Denne rettleiinga gir råd og tips om korleis du kan arbeide med læreplanen i valfaget reiseliv.

Reiseliv - rettleiing til valgfaget Denne rettleiinga gir råd og tips om korleis du kan arbeide med læreplanen i valfaget reiseliv. ARTIKKEL SIST ENDRET: 12.08.2015 Innhold 1 Innleiing 2 Faget sin eigenart 3 Praktiske eksempel - Eksempel 1: Framdriftsplan - Eksempel 2: Bruk av digitale verktøy - Eksempel 3: "Reiseleiar" i eigen kommune - Eksempel 4: Planlegging og produksjon av ein lokal turistbrosjyre - Eksempel 5: Planlegge ein tur i lokalmiljøet med lokal guide - Eksempel 6: Planleggje eit lokalt "turistkontor" 4 Vurdering 5 Støttemateriell 1 Innleiing Det er ikkje tanken at rettleiinga skal vere heildekkjande ved at eksempla dekkjer alle kompetansemåla i læreplanen, men ho gir nokre tips og råd til korleis lærarar kan jobbe praktisk med det faglege innhaldet i Side 1 av 18

valfaget. Rettleiinga er ikkje eit formelt dokument som kan erstatte eller sidestillast med sjølve læreplanen i valfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarleg for innhaldet i rettleiinga, og ho er utarbeidd i samarbeid med relevante fagmiljø og fagpersonar. I denne rettleiinga beskriv kapittel 2 eigenarten ved faget og omtaler hovudområda. Kapittel 3 gir tips og råd til innhald i faget med gjennomgang av nokre eksempel på undervisningsforløp. Kompetansemål er konkretiserte til læringsmål med kjenneteikn på høg måloppnåing. Her er òg moglegheiter for variasjon i faget omtalte. Kapittel 4 omhandlar vurdering i faget. Tilvisinga til støttemateriell og kjelder er plassert i kapittel 5. 2 Faget sin eigenart Ramma for faget reiseliv er planlegging og presentasjon av ferie- og fritidsaktivitetar. Dette inneber at elevane skal lære seg å planleggje reiser til utvalde reisemål med alle dei gjeremåla dette inneber: Undersøkje kva reisemål og fritidsaktivitetar som finst, og som kan vere aktuelle for ulike målgrupper, undersøkje kva reisemåtar og overnattingsmoglegheiter som finst. Gjennom arbeidet med kompetansemåla er intensjonen at elevane skal forstå at dei kan spele ei viktig rolle når det gjeld å leggje til rette for meningsfulle ferie- og fritidsaktivitetar. Elevane skal kunne hente inn informasjon og planleggje turar i eige lokalmiljø, men samtidig er det òg viktig at dei er motiverte til å skaffe seg kunnskap om og kan planleggje turar til reisemål andre stader, både i inn- og utland. Innafor ramma av faget skal elevane trene seg i å bearbeide og på ulike måtar presentere innhenta informasjon. Målet er at elevane skal kunne formidle reisemål og fritidsaktivitetar på ein måte som skaper interesse og engasjement hos målgruppa. På denne måten er det tanken at faget skal bidra til å utvikle dialogferdigheiter og formidlingsevne hos elevane, og til å utvikle deira ferdigheiter i å bruke engelsk eller framandspråk. Intensjonen er òg at elevane skal synleggjere at dei har skaffa seg kunnskap om andre kulturar og deira særtrekk, og at dei har forståing og toleranse for andre sine levekår. Det praktiske preget i faget kan til dømes sikrast gjennom at elevane aktivt oppsøkjer lokale reiselivsaktørar som turistinformasjon, reisebyrå, turoperatørar og transportselskap for å få tak i informasjon, og at dei sjølve kan gjere seg kjende i eige lokalmiljø og utarbeide informasjonsmateriell. Elevane kan sjølve ta kontakt med/oppsøkje forskjellige målgrupper både i planleggings- og presentasjonsfasen. Målgruppa kan vere eigne medelevar, ei bestemt klasse ved skolen som treng hjelp til å planleggje ein klassetur, lærarar ved eigen skole, ei gruppe pensjonistar i lokalmiljøet, nykomne innvandrarar som skal ha omvising i lokalmiljøet, m.v. Ulike former for rollespel og etablering av reisebyrå/turistkontor på skolen kan òg bidra til praktiske erfaringar. Det same kan bruken av moderne digitale verktøy, film og lyd når reisemål skal presenterast. Valfaget kan òg eigne seg for å etablere ei elevbedrift der berekning av kostnader ved reiser i ulike valutaer kan høyre med. Hovudområda gir retninga for arbeidet frå informasjonsinnhenting og planlegging til presentasjon. Faget kan hente element frå faga samfunnsfag, norsk/samisk, engelsk, framandspråk, matematikk og RLE, Side 2 av 18

