ROS-ANALYSE Detaljregulering for gnr. 42 bnr. 72, 79 og 244 m. FL. Sandved Plan nr.: 2014 134 Dato: 20.10.2015 Utarbeidet av: Trond Heskestad Kontrollert av: IRK
Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Organisering av arbeidet... 3 1.3 Rammevilkår... 4 1.4 Forutsetninger og avgrensninger... 4 2 Om planområdet... 5 2.1 Beskrivelse av planområdet... 5 2.2 Planlagt tiltak... 6 3 Metode... 7 3.1 Risikoanalyse... 8 3.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens... 8 3.1.2 Vurdering av risiko... 10 3.1.3 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak... 10 4 Fareidentifikasjon... 11 5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse... 13 5.1 Vind-/Ekstremnedbør... 13 5.2 Elektromagnetisk stråling... 13 5.3 Overvannshåndtering... 13 5.4 VA-ledningsnett... 13 5.5 Trafikksikkerhet... 14 5.6 Høyspenttrase... 14 6 Risikoanalyser... 15 6.1 Hendelse 1 Trafikksikkerhet... 15 7 Konklusjon... 16 8 Kildehenvisning... 17 2
1 Innledning 1.1 Målsetting ROS-analysen skal gi beslutningstakere grunnlag for å forstå mulig risiko knyttet til detaljreguleringsplanen for gnr.42, bnr.72, 79 og 244 m.fl. Sandved, samt opplyse om identifiserte risikoer i tilstrekkelig grad. ROS - analysen vil dermed gi grunnlag for å ta stilling til om planområdet egner seg til utbygging med nye boliger når eksisterende høyspentlinje i luftstrekk blir kablet. ROS analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarhet og risikoforhold ved aktuelt planområde. Den identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. ROS - analysen er her avgrenset til å gjelde forhold som er relevante i detaljreguleringsplanen. 1.2 Organisering av arbeidet Ved varsel om oppstart av detaljreguleringsplanen ble det gitt mulighet for å gi uttalelse til planarbeidet. Private grunneiere og faginstanser ble tilskrevet. Det kom inn en del uttalelser og merknader i forbindelse med varsling. Det er innkommet uttalelser fra fylkesmann, fylkeskommune, vegvesen, Lyse, bymiljø, eldreråd, barnerepresentant og Sandve skole FAU. Merknader er kommet fra flere naboer. Alle er positive til at høyspentlinjen skal fjernes, men det er stor skepsis til omfanget av boligbygging i område som i dag er regulert til friområde. Fylkesmannen mener at det må framskaffes erstatningsarealer for friområder som omdisponeres til utbygging mens fylkeskommunen ønsker høy utnyttelse. Vurderinger er gjort på grunnlag av uttalelser fra faginstanser og naboer, samt befaringer, kart/ortofoto/bilder, eksisterende dokumentasjon og databaser. Evt. avbøtende tiltak som følge av ROS-analyse bør innarbeides som rekkefølgekrav til planforslaget. Arbeidsoppgave: Utarbeide ROS-analyse etter plan- og bygningsloven (2008). 3
1.3 Rammevilkår Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser ved all arealplanlegging, jf. 4-3. Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare. Den gir generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot naturfarer. NVE har egne forskrifter som omhandler flom og skredfare. Tilsvarende finnes det andre lover og forskrifter som gir krav om sikkerhet mot farer. Sandnes kommune har ikke kommunalt vedtatte risikoakseptkriterier, ROS analysen baserer seg på krav i teknisk forskrift. Det er utarbeidet en overordnet kommunal risikoanalyse. 1.8 i ny kommuneplan for Sandnes stiller krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i alle reguleringsplaner. 1.4 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: Den omfatter mulige farer knyttet til planområdet når det er utbygd, dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Den omfatter fare for Liv og helse, Ytre miljø og Økonomiske verdier. Vurderinger er basert på foreliggende informasjon om planområdet. 4
