GENERASJONSSKIFTE IKKE BARE SKATT OG AVGIFT Advokatene Terje Fiskerstrand og Gøran Mjelde Aarvik 27. juni 2011 1 OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE
INNLEDNING/OVERSIKT Generasjonsskifte noen sentrale momenter Det arverettslige bakteppet Umyndige Betingelser i gavebrev og testament Selskapsrettslige rammer og virkemidler Skatte- og avgiftsregimet 2
GENERASJONSSKIFTE NOEN SENTRALE MOMENTER Hvorfor planlagt generasjonsskifte formål Når Hvordan Hensynet til bedriften Hensynet til eierne Givers kapitalbehov Endring i skatte- og avgiftsregler Verdiendringer 3
GENERASJONSSKIFTE FORDELING VED ARV 3. generasjon 8,3 % 2. generasjon 25 % 5 % 6,25 % 25 % 25 % 25 % 25 % Holding AS Familie AS 4
VALG AV KRONPRINS(ER)/-PRINSESSE(R) Skal kun én eller noen få overta? Prosessen med å utpeke den eller de som skal overta virksomheten bør skje på et tidlig stadium Erfaring tilsier at prosessen bør være relativt åpen Diskusjonene kan også gjennomføres i sammenheng med planleggingen av arv i vid forstand hvordan fordele øvrige eiendeler Innfasing av den nye generasjonen i driften bør skje gradvis Ved å ta slike diskusjoner opp tidlig vil man kunne motvirke eller redusere konfliktnivået 5
OVERSIKT OVER ARVERETTSLIGE REGLER Skillet mellom livs- og dødsdisposisjon Dødsdisposisjon arveregler Livsdisposisjon avtaleregler Formkrav En dødsdisposisjon må tilfredsstille arvelovens testamentsregler for å være gyldig Begrensninger i den rettslige rådigheten Dødsdisposisjoner er underlagt regler om pliktdelsarv 6
SKILLET MELLOM LIVS- OG DØDSDISPOSISJONER Har vi en livsdisposisjon eller dødsdisposisjon? Betydning i forhold til regelsett En dødsdisposisjon er en disposisjon over formuesgjenstander der fullbyrdelsen er motivert giverens nært forestående død, eller som er ment å oppfylles etter giverens død Skillet mellom livs- og dødsdisposisjoner: Skal gaven oppfylles etter giverens død? Er gaven motivert av en ventelig nært forestående død? Vil gaven innebære realitet for partene så lenge giveren er i live? Giverens helsetilstand vil kunne være en viktig bevisfaktor 7
KORT OM TESTAMENT Arvelovens formkrav til testament Skriftlig Bevitnes av to vitner som er akseptert av arvelater Vitner og arvelater må være tilregnelige Testament kan som utgangs punkt fritt endres av arvelater unntak for arvepakter Gjensidig testament etter ektefeller gjenlevende ektefelle kan kun endre testament med virkning for egne arvinger 8
BEGRENSNINGER I RETTSLIG RÅDIGHET Dødsdisposisjoner er underlagt regler om pliktdelsarv Pliktelsarv til livsarvinger 2/3 av verdiene, evt. kr. 1 million pr livsarving Pliktdelsarv til ektefelle Automatisk arv 1/4 av verdiene, kan fravikes ved testament ektefellen kjenner til Minstearv (pliktdelsarv) på 4 eller 6 G Rett for ektefelle til å sitte i uskifte dersom ikke særkullsbarn Innebærer i realiteten utsatt arvefall til livsarvinger Kan fravikes/begrenses ved testament som ektefellen kjenner til Arveforskudd/avkortning gjeninnføring av pliktdelsarv Arvelater/giver kan bestemme at gave (livsdisposisjon) skal komme til avkortning i mottakers arv/pliktdelsarv 9
UMYNDIGE Hovedregel - vergemålsloven setter grenser adgangen til å inngå bindende avtaler / akseptere betingelser aksjer og pengebeløp av verdi over NOK 75.000 forvaltes av overformynderiet plikt til å gi melding byråkratisk og lite fleksibel ordning 10
UMYNDIGE Unntak - bestemmelser i testament eller gavebrev Så klar at bestemmelser om tilsyn og regnskapsplikt ikke kommer til anvendelse Kan settes til side hvis strid med umyndiges tarv 11
GAVEBREV OG TESTAMENT En rekke forhold som kan reguleres både for myndige og umyndige, herunder Forvaltning inntil en viss alder Avkastning Formues- og inntektsskatt Beslagsforbud Eldre / fremtidig gjeld Aksjene Avkastningen Tillitsmann forvalter midlene Tinglysing i Løsøreregisteret Rådighet over aksjene hos tillitsmannen 12