og kan ut frå eigenarten ved tiltaka brukast som ressurs i valfaget. Element frå valfaga medier og informasjon, natur og miljø og levande kulturarv kan òg brukast i arbeidet med reiselivsfaget. Eit døme er at medier og informasjon kan gi idear om korleis sosiale medium kan nyttast i både planleggings- og presentasjonsfasen. Kjeldekritikk blir sentralt i dette valfaget. Faget vil vere spesielt eigna for elevar som er interesserte i å planleggje og gjennomføre reise- og aktivitetsopplegg både for seg sjølve, for personar i lokalmiljøet og for tilreisande. Faget kan òg vere ein god arena for å utvikle elevane sin kompetanse slik at dei kan engasjere seg som lokale utviklingsaktørar/entreprenørar. 3 Praktiske eksempel Dette kapitlet gir tips og råd knytte til planlegging, gjennomføring og vurdering i arbeidet med valfaget. Det faglege innhaldet i opplæringa vil variere ut frå lokalt arbeid med læreplanane. Kapitlet presenterer òg ein idébank som kan inspirere til eiga planlegging. Temaet variasjon i innhald blir teke opp med utgangspunkt i rammene for læreplanane knytte til kompetansemål og vurdering. Vidare følgjer det praktiske eksempel på korleis lærarar kan jobbe med innhaldet ut frå hovudområda og kompetansemåla i valfaget. Enkelte av eksempla viser kompetansemål som er konkretiserte i læringsmål, og som viser eksempel på kjenneteikn på høg måloppnåing. Dette kan brukast som grunnlag i undervegsvurderinga, slik at det er kjent for elevane kvar dei er i opplæringa, og kva som er grunnlaget for vidare læring. Læreplanane i valfag og variasjon i innhald Læreplanane i valfag skil seg ut frå dei andre læreplanane i Kunnskapsløftet ved at valfaga har kompetansemål som beskriv eitt års opplæring, men dei skal kunne brukast på alle tre trinna i opplæringa. Elevar har òg molegheit til å velje same valfag om att. Dette inneber at alle elevar uansett om dei har faget i eitt år eller over fleire år, skal ha opplæring i - og vurderast ut frå dei same kompetansemåla. Opplæringa i faget skal avsluttast kvart år. Intensjonen med valfaga er mellom anna å motivere elevane. Korleis kan elevar som har hatt valfaget tidlegare, oppleve variasjon i valfaget? Valfagsgruppa kan vere meir samansett enn i andre fag, til dømes ved aldersblanding av elevar, eller ved at nokre elevar har hatt valfaget tidlegare, mens andre har valfaget for første gong. Det er viktig å ta omsyn til samansetjinga av gruppa når det gjeld variasjon i val av innhald, osv. Det er ikkje trinnet eleven går på, som skal styre innhaldet, og det skal heller ikkje leggjast vekt på at elevar har hatt valfaget tidlegare. Ettersom valfaga har kompetansemål som elevane skal oppnå etter eitt år, vil det likevel vere formålstenleg at elevar som vel same valfag om att, opplever variasjon i faget frå eit år til det neste. Å gjennomføre ei opplæring i valfag med progresjon og variasjon skal ein løyse, som i alle andre fag, Side 3 av 18

