Rammer for styreinstitusjonen Advokat Trym Landa, EY Law
Innledning Presentasjon Dagens agenda God styreskikk/corporate governance Aksjelovens rammer for styret Behandler kun aksjeloven her, men mye av det som sies gjelder også for allmennaksjeloven Selskapsloven om ansvarlige selskaper og andre selskapstyper holdes også utenfor, men for selve styrearbeidet er det fellestrekk Kapitalforhold Kapitalinnskudd Utdelinger/utbytte Avtaler med aksjonærene Avtaler mellom aksjonærene (dersom vi får tid) Side 2
Oversikt over dagens tema Det er et omfattende tema vi skal gjennom «Introduksjonskurs» - tilsier at vi i stor grad forholder oss til det grunnleggende Vi går ikke inn på stiftelse av aksjeselskaper, men legger til grunn at selskapet er stiftet på lovlig vis Det er styrets rolle som skal behandles Styret har flere roller og vi skal gå inn på mange av disse, men rekker ikke over alle punkter hvor styret skal være involvert Når dagen er over antas det imidlertid at deltakerne har fått innsyn i det vesentligste av sine oppgaver og plikter Åpningspostulat: For mange som sitter i styrer kjenner ikke godt nok til sin rolle, sitt ansvar og hvilke forventninger som stilles til styremedlemmers utførelse av sitt verv Side 3
God styreskikk Ingen standard for god styreskikk i Norge Hva som til enhver tid ligger i dette vil utvikles og etableres gjennom praksis Er en dynamikk i dette Næringslivet er i konstant utvikling og det er en klar påvirkning ut fra hva som for øvrig skjer i samfunnet Lovverket vil kunne ses på som et rammeverk Gi noe veiledning, men ikke i detalj Er imidlertid krav og forventninger til hvordan et styre utfører sitt verve Side 4
God styreskikk forts. Ingen entydig defininsjon, men et forsøk kan være: «God styreskikk er å utøve et styreverv med basis i åpenhet, redelighet og på en ansvarlig måte, slik at virksomheten: Formelt er registrert og organisert i henhold til lover og forskrifter Organiseres, planlegges, ledes og utøves i henhold til lover og forskrifter samt den profesjonelle standard som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert av dyktige og ansvarsbevisste styremedlemmer Organiseres i tråd med vedtekter og eiernes interesser Forvalter verdier på en betryggende måte Sørger for betryggende internkontroll Utvikler en organisasjon hvor etiske normer og standarder inngår som en del av grunnlaget for bedriftens strategi og løpende handlinger» Side 5
God styreskikk forts. God styreskikk er viktig for mange interessentgrupper Eiere Ansatte Kunder Leverandører Offentlige myndigheter Trygghet for forvarlig/ansvarlig drift, dog med litt forskjellig utgangspunkt for de enkelte interessenter Side 6
Corporate governance (eierstyring og selskapsledelse) God styreskikk kan ses på som prinsipper styret skal følge i sitt arbeide Corporate governance omhandler ansvars- og rollefordelingen mellom ulike organer innenfor en organisert virksomhet Corporate governance kan defineres som: «the system by which the companies are directed and controlled, in the interest of shareholders and other stakeholders, to sustain and enhance value» Prosessene må være styrt av åpenhet, oppsyn (oversikt), ansvarlighet og tilpasningsevne Styret er en sentral aktør for at corporate governance kan gjennomføres i bedriften Side 7
Unngå dette! Side 8
Eierstyring og selskapeledelse Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) Utgir anbefalinger Målgruppen for anbefalingen er selskaper som er registrert på Oslo børs Flere av punktene er generelle og relevante for alle typer selskaper Side 9
NUES anbefalinger 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse 2. Virksomhet 3. Selskapskapital og utbytte 4. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående 5. Fri omsettelighet 6. Generalforsamling 7. Valgkomité 8. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet 9. Styrets arbeid 10. Risikostyring og intern kontroll 11. Godtgjørelse til styret 12. Godtgjørelse til ledende ansatte 13. Informasjon og kommunikasjon 14. Selskapsovertakelse 15. Revisor Side 10
Oppsummering god styreskikk og corporate governance God styreskikk og god corporate governance øker selskapets tillit blant sine interessenter, samt i markedet Øker sjansene for å tiltrekke seg investorer Nødvendig for den offentlige og private tillit til forretningslivet Bygge finansielle og strategisk levedyktige organisasjoner I korthet gjøre de riktige beslutningene for eiere og andre interessenter Side 11
