette for flere tilgjengelige grupperom. Instituttleders vurdering og analyse av hovedfunnene i programrapportene: Sammenlignet med fjorårets hovedfunn trekker både BA- og MA-studentene i hovedtrekk fram de samme positive tingene og de samme forbedringspunktene i år som i fjor. Studentene er jevnt over fornøyd med foreleserne/faglærerne. De melder at det er fint at undervisningen er variert, og ønsker seg enda mer av dette (case, diskusjonsoppgaver, innleveringsoppgaver osv.). Bruk av gjesteforelesere er positivt, og det er ønskelig med flere. I det store og hele er det fint med arbeidskrav og øvelsesoppgaver, men studentene savner tettere oppfølging av dette i form av konkrete, konstruktive tilbakemeldinger. En forskjell i studentenes tilbakemeldinger fra fjoråret peker seg ut i år: I fjor meldte BA-studentene at de ønsket mer undervisning i mindre grupper (gjerne med studentassistenter). Dette ønsket er ikke nevnt i årets tilbakemeldinger. Det kan skyldes at studentassistprogrammet på BA-studiene siden i fjor er utvidet med flere studentassistenter, samt at flere emner er omfattet av ordningen, slik at studentene føler de får god oppfølging helt fra starten av studiet. Studentassistentprogrammet er Side 12 av 84

stadig under utvikling/utvidelse. Resultatet av årets evalueringer og undersøkelser kan tyde på at satsingen på studentassistentprogrammet har hatt den tilsiktede effekten. Dersom instituttet planla noen felles tiltak for endringer på emnenivå i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her. Instituttet planla i fjor enkelte tiltak vedr. undervisningsopplegget i emnene rent generelt. Disse var: - I større grad gi studentene skriftlige tilbakemeldinger. I den forbindelse vil vi se på muligheten for å benytte masterstudenter til dette arbeidet (som en del av studentassistensprogrammet). - Få til en tettere oppfølging av studentene gjennom hele studiet. - I enda større grad tilby mer variasjon i undervisningen i form av økt bruk av gjesteforelesere, mer undervisning i mindre grupper (f.eks. med studentassistenter), flere øvelsesoppgaver/caseoppgaver samt summeoppgaver underveis i forelesningen. Når det gjelder økt grad av skriftlige tilbakemeldinger, er dette en stor utfordring. Kullene på studieprogrammene er store, og det er ikke mulig å øke omfanget av slike tilbakemeldinger innenfor de ressursene vi disponerer. Handelshøyskolen arbeider derfor fortsatt med å finne løsninger på hvordan vi kan innfri dette ønsket fra studentene, og dette vil være et av temaene på handelshøyskolens personalseminar våren 2016. Det samme gjelder ønsket om en tettere oppfølging av studentene gjennom hele studiet. Når det gjelder variasjon i undervisningen, har handelshøyskolen økt bruken av studentassistenter. Resultatet av årets evalueringer og undersøkelser kan tyde på at satsingen på studentassistentprogrammet har hatt den tilsiktede effekten da det ikke har kommet ønske fra studentene om mer undervisning i mindre grupper. Eventuelle planlagte tiltak på emnenivå BA-studiene og årsstudiene: Tiltakene får ingen budsjettmessige konsekvenser, men emneplanene/programplanene oppdateres. MA-studiet: Dersom Internstyring blir bestemt kategorisert under profilen Strategi, organisasjon og ledelse (jf. tabell nedenfor), må dette endres i programplanen, og det må vurderes om det må byttes undervisningssemester for å tilpasse de øvrige emnene i organisasjonsprofilen. De foreslåtte tiltakene får ingen konsekvenser for årsplan eller budsjett. Instituttets eventuelle planlagte tiltak på emnenivå fram til neste instituttrapportering Tiltak Planlagt Ansvarlig Start Slutt I International Business Communication mm.åå mm.åå Faglærer reduseres antall arbeidskrav. I Markedsføring og etikk blir den norske Faglærer læreboken støttelitteratur, mens den engelske boken blir pensum. I International Marketing innføres et tak på maks 70 studenter for å få til gode diskusjoner. Faglærer Side 13 av 84

