FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SOSIALANTROPOLOGI OG VISUELLE KULTURSTUDIER (IAS)

Like dokumenter
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I RELIGIONSVITENSKAP OG TEOLOGI (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SOSIOLOGI

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ENGELSK, IS, IKL (OG CASTL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I HISTORIE (IHR)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMISK (IS OG IKL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FILOSOFI (IFF)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I STATSVITENSKAP OG ORGANISASJON- OG LEDELSESVITENSKAP (ISS )

FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING RAPPORT. Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet.

Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK (ILP)

OPPTAK HSL-FAKULTETET:

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HSL-FAK

DATASPESIFIKASJONER FOR STYRINGSPARAMETERE Virksomhetsmål 1.1. Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass

Innkalling til allmøte ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Saksliste

Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Torsdag 25. september 2014

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN IRS-FAK

Sak PS-SOA /439 Tildelingsbrev: midler fra utdanningsfondet ved HSLfakultetet. Brevet ble tatt til etterretning.

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN KUNST-FAK

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

STYLE seminar 4. mars 2016

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Ph.d.-studiet i nautiske operasjoner: nasjonal fellesgrad. Presentasjon for NARMA vårkonferansen

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN HELSE-FAK

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

Modeller for erfaringsbasert master. Knut Olav Aslaksen Senter for etter- og videreutdanning (SEVU), UiB

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

Tabell 1: Fagmiljøet ved førskolelærerutdanningene, studieåret

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N

Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet Behandling av rapport fra arbeidsgruppa

UNIVERSITETET I BERGEN

Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk Det humanistiske fakultet

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

Allmøte Fakultet for helsefag 25. april Velkommen!

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016

Resultater innen utdanningsfeltet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Til sammen er har KHIB og GA 154 årsverk per fordelt per avdeling som i tabell 1. Begge avdelinger har få eksternt finansierte årsverk.

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

Modell for styring av studieporteføljen

UNIVERSITETET I BERGEN

Utdanningsmelding 2013 Sosiologisk institutt

Programevaluering av bachelorprogram i informatikk-matematikkøkonomi

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Utdanningsmelding 2014 Kjemisk institutt

Navn studieprogram/retning: Chemistry Master

ÅRSPLAN Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging

Seksjon for studieinformasjon og systemforvaltning Studieadministrativ avdeling. Vedlegg til protokoll

ØKONOMISK RAMME FOR IMK 2013

Kommentar. Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter.

Konsekvenser for Økonomisk institutt av forslag til ny fordelingsmodell for SV-fakultetet

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

År Fullført studium. År Nye reg. stud

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Orientering om opptak ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2010

Seksjon for studieinformasjon og systemforvaltning Studieadministrativ avdeling. Vedlegg til protokoll

Veileder DBH data. Det helsevitenskapelige fakultet Oppdatert

Dimensjonering og fagportefølje ved HSL- fakultetet

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Programgjennomgang for 2018

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

Del 1 Kvalitetssikring av studietilbud og læringsmiljø

Om akkrediteringsprosessen. Etablering av grunnskolelærerutdanninger på masternivå veien videre Øystein Lund, tilsynsdirektør i NOKUT

Doktorgrader

Vurderingsfaktorer og kriterier for fakultetenes gjennomgang av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø

OM ETABLERING AV FORDYPNINGSRETNING I MASTERSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MELLOM UNIVERSITETET I STAVANGER

Figur 1 Samordna opptak Primærsøkere Tilbud Ja-svar Møtt Årstall Samordna opptak

Navn studieprogram: Master i biomedisin. Søkertall perioden

Vedlegg 1: Studieprogramtabell med opptaksrammer og måltall for studieåret 2013/2014

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag

Studieplasser og gjennomføring på UiB fra 2008 til 2014

Rapport om utviklingen i indikatorer ved Universitetet i Stavanger

Fakultetsstyret ved Det kunstfaglige fakultet. Handlingsplan for redusert bruk av midlertidig tilsetting ved Det kunstfaglige fakultet

Mal for årsplan ved HiST

Transkript:

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SOSIALANTROPOLOGI OG VISUELLE KULTURSTUDIER (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førsteamanuensis* 1962 Førsteamanuensis 1950 Førsteamanuensis 1946 Professor 1962 Førsteamanuensis# 1953 Førsteamanuensis 1946 Professor 1951 Førsteamanuensis 1966 Førsteamanuensis * Tilsatt 2010 # Eksternt finansiert b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1955 Professor II 1969 Post doktor 1976 Stipendiat 1946 Professor II* 1975 Post doktor* 1974 Stipendiat 1969 Stipendiat 1981 Stipendiat * Eksternt finansiert 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA

2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a. Ordinære program Bachelorgradsprogram i sosialantropologi Mastergradsprogram i sosialantropologi Studieretning i sosialantropologi, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Master of Philosophy in Human Rights Practice Master of Philosophy in Visual Cultural Studies Master of Philosophy in Indigenous studies Sosialantropologi Program 2007 2010 2007 2008 2009 2010 Bachelor 24 28 36 41 Master 7 6 6 3 M-lektor 1 1-1 Human Rights Practice Program 2007 2010 2007 2008 2009 2010 Master 22 19 18 Visual Cultural Studies Program 2007 2010 2007 2008 2009 2010 Master 6 9 10 11 Indigenous Studies Program 2007 2010 2007 2008 2009 2010 Master 11 17 11 15 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden 2007 2009 følger vedlagt. På BA- nivå tilbys svært få emner utover de obligatoriske. 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

På MA- nivå er det relativt mange emner som inngår i flere ulike program c. Dr. gradsutdanning Sosialantropologi 2007 2008 2009 2010 Antall kandidater 2007-2009 Ph.d. 1 2 1 1 1 1 1 Dr.art/dr.polit - - - - 1 - - Dr.philos - - - - - - - Visuelle kulturstudier 2007 2008 2009 2010 Antall kandidater 2007-2009 Ph.d. 1 - - - - - - Dr.art/dr.polit - - - - - 1 - Dr.philos - - - - - - - d. Etter- og videreutdanningsprogram Erfaringsbasert mastergradsprogram i konflikt, sikkerhet og flerkulturell forståelse. Andre ordinære EVU- tilbud av mindre omfang fremgår av oversikten over emner på 6000- nivå. 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Sosialantropologi tilbys ved alle breddeuniversitetene. I Nord- Norge er UiT den eneste institusjonen med fagmiljø og utdanninger i sosialantropologi. UiT er eneste institusjon med filmutdanning i visuelle kulturstudier. Faget er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til HSL og UiT, men mye av både forskning og utdanning har en klar orientering mot det nordlige og mot samisk kultur/urfolkstematikk. Det sterke fokuset på internasjonalisering gjør de engelskspråklige tilbudene på mastergradsnivå viktige. Human rights practice er UiT s eneste Erasmus Mundus program. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for sosialantropologiske studietilbud. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen til sosialantropologiske studietilbud på lavere grad er stabil og god. På mastergradsnivå rekrutterer de internasjonale, engelskspråklige programmene i all hovedsak godt. ene her er regulert av antall studieplasser.

Det er relativt svak rekruttering til det ordinære mastergradsprogrammet i sosialantropologi. Studieretninga på den integrerte lektorutdanninga har rekruttering ned mot null. Nedenfor følger sammenligninger med master i sosialantropologi ved UiB og NTNU. stall - Master sos.ant. 2008 2009 2010 Tromsø 6 6 3 Bergen 14 19 16 Trondheim 11 23 11 UiT har både geografisk og demografisk et dårligere utgangspunkt for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene. Rekrutteringen til mastergradsprogrammet i sosialantropologi er likevel lavere enn det ellers er rimelig å forvente. c. Studiepoengproduksjon Program 2007 2008 2009 Sosialantropologi, bachelor 39,6 28,8 36,8 Sosialantropologi, master 13,2 10,5 6 Human Rights Practice, master 0 10,5 12,8 Indigenous Studies, master 27 26,5 22,2 Visual Cultural Studies, master 18,3 19,3 18,2 SUM 98,1 95,6 96 Program 2007 2008 2009 Bachelorprogram i sosialantropologi 34 22 27,6 Master in Human Rights Practice 3,5 6,2 Master of Philosophy in Indigenous Studies 3,7 5 3,7 Mastergradsprogram i sosialantropologi 25,4 18,3 12,8 Master of Philosophy in Visual Cultural Studies 19,3 19,3 18,7 SUM 82,4 68,1 69 Emnekode 2007 2008 2009 SOA 63,3 48,8 50,3 SVF-31 9,4 9,3 12,6 SVF-3903-1 10 10 6 SUM 82,7 68,1 68,9 Enkeltemner 2007 2008 2009 Se vedlagte oversikt

All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser antall plasser på programmet, samt studiepoengproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen til UiT/HSL Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den fjerde tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Hovedtyngden av studiepoengproduksjonen er på BA- nivå. Ut fra studenttallet er det svært høy poengproduksjon på mastergradsprogrammet i visuelle kulturstudier. Dette skyldes svært god gjennomstrømning. Studiepoengproduksjonen på mastergradsprogrammet i sosialantropologi er bekymringsfull. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i sosialantropologi (alle emner) oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IAS og HSL. 700,0 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IAS Sos.ant. (+vks) Sos.ant. (-vks) 60- poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast

HSL 1675,9 200,1 502,5 IAS 102,3 16,0 383,6 Sos.ant. (+vks) 69 8,0 517,5 Sos.ant. (-vks) 50,3 5,0 603,6 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål er det et godt grunnlag for studiemiljø på bachelor i sosialantropologi, mens det på master har vært et fall i studenttallet fra 2007 til 2010, slik at man det siste året har et kull under minstekravet. På de øvrige programmene er det stabil rekruttering, og alle kull er over minstekravene. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet ved noen av programmene. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). Det er ei økonomisk utfordring for IAS og HSL å sikre relevant utstyr til filmproduksjon og drift av visuelle kulturstudier. 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Det er en klar familielikhet mellom de ulike tilbudene i sosialantropologi/urfolksstudier/kulturstudier på høgere grads nivå. Fagpersoner benyttes til dels på tvers av programmene, men det er i liten grad felles ressursutnyttelse mellom tilbudene i sosialantropologi og mastergradsprogrammet i visuelle kulturstudier Det er ulike oppfatninger i fagmiljøet om hva familielikhetene betyr med tanke på intern konkurranse om studenter. Programstyret i sosialantropologi har tidligere ment at det er konkurransen fra de engelskspråklige programmene som er noe av forklaringen på de lave studenttallene på mastergradsprogrammet i sos. ant. Dette må undersøkes nærmere. Ansatte i sosialantropologi har gitt undervisning på fredsstudiet og har også relevant kompetanse for å gi undervisning på andre studietilbud i samfunnsvitenskap, og på grunnskolelærerutdanningene. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav

Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor, master og ph.d. nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program tilfredsstiller NOKUTs krav. b. Forskningsdisiplinens styrke Det pågår en evaluering av sosialantropologi fra forskningsrådet. Rapporten ventes i løpet av våren 2011. Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden 2007 2009 er 0,355. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden 2007 2009 er 0,139 Utover fast og midlertidig ansatte er det fem personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden 2007-2009. Publiseringsraten for disse er 0,556. 75% av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden 2007 2009. 13% av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert fem doktorgradskandidater i perioden 2007 2009. Det er tatt opp seks doktorgradsstudenter i perioden 2007 2010. c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn SOA-6302 Kulturforståelse og tverrfaglig kommunikasjon Veiledning master KOSIFF Type Utløp Prosjektleder Finansiør/oppdragsgiver Ekstern bevilgning U - løpende Mayvi Johansen Forsvarets studiesenter 2010: 535 000 U 30 000 per løpende Mayvi Johansen Forsvarets studiesenter student Images with a capital I U 2010 Bjørn Arntsen SIU 1 300 000 MA Human Rights Practice U 2014 Mayvi Johansen EU/Roehampton University 2010: 538 000 Matauk og eventyr i Kåfjorddalselva i gamledager F 2010 Reni Wright KNIK 267 000 Filmdialog: Kreative strategier for utvikling F 2010 Trond Waage Sparebankens gavefond 593 000 SOA-6003 Kultur og konflikt U 2011 Charlotte Damm FHS/FOKUS/UVETT 450 000 Khoe-San Culture, laguage and Memory in South- Africa F 2010 Sidsel Saugestad Norges forskningsråd 450 000 Angler and Hunting Tourism F - 2011 Bror Olsen NINA/Norges forskningsråd 214 000 Sakkyndig utredning Stjernøya/Seiland F 2010 Bjørn Bjerkli NIKU 120 000 Sakkyndig utredning Nesseby F 2010 Bjørn Bjerkli NIKU 114 000

8. KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bachelorprogram i sosialantropologi - Programmet har stabil og god rekruttering - Det er innslag av enkeltemnestudenter - Det er stabilt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen har vært synkende de siste årene, men er på et akseptabelt nivå Programmet anbefales videreført i sin nåværende form Mastergradsprogram i sosialantropologi - Programmet har svak rekruttering, men med et visst innslag av enkeltemnestudenter. - Studenttallet har sunket til et nivå der det er i ferd med å bli en utfordring å få til et studentmiljø. - Studiepoengproduksjonen er synkende og relativt lav. - På grunn av den stabile rekrutteringen til sosialantropologi på lavere grads nivå er det et godt internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet. - Vurdert ut fra publikasjoner, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår ikke sosialantropologi som en sterk forskningsdisiplin. - Det er rekruttering fra master til ph.d.- nivå. - Faget har en klar nordområdeprofil. - Det er flere nært beslektede studietilbud på mastergradsnivå Programmet anbefales videreført Ny vurdering bør gjøres etter de neste tre opptakene. IAS må intensivere arbeidet med å rekruttere studenter fra bachelor til master. Det må undersøkes nærmere hvilken konkret betydning den interne konkurransen mellom de mange tilbudene i sosialantropologi har. Instituttet arbeider med en bedre samordning av emnene på MA- nivå Mulighetene for evt. utleie av undervisningsressurser til grunnskolelærerutdanningene må undersøkes nærmere. Master of Philosophy in Visual Cultural Studies - Programmet har stabil og god rekruttering - Det er klart grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er god - Vurdert ut fra publikasjoner, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår ikke fagmiljøet som sterkt rent forskningsmessig. - Ut fra UiT s internasjonaliseringsstrategi er programmet viktig Programmet anbefales videreført i sin nåværende form IAS og HSL bør vurdere å søke flere studieplasser slik at opptaket kan økes.

IAS bør få til en bedre koordinering av ressursene internt slikt at fagpersoner i større grad kan benyttes på tvers av studietilbudene i sosialantropologi og VKS. Master of Philosophy in Human Rights Practice - Programmet har stabil og god rekruttering - Det er klart grunnlag for et studiemiljø. - Vurdert ut fra publikasjoner, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår ikke fagmiljøet som sterkt rent forskningsmessig. - Ut fra UiTs internasjonaliseringsstrategi er programmet viktig Programmet anbefales videreført under forutsetning av ny finansiering som Erasmus Mundus. Instituttet er inne i en ny søknadsrunde med tanke på videre drift. Studieretning i sosialantropologi, Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Kunnskapsdepartementet har satt ned ei gruppe som skal utforme en nasjonal rammeplan for integrerte lektorutdanninger. Større revisjoner av programmet i språk og samfunnsfag må tilpasses den nye rammeplanen. Arbeidsgruppa er av den oppfatninga at programmet har for mange studieretninger i forhold til studenttallet, og for liten tilpasning til skolefagene. Studieretninga i sosialantropologi er en av studieretningene som bør vurderes lagt ned på grunn av dette.