innafor tilpassa opplæring. Variasjon og progresjon kan til dømes vere forskjell i innhald, arbeidsoppgåver, aktivitetar, lærestoff, intensitet (tempo) og organisering av opplæringa, arbeidsmåtar, læringsarenaer med meir. Utgangspunktet for opplæringa skal vere at dei same kompetansemåla gjeld for alle elevane, og at dei gir rom for å velje variert innhald ut frå lokale forhold og føresetnadene til elevane. Nokre eksempel på ulike moglegheiter for variasjon Tilpasse valmoglegheiter i innhald og tema innafor dei same kompetansemåla til ulike elevar. Det same valfaget kan ha variasjon knytt til ulike aktivitetar og innhald frå eit år til det neste. Dette kan sikre at elevane opplever og lærer noko nytt om dei vel same faget over fleire år. Elevar som ønskjer større utfordringar, kan få tilbod om meir komplekse læringsaktivitetar innafor dei same kompetansemåla i læreplanen. Dette kan vere ein måte å tilpasse innhaldet i opplæringa på, sikre variasjon og motivasjon, sjølv om kompetansen er den same for alle elevane. Valfaga kan vere prosjektbaserte. Dette opnar for variasjon og samarbeidsoppgåver mellom ulike elevar frå ulike trinn og mellom ulike valfag. Om eksempla Her følgjer eksempel på korleis arbeidet i valfaget kan vere. Eksempla tek utgangspunkt i hovudområda med tilhøyrande kompetansemål og gjer greie for moglege vinklingar og aktivitetar. Ein del eksempel har òg forslag til læringsmål og kjenneteikn på høg måloppnåing. Eksempel 1: Framdriftsplan Dette eksemplet er knytt til hovudområdet planlegging i læreplanen. Ein framdriftsplan kan vere eit dokument som bidreg til ei god oversikt over alle fasar og milepælar i arbeidet med valfaget, og som kan vise tidsbruken på ulike aktivitetar i kvar fase. Framdriftsplanen bør tilpassast lokale forhold, og ein må vurdere kva som skal vektleggjast, og kor lang tid som skal avsetjast. Det kan vere lurt å ha ei skisse av framdriftsplanen klar ved oppstart av faget og så arbeide saman med elevane om vidare utforming. FASAR I PROSESSEN AKTIVITET ANSVARLEG UTFØRT (X) Fase 1 Oppstart av faget Orientering Inspirasjon Presentere formålet med faget. Invitere lokale ressurspersonar til skolen, besøkje lokale turistkontor eller andre aktørar innanfor turistbransjen. Lære seg fagspråket: Definere ulike omgrep knytte til reiselivsbransjen. Fastsetje ramma for opplæringa ved eigen I denne fasen er det mange oppgåver som skal fordelast på elevane, og som det kan samarbeidast om. Side 4 av 18

Fase 2 Planleggingfasen Fase 3 Presentasjonsfasen skole, som kan vere etablering av eit turistkontor, sjå eksempel 6. Setje opp ei oversikt over aktuelle kjelder for informasjonsinnhenting. Kartlegging av ulike turmål, aktivitetar og attraksjonar, lokalt, nasjonalt eller i andre land. Lag spørjeundersøking/marknadsundersøking eller spørsmål til intervju for å finne ut kva ulike målgrupper ønskjer av ferieaktivitetar og opplevingar. Vurdering av kva for aktivitetar og attraksjonar som kan opplevast som interessante for ulike målgrupper. Nettverksbygging. Lage nettverkskart: Ei oversikt over aktuelle samarbeidspartnarar innafor reiselivsnæringa. Kartleggje kven av desse som kan ha behov for å presentere tilboda sine. Skaffe oversikt over ulike presentasjonsverktøy, idémyldring blant elevane og utvikling av ein idébank. Opplæring av elevane i å bruke ulike presentasjonsverktøy, eventuelt også oppbygging/utvikling av ei eiga heimeside for faget. Sjå eksempel 2. Elevane er no klare til å starte jobbinga med konkrete arbeidsoppgåver/oppdrag og presentere desse. I denne fasen er det mange oppgåver som skal fordelast på elevane, og som det kan samarbeidast om. I denne fasen er det mange oppgåver som skal fordelast på elevane, og som det kan samarbeidast om. Eksempla som følgjer vidare, viser først ei opplisting av moglege aktivitetar/vinklingar som kan inngå i faget, og kva for tema som kan vektleggjast. Nokre av aktivitetane er av mindre omfang, mens andre aktivitetar er meir komplekse og passar for dei som ønskjer større utfordringar. Eksempla på læringsmål for det/dei aktuelle kompetansemåla synleggjer variasjon innafor same kompetansemål. Side 5 av 18