I Verdsettelse vurderes lærebok, eksamensformer og arbeidskrav. I Skatterett utvikles det excel-oppsett med forklaring av regler. Vurdere om Internstyring heller bør kategoriseres under profilen Strategi, organisasjon og ledelse. I Strategisk personalledelse innføres mer «ordentlige» case-diskusjoner. I Strategisk personalledelse vurderes det på sikt å gå over til én lærebok (engelsk). Vurdering av ny lærebok i emnet Ledelse. Vurdering av læremetode i Ledelse. Korte ned tiden på tilbakemeldinger på gruppearbeid i forelesningene i Ledelse. Faglærer Faglærer Koordinator/faglærer Faglærer Faglærer Faglærer Faglærer Faglærer Ca. andel førstestillinger (i prosent) som underviser på studieprogram (telles manuelt på det enkelte studieprogram): Program: Cirka andel førstestilling: Bachelorstudium i økonomi og administrasjon 66 % Bachelorstudium i regnskap og revisjon 66 % Masterstudium i økonomi og administrasjon 100 % Årsstudium i økonomi og ledelse 79 % Årsstudium i kulturledelse 57 % Inntakskvalitet Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet inntakskvalitet i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her. Ingen planlagte tiltak i forrige rapportering. Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: BA-studiene: Fra 2013 til 2014 var det en nedgang i antall søkere og antall førstevalgsøkere fra henholdsvis 3039 til 2872, og fra 884 til 822. Begge årene tok vi opp ca. 250 studenter. Poenggrensene i hovedopptaket ble noe redusert fra 2013, fra 52,4 i ordinær kvote og 44,7 i primærvitnemålskvoten til henholdsvis 52,1 og 44,4. Når det gjelder tilfredshet med det sosiale og faglige miljøet blant studentene på studiene, skårer økad-studentene 4,0 på begge punkter og revisorstudentene henholdsvis 3,0 og 3,3 på NOKUTs studiebarometer. På landsbasis, når vi sammenlikner med andre økad-faglige bachelorutdanninger, er tallene for disse noe høyere (3,7 og 3,6), og tilsvarende for SAM (3,6 og 3,6) og HiOA (3,8 og 3,7). I høgskolens undersøkelse som er sendt alle førsteårsstudentene, svarer 86% av våre studenter at de er helt/delvis fornøyd med studiet. Her ligger tallene like over når det gjelder tallene for SAM (88%) og HiOA (90%). På spørsmålet om miljø svarer 74% av førsteårsstudentene våre at de er helt/delvis fornøyd, mens tallene er 80% for SAM og 81% for HiOA. Side 14 av 84

I kandidatundersøkelsen som er sendt våren 2015 til alle studenter som var ferdige for 1-2 år siden, får både våre økad- og revisorstudenter en skår på 3,9 (omtrent samme som SAM og HiOA) når det spørres om de ville valgt samme lærested dersom de kunne valgt på nytt (5,0 er høyest). På ikke-organiserte studieaktiviteter svarer våre førsteårsstudenter i høgskolens undersøkelse at de bruker 17,6 t per uke, mens tallene er 12 t for SAM og 13,3 t for HiOA.Også i NOKUTs studiebarometer svarer våre andreårsstudenter på økad og revisjon at de i gjennomsnitt bruker henholdsvis 19,9 t og 21,7 t på egenstudier, mens tilsvarende for SAM og HiOA er 13,9 t per uke. MA-studiet: Vi hadde i år 476 søkere til masterstudiet, mot 463 i fjor. Nedre poenggrense etter årets opptak, inkl. etterfylling, endte på 6,25. I tidligere opptak har poenggrensen ligget mellom 6,90 og 6,55. I NOKUTs studiebarometer skårer vi relativt høyt både på sosialt miljø (4,3) og faglig miljø (4,1) blant studentene. Skår for disse to punktene ved SAM, HiOA og på landsbasis for økad-faglige master ligger alle fra 3,7 3,9. Også i HiOAs undersøkelse til førsteårsstudentene