Redaktør: Vidar Årgang 44 2007 Nr:2 Stort høstnummer Reisebrev fra Barcelona Årets VT-Rally
Redaktør n har ordet Sommaren er borte og graset er gult, høsten har kommet og livet er surt. Sommeren har passert og årets VT-Rally har gått av stabelen siden forrige nummer av Cluberten. Som vanlig rundt 1 august skifter mange av Clubens medlemmer jobb, noen kommer og andre går, etter å ha fått avløsning som formand i Cluben lever jeg nå et stille og tilbaketrukket liv i kroken bak bøttekottet. (til høyre bak toalettet). Dette nummeret av Cluberten slår alle rekorder med tanke på leserinnlegg, redaksjonen takker korsfarerne for vel dokumentert ferd til Barcelona. Var det piken med fyrstikkene eller var det noen andre? VT-Rally tjuehundrede og sju Etter tre sammenhengende uker med regn slo godværet endelig til og med sol fra alle kanter gikk startskuddet på Rustamessa lørdag 1 september. Åtte lag med spredning fra Alladin Oil via godt bevæpnet Fiesta til bitte små Yugoslaver stilte til start. Løypa var lagt i lett terreng med varierte poster under veis, mest krevende var nok gjengivelsen av kamasutra:
Og den levende utgaven av monolitten. De skriftlige oppgavene spente over hele kunnskapsregisteret og krevde inngående kjennskap til formandens privatliv. En av lagene hadde også en spesiell fyrstikkoppgave Beste TC: Beste vognfører Beste Bil: Beste lag: Team Fiesta Power Team Hjalmar Alladin Oil De små Alladin Oil Team Fiesta Power Team Hjalmar Team Fiesta Power De Små Alladin Oil De Små Team X-skrot Monte Carlo Ungdomsbilen Ungdomsbilen Team Fiesta Power Guschje Monte Carlo Team X-skrot Guschje
Kjøring utelukkende på VKs kommando var selvfølgelig innlagt Og etterpå var det kos rundt bålet
Også var denne fyrstikken igjen da, hvorfor kan den ikke bare være der? Ingen skal si at samholdet ikke er på topp
Lagene Guschje Alladin Oil Team Fiesta Power Ongdomsbilen Team X-skrot Team Hjalmar
Monte Carlo De små Team Fiesta Power var forberedt på motstand underveis En av Clubens gamle medlemmer har i alle år sverget til feltlue som hodeplagg, når bataljonsjefen innførte pålegg om bruk av beret gikk han pliktoppfyllende hjem og hentet sin kornblå beret fra skuffen. Sjefen synes han hadde oppnådd en stor bragd ved å få denne gamle TC n til å bruke beret og alle var imponert. Inne i sin andre uke av denne nye tilværelsen uten skygge på lua, ble det imidlertid oppdaget en alvorlig feil med dette kornblå hodeplagget. Merket fremme på venstre side var riktig nok i gull, men Olav V er dessverre ikke blant oss mer. Om dette er et tegn på ubegrenset lojalitet til Kong Olav eller at det virkelig er så lenge siden bereten sist var i bruk sier historien ingen ting om.
Reisebrev fra Barcelona Nå har det seg sånn at fire eminente karer fra VT-klubben har vært ute i den store verden og reist! Turen gikk til Barcelona og de deltagende var Formannen Ketil Sandsengen, Frank Skaflestad, Gaute Slettemark og Espen Wathne. Turen ble litt på sparket, men siden vi er godt trent i stridsledelse var ikke det noe problem. Det var viktig for oss å avklare rollene med gang slik at det ikke skulle oppstå for mange utfordringer som vi kaller det. Gaute fikk rollen som reiseleder siden Frank ikke klarte å bestille billetter på o store internett. Frank derimot trumfa igjennom taxi til flesland i stede for buss slik vi andre ville, så han ble automatisk taxi sjef. En rolle som kunne være utfordrende nok i Barcelona siden alt og alle overså oss konstant. Espen ble vannhull sjef. Oppgaven hans var å alltid vite hvor nærmeste vannhull befant seg, en lett oppgave i Barcelona. Sist men ikke minst ble Sandsi bodygard. Når tre unggutter som så vidt er tørre bak øra skal ut i verden er det viktig å ha en som kan passe på litt.