Eksempel 2: Bruk av digitale verktøy Dette eksemplet er knytt til hovudområdet presentasjon i læreplanen. Dette eksemplet viser korleis elevane kan lære å bruke ulike verktøy for å presentere turistmål og/eller reiseopplegg for andre. Moglege aktivitetar/vinklingar: Aktuelle verktøy kan vere tekstbehandling, bruk av foto og video, redigering og biletbehandling. Her kan ulike lenkjer vere til god hjelp, til dømes PHOTOSHOP, PICASA.COM, FLICKR, WIKIMEDIA COMMONS, PRESSE.NO. Det finst i tillegg mange andre kjelder på nettet. Ein aktuell aktivitet kan vere å lage heimeside for valfaget. Nettvett og reglar for personvern ved bruk av digitale verktøy og sosiale medium kan inngå som ein del av opplæringa. Publiseringa/presentasjonen kan skje lokalt, nasjonalt og/eller for heile verda. Det finst løysingar for dette både som nett-tenester og versjonar som kan installerast lokalt. Når noko skal publiserast på nettet, må det finnast eit publiseringsprogram, også kalla CMS Content Management System. Eksempel på nettbaserte publiseringsmåtar: Heimesida til kommunen eller skolen, ein nettportal som kan brukast. Bloggverktøy: Blogger.com og Wordpress.com er gratis og er enkle å bruke. Desse kan skolane bruke direkte eller laste ned og installere lokalt. Wordpress eignar seg godt som bloggplattform, men òg som generell nettside. Elevavis.no og Moava tilbyr publiseringsprogram som er enkle å bruke. Origo.no er ein norsk nettstad som til dømes eignar seg for å lage stoff om heimstaden. Eksempel på undervegsvurdering knytt til digitale verktøy: Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og beskriving av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tenkt at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. Side 6 av 18

HOVUDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEIKN PÅ HØG MÅLOPPNÅING Presentasjon Eleven skal kunne bruke eigna verktøy for å presentere turistmål eller reiseopplegg for andre ved hjelp av tekst, bilete, film og lyd Eleven kan bruke eit digitalt kamera laste opp eit bilete og bruke program for biletbehandling bruke ulike publiseringsmåter og verktøy Eleven vel ut og meistrar bruken av formålstenlege verktøy i ein presentasjon Eksempel 3: "Reiseleiar" i eigen kommune Eleven(-ane) har fått arbeid i reiselivsbransjen. Han/ho/dei skal vere reiseleiar for ei gruppe turistar frå Berlin som ønskjer ein aktiv sommar- eller vinterferie i kommunen din. Turistane skal vere i kommunen ei veke, og du må informere om ulike overnattingsmoglegheiter under opphaldet. Eleven/elevane får i oppdrag å reise til Berlin for å delta på eit informasjonsmøte ein månad før turistane kjem til Noreg. På møtet skal eleven(-ane) leggje fram ein presentasjon med litt informasjon om Noreg generelt og kommunen eleven(-ane) bur i. Hovudoppgåva er å lage eit program med ulike aktivitetar som turistane kan delta på. Programoversikta skal vere innbydande, da ho seinare skal brukast som reklame for andre turistar. Kva for verkemiddel bør brukast for å freiste turistane? Elevane kan sjølve velje kva for aldersgruppe turistane er i. Presentasjonen kan skrivast på norsk, tysk eller engelsk. Eksempel på undervegsvurdering knytt til reiseleiar i eigen kommune : Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og beskriving av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tenkt at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. HOVUDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEIKN PÅ HØG MÅLOPPNÅING Planlegging Eleven skal kunne bruke ulike kjelder for å få tak i informasjon om sentrale reisemål innafor eit eller fleire geografiske Eleven kan utarbeide ei oversikt over tilgjengelege kjelder som kan gi informasjon om eit bestemt reisemål/oppdrag Eleven bruker ulike kjelder for å få tak i relevant informasjon om reisemålet, og grunngir val av kjelder Side 7 av 18