svarte 90% at det var godt sosialt miljø, mens tilsvarende tall for SAM var 70% og for HiOA 78%. På spørsmålet i NOKUTs studiebarometer om de alt i alt er fornøyd med studieprogrammet, har vi en skår på 4,1 (4,0 ved SAM og HiOA). De oppgir at de har høye ambisjoner med hensyn til egne karaktermål, skår 4,4. I spørreundersøkelsen som HiOA sendte ut til alle på 1. år, svarer hele 95% av studentene at de er fornøyd med valg av studium (89% ved HiOA og 88% ved SAM). Videre svarer 100% av studentene i denne undersøkelsen at de bidrar aktivt i gruppearbeid, og de bruker 17 t i uken til ikke-organiserte studieaktiviteter. Tilsvarende tall ved SAM er 14, 2 og ved HiOA 14,3. Årsstudium i økonomi og ledelse: Nedre poenggrenser ved årets opptak for hel- og deltidsstudiet var henholdsvis 61,1 (47,5) og 60,5 (40,2). Tallene i parentes viser poenggrensene for førstegangsvitnemålskvotene. På Samordna opptaks oversikt over «antall studier rangert etter antall søkere førstevalg per planlagte studieplass» ligger hel- og deltidsstudiet på henholdsvis første- og tredjeplass. Årsstudium i kulturledelse: Opptaket til årsstudiet i kulturledelse behandles lokalt (søkes via søknadsweb og behandles i det studieadministrative systemet FS). Søkertallet for høsten 2014 var 154. Dette er et bra tall, men likevel en nedgang fra tidligere år (2013: 190 søkere, 2012: 227 søkere). En god del av søkerne i 2013 og 2012 var ikke kvalifiserte for studiet iht. opptakskravene, mens en større andel enn tidligere av det totale søkertallet var kvalifiserte ved opptaket i 2014. Instituttleders analyse av hovedfunnene: BA-studiene: Vi ser foreløpig ikke på nedgangen i søkertall og poenggrenser fra 2013 til 2014 som noe dramatisk, men vi vil se nærmere på tallene i forbindelse med opptaket høsten 2015 etter at bachelorstudiet i Facility Management er tatt med i felles opptak med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon/revisjon. Dersom vi finner at dette kan ha resultert i ytterligere nedgang, må vi vurdere hvorvidt det er nødvendig med ekstra markedsføring eller andre tiltak. Det er mange som tilbyr bachelorstudier i økonomi og administrasjon, og blant annet BI her i Oslo er nok vår største konkurrent hvor det er viktig å synliggjøre og profilere vårt tilbud for denne felles søkergruppen. Side 15 av 84

Svarene i begge undersøkelser viser også at vår studentgruppe er fornøyd både med sosialt og faglig miljø på studieprogrammet, og at vi har gode studenter som er motiverte for studiet de er tatt inn på, og opplever studiet som faglig utfordrende. De har høy arbeidsinnsats, bruker relativt mye tid også på ikke-organiserte studieaktiviter og har ambisjoner om å oppnå gode karakterer. Vi tolker resultatene dithen at vi har «nådd» de riktige søkerne og fått en god studentgruppe som er interessert i nettopp dette studiet/fagområdet. MA-studiet: Deler av årsaken til noe lavere poenggrense ved årets opptak sammenlignet med fjorårets kan muligens være at vi økte måltallet fra 55 til 65 i år (B =8 og C=6, dvs. at vår poenggrense lå tett opp til C). Vi ser imidlertid ikke på nedgangen i poenggrense som dramatisk, da vi fortsatt har mer enn nok kvalifiserte søkere (og per i dag har vi 6 flere studenter enn vi har plass til), men vi vil vurdere eventuelle markedsføringstiltak dersom poenggrensen i kommende opptak skulle gå ytterligere ned. Vi er klar over at vi har to store konkurrenter bare i Oslo-området, Handelshøyskolen BI og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som henvender seg til samme målgruppe. Vi ville sett det som en stor fordel om søknadsfristen for masterstudiet hadde blitt endret til 15. april. Det er den søknadsfristen våre konkurrenter har, og