ROS-analyse - Reguleringsplan for fv. 152 Langhus

Like dokumenter
Detaljreguleringsplan for utbedring av rv. 15 Nørdre Snerle - Storsvingen

ROS-analyse - Fv. 216 Skauboringen holdeplass og Langsethgutua Desember 2016

PLANBESKRIVELSE: INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Saksbehandling. 3. Omtale av dagens situasjon. 4. Beskrivelse av planen. 5. Konsekvenser av anlegget

RISIKO OG SÅRBARHETS-ANALYSE - REGULERINGSPLAN FOR FORTAU LANGS SØRBAKKVEGEN

REGULERINGSPLAN. Reguleringsplan for Rv.4 Mohagenkrysset. i Gran kommune. PLANBESKRIVELSE MED REGULERINGSKART OG BESTEMMELSER BESTBESTEMNM

REGULERINGSPLAN PLANBESKRIVELSE MED REGULERINGSKART OG BESTEMMELSER. Prosjekt. Parsell. Kommune: Gausdal. Birkeland Haugetun.

ROS-analyse Reguleringsplan for Rørvik lufthavn

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for:

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

435R Raumyr skole, Kongsberg kommune

441R Idrettsparken barnehage, Kongsberg kommune

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

Justert etter vedtak i hovedutvalget for overordnet planlegging KOMMUNEPLAN FOR ULLENSAKER , ROS ANALYSE 1

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

ULLENSAKER. Risiko- og sårbarhetsanalyse MULIGHETSLANDET. Kommuneplan for Ullensaker

1 Risiko og sårbarhet

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

! /!!(! " $ ') $')!'2 1) ) () '

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Astrid Hanssen. Detaljregulering for fv. 707 Berg - Stormyra. Trondheim kommune

JULSUNDVEGEN 91 OG 93

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

REGULERINGSPLAN. Reguleringsplan for fv utbedring av Veggemsflåten Åsåren i Sel kommune PLANHEFTE. Tekniske data

Detaljregulering for Bjørnstjerne Bjørnsons veg 27/29 og Røysan 16

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Detaljregulering av. Fv. 707 Bråbrua. Trondheim kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Reguleringsplan for Drevsjø barnehage

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg

Detaljregulering for gang- og sykkelveg fra kryss til Dragvågen til Bolsøys skole

ROS-ANALYSE. for Detaljregulering Hornåsen trinn 3. Evje og Hornnes kommune. Forslagsstiller BoligPartner AS

Mellom en gang i løpet av ett år og en gang i løpet av 10 år

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FV.251 NY LUNDE BRU. Etnedal kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering for Lerslykkja

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

ROS-analyse for detaljregulering Brøholtskogen dato:

Værforhold 8. Vindutsatt 9. Nedbørsutsatt 10. Store snømengder Natur- og kulturområder 11. Sårbar flora x 3 2

Detaljregulering for Nord- Nesje hyttefelt

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret

Detaljregulering for Elgåslia

Kyrkjevika Detaljregulering for boligområde Planbeskrivelse, bestemmelser og ROS-analyse

Risiko- og så rbårhetsånålyse

Med bakgrunn i dette ønsker Statens vegvesen å utbedre krysset.

Detaljregulering for busslommer på Øvre Eikrem

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Detaljregulering Hatlelia barnehage

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for Hasleliåsen på Skåla

Detaljregulering for Cap Clara RA1

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE -ROS

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING. Fv. 30 RØROSKRYSSET - MELLOMRIKSVEGEN. PLAN-ID TYNSET KOMMUNE. Region øst

Rv. 15 Hp04 km 16,285-16,600 Kryssutbedring rv Meadalsvegen

Betegnelser for konsekvens er vurdert i fem kategorier, med vurdering fra "Ufarlig" til "Katastrofal".

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Detaljregulering for Årølia Vest BK 2-2

Innholdsfortegnelse. 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse Vurdering av området Djupdalen sør & MOLDE KOMMUNE & Plan- og ulviklingsavdelmgen 2

Det er gjennomført en enkel vurdering av temaer i tråd med fylkesmannens sjekkliste.