SELSKAPSRETT - INNLEDNING Generasjonsskifte kan reise mange problemstillinger/utfordringer av selskapsrettslig karakter (vi behandler kun AS) Skal virksomheten overtas av en eller flere? Hvem skal ha kontroll? Hvordan skal verdiene fordeles? Hvordan skal makt/beslutningskompetanse fordeles? Skal overgangen gjennomføres umiddelbart eller gradvis? Hvert av disse spørsmål kan medføre behov for regulering Endring av vedtekter Opprettelse av aksjonæravtaler Selskapsstrukturering etablering av nye selskap/oppdeling av eksisterende selskap etc. 13
SELSKAPSRETT Aksjelovens regler ikke nødvendigvis tilpasset til spesialreguleringer av et generasjonsskifte Det bør derfor vurderes nøye om og i hvilken grad man vil regulere eierskapet fremover med tilleggsavtaler. Forskjell mellom ulike situasjoner: en person skal sitte med makten lik fordeling mellom to eller flere personer etablering av maktbalanse mellom to eller flere personer giver skal fortsette å ha beslutningskompetanse/makt fremtidig eierskap/kontroll skal bestå innen familien 14
SELSKAPSRETT En person overtar aksjeloven kan gi tilstrekkelig regulering Skal det fordeles mellom flere, eller knyttes begrensninger på fremtidig utøvelse av eiermakt, bør det etableres aksjonæravtale eller lages skreddersydde vedtekter ulike aksjeklasser (A- og B-aksjer) ulike stemmeretter ulike utbytterettigheter etablere maktbalanse regulere rett til styrerepresentasjon etablere særlige krav til flertall for beslutninger legge sentrale beslutninger til generalforsamlingen regulere rett til innsyn i driften/økonomien sikre at eierskapet forblir i familien forkjøpsrettigheter fortrinnsretter ved kapitalutvidelser 15
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON Vedtektsbestemmelse om aksjeklasser i 2. generasjon AS ulik stemmerett ulikt utbytte forkjøpsretter 2. generasjon AS (gavemottaker) A- og B-aksjer, 2. eller gener Aksjonæravtale Alternativt Aksjonæravtale i 2. generasjon AS rett til å utpeke styremedlemmer flertallskrav for enkelte beslutninger forkjøpsretter gruppering (aksjeklasse light) utbyttepolitikk Familie AS 16
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON Vedtektene i 3. generasjon I AS A-aksjene har stemmerett Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS Rett til å utpeke styret (observatør?) Utbyttepolitikk Forkjøpsretter 3. generasjon 2. generasjon 3. generasjon AS I A-aksjer: Kronprins B-aksjer: Søsken 3. generasjon AS II A-aksjer: Far (2. generasjon) B-aksjer: Barn (3. generasjon) 25 % 25 % 25 % 25 % Aksjonæravtale i 2. generasjon AS Rett til å utpeke styret Flertallskrav til beslutninger Utbyttepolitikk Forkjøpsretter Grupperinger (etter hvis arving i 2. generasjon man stammer fra) Rett til innsyn i styrearbeid 2. generasjon AS Familie AS Vedtektene i 3. generasjon II AS A-aksjene har stemmerett A-aksjene skal ha større utbytte Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS Omdanning til 1 aksjeklasse etter Fars død Rett til å utpeke styret Flertallskrav til beslutninger Utbyttepolitikk Forkjøpsretter 17
SELSKAPSRETT Oppsplitting av virksomheten på flere personer/grupper Kan legge grunnlaget for fremtidig forvaltning uten personmotsetninger Hver av gavemottakerne/arvingene får kontroll med en egen virksomhet Bør være forretningsmessig begrunnet Hver enhet kan leve sitt selvstendige liv Oppsplitting gjennomføres normalt i henhold til fisjonsbestemmelsene i aksjeloven Planlegging kan påvirke avgiftsbelastningen 18
SKATT OG AVGIFT Forholdet mellom skatt og avgift gave er skattefri men kan være avgiftspliktig gavemottaker overtar skatteposisjoner bosatt utlandet? giver / mottaker aksjeselskap? skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag laveste av givers inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlag (før fradrag for latent skatt) 19
SKATT OG AVGIFT Forholdet mellom skatt og avgift, forts. satsforskjeller betydning ved videresalg hvem selger? 20
SKATT OG AVGIFT Avgiftsplikt? all arv gave personkrets, mrk gave til aksjeselskap årlig fribeløp gjelder ikke aksjer bosatt i utlandet salg til skattemessig verdi 21
SKATT OG AVGIFT Når inntrer avgiftsplikten? rådighet over aksjene stemmerett, utbytterett, pant- og salgsforbud Hvem er avgiftspliktig? Mottaker Særskilt om gave til aksjeselskap vesentligste av midlene antas å skulle tilfalle høyst fire personer antall personer betydning for satser og fribeløp 22
SKATT OG AVGIFT Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer 60 eller 100% av skattemessig formuesverdi 1.1. Rabatt kun for MNOK 10 (beregnet ut fra 100% av skattemessig verdi) Nystiftet selskap ordinær nystiftelse fusjon fisjon, eks fisjon basert på kontinuitet Kapitalendringer etter 1.1. fusjon fisjon kapitalnedsettelse og -økning 23
SKATT OG AVGIFT Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer, forts Betydningen av vedtektsbestemmelser (utbytte, stemmerett) aksjonæravtaler Gjennomskjæring hovedsakelig motivert ut fra ønske om å spare avgift resultatet strider mot avgiftsreglenes formål 24
SKATT OG AVGIFT Avgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte norske aksjer, forts Fradrag for 20% av latent gevinst 100% av skattemessig formuesverdi - laveste av givers skattemessige inngangsverdi og arveavgiftsgrunnlag Andre fradrag Forpliktelser pålagt gavemottaker som vilkår for ervervet 25
SKATT OG AVGIFT Arveavgiftsgrunnlag skattemessig formuesverdi MNOK 15 60 % av skattemessig formuesverdi inntil MNOK 10 MNOK 6 +100% av skattemessig formuesverdi MNOK 5 MNOK 5 - latent skatt antatt MNOK 1 MNOK 1 - andre fradrag MNOK 1 = arveavgiftsgrunnlag MNOK 9 26
SKATT OG AVGIFT Satser og fribeløp Livsarvinger De første NOK 470 000 ingen avgift De neste NOK 330 000 6% Beløp over NOK 800.000 10% antall givere og mottakere 27
SKATT OG AVGIFT Melding om gave giver og gavemottaker 1 måned Forfall hovedregel 3 mnd fra rådighet tidligst 1 mnd fra avgiftsberegning meddelt avdragsordningen Rentefri avdragsbetaling over 12 år 25% eierskap 28
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON Gründer etablerer Familie AS Eier 100% av aksjene 4 barn Familie AS 29
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON Fullstendig generasjonsskifte Etablerer holdingmodell 25 % 25 % 25 % 25 % 2. generasjon AS (gavemottaker) A- og B-aksjer 2. gener Familie AS 30
GENERASJONSSKIFTE - ILLUSTRASJON Vedtektene i 3. generasjon I AS A-aksjene har stemmerett Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS Rett til å utpeke styret (observatør?) Utbyttepolitikk Forkjøpsretter 3. generasjon 2. generasjon 3. generasjon 3. generasjon AS I A-aksjer: Kronprins B-aksjer: Søsken 3. generasjon AS II A-aksjer: Far (2. generasjon) B-aksjer: Barn (3. generasjon) 25 % Aksjonæravtale i 2. generasjon AS Rett til å utpeke styret Flertallskrav til beslutninger Utbyttepolitikk Forkjøpsretter Grupperinger (etter hvis arving i 2. generasjon man stammer fra) Rett til innsyn i styrearbeid 25 % 25 % 2. generasjon AS Familie AS 25 % Vedtektene i 3. generasjon II AS A-aksjene har stemmerett A-aksjene skal ha større utbytte Aksjonæravtale i 3. generasjon II AS Omdanning til 1 aksjeklasse etter Fars død Rett til å utpeke styret Flertallskrav til beslutninger Utbyttepolitikk Forkjøpsretter 31
Takk for oppmerksomheten! Kontakt oss på tfi@wr.no eller gla@wr.no 32 OSLO BERGEN LONDON SINGAPORE SHANGHAI KOBE