Aksjelovens rammer for styret Generelt om styret I hovedtrekk tre typer styrer Øverste formalorgan Interesseorgan Øverste styringsorgan Aksjeloven av 1997 kap. 6 inneholder grunnleggende bestemmelser om styret Aksjelovutvalget fremmet forslag til forenklinger av aksjeloven i NOU 2016:22 Forslag til endringer tas underveis i fremstillingen Vedtekter Styreinstruks Aksjonæravtaler Side 12
Aksjelovens rammer for styret Krav om styre Aksjeloven 6-1 Valg av styremedlemmer Aksjeloven 6-3 Funksjonstid Aksjeloven 6-6 NOU 2016:22 velges på ubestemt tid inntil de selv velger å fratre eller generalforsamlingen velger andre Krav til styremedlemmenes bosted Aksjeloven 6-11 Ansattes rett til å velge styremedlemmer Aksjeloven 6-4 Side 13
Styrets oppgaver og saksbehandling Forvaltning av selskapet Aksjeloven 6-12 Tilsynsansvar Aksjeloven 6-13 Styrets saksbehandling Aksjeloven 6-19 Varsel om styrebehandling Aksjeloven 6-22 Krav om styrebehandling Aksjeloven 6-20 NOU 2016:22 elektronisk deltakelse selv om krav om at det avholdes et fysisk styremøte Side 14
Styrets oppgaver og saksbehandling forts. Beslutningsdyktighet Side 15 Aksjeloven 6-24 Flertallskrav Inhabilitet Aksjeloven 6-25 Aksjeloven 6-27 Misbruk av styreposisjon Aksjeloven 6-28 Styreprotokoll Aksjeloven 6-29 Styreinstruks Aksjeloven 6-23 NOU 2016:22 gjøre aksjelovene teknologinøytrale, kunne gi meldinger til aksjonærene på hvilken som helst måte (f.eks. elektronisk). Krav om forhåndssamtykke fra aksjonærene er foreslått fjernet.
Selskapets forhold utad Representasjon utad Askjeloven 6-30 Fullmakt til å tegne selskapet utad Aksjeloven 6-31 Forholdet til daglig leders fullmakter Overskridelse av myndighet Aksjeloven 6-33 Side 16
Selskapskapitalen Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital Aksjeloven 3-1 Minst NOK 30 000 Kontantinnskudd eller tingsinnskudd Fordeles på aksjene i selskapet nok med én aksje Aksjene skal lyde på samme beløp (pålydende) Aksjeinnskuddet anses som bundet egenkapital NOU 2016:22 foreslår at aksjekapitalen reduseres til et minstekrav på én -1- krone Side 17
Aksjelovens krav til selskapets økonomi Aksjeloven 3-4 - Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet Forsvarlig «egenkapital» ut fra risikoen og omfanget Den «reelle» egenkapitalen og ikke den bokførte Kontinuerlig plikt; styret må holde seg orientert Forsvarlig «likviditet» ut fra risikoen og omfanget Kom inn i 2013 Styret må ha et forhold til likviditetsprognoser Aksjelovens krav har betydning for blant annet utbytte, lån fra selskapet og styrets ansvar Side 18
Styrets handleplikt Handleplikt ved tap av egenkapital, asl. 3-5 Påligger styret Inntrer hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, eller Selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. NOU 2016:22 foreslår å oppheve kravet om at styrets handleplikt inntrer «hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn hallvparten av aksjekapitalen» Styret skal «straks» behandle saken Styret skal også innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling. Dersom selskapet ikke har en forsvarlig egenkapital i samsvar med 3-4, skal styret på generalforsamlingen foreslå tiltak for å rette på dette. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst. Sørg for god dokumentasjon av tiltak og vurderinger Side 19
Nærmere om handleplikten Handleplikten gjelder etter ordlyden bare ved «tap av egenkapital» Manglende likviditet er ikke grunnlag for handleplikt etter bestemmelsen Men, manglende likviditet er et faresignal som styret må følge opp Handleplikten oppstår på det tidspunkt da tap av egenkapitalen lar seg konstatere Styret må holde seg kontinuerlig orientert Daglig leder skal underrette styret om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling hver fjerde måned (asl. 6-15) Gjennomgå nøye og forstå årsregnskapet Still spørsmål be om forklaringer Passivitet kan føre til personlig ansvar Plikten for styret til å gripe inn inntrer på et tidligere tidspunkt enn det som følger av straffeloven knyttet til plikten om å begjære oppbud Side 20
Styrets handleplikt tiltak Formålet med de tiltakene styret skal foreslå etter 3-5 (1) 4. pkt., skal være å gi selskapet «forsvarlig egenkapital» Ny egenkapital Innskudd av egenkapital (emisjon) vil være den reneste formen for handling Forutsetter evne og vilje hos aksjonærene eller ny investor Konvertering av gjeld Redusere omfang og risiko Vurdere om «forsvarlig egenkapital» kan reetableres gjennom videre drift? Kan være et tilstrekkelig tiltak så lenge styrets vurdering er rimelig fornuftig Styret må på eget initiativ følge opp tiltakene Tiltak på aktivasiden Salg av eiendeler? Øke omsetningen? Øke marginer? Tiltak på passivasiden Si opp tyngende avtaler? Nye lån/ kreditter? Nedbemanning/ permisjon? Gjeldsforhandlinger/akkord? Side 21