Områdereguleringsplan for ny atkomst til Meekelva Djupdalen, vestre del

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. Detaljregulering av fortau i Holmengata og Idrettsveien. Tynset kommune

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Revisjon av kommunedelplan for Lade og Leangen. Risiko- og sårbarhetsanalyse

ROS- ANALYSE. For plan 2576P Detaljregulering for Atlantic hotel, Eiganes og Våland bydel Datert

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta

ROS-analyse, Detaljreguleringsplan for Eidslunden

Innhold 1. Bakgrunn og nøkkelopplysninger Metode Uønskede hendelse og konsekvenser Samlet risikovurdering...

FV. 138 OMLEGGING EIDNES

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 244 Håjenkrysset - kryssutbedring

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bjørkholt boligområde

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE -ROS

REGULERINGSPLAN. FV. 247 Hov sentrum - Rådyrvegen. Prosjekt: Gang- og sykkelveg. Parsell: Søndre Land kommune. Planbeskrivelse med ROS-analyse

Analysen er basert på foreliggende forslag til reguleringsplan for Vigestranda sør.

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) Det er gjennomført ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet, jf. Plan og bygningslovens 4-3.

Røerveien 42 Risiko- og sårbarhetsanalyse, reguleringsplan

Kan skje regelmessig; hendelsen inntreffer mer enn en gang hvert år

ROS-ANALYSE. for Detaljregulering av Granrudtunet. Øyer kommune. Forslagsstiller BoligPartner AS

Risiko- og sårbarheitsvurderingar

Detaljregulering Røbekk gravlund

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Alberto Cruz. Detaljregulering av. Vestre Være, del av gnr/bnr 26/2 m.fl., innfartsparkering Trondheim kommune

Kjellesvik Prosjektering AS

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

El fei Dokid: (17/65 20) ROS-ANALYSE. REGULERINGSPLAN - SKUDNESEF MARITIME NÅERINGSPARK. ROS-analyse

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

Detaljregulering Påskhusvegen/ fv.510 Nesbuvegen - ROS analyse

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

SAMMENDRAG - DE VIKTIGSTE UØNSKETE HENDELSENE Gjennomgangen av risikofaktorene viser at planen generelt ikke er risikopreget.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS): Detaljregulering Våttåbukta GBNR. 122/5, 122/34 og 135/46 PlanID: R-298

Risiko og sårbarhets-analyse - detaljregulering Stiklestad Allè 2-8

Reguleringsplan for Skjækan Rilknyttet Eiendommene Eikenveien 112/114/116, Gnr/bnr 74/2 og 74/65 Ros-analyse tilknyttet Planbeskrivelse

1. Forside. Risiko og sårbarhetsanalyse detaljregulering plannr 0526 Bedriftsidrettsarena med tilleggsfunksjoner, Forus felt D6

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Overordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

461R Edvardsløkka ROS analyse Datert , mv

Rapport: ROS analyse

DETALJREGULERING FOR FELLESKJØPET BREISET, Nord-Aurdal kommune

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

Transkript:

ROS-analyse - Reguleringsplan for fv. 152 Langhus Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning at man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. Analysemetode og begrepsavklaring En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvenser av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak Begrepsavklaring Risiko uttykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Sannsynlighet Rangering av sannsynlighet for hendelse: lite sannsynlig: mindre enn hvert 50. år mindre sannsynlig: mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år sannsynlig: mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år meget sannsynlig: mer enn en gang hvert år