vi er redd vi mister mange gode søkere ved at vår frist er halvannen måned tidligere enn den som gjelder for dem. Tallene for hvor fornøyd studentene alt i alt er med studieprogrammet og om de går på det studieprogrammet de helst ønsket, taler for at vi har «nådd» de riktige søkerne og har en studentgruppe som er svært engasjert og motivert for å studere master i økonomi og administrasjon ved HiOA, og at de har høye krav til egne resultater. Årsstudium i økonomi og ledelse: Opptakstallene for høsten 2014 viser at årsstudiet i økonomi og ledelse er et populært studium, og at kvaliteten på studentene som tas opp til studiet, er høy. Helt fra årsstudiet ble etablert for ca. 10 år siden, har vi hatt gode søkertall og søkere. Årsstudiet i kulturledelse: Nedgangen i antall søkere fra 2012 og 2013 til 2014 kan skyldes at hva som kreves for å få innvilget opptak til studiet, nå er mer kjent i den potensielle søkermassen enn det var de aller første årene studiet ble tilbudt. Dette kan videre da forklare at andelen kvalifiserte søkere av det totale søkertallet var større ved opptaket i 2014 enn tidligere år. Helt fra årsstudiet ble tilbudt første gang, studieåret 2011/2012, har vi hatt gode søkertall. BA-studiene: Ingen spesielle tiltak foreløpig. MA-studiet: Ingen planlagte tiltak. Årsstudiene: Ingen planlagte tiltak. Eventuelle planlagte tiltak Side 16 av 84

Kvalitet på infrastruktur og informasjon Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet infrastruktur og informasjon i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: Instituttet planla i fjor følgende tiltak vedr. romkapasitet: - Undersøke muligheten for å fremskaffe flere grupperom/leseplasser for å imøtekomme studentenes behov. Dette vil også være nødvendig for å imøtekomme ønsket om mer varierte undervisningsformer og mer gruppeoppgaver. Ev. utnytte kapasiteten bedre på tvers av fakulteter/bygg, felles booking-system? Det er fra fakultetets side meldt inn en oversikt over framtidige rombehov til Eiendomsforum. Fakultetet avventer svar på henvendelsen. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: BA-studiene: I høgskolens undersøkelse for førsteårsstudenten svarer 85 % at de får god informasjon om pensum, undervisning og eksamen (mot 67 % ved SAM og 65% ved HiOA). I NOKUTs studiebarometer for andreårsstudentene får økad- og revisorstudentene en skår på hhv. 3,6 og 4,4 på punktet om lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid. Til sammenligning er skår for SAM på dette punktet 3,4, for HiOA 3,2 og for andre økad-faglige bachelorstudier i landet 3,7. I høgskolens undersøkelse til sisteårsstudentene svarer 71 % av økad-studentene at de er fornøyd med informasjon i forkant av endringer i undervisningsplan, 94 % mht. endringer i eksamen og 80 % mht. endringer i innleveringsoppgaver. Tallene for revisorstudentene er derimot langt dårligere: Kun 38 % svarer at de er fornøyd med informasjon i forkant av endringer i undervisningsplan, 70 % mht. endringer i eksamen og 55 % mht. endringer i innleveringsoppgaver. Tilsvarende tall for SAM og HiOA ligger i området 42 % 61 % på disse tre punktene. I NOKUTs studiebarometer skårer vi 3,5 på spørsmålet om vi inforerer godt om utvekslingsmuligheter (gjelder økad-studiet). Dette tallet er lavere både for SAM, HiOA og andre økad-faglige bachelorstudier. MA-studiet: I NOKUTs studiebarometer har våre andreårsstudenter en skår på 2,7 når det gjelder tilfredshet med lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid, mens øvrige masterstudier både ved SAM og HiOA har en noe høyere skår (3,4). Også når vi sammenlikner oss med landet for øvrig, er vår skår lav. Gjennomsnitt ved øvrige økad-faglige mastere = 3,6. Vi får