område utarbeide ei oversikt over kva ulike turistmål kan tilby av ferieaktivitetar og attraksjonar undersøkje kva for målgrupper som kan vere aktuelle for valt reisemål velje ut og bruke ei formålstenleg informasjonskjelde for eit bestemt reisemål/oppdrag velje ut og bruke fleire kjelder forklare/grunngi val av kjelde(r) fortelje om attraksjonar og fritidsaktivitetar i eigen kommune lage ein enkel brosjyre om attraksjonar og fritidsaktivitetar i eigen kommune presentere utvalde turistmål på engelsk ved hjelp av PowerPoint eller anna digitalt verktøy presentere attraksjonar og fritidsaktivitetar i eige lokalmiljø på heimesida til skolen eller kommunen spørje eigne medelevar om valt reisemål kan vere aktuelt for dei utarbeide spørjeskjema og bruke innkomne svar for å finne ut kven som kan ha interesse for valt reisemål undersøkje kven som kan vere aktuell målgruppe for eit valt reisemål gjennom å Eleven presenterer eit breitt og variert bilete av kommunen som turistmål Eleven bruker ulike arbeidsmåtar og verktøy for å finne fram til aktuelle målgrupper for reisemålet Side 8 av 18

bruke sosiale medium kontakte ressurspersonar i lokalmiljøet for å få ei vurdering av valt reisemål Presentasjon vurdere og velje reisemål og ferieaktivitetar som kan eigne seg for ulike målgrupper bruke eigna verktøy for å presentere turistmål eller reiseopplegg for andre ved hjelp av tekst, bilete, film og lyd presentere reisemål og ferieopplegg for andre, gjerne på ulike språk utarbeide/setje saman eit reise- og aktivitetsprogram for andre på same alder og med dei same interessene utarbeide/setje saman eit reise- og aktivitetsprogram for eiga aldersgruppe, men med ulike interesser utarbeide/setje saman eit reise- og aktivitetsprogram for ei gruppe menneske med ulik alder og med ulike interesser Ferieaktivitetane er varierte og passar til ulike aldersgrupper og inneheld valmoglegheiter Eleven vel ut og meistrar bruken av formålstenleg verktøy i presentasjonen Eleven presenterer turprogrammet på ulike språk på ein informativ og kreativ måte utarbeide/setje saman eit reise- og aktivitetsprogram for ei gruppe utanlandske turistar med ulik alder og ulike interesser lage ein skriftlig presentasjon av eit turistmål eller eit reiseopplegg ved å bruke tekstbehandling lage ein presentasjon ved å setje saman tekst og bilete lage ein sammensett presentasjon ved å bruke tekst, bilete, film og lyd presentere munnleg reisemål og Side 9 av 18

ferieopplegg/turprogram for medelevar på norsk presentere munnleg eit turprogram for andre på engelsk eller tysk presentere eit turprogram for den bestemte gruppa av turistar ved å bruke lysbilete og/eller film Eksempel 4: Planlegging og produksjon av ein lokal turistbrosjyre Dette eksemplet tek utgangspunkt i fleire av kompetansemåla innafor begge hovudområda. Oppdraget til elevane går ut på å utarbeide ein turistbrosjyre. Moglege aktivitetar/vinklingar: Ta kontakt med lokalt turistkontor, reisebyrå, turoperatørar og/eller andre lokale aktørar som kan ha behov for ein turistbrosjyre. Dette kan òg vere ei lokal bedrift som har behov for å profilere seg. Få tak i informasjon om det som skal presenterast i brosjyren. Lag eit kart til brosjyren. Definere målgrupper for den ferdige brosjyren. Velje layout: Korleis skal brosjyren utformast, fargar, sidetal. Her kan ulike foto- og redigeringsprogram brukast. Brosjyren kan utformast på fleire språk for å nå fleire målgrupper. Kostnader for framstilling og trykking av brosjyren kan bereknast. Presentere brosjyren for oppdragsgivaren for godkjenning Eksempel på undervegsvurdering knytt til produksjon av lokal turistbrosjyre: Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og beskriving av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tenkt at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. Side 10 av 18

HOVUDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEIKN PÅ HØG MÅLOPPNÅING Planlegging Eleven skal kunne bruke ulike kjelder for å få tak i informasjon om sentrale reisemål innafor eitt eller fleire geografiske område Eleven kan utarbeide ei oversikt over tilgjengelege kjelder som kan gi nødvendig informasjon for å kunne utføre oppdraget Eleven bruker ulike kjelder for å få tak i relevant informasjon og grunngir val av kjelder. velje ut og bruke ei formålstenleg informasjonskjelde for oppdraget velje ut og bruke fleire kjelder Presentasjon bruke eigna verktøy for å presentere turistmål eller reiseopplegg ved hjelp av tekst, bilete, lyd og film utarbeide det tekstlege innhaldet i brosjyren bruke program for redigering og biletbehandling for å presentere turistmål Eleven vel ut og meistrar bruken av formålstenleg verktøy for produksjon av turistbrosjyren bruke program for fargesetjing av brosjyren utarbeide nødvendig kartmateriale til brosjyren mangfaldiggjere brosjyren for distribusjon Eksempel 5: Planlegge ein tur i lokalmiljøet med lokal guide Dette eksemplet tek utgangspunkt i fleire av kompetansemåla i begge hovudområda. Moglege aktivitetar/vinklingar: Planlegging er hovudaktiviteten i dette opplegget. Kan følgjast opp ved at elevane gjennomfører den planlagde turen. Sjekke ut aktuelle målgrupper for eit gitt turopplegg, og ut frå dette velje ut/fastsetje type tur og Side 11 av 18

innhaldet i turen. Finne fram til aktørar i lokalmiljøet som kan vere aktuelle å samarbeide med for at turen skal kunne gjennomførast, og som kan gi informasjon om historiske og kulturelle særtrekk. Finne bakgrunnsstoff for dei ulike stadene som skal besøkjast på turen. Ordne med eventuell transport. Planleggje pausar med eventuell matservering. Bruk av sosiale medium, eiga heimeside, blogg som verktøy i marknadsføringa. Wordpress eignar seg bra som bloggplattform, men kan òg brukast som generell nettside. Elevavis.no og Moava tilbyr publiseringsprogram som er greie å bruke. Origo.no er ein norsk nettstad som eignar seg godt for å lage stoff om heimstaden. Eksempel på undervegsvurdering knytt til tur med lokal guide: Her er eksempel på korleis læringsmål kan utformast på bakgrunn av kompetansemål og beskriving av kjenneteikn på høg måloppnåing. Det er tenkt at eksempla kan brukast til undervegsvurdering. Side 12 av 18

HOVUDOMRÅDE KOMPETANSEMÅL EKSEMPEL PÅ LÆRINGSMÅL KJENNETEIKN PÅ HØG MÅLOPPNÅING Planlegging Eleven skal kunne undersøkje kva som kjenneteiknar kulturen for ulike reisemål Eleven kan kartleggje kjelder for informasjon om historia og kulturelle særtrekk knytte til attraksjonar og stader på rundturen Eleven gjer greie for ulike måtar å få tak i informasjon om kulturelle kjenneteikn for området bruke tilgjengelege kjelder for informasjonsinnhenting utarbeide handbok for guiden Presentasjon presentere kulturelle kjenneteikn og særtrekk ved valde reisemål fortelje om eigen kommune/heimstad fortelje om stader og attraksjonar langs ei planlagd reiserute på norsk Eleven gjer greie for kulturelle kjenneteikn i området gjere greie for historia og kulturelle særtrekk ved stader og attraksjonar langs reiseruta på norsk og engelsk gjere greie for historiske og kulturelle utviklingstrekk i lokalmiljøet/langs reiseruta Eksempel 6: Planleggje eit lokalt "turistkontor" Ramma rundt arbeidet med faget kan vere å planleggje etablering av eit turistkontor, anten ved eigen skole eller i lokalmiljøet. Her viser vi til fase 1 i framdriftsplanen. Moglege aktivitetar/vinklingar: Kartlegging av kva som må til av planlegging for å etablere og drifte eit lokalt turistkontor. Kontakte eit ekte turistkontor for tips og råd i etableringsfasen. Vurdere og avgjere lokalisering av kontoret. Ein stad i nærmiljøet? På skolen? Bestemme opningstid, bemanning og tilbod. Lage ei skisse for innreiing av kontoret med nødvendig utstyr og materiell. Side 13 av 18