Konsekvenser av brudd på handleplikten Asl. 17-1. Erstatningsansvar (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet. Side 22
Konsekvenser av brudd på handleplikten Straffeloven 407. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller oppbud Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven eller konkurs, dersom a) unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller b) skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid. Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til beløp og antall. Side 23
Styrets opplysningsplikt Opplysningsplikt Overfor nye kreditorer (inkl. kredittkjøp) Må avgjøres konkret når en slik plikt inntrer, men trolig grunnlag for senest ved «insolvens» Rettspraksis Kan inntre når det er «nærmest klart» og «med stor sannsynlighet» at selskapet ikke vil klare å betale Konsekvensen av brudd er mulig styreansvar dersom kreditor påføres et tap som følge av at selskapet ikke informerte om den økonomiske situasjonen Ordinære krav til ansvarsgrunnlag, tap og årsakssammenheng Dersom styret hadde et «begrunnet håp» eller «berettiget forventning» om videre drift, kan dette likevel frita for ansvar Tilsvarende dersom kreditor kan anses for å ha kjent til eller akseptert risikoen Side 24
Utdelinger fra selskapet (Aksjeloven 3-6) Utdelinger fra selskapet Utdeling fra selskapet kan kun skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting, fusjon og fisjon av selskaper, og tilbakebetaling etter oppløsning. I fortsettelsen behandler kun utbytte Enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjonæren til gode er å betrakte som en utdeling Verdi = virkelig verdi Side 25
Utbytte (Aksjeloven 8-1) Kan kun dele ut utbytte når selskapet har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital Benytter balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap Uavhengig av dette skal den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet legges til grunn Gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 til 8-10 Side 26
Beslutning om utbytte (Aksjeloven 8-2) Beslutning treffes av generalforsamlingen Styret fremlegger forslag til utbytte Kan ikke besluttes høyere utbytte enn det styret har foreslått eller godtar Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å utdele utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap Fullmakten gjelder kun frem til neste ordinære ganeralforsamling Side 27
Utbetaling av utbytte (Aksjeloven 8-3) Utbyttet tilfaller aksjeeierne Må være aksjeeier på tidspunktet for beslutningen, med mindre annet fremgår av beslutningen Rett til utbytte kan skilles fra eierretten Ikke utover 2 år Utbetalingsdato kan ikke settes senere enn 6 måneder fra beslutningen Side 28
Avtaler mellom aksjonærene og selskapet Aksjeloven 3-8 inneholder en plikt for selskapet til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner/avtaler med nærstående Mellom selskapet og en aksjeeier, aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder eller noen som er nærstående (aksjeloven 1-5) til aksjeeier eller aksjeeiers morselskap Slike transaksjoner skal godkjennes av generalforsamlingen Selskapets ytelse har en virkelig verdi som utgjør over en tidel av aksjekapitalen på tidspunkt for transaksjonen Unntak dersom: Avtalen er inngått i forbindelse med stiftelse Lønn og godgjørelse til daglig leder og avtale nevnt i Aksjeloven 8-10 Avtale om overdragelse av verdipapirer i henhold til offentlig kursnotering Avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som inneholder pris og andre vilkår som er vanlig for slike avtaler Avtaler der selskapets ytelse har en virkelig verdi som er mindre enn kr. 50 000 og som er godkjent av styret Kreditt til aksjeeier dersom morselskap eller juridisk person eier samtlige aksjer i selskapet Avtale om kreditt eller annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet, jfr, akjeloven 8-10 Hvis ikke man følger disse regler, så skal ytelsen tilbakeføres Styret skal i tillegg gi en redegjørelse som fremlegges for generalforsamlingen vedrørende avtalen og de involverte verdier Side 29