2 Om planområdet 2.1 Beskrivelse av planområdet Planområdet omfatter deler av eiendommene 42/72, 42/79 og 42/244, samt større og mindre deler av en rekke tilgrensende eiendommer på Sandved i Sandnes kommune. Området er langstrakt med nesten 1 km lengde. Bredden varierer fra 30 til 80 m. Området følger høyspentlinjen som planlegges kablet og er i stor utstrekning regulert til friområder i gjeldende reguleringsplaner. Det er tursti gjennom området og kopling til turstier i kryssende grøntdrag. Terrenget i området er slakt, men faller bratt mot øst i østre delen. Figur 1 Flyfoto av planområdet, hvor planavgrensning er vist med rød stiplet strek. 5
2.2 Planlagt tiltak Forslaget til reguleringsplan legger til rette for nye bolighus på bekostning av arealer som i dag er regulert til friområder. Figur 2 6
3 Metode Den overordnede metodikken tar utgangspunkt i plan- og bygningsloven og krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008. I følge NS 5814:2008 er det flere analysemetoder som kan benyttes for å gjennomføre en risikovurdering. Denne analysen legger til grunn metodikken til DSB sin veileder fra 2010, i tillegg til å bygge på hovedstrukturen fra NS 5814:2008. ROS-analysen er gjennomført som en grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Arbeidsgangen og metoden i analysen har i hovedtrekk følgende 4 stadier: 1. Fareidentifikasjon 2. Overordnet sårbarhets- og risikoanalyse 3. Risikoanalyse 4. Tiltak 1. Fareidentifikasjon Relevante kilder gjennomgås og det lages en oversikt over potensielle farer som er tenkbare for analyseområdet. 2. Overordnet sårbarhets og risikoanalyse I analysen vurderes sårbarhet og risiko, hvor det avdekkes spesiell fare og sårbarhet, og gjennomføres en spesifikk risikoanalyse. 3. Risikoanalyse Vurdering av sannsynlighet: Denne vurderingen bygger på informasjon innhentet fra kildemateriale, kjennskap til lokale forhold, erfaring og eventuelle vurderinger fra ekstern ekspertise. Vurderingen av konsekvens: Konsekvens er i denne sammenheng et sannsynlig skadeomfang av den aktuelle hendelsen og beskriver mulige skader. I denne sammenhengen vurderes konsekvensen for tre verdier: Liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier. Systematisering og risikovurdering: Sannsynlighet for og konsekvens av fare blir delt inn i 5 graderinger. Risikoen uttrykkes i en risikomatrise hvor sannsynligheten og konsekvensen av en uønsket hendelse vektes. 4. Tiltak I henhold til vektingen av den vurderte uønskede hendelsen gis det forslag til evt. sårbarhets- og risikoreduserende tiltak. 7
3.1 Risikoanalyse I henhold til NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for, og konsekvensen av, en uønsket hendelse som vil kunne inntreffe. En risikoanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. 3.1.1 Gradering av sannsynlighet og konsekvens Analysen sier noe om hva som kan skje, sannsynligheten for at dette vil skje, og hva eventuelle konsekvenser kan bli. Hensikten med analysen er å få et grunnlag for å iverksette tiltak til å forebygge/forhindre uønskede hendelser. I analysen er det brukt følgende graderinger for sannsynlighet: Sannsynlighet Vekting Frekvens (hendelsen forventes å inntreffe) Lite sannsynlig 1 Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år Moderat sannsynlig 2 Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år Sannsynlig 3 Gjennomsnittlig hvert 10-100 år Meget sannsynlig 4 Gjennomsnittlig hvert 1-10 år Svært sannsynlig 5 Oftere enn en gang per år 8