Fordeling av ansvarsområde og oppgåver. Marknadsføring av kontoret. Få tak i informasjon om og utarbeide presentasjonsmateriell om lokale turistmål og fritidsaktivitetar som basis for aktiviteten ved kontoret. Dette kan òg utvidast til å gjelde reisemål andre stader i inn- og utland. Bruk av ulike digitale verktøy til å produsere og presentere ulike brosjyrar og reklamemateriell. Presentasjonsmateriell kan utformast på ulike språk sett i høve til aktuelle målgrupper. Undervegsvurdering til eksempel 6: Kompetansemål og eksempel på læringsmål er omtalte i dei tidlegare eksempla. I dette eksemplet kan mange av dei brukast. 4 Vurdering Om vurdering i valfag Vurdering i valfag er omtalt i rundskriv frå Udir-7-2012 Innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Her står følgjande: Reglene om individuell vurdering i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 gjelder også for valgfag. Det er tilsvarende bestemmelser i forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Bestemmelsene innebærer at elevene skal ha både underveisvurdering og sluttvurdering. I underveisvurderingen har eleven rett til løpende tilbakemeldinger om egen kompetanse i valgfag, og meldinger om hva hun eller han kan gjøre for å øke sin kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 3-11. Eleven skal også ha halvårsvurdering i valgfag med og uten karakter etter 3-13 og mulighet til egenvurdering, jf. 3-12. I tillegg er det viktig at målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse, er kjent for elevene, jf. 3-1 fjerde ledd. Kravene til underveisvurdering er altså de samme for valgfag som for alle andre fag. Når det gjelder sluttvurderingsordningen for valgfag, er den fastsatt i vurderingskapitlet i læreplanene for valgfag. Det er samme sluttvurderingsordning for alle valgfagene. For valgfag skal det kun gis sluttvurdering i form av standpunktkarakter. Det er ikke eksamen i faget. Det er fastsatt i læreplanen at elevene skal ha en standpunktkarakter i valgfag på 10. årstrinn eller på det trinnet faget avsluttes. I denne forbindelse skal valgfag forstås som de ulike valgfagene, dvs. produksjon for sal og scene, design og redesign, osv. Det vil si at når eleven, for eksempel avslutter valgfaget design og redesign, skal det settes en standpunktkarakter i dette faget. I de tilfellene hvor eleven velger et valgfag på 8. trinn og et annet på 9. trinn er det satt en standpunktkarakter i det valgfaget eleven hadde på 8. trinn, for eksempel forskning i praksis. Dersom eleven på 10. trinn igjen velger forskning i praksis som valgfag, vil karakteren fra 8. trinn i faget bli strøket, slik at det er standpunktkarakteren forskning i praksis på 10. trinn som føres på vitnemålet (illustrert i tabellen under). Side 14 av 18

Elevene kan velge samme valgfag om igjen, og da avsluttes det ikke etter det første året. Eleven skal ha halvårsvurdering i faget når det ikke avsluttes. Det er viktig at skolen har gode rutiner for å avklare om elevene avslutter et valgfag, eller om de skal ha samme valgfag neste skoleår. Både for elevene og for lærerne er det viktig å vite om læreren skal sette en standpunktkarakter eller gi en halvårsvurdering på for eksempel 8. årstrinn. Ved avslutningen av 10. årstrinn kan eleven ha hatt bare ett valgfag og én standpunktkarakter, eller flere valgfag og flere standpunktkarakterer. Alle standpunktkarakterene skal føres på vitnemålet, men det blir beregnet et gjennomsnitt som teller ved inntak til videregående opplæring. Det vil si at valgfag ved inntak til videregående opplæring i praksis er én standpunktkarakter når elevens poengsum beregnes (jf. Udir.no/regelverk; rundskriv Udir 7-2012 Innføring av valgfag på ungdomstrinnet). Eksempel på vurdering i valfag: Standpunktkarakter i valfag skal bereknast ut frå korleis elevane vel valfag i løpet av tre år på ungdomstrinnet. Under er det vist nokre eksempel: Eksempel 1 TRINN FAG VURDERING BEREKNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Halvårsvurdering Ikkje standpunktkarakter 9 Sal og scene Halvårsvurdering Ikkje standpunktkarakter 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektas 1/1 Eksempel 2 TRINN FAG VURDERING BEREKNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter skal strykast 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektas 1/2 10 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektas 1/2 Side 15 av 18