også noe lavere skår når det gjelder utstyr og hjelpemidler i undervisningen, bibliotek- og bibliotektjenester og IKT-tjenester, enn hva som gjelder ved SAM, HiOA og for gjennomsnittet ved økad-faglige masterutdanninger. I HiOAs spørreundersøkelse til førsteårsstudentene svarer 68 % at de er fornøyd med informasjon om pensum, undervisning og eksamen. Tilsvarende tall for SAM er 54 % og for HiOA 61 %. Instituttleders analyse av hovedfunnene: BA-studiene: Det ser ut til at våre økad-studenter er noe mer fornøyd med lokalitetene enn de var i fjorårets undersøkelse. Dette gjelder også våre revisorstudenter (økt fra 3,3 i fjor til 4,4 i år) de skårer dessuten også langt høyere enn våre egne økad-studenter, som de har felles undervisningsrom med i Side 17 av 84

mer enn halvparten av emnene. Selv om det er forskjell på svarene mellom økad- og revisorstudentene, skårer faktisk begge studentgrupper høyere enn SAM og HiOA. Hvorvidt det har skjedd en faktisk forbedring fra i fjor, og om revisorstudentene faktisk har bedre lokaler til selve undervisningen i sitt 3. år, er vi usikre på. Uansett er det gledelig at sistnevnte studentgruppe skårer 4,4 av 5,0 oppnåelige. Økad-studentene: Når det gjelder informasjon om pensum, undervisning og eksamen, samt informasjon som gis ved endringer av undervisningsplan, eksamen og innleveringsoppgaver, viser tallene at økad-studentene er godt fornøyde, og tilsvarende gjelder også i forhold til informasjon om utvekslingsmulighetene. Revisorstudentene: Når det gjelder informasjonen om pensum, undervisning og eksamen, er førsteårsstudentene godt fornøyd, men revisorstudentene i siste år er langt mindre fornøyd enn våre egne økad-studenter når det gjelder informasjon som gis ved endringer av undervisningsplan, eksamen og innleveringsoppgaver. Vi kan ikke se noen grunn til at det skulle være en reell forskjell her, fordi studentene har såpass mange felles emner hvor det er felles forelesere og felles administrasjon. En forklaring kunne vært at noen av sisteårsemnene foreleses av timelærere, og at disse ikke er godt nok kjent med rutiner for varsling av endringer, men vi tror heller at dette kan være et tilfeldig utslag og ikke en reell forskjell mellom disse to bachelorstudiene. MA-studiet: Når det gjelder lokaler for undervisning og øvrig studiearbeid, bibliotek og bibliotekstjenester samt ikt-tjenester, er våre masterstudenter mindre tilfredse både sammenliknet med andre masterstudenter ved HiOA og med andre økad-faglige masterstudier i landet. Tallene fra fjorårets undersøkelser viste også dette, spesielt når det gjelder punktet om lokaler. På grunnlag av undersøkelsens utforming av dette spørsmålet er det vanskelig å vite om dette gjelder at det er liten plass til gruppearbeid og leseplasser, ev. om det er utstyr i undervisningsrom som mangler/er dårlig eller en kombinasjon av disse. Dette må undersøkes nærmere med de to inneværende kullene før det kan settes i verk konkrete tiltak. Når det gjaldt informasjon om pensum, undervisning og eksamen, hadde vårt masterstudium i fjorårets undersøkelse svært lav skår (55 %), mens tallene for SAM var 78 % og HiOA 75 %. I år viser tallene at vi har fått en god forbedring, og til og med en høyere skår enn SAM og HiOA. Vi kan ikke se at det er iverksatt noen bevisste tiltak som skulle tilsi en slik endring, og vi vet derfor ikke om dette er litt tilfeldig eller om det er en faktisk forbedring. Men det er jo uansett gledelig, fordi vi noterte oss de dårlige tallene i fjor uten at vi helt hadde klart å finne en forklaring på hva det konkret gjaldt. BA-studiene: Ingen planlagte tiltak. Eventuelle planlagte tiltak MA-studiet: Det gjøres en muntlig undersøkelse i klassene for å få mer klarhet i hva som er dårlig med lokalene, før det undersøkes med ledelsen på SAM, ev. HiOA, hvorvidt dette kan avhjelpes enten ved at våre studenter får tilgang til flere grupperom/leseplasser, eller ved at det kan gjøres forbedringer i rombookingen, ev. annet som kan bedre situasjonen. Inntil dette er avklart mer konkret, får det ingen betydning for programplan, årsplaner eller budsjett. Kvalitet på programplan Dersom instituttet planla tiltak for kvalitetsområdet programplan i forrige rapportering, bes instituttet om å rapportere status for tiltakene her: Side 18 av 84

Ingen planlagte tiltak i forrige rapportering. Hovedfunn og analyser Hovedfunn fra årets programrapporter som er viktige for instituttet å trekke særskilt fram: BA-studiene: I NOKUTs studiebarometer skårer våre økad- og revisorstudenter hhv. 4,0 og 3,9 på om studieprogrammet er engasjerende, hhv. 4,3 og 4,5 på om det er faglig utfordrende og hhv. 4,2 og 4,1 på om det består av emner som henger godt sammen. I høgskolens undersøkelse til sisteårsstudentene svarer kun 58 % av økad-studentene og 50 % av revisorstudentene at lærerne har presentert sitt forsknings-/utviklingsarbeid, mens tilsvarende tall for SAM er 78 % og for HiOA 73 %. Kun 27 % av økad-studentene og så få som 8 % av revisorstudentene svarer at de har referert/benyttet forsknings-/utviklingsarbeid utført av tilsatte ved Handelshøyskolen i skriftlige arbeider, mens tilsvarende tall for SAM er 42 % og for HiOA 53 %. I NOKUTs studiebarometer skårer økad-studentene omtrent likt med andre økad-faglige bachelorstudier (2,9) på spørsmål om egen erfaring med forsknings-/utviklingsarbeid, mens revisorstudentene skårer noe høyere (3,4) Når det gjelder undervisning på engelsk, svarer 100 % av våre sisteårsstudenter på BA økad at de har hatt undervisning i emner på engelsk, mens tallet for våre revisorstudenter på dette punktet kun er på 7 %. Tilsvarende tall for SAM er 33 % og for HiOA 34 %. 32% av våre sisteårsstudenter på BA økad har vært på utveksling, og skåren på tilfredshet var 3,9 (høyeste skår 4,0). For SAM er tallene hhv. 17 % og 3,5 og for HiOA 13 % og 3,5. I høgskolens undersøkelse til sisteårsstudentene oppgir våre økad-studenter at det er for lite av enkelte undervisningsformer, som f.eks. seminar, praksis, ferdighetstrening, case/rollespill, annen praktisk øving og ekskursjoner/bedriftsbesøk. Også tilsvarende resultater kan vi finne i NOKUTs studiebarometer til andreårsstudentene. MA-studiet: I NOKUTs studiebarometer har vi en skår på 4,3 når det gjelder hvor godt vi informerer om utveksling, og 4,2 når det gjelder tilrettelegging for utveksling. Tilsvarende tall for SAM er henholdsvis 3,2 og 3,2, for HiOA 2,9 og 2,8, og for gjennomsnittet for økad-faglige masterutdanninger 3,0 og 3,1. Når det gjelder medvirkning, skårer vi litt lavere enn andre på spørsmålet om hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp, 2,8 hos oss (SAM 3,2 og HiOA 3,3, og på landsbasis for økad-faglige masterstudier 3,2), mens vi skårer litt høyere enn andre når det gjelder hvordan studentdemokratiet fungerer (tillitsvalg/studentorganisasjon), 3,7 hos oss (SAM 3,5 og HiOA 3,3, og på landsbasis for økad-faglige masterstudier 3,5). På punktet i NOKUT s studiebarometer om i hvilken grad ulike undervisningsformer benyttes, får enkelte former svært lav skår, som f.eks. laboratorieundervisning, praktisk øvelse og praksis. På det neste punktet, om i hvilken grad de ulike undervisningsformene bidrar til studentens læring, ser vi en sammenheng med forrige punkt for våre masterstudenter. De undervisningsformene som har en klar overvekt, bidrar normalt også tilsvarende til studentenes læring, men med noen unntak. For eksempel har feltarbeid/datainnsamling, gruppe uten lærer og simulering/rollespill relativt lave skår på hvor stor del av undervisningen det utgjør, men mye høyere skår på i hvor stor grad det bidrar til studentens læring. Side 19 av 84