Konsekvensklassifisering Rangering av konsekvensene ved hendelse: ufarlig: ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer en viss fare: mindre førstehjelpstiltak/behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans kritisk: sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader langvarig driftsstans i flere døgn farlig: langt sykehusopphold/invaliditet langvarig og omfattende miljøskade alvorlige kostnader ut over enhetens budsjettrammer systemer settes ut av drift over lengre tid andre avhengige systemer rammes midlertidig katastrofalt: død varig skade på miljøet kostnader ut over enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Grønn farge angir: Gul farge angir: Rød farge angir: Liten risiko Middels risiko Stor risiko K O N S E K V E N S E R SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Meget sannsynlig 5 10 1115515 122020 25 4. Sannsynlig 4 8 12 16 20 3. Mindre Sannsynlig 3 6 9 12 15 2. Lite sannsynlig 2 4 6 8 10 1. Ikke sannsynlig 1 2 3 4 5

Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensklassifisering SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR Trafikkulykker langs fv. 152 Trafikk til, fra og langs fylkesvegen. Menneskelig svikt. forsinkelser, materielle skader. Sannsynlighet Tiltak En viss fare Sannsynlig Utvikling av sikre atkomstforhold, etablering av gang- og sykkelveg, oversiktlige avkjørsler. Rydding av sikt- og sikkerhetssoner. Risikovurdering ihht matrise: 8, middels risiko Kommentar: Trafikkbildet langs fv. 152 er variert og består av både lokal- og gjennomgangstrafikk bestående av tunge og lette kjøretøy samt gående og syklende. I henhold til Statens vegvesen har veistrekningen ÅDT mellom 9600 og 14600med høyest trafikk mot jernbanebroen sør i planområdet. Etablering av gang- og sykkelveg langs Langhusveien vil føre til trafikkseparering som vil gjøre vegen mer oversiktlig for alle kategorier vegfarende. Risikoen for trafikkulykker reduseres ved at kryssene mot Parkveien, Tussestien og Gamle Vevelstadvei gis ny, oversiktlig utforming. Trafikkfare for myke trafikanter Trafikk til, fra og langs fylkesvegen. Menneskelig svikt. forsinkelser, materielle skader. Kritisk Mindre sannsynlig Etablering av gangog sykkelveg og oversiktlige krysningspunkter. Etablering av trafikksikkerhetstiltak. Risikovurdering ihht matrise: 9, middels risiko Kommentar: På alle veganlegg der gående, syklende og biltrafikk blandes vil nødvendigvis de myke trafikantene løpe den største risikoen for personskade. Etablering av gang- og sykkelveg vil bidra til å redusere risikoen for gående og syklende til dels betydelig ved at myke trafikanter og bilister atskilles fysisk. Videre omfatter planforslaget både innsnevring og utvidelse av vegbredden som trafikksikkerhetstiltak. Risikoen for uønskede hendelser er vurdert som størst der gående og syklende må krysse bilveg. Dette gjelder spesielt krysningene ved Parkveien, Gamle Vevelstadvei og Tussestien. Planforslaget omfatter trafikksikringstiltak, herunder etablering av gangfelt med dråpe og bedring av siktforhold ved kryss. Ras/ustabile grunnforhold Materialsvikt. Teknisk svikt. Klimatiske forhold. Menneskelig svikt under bygging. materielle skader. Forsinkelser og driftsforstyrrelser Kritisk Lite sannsynlig Prosjektering av veganlegg, undersøkelse av grunnforhold. Vegvedlikehold Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Veganlegg er utsatt for ytre påvirkning som følge av ordinær bruk, klimatiske forhold og ekstremvær. Grunnundersøkelser er utført av NGI. Utvidelse av trafikkområdet vil også kunne medføre endringer i grunnforholdene på tilliggende eiendommer og planforslaget omfatter dermed tiltak for å sikre stabile grunnforhold. Tiltakene omfatter fyllinger, fjellskjæringer, støttemurer, herunder fyllinger mellom profil 100 og 150, ved nr. 300 samt på deler av strekningen ved profil nr. 450. Stengt veg Ekstremnedbør, erosjon, ras. Sabotasje. Anleggsarbeid. Nedsatt fremkommelighet, midlertidig En viss fare Mindre sannsynlig Utforming av veganlegg, grøfter og drenering. Brøyting og vegvedlikehold. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Kommentar: Reguleringsplanen medfører en oppgradering av eksisterende veganlegg og bidrar således til redusert risiko for stengt veg. Drenering, terrenginngrep og øvrig utforming av anlegget skal så vidt mulig begrense risikoen for vegstenging som følge av ektremvær, erosjon og ras. Brudd på vann- /avløpssystem Tekniske feil. Overbelastning av nettet. Anleggsarbeid. Materielle skader, midlertidig En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsrutiner. Kommentar: Risiko er i all hovedsak knyttet til anleggsarbeid. Ledningspåvisning og øvrige tiltak i anleggsfasen reduserer risikoen for slike hendelser betydelig. Strømbrudd Tekniske feil. Anleggsarbeid. Bortfall av vegbelysning. Trafikkfare, nedsatt fremkommelighet. En viss fare Mindre sannsynlig Beredskapsrutiner. Reseveløsning for elektrisitet. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Kommentar: Sannsynlighetsgraden påvirkes lite av reguleringsplanen og de foreslåtte arealbrukstiltakene. Bortfall av vegbelysning vil på kort sikt kun ha mindre konsekvenser og lar seg som regel utbedre i løpet aver relativt kort tid. HELSERISIKO Ulykker i Uhell ved forbindelse med bygging, anleggsfase grunnarbeider, anleggstrafikk. materielle skader, potensielt langvarig Kritisk Sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Nødvendig skjerming