Vår første utfordring ble hotellet vi skulle hvile på, Catalonia Barcelona Plaza (****). Vi kom sent natt til mandag og nattevakten på hotellet hadde aldri hørt om engelsk. Vi fikk nå rommene våre etter hvert men Espen brukte over en time for å få ut låsen til safen. Skulle tro safe var et internasjonalt ord men det var det ikke. Utrolig hva man får til med finger språket. Mandagen gikk med på rekke byen vi var kommet til, og vi var alle enige om at det var en by med bra infrastruktur og mange muligheter for å bli kvitt litt kapital. Vi fant vel også ganske fort ut at var lett å bli lurt for litt ekstra penger, noe vi følte vi ble hele tiden.
Tirsdagen ble den store strand dagen og ja vi ble solbrent. Det var ganske mye understrømninger der og en Gresk jente ble dratt under og slo seg stygt. Da slo tre Norske offiserer til med meddic kunnskapene sine. Vi har jo tross alt San nivå2. Frank, Gaute og Espen bandasjerte som noen helter og denne Greske madammen ble svært fornøyd. Vi la selvfølgelig på noen pitty bandasjer i tillegg, og så syntes vi synd på henne. Det må bare beklages at det brukes noen fremmedord her men vi har jo tross alt vært ute i verden og lært oss noen av disse.
Onsdagen var det busstur rundt hele Barcelona for å se alle de fine bygningene og slikt som de hadde der. De hadde blant anna en liten fotball bane, katedraler, tvillingtårn, ol stadium og til og med world trade Center. Torsdagen var den dagen vi alle hadde gledet oss mest til. Gaute, som reiseleder, ordnet en vin tur til Torres plantasjen. Der tok vi tog rundt å så på alle druene og alle vintønnene og fikk vite hele prosessen bak rødvin, hvitvin og rosévin. Vi tok oss en tur ut fielden og stjal noen druer, men de var sure de. Har på følelsen at de grønne vi spiste skulle blitt røde med tid og stunde. Vi fikk jo også smake litt på det ferdige resultatet og det smakte fortreffelig.
Etter en vellykket vin seanse gikk turen videre til Monsterrat, og på vei opp dit slo høydeskrekken til Espen inn for fullt. Vi tok nemlig et tog som gikk med 60 graders helling rett opp i fjellsidene. Her hadde en munk for mange, veldig mange, år siden funnet en hellig statue. Så da rundt 800 tallet bestemte de seg for bygge en by der oppe i fjellene, skjønt det er ingen som stammer fra den byen. Det er fordi de enste som holder til der er et kjent gutte kor for gutter opp til 13år, og munker. Så vi er vel alle enige om at ingen av de kan formere seg på lovlig vis. Gaute var veldig oppgitt over alle disse kommersielle munkene som sikkert tjente jeg kjempe rike på turisme. Etter å ha spist uhorvelige mengder med mat der oppi fjellene gikk turen videre til en havneby som heter Sitges. Her skar reiseleder og Vannhull sjefen igjennom og bestemte at vi ikke skulle være med på den guida turen men finne en fin ute servering i stede for. Her satte vi oss ned og drakk litt rosévin og cava (Spansk sjampis). Det som er litt skummelt er at vi ettertid fant ut at denne idylliske havnebyen faktisk er Europas homsehovedstad! Men men, nok om det, denne rundturen tok tolv timer og var en kjempe tur.
Fredagen var reisedag igjen og siden ingen av oss følte for å miste flyet reiste vi ut til flyplassen så tidlig at vi fikk ikke sjekke inn bagasjen når vi kom engang. Vi kan jo avslutte dette reisebrevet med noen praktiske tips. Barcelona ligger i EU og bruker noe som heter Euro, og 50 Euro er ikke det samme som 50NOK Ta med nok undertøy for Barcelona ligger på pristoppen på sånt, du får ikke en bokser for under 250 kroner Aldri finn på å kjøre bil der nede, det blir å satse livet Bestiller man en Cognac får du nærmere en halv liter Du blir lurt for penger så bare godta det, og husk Euro og NOK er ikke det samme. Delco dynamoer fungerer mye bedre uten fyrstikker!
EN GANSKE UVANLIG DAG på i Heggelia Nå serverer dom rakafisk igjen!