Vårt masterstudium skårer i NOKUTs studiebarometer greit på spørsmålet om studiet er engasjerende, faglig utfordrende og består av emner som henger godt sammen. På det siste punktet har vi litt lavere skår (3,7) i forhold til andre økad-faglige masterstudier (som har 4,1). Instituttleders analyse av hovedfunnene: BA-studiene: Vi mener resultatene, både de nevnt under denne delen og de som går på tilfredshet med studieprogrammet under Inntakskvalitet, tyder på at det er god kvalitet på vår programplan. Det er mulig det kunne vært lagt mer vekt på bruk av forelesernes forsknings-/utviklingsarbeid i forelesningene. Når det gjelder evalueringen av de ulike forelesningsformene, er vi usikre på i hvor stor grad studentene bare har konstatert at det er lite/ikke noe av enkelte undervisningsformer, eller om vi kan trekke den konklusjonen at de ønsker mer av de spesifikke formene. Vi velger å tro at det er en kombinasjon. En trend i emneevalueringene synes også å være et ønske om mer varierte undervisningsformer ved studiene. I enkelte emner er det mange studenter, og det kan være praktisk vanskelig å gjennomføre enkelte undervisningsformer, men det er sikkert emner hvor det kan legges til rette for mer variasjon og mindre teorigjennomgang, f.eks. i form av seminar, gruppearbeid, prosjektarbeid, case eller praktiske oppgaver, og ev. arbeider på tvers av emner for å se emner i sammenheng. MA-studiet: Handelshøyskolen har i en årrekke satset på å tilrettelegge for utveksling og har avtaler med svært mange høgskoler-/universiteter i ulike land. Tallene ovenfor tyder på at dette har gitt resultater, og at vi også på vårt masterstudium, som er relativt nytt, ligger godt an sammenliknet med tilbud og informasjon om utveksling ved andre masterstudier, både innad på HiOA og ved økad-faglige masterutdanninger ellers. Vi jobber kontinuerlig med å finne nye høgskoler og universiteter som vi kan inngå utvekslingsavtaler med, samtidig som vi kvalitetssikrer de avtalene vi allerede har inngått. Undervisningsformer som f.eks. laboratorieundervisning, praktisk øvelse og praksis får svært lav skår. Det er likevel vanskelig å vite hvorvidt studentene ønsker mer av disse undervisningsformene eller bare konstaterer hva som er realiteten på studiet. Når det gjelder avviket mellom mengde undervisning og bidraget til studentens læringsutbytte, kan dette muligens gjenspeile en del av tilbakemeldingene i emneevalueringene om at studentene ønsker variasjon i undervisningen, diskusjoner, mindre teori/pensum, presentasjoner, praktiske oppgaver og oppgaveløsning i klassen. De oppnår bedre læringsutbytte ved å delta mer aktivt selv enn å være mer passiv i teoriforelesning. Skåren 3,7 som gjelder hvorvidt studiet består av emner som henger godt sammen, er noe lavere enn ved andre økad-mastere. Det kan muligens skyldes at studiet er relativt nytt, og at sammenhengen mellom emnene ikke er godt nok tydeliggjort i programplan/emneplaner eller i selve undervisningen. Det er mulig noe kunne løses ved en nærmere beskrivelse i emneplanene, slik vi gjør ved bachelorstudiet, og ev. ved at det lages noen oppgaver på tvers av emner som kan kobles mot hverandre, eller at man trekker inn pensum fra andre emner i undervisningen. I NOKUTs studiebarometer sammenliknet med andre økad-faglige masterstudier skårer vi noe dårligere (3,3 mot 3,7) på spørsmålet om oppfordring til å bruke kunnskap fra andre emner for å løse eksamensoppgaver. Eventuelle planlagte tiltak Side 20 av 84