Midlertidige rutevalg. av anleggsområde. Omlegging av kjøremønster ved arbeider i eksisterende vegbane. Risikovurdering ihht matrise: 12, middels risiko Kommentar: Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger utbygger i neste fase. Faren for ulykker i anleggsfasen er todelt og handler både om faren for arbeidere og faren for vegfarende og naboer til anlegget. Risikoen påvirkes av sted og tidspunkt for gjennomføring, og det vil måtte søkes særskilte tiltak ved støyende eller særlig risikoutsatt anleggsvirksomhet. Forurensning av overflatevann og grunnvann Utslipp i forbindelse med anleggs- og/eller driftsfase. Skader på naturmiljøet. Forringelse av rekreasjons-områder. Kritisk Ikke sannsynlig Beredskapsplan. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Vurdering av natuverdier og iverksetting av tiltak. Risikovurdering ihht matrise: 3, liten risiko Kommentar: Ved prosjektering av nye bygg og anlegg inngår behandling av overflatevann som et eget punkt i planleggingen. I driftsfasen er risiko hovedsakelig knyttet til trafikkuhell med kjøretøy som inneholder farlig last. Ettersom planforslaget bedrer den lokale trafikksikkerheten vil risikoen for slike hendelser bli redusert. Planområdet grenser ikke til større forekomster av overflatevann og medfører heller ikke risiko av betydning for utslipp til grunnvann. Risikovurderingen forutsetter at nødvendige tiltak blir utført i anleggsfasen. Luftforurensning Uhell i anleggsfase. Utslipp fra bedrifter. Sykdom hos utsatte grupper, luftplager, skader på naturmiljøet, potensielt midlertidig Kritisk Ikke sannsynlig. Beredskapsplan. Sikringssoner rundt forurensningskilder. Risikovurdering ihht matrise: 3, liten risiko Kommentar: Det er lite sannsynlig at luftforurensning vil være en aktuell problemstilling under anleggsarbeidet, da anleggsarbeidet ikke involverer elementer med en slik risiko. Utover utslipp fra biler er det ikke kjente forurensningskilder i tilknytning til planområdet. Bilutslipp vurderes ikke som forurensing av betydning. Risiko for akutt forurensing fra kjøretøy med farlig last er allerede vurdert som liten og vil bli ytterligere redusert som følge av utbedring av vegen. Støy og uro i anleggsfasen Støy fra anleggsarbeid og øvrig aktivitet på byggeplassen. Ulemper/skader for beboere langs fylkesvegen. Ufarlig Meget sannsynlig Planlegging og avdempende tiltak i anleggsperioden. HMS-rutiner under anleggsarbeid. Risikovurdering ihht matrise: 5, liten risiko Kommentar: Vegarbeid vil nødvendigvis generere en del støy, men omfanget av dette er ikke vurdert som farlig for omgivelsene. Arbeidene vil foregå på dagtid og i en begrenset periode. Særskilte støydempingstiltak vil bli vurdert i anleggsfasen. Utrykning brannvesen og ambulanse i anleggsfasen Liten fremkommelighet for store kjøretøy. Ytterligere personskade. Kritisk Lite sannsynlig Effektivt kjøremønster i anleggsperioden. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Kommentar: Hel eller delvis stenging av veg i anleggsperioden vil medføre redusert fremkommelighet. Trafikkavvikling i anleggsperioden inngår ikke som del av planprosessen, men må skje i prosjekterings- og utførelsesfasen av prosjektet. Det forutsettes at eventuell stenging av vei skjer i samråd med kommunen og andre berørte parter. Støy i driftsfasen Fra kjøretøy. Forringer livskvalitet i nærområdet og naturmiljø. En viss fare. Lite sannsynlig Støyskjermende tiltak. Kommentar: Reguleringsplanen tar høyde for disse forholdene og nye trafikkområder er planlagt i tråd med MDs veileder T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. Eksisterende voll med støyskjermende egenskaper videreføres og utvidelse av trafikkområder er heller ikke vurdert å endre støyforholdene langs planområdet. Realisering av planforslaget vil dermed ikke gi forringet støysituasjon for naboer og gjenboere. NATURKATASTROFER Storm/orkaner Klimatiske forhold. Materielle skader, trafikale problemer, midlertidig En viss fare Lite sannsynlig Vurdering av lokalklimatiske forhold og tilpasning av ny bebyggelse til dette. Kommentar: Veganlegget er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Konsekvensene av en eventuell storm/orkan vurderes som beskjedne. Det er ikke registrert øvrige lokalklimatiske forhold som byr på særskilte problemstillinger. TILSTØTENDE BEBYGGELSE Forringet livskvalitet som følge av endrede Økte ulemper for naboer som av utvidet Omdisponering av ubebygd areal til veganlegg. Ufarlig Sannsynlig Terrengtilpasning og god utforming av veganlegget.