I analysen er det brukt følgende graderinger for konsekvens: Konsekvens Vekting Liv og helse Ytre miljø Økonomiske verdier Svært liten konsekvens 1 Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av Liten konsekvens Middels konsekvens Stor konsekvens Meget stor konsekvens 2 Personskade Lokale miljøskader (innenfor eller i umiddelbar nærhet til planområdet) 3 Alvorlig personskade Regional miljøskade (Konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet), restitusjonstid inntil 1 år 4 Dødelig skade, en person 5 Dødelig skade, flere personer Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Irreversibel miljøskade samfunnsverdier Materielle skader 100 000 1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Materielle skader 1 000 000 10 mill. kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Store materielle skader 10 mill. 100 mill. kr / skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Svært store materielle skader > 100 mill. kr/ varige skader på eller tap av samfunnsverdier Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), tendenser (f. eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 9
3.1.2 Vurdering av risiko Uønskede hendelser vurderes etter sannsynlighet og konsekvens. Behov for risikoreduserende tiltak blir vurdert. Videre i analysen plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes graderte sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen er inndelt i 3 soner, som kartlegger om risiko er akseptabel eller uakseptabel, samt behov for tiltak. GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men tiltak bør vurderes Akseptabel risiko risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko risikoreduserende tiltak må iverksettes Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen under. Risikomatrise: KONSEKVENS SANNSYNLIGHET Svært liten Liten Middels Stor Meget stor Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Moderat sannsynlig Lite sannsynlig 3.1.3 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak menes sannsynlighetsreduserende tiltak (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap). Risikoreduserende tiltak medfører at angitt risiko for en hendelse kan forskyves i risikomatrisen. For eksempel kan en hendelse forskyves fra rød sone og ned til gul eller grønn sone i risikomatrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 10
4 Fareidentifikasjon Under følger en oversikt over forhold som er vurdert med tanke på relevante forhold for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen», men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette planområdet. Fare Beskrivelse Vurderes Vurderes ikke NATURRELATERTE HENDELSER er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Rasfare/skredfare Området er ikke ras - eller skredutsatt. (snø, stein, leire, jord) Ustabil grunn (setninger, utglidninger) Tilstøtende områder er bebygd med bolighus uten at det er avdekket problemer med ustabil grunn. Flom i vassdrag Springflo/Stormflo Området ligger ikke i nærhet til sjø. Havnivåstigning Området ligger ikke i nærhet til sjø. Vind/Ekstremnedbør Området er ikke spesielt vindutsatt. Ekstremnedbør kan forekomme. Store snømengder Det er mildt klima, og planområdet er ikke (snømåking, is) spesielt utsatt for store snømengder. Skog- og Lite skog i området. vegetasjonsbrann Radon Området ligger i mulig risikoområde for radon. TEK 10 ivaretar radonfare. VIRKSOMHETSRELATERT FARE Brann/eksplosjon ved Uaktuelt. virksomheter Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Uaktuelt. Forurensing i grunn Uaktuelt. Elektromagnetisk Stråling fra dagens høgspent i luftstrekk vil bli stråling redusert ved kabling. INFRASTRUKTUR Forurensing Overvannshåndtering Utbygging medfører flere tette flater. Krav om lokal overvannshåndtering. VA-ledningsnett VA-ledningsnett må ha tilstrekkelig dimensjon og kapasitet. Trafikksikkerhet El-/gass lednings-nett Høyspentledninger innenfor planområdet. (Høyspenttrase) Drikkevannskilde Området ligger ikke i nærhet til drikkevannskilde. SÅRBARE OBJEKTER, Anlegg/bygg, natur og kulturområder Helse- og Området ligger ikke i umiddelbar nærhet til omsorgsinstitusjoner helse- og omsorgsinstitusjoner. 11
Viktige offentlige bygg Ligger ikke nær viktige offentlig bygg. Kulturminner Plante- og dyreliv Naturområder Viktige landbruksområder Området har lavt potensiale for funn av automatisk freda kulturminner. En er heller ikke kjent med nyere tids kulturminner i området. Ingen sjeldne eller truede arter er registrert i planområdet. Ingen sjeldne eller truede naturtyper eller vegetasjonstyper er registrert i planområdet. Ikke aktuelt. 12
5 Overordnet sårbarhets og risikoanalyse 5.1 Vind-/Ekstremnedbør Området er ikke spesielt vindutsatt. Ekstremnedbør forekommer, men det er ingen bekker eller elver i nærliggende område. Likevel kan det nok i ekstreme tilfeller oppstå nye vannveier som kan volde skade, spesielt der vannet på grunn av terrengfall oppnår hastighet. Det er derfor foretatt en vurdering av flomveier med sikte på at ekstremnedbør skal volde minst mulig skade. Området vurderes som lite sårbart for vind/ekstremnedbør. Det gjennomføres ikke en risikoanalyse. 5.2 Elektromagnetisk stråling Nåværende høyspentlinje i luftstrekk planlegges kablet i området. Det vil gi redusert omfang av elektromagnetisk stråling. Det er ikke endelig fastslått gjennom erfaring og forskning om elektromagnetisk stråling er farlig for menneskekroppen. Myndighetene har likevel fastsatt en førevar grense på 0,4 mikrotesla for slik stråling. Arealer som faller innenfor grensen på 0,4 mikrotesla vil bli redusert som følge av kablingen. Dette innebærer forbedrede forhold for mennesker som benytter arealene til turgåing, lek og rekreasjon, men også for tilgrensende boligbebyggelse der noen kanskje opplever utrygghet på grunn av nærheten til høyspentlinjen. Det henvises for øvrig til konsekvensutredningens kapitel om befolkningens helse. Da forholdene vedrørende elektromagnetisk stråling blir forbedret, gjennomføres det ingen risikoanalyse. 5.3 Overvannshåndtering Utbyggingen vil medføre økt mengde overvann som må håndteres på grunn av større andel harde flater som medfører økning av avrenningskoeffisienten. Det er i hovedsak kun overvann fra selv planområdet som må håndteres da terrengforholdene er slik at det ikke blir tilsig av betydning fra tilliggende arealer. Det finnes heller ingen bekker som kan gå over sine bredder i eller nær planområdet. Store arealer innenfor planområdet er avsatt til park og uteoppholdsareal, hvor en kan fordrøye overvannet, eventuelt infiltrere dersom det blir et krav. I planleggingen av overvannshåndtering vil det bli tatt høyde for klimatilpasning, ved å legge til 20 % for forventet regn i fremtiden i dimensjonering av overvannshåndtering. Det er ventet mer intens nedbør i fremtiden. Flomvann fra omregulert område vil i størst mulig grad ledes ut til veier. Eksisterende flomveier vil i liten grad endres som følge av utbygging. Ved detaljprosjektering av nye bygg bør flombeskyttende tiltak vurderes. Det gjøres ikke en risikovurdering. 5.4 VA-ledningsnett Det er i området flere eksisterende vannledninger med kapasitet som det er mulig å knytte seg til. Det samme gjelder for spillvann der flere ledninger med kapasitet gir mulighet for tilkopling. Her blir oppgaven å finne den teknisk/økonomisk mest optimale løsning. Temaet vurderes ikke videre i analysen. 13
5.5 Trafikksikkerhet Innenfor den delen av planområdet der det planlegges ny bebyggelse og der det derfor kan forventes noe trafikkøkning, inngår 3 veikrysninger. Juvelveien som er en avkjørselsfri samlevei med mye bil- og busstrafikk, tosidig fortau og fartsgrense 40 km/t, krysses ett sted. Sandved terrasse som er en boliggate med svært begrenset trafikk uten fortau og fartsgrense 30 km/t, krysses to ganger. En kan ikke se at disse eksisterende krysningene vil representere noen økt trafikksikkerhets risiko ved en marginal økning av ferdselen over Sandved terrasse i de to aktuelle krysningspunktene. Den etablerte krysningen over Juvelveien benyttes også i forbindelse med etablerte bussholdeplasser på begge sider. Da gangstien fra vest ligger i helning ned mot Juvelveien, er det satt opp en sykkelsperre for å unngå ukontrollert sykling ut i veien. Krysning av Juvelveien på dette sted synes ikke naturlig for barn på vei til Sandved skole. Figur 3 Kart som viser aktuelle skoleveier med gule streker gjennom planområdet. Det gjennomføres risikoanalyse for temaet. 5.6 Høyspenttrase Ved at høyspentmaster fjernes, fjernes også faren for at noen vil klatre i mastene eller komme i berøring med ledningene i luftstrekk. Ved kabling av ledningene introduseres en viss fare tilknyttet gravearbeider. Her må en forutsette at kablene blir merket forskriftsmessig og innmålt nøyaktig. Risiko knyttet til høyspenttrase forventes i sum å bli redusert. Det gjøres ikke en risikovurdering. 14
6 Risikoanalyser 6.1 Hendelse 1 Trafikksikkerhet Drøfting av sannsynlighet: Turvei som krysser Juvelveien, gir også tilkomst til bussholdeplasser på begge sider. Økt boligbygging vil sannsynligvis gi noe økt fotgjengertrafikk til buss og på turvei. Travelhet med å rekke buss kan bidra til mindre aktsomhet. Da det verken finnes fotgjengerfelt eller fartsdemping i krysningspunktet, kan det gi økt sannsynlighet for påkjørsel. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En trafikkulykke kan medføre dødelig skade, dvs. stor konsekvens. Miljø: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å være svært liten, dvs. ubetydelig miljøskade. Økonomiske verdier: Konsekvens av trafikkulykke er vurdert til å ha liten konsekvens, dvs. materielle skader på bil mellom 100 000 1 000 000 kr. Hvordan redusere sannsynlighet og/eller konsekvens (tiltak): Opphøyd fotgjengerfelt med god belysning vil være et godt trafikksikkerhets tiltak. Det må opprettholdes en form for sykkelsperre på Juvelveiens vestside. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko VERDI 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og Helse Ytre miljø Økonomiske verdier Innenfor kategorien liv og helse kommer risiko i gul sone, noe som tilsier at risikoreduserende tiltak må vurderes. Ved gjennomførelse av tiltak beskrevet ovenfor, vil sannsynligheten for påkjørsel på området reduseres, slik at risikoen vil bli akseptabel (grønn sone). 15
7 Konklusjon I forbindelse med reguleringsplanen for kabling av høyspentlinje er det gjennomført en ROS-analyse. Analysen er tilpasset plannivået i reguleringsområdet og planområdets kompleksitet. Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbare. Det er identifisert 6 uønskede hendelser gjennom fareidentifikasjon. Disse er som følger: Vind-/Ekstremnedbør Elektromagnetisk stråling Overvannshåndtering VA-ledningsnett Trafikksikkerhet El-/gass ledningsnett (Høyspenttrase) Alle temaene har blitt vurdert mht. risiko. Det er kun utført en spesifikk ROS-analyse for temaet trafikksikkerhet. Samlet sett viser analysen at området har liten risiko for hendelser knyttet til liv og helse, økonomi og miljø. 16
8 Kildehenvisning Tittel Dato Utgiver Styrende dokument NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om 26.03.2010 Kommunal- og regionaldepartementet tekniske krav til byggverk FOR-2010-03-26-489 Veiledning om tekniske krav til byggverk HO- 2011 Direktoratet for byggkvalitet 2/2011 Lov om planlegging og byggesaksbehandling 2008 Miljøverndepartementet (plan- og bygningsloven) Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Jan 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Grunnlagsdokumentasjon ROS- Kommuneplan Sandnes, -endelig rapport 24.02.2014 Sandnes Kommune Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stavangerregionen 2013 2013 Randaberg, Sandnes, Sola og Stavanger kommune Offisielle kartdatabaser og statistikk NVE, Klif, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Artskart, Naturbase, Temakart-Rogaland, MET m.fl. 17