Eksempel 3 TRINN FAG VURDERING BEREKNING AV STANDPUNKTKARAKTER 8 Sal og scene Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 9 Design og redesign Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 10 Fysisk aktivitet og helse Standpunktvurdering Karakter vektas 1/3 Elevar som har same valfag over fleire år Læreplanane i valfag opnar ikkje opp for å vurdere fagleg progresjon i meir enn eitt år om gongen. Elevar på ulike trinn med opplæring i det same valfaget skal vurderast etter dei same kompetansekrava kvart år. Dei skal ikkje vurderast «strengare» enn elevar som har hatt faget i eitt år. Utfordringa blir å tilretteleggje for meir variasjon i innhald, oppgåver og aktivitetar slik at elevar som har faget over fleire år, møter nytt innhald og ny læring i faget. Med andre ord: Tenk progresjon over eitt år og variasjon over fleire år (jf. variasjon i innhald i kap. 3). Beskriving av høg kompetanse Når ein jobbar med å lage gode kjenneteikn på måloppnåing, er det viktig at dei er utarbeidde direkte ut frå kompetansemåla. Lagar ein kjenneteikn på høg kompetanse, skal beskrivingane vise kva som er full måloppnåing i den gitte kompetansen. Dette kan brukast som grunnlag i undervegsvurdering, slik at det er kjent for elevane kvar dei er i opplæringa, og kva som grunnlaget for vidare læring. Eksempel fra veiledningen til valgfaget Sal og scene Læringsaktivitet: Filmmusikk Hovedområde: Formidle KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL KJENNETEGN PÅ HØY MÅLOPPNÅELSE utveksle synspunkter om valg av virkemidler og utførelse samarbeide både bak og på scenen for at resultatet skal bli best mulig Skal kunne reflektere over, skrive logg om arbeidsprosessen og avsluttet produksjon. Skal kunne drøfte hvordan samarbeidet har påvirket produksjonen. Kan reflektere over prosessen fra utvikling av idé, til produksjon og teknisk gjennomføring. Kan reflektere over samarbeid og kombinasjon av å koble film/bilde og musikk/lyd. Side 16 av 18

5 Støttemateriell I arbeidet med valfaget kan ein støtte seg til enkeltpersonar i lokalmiljøet, lokale turistkontor/turistinformasjon, reisebyrå, destinasjonsselskap, transportselskap, handverksprodusentar, mfl. Lokalaviser, turbøker, reisehandbøker, bibliotek, husflids- og historielag, idrettslag og andre lokale/nasjonale lag og foreiningar kan òg bidra med informasjon, kompetanse og støttemateriell. Tips til nettsider og litteratur: Innovasjonnorge.no: Eit statleg selskap som har som formål å bidra til å utvikle distrikta, auke innovasjon i næringslivet over heile landet og profilere norsk næringsliv og Noreg som reisemål. Ue.no: Ungt Entreprenørskap består av ulike program som alle er tufta på metoden lære ved å gjere. Det blir lagt vekt på at kreativitet kan lærast og øvast, og alle programma involverer miljøet utanfor skolen. Gjennom programmet Elevbedrift lærer elevane kva det inneber å starte, drive og avvikle eiga bedrift Visitnorway.no: Offisiell reiseguide for hele Noreg. Valutaveksel.no: Informasjon om valuta, valutakursar og valutaomreknar. Dnt.no/turistforeningen.no: Den Norske Turistforening er landets største friluftsorganisasjon. DNTs lokalforeiningar driv mange hytter og merkjer sommar- og vinterruter. Dei arrangerer òg turar og kurs over heile landet. Tritrans.net: TriTranser ei interaktiv ordbok for omsetjing mellom språka engelsk, spansk og norsk. Flickr: Ein av verdas største biletbasar. Dei tilbyr avansert søk der elevane kan opplyse at dei berre ønskjer innhald som er lisensiert med creative commons. Skal elevane endre på eit bilete, må dei krysse av for Find content to modify, adapt and build upon. Picasaweb: Ein biletdatabase på linje med Flickr. Her kan elevane søkje etter bilete og filtrere ut dei som er lisensierte med creative commons. Adobe SVG Viewer: Eit dataprogram som kan brukast for å framstille kart. Lovdata.no: Lov om personopplysningar og åndverkslova Creativecommons.no: Lisens som løyser mange av utfordringane knytte til det å bruke verka/bileta til andre i eigne produksjonar. Presse.no: Ver varsam plakaten Calvert, Christine: Skriv for nettet, kort og godt, Universitetsforlaget, Oslo 2010 Side 17 av 18

Fant du det du lette etter? JA NEI http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/veiledning-lp/reiseliv-rettleiing/ Side 18 av 18