NOU 2016:22 endringer i 3-8 Aksjeloven 3-8 erstattes med en plikt til å gi aksjonærene informasjon om transaksjoner med nærstående Informasjonsplikten avgrenses til kun å gjelde aksjonærer som eier mer enn 10 prosent av aksjene. Ugyldighetsregelen i aksjeloven 3-8 oppheves Vanlige ansvarsregler kommer inn ved brudd på informasjonsplikten. Forslaget forutsetter at også små foretak får krav til noteopplysninger om transaksjoner med nærstående Gjelder tilsvarende personkrets som i dag, unntatt alternativet om å «opptre i forståelse med» Informasjonen må gis før eller uten opphold etter at avtalen er inngått, og den skal inneholde opplysning om hva transaksjonen gjelder, avtalemotparten og beløp Informasjonsplikten skal kun gjelde for avtaler med en samlet verdi på minst 2,5% av selskapets balansesum, likevel slik at det skal gjelde en nedre grense på NOK 500 000 for aksjeselskaper Side 30
Avtaler mellom aksjonærene Utgangspunktet Når ikke noe annet er sagt: Aksjelovens bestemmelser og vedtektene gjelder for selskapet og regulerer forholdet mellom aksjonærene Hva er en aksjonæravtale? Er en avtale som inngås mellom allerede eksisterende aksjonærer eller noen som skal bli aksjonærer i et selskap Ikke regulert i aksjeloven Full avtalefrihet som et utgangspunkt Aksjeloven kan sette begrensninger f.eks. kreditorvern Hva er behovet for en aksjonæravtale? Side 31 Nyttig styringsredskap i selskapsforhold Skreddersydde løsninger
Forholdet til selskapets vedtekter Vedtektene er selskapets «grunnlov» Vedtektene fyller ofte ikke mer enn lovens minstekrav Gir liten anvisning på hvordan forholdet mellom aksjonærene skal reguleres Vedtektene kan regulere en rekke forhold som har betydning for den enkelte aksjonærs rettigheter i selskapet kan være et alternativ til en aksjonæravtale Vedtekter offentlig tilgjengelig aksjonæravtale kun mellom aksjonærene Hensynet til konfidensialitet og forretningsmessige forhold kan tilsi bruk av aksjonæravtaler i stedet for vedtekter Smidigere med aksjonæravtale Vedtektsendring krever 2/3 flertall på generalforsamling Side 32 Aksjonæravtale krever enighet blant alle aksjonærer, med mindre noe annet er bestemt i aksjonæravtalen selv
Nærmere om aksjonæravtalen Aksjonæravtaler bør være spesialtilpasset selskapets og aksjonærenes behov Det innebærer at man må vurdere situasjonen og hvilke behov som aksjonæravtalen skal ivareta En gjennomgang av noen typiske forhold som det kan være naturlig å regulere i en aksjonæravtale: Styresammensetning Hvor mange medlemmer? Hvem skal ha styreledervervet? Eierforholdene som grunnlag for antall styremedlemmer. 50/50 eierskap. Side 33
Aksjonæravtalens innhold Vetoretter/flertallskrav Hvilke beslutninger skal kreve enstemmighet eller et kvalifisert flertall? Vedtektsendringer, egenkapitaltransaksjoner, oppløsning, budsjett, investeringer, opptak av lån, garantistillelser, tilsetting av daglig leder, m.m. Hvem skal utøve vetoretten? Styret, generalforsamling, daglig leder? Kapitalisering av selskapet Avklare hvordan fremtidige kapitalisering/egenkapitaltransaksjoner skal gjennomføres. Frivillighet, plikt, flertallskrav, enstemmighet, beløp, rente, avdrag, løpetid, m.m. Side 34
Aksjonæravtalens innhold forts. Utvanningsbeskyttelse Skal investorer beskyttes ved senere egenkapitaltransaksjoner? Utdelinger/utbytte Skjevdeling (preferansutbytte), få tilbake kostpris + rente (preferanseaksjer), ulik stemmevekt? Rådighet over aksjene Rett og/eller plikt til å selge, kjøpe eller kreve innløst egne eller andres aksjer i selskapet Disposisjonsforbud, krav om samtykke, fastsatt kjøpergruppe, medsalgsrett (tag along), medsalgsplikt (drag along), forkjøpsrett, m.m. Disse bestemmelsene må samordnes, slik at det er samsvar mellom forkjøpsrett og medsalgsrett Change of control hos aksjonær? Utløser det noen løsningsrett? Løsningssum virkelig verdi eller forhåndsavtalt verdi Side 35
Aksjonæravtalens innhold forts. Tvister/brudd på aksjonæravtalen Tvisteløsningsmekanisme ved uenighet om løsningssum Shot gun klausul en part gis rett til å fremsette tilbud om overtakelse av de øvrige parters aksje ved vesentlig og uforenlig uenighet aksept eller kjøpe tilbyderens aksjer på samme vilkår som opprinnelig tilbud Juridisk uenighet voldgift eller ordinære domstoler Kommersiell uenighet Styreflertall Oppmann Shot Gun Krav om salg av aksjene Oppløsning av selskapet eller innløsning av aksjeposten Ved mislighold rett til å overta misligholdende parts akjer til underpris eller overpris? Side 36
Takk for oppmerksomheten Spørsmål?