trafikkforhold. vegbredde. Kommentar: Til tross for at vegbredden øker vil tiltaket kunne oppleves som positivt, takket være økt trafikksikkerhet og mer hensiktsmessig fremføring av trafikk. Veganlegget anses ikke å medføre økt trafikk av betydning, men utvidelse av vegbredden vil kunne oppleves som negativt for enkelte av de tilliggende eiendommene. Ulempene er vurdert som størst ved Langshusveien 207 der et hus vil bli revet og ved Langshusveien 201 der gang- og sykkelvegen kommer tett innpå. For Fossveien 2 a og 2 b vil utvidelse av vegbredde medføre etablering av støttemurer og vendhammer samt flytting av garasje. Konsekvensene er imidlertid vurdert til å være innenfor det som er rimelig å fofv.ente ved utvidelse av veg. Utrygg skolevei Økt trafikk. Redusert trivsel, økt En viss fare Ikke sannsynlig Tilrettelegging for trafikkfare. myke trafikanter. Risikovurdering ihht matrise: 2, liten risiko Kommentar: Det er lite sannsynlig at tiltaket vil generere økt biltrafikk. Etablering av gang- og sykkelveg bidrar til økt trafikksikkerhet og tryggere skoleveg.

Konklusjon ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. For noen tema vil tiltakene bli ivaretatt gjennom pågående utarbeidelse av reguleringsplan, mens det for andre tema vil være snakk om tiltak av operasjonell art (f.eks. overvåkingssystemer og arbeids- og vedlikeholdsprosedyrer) eller organisatorisk art (f.eks. opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, etablering av varslings- og informasjonsrutiner). For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: hendelser utenfor nasjonal kontroll hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener Forslagene til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema.