Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Like dokumenter
NRK OG LOKALT MEDIEMANGFOLD

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Høring av NRK-plakaten. Høringsfrist 26. august 2014

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

Strategisk plan

Mediemangfoldsutvalget

Saksnummer Utvalg/komite Dato 172/2014 Fylkesrådet

NRK-plakatens innhold Departementet ber særskilt om innspill om NRKs kommersielle inntekter, innholdstilbudet og bruk av eksterne produksjoner.

KOMMERSIELL ALLMENNKRINGKASTING ANMODNING OM VURDERING AV MODELLER FOR OFFENTLIG KOMPENSASJON

Thor Gjermund Eriksen, Kringkastingssjef NRK Medietilsynets innspillsmøte. Mandag 20. november, 2017 Hotel Opera, Oslo

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb Dep 0030 Oslo

Høring av NRK-plakaten

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

HØRINGSSVAR ALLMENKRINGKASTERPLAKAT FOR NRK

Totalrapport. Underrapport NRK-oppdrag februar 2018

Høring opphevelse av medieeierskapsloven

Høringsuttalelse fra VG Multimedia AS

19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Avtale om allmennkringkasting

Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte

KVALITETSJOURNALISTIKK I OMSTILLINGSTIDER. Innlegg på NRs høstmøte 5. november 2012 Stig Finslo, Amedia

Utdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk

Høring NRKs framtidige finansiering

HØRINGSUTTALELSE FRA KRINGKASTINGSRÅDET.

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Innlegg Innspillmøte NRK,

Høring - forslag til endringer i kringkastingsloven med tilhørende forskrifter

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Orientering om prosedyre for forhåndsgodkjenning av nye tjenester i NRKs allmennkringkastingsoppdrag

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 ( )

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

Oslo, Høring NRK-plakaten

Vi viser til departementets brev , ref 2007/02492 ME/ME3 LLU:elt.

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

MEVIT oppsummering

HØRINGSUTTALELSE - MEDIETILSYNETS RÅDGIVENDE UTTALELSE VEDRØRENDE TRAFIKKPORTALEN

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 6 ( )

Uttalelse fra Schibsted til Mediestøtteutvalget i forbindelse med høring 4. februar 2010

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Bergen, Medietilsynets anbefaling. Betydningen av en fungerende godkjenningsordning

Polaris Media ASA Trondheim. Til. Ekspertutvalget som gjennomgår medieeierskapsloven v/ leder Mona Søyland HØRINGSUTTALELSE FRA POLARIS MEDIA

HØRING - LETT Å KOMME TIL ORDE, VANSKELIG Å BLI HØRT - EN MODERNE MEDIESTØTTE NOU2010:14 HØRING

Medietilsynet Nygata Fredrikstad. Innspill til FM-utredning. Fra: Radio Latin-Amerika, Oslo

HØRINGSUTTALELSE OM NOU 2010: 14 LETT Å KOMME TIL ORDE,

Høring - opplegg for utlysning av konsesjon til utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn

Høring forslag til endringer i medieeierskapsloven

e,c> `%7-tI--C / o LOVFESTING AV PRINSIPPET OM REDAKSJONELL UAVHENGIGHET - HØRINGSUTTALELSE

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting

Høringsuttalelse forslag til endringer i kringkastingsforskriften

Til Kulturdepartementet

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune. SENTRAL STATLIG VALGENHET - HØRING Arkivsaksnr.: 10/25319

Vedlegg A: Utdrag fra Stortingsmelding nr. 30 ( ) Kringkasting i en digital fremtid

Allmennkringkasting i Danmark Allmennkringkasting i Tyskland Tyskland: forbud mot at kringkastere tilbyr presselignende digitale

Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Høring av utkast til ny postlov Fylkesrådmannens innstilling

Deres ref. Vår ref. Dato: 2007/02492 ME/ME3 LLU:elt Sak nr: 07/ Saksbehandler: Petter Ravne Bugten Dir.

NRKs bidrag til mediemangfoldet

2. Det fremlagte forslag til vedtekter for selskapet Teater Innlandet AS godkjennes.

Digitalisering former samfunnet

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 6 ( )

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015

Konsesjonsvilkår for Kanal4 AS i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

3.6.1 Avisenes annonse- og brukerinntekter Avisenes driftskostnader og driftsresultat Rettslig grunnlag og internasjonale

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Konsesjonsvilkår for xx i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 (eventuelt 31. desember 2018)

TILSVARTILUTKASTTILNYLOVOMMEDIE-EIERSKAP

Høring om utkast til ny lov om behandling av opplysninger i kredittopplysningsvirksomhet

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C81 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling og kultur / bystyret

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Styresak 62/06 - Instruks for selskapets styre og daglige leder

Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Handlingsplan

Styresak 06/07 Studentradio n, ny konsesjon, og utfordringer.

Innspill til Medietilsynets rapport om NRK og mediemangfold

Dokumentet sendes også pr. e-post til Vår ref- ONYH

QuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008

Hammerfest 16. april Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Ref: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt

Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Kultur- 21. OKT '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER I NORSK RETT

Innst. 175 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S ( )

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

Høringsuttalelse NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet En styrket mediepolitikk for borgerne.

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Innovasjonsplattform for UiO

Riksblokk 2 bør lyses ut

Rullering av handlingsprogram for folkehelse og kulturminner

Transkript:

Til Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Oslo 26. august 2014 HØRING NRK-PLAKATEN Det vises til høringsnotat vedrørende NRK-plakaten. Departementet ber om våre synspunkter på NRK-plakatens form og innhold. Vi er bedt om å tilkjennegi synspunkter på hvilken måte Statens krav og forventninger til NRK bør uttrykkes, og på spørsmålet om Plakaten beskriver grensene for NRKs handlingsrom på en hensiktsmessig måte. Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill: Generelt NRK er etablert som et nasjonalt løft for å bygge ut og sikre at hele den norske befolkningen tilgang til godt kvalitativt innhold i radio og fjernsyn. NRK ble etablert i en tid da samfunnet hadde behov for å bygge ut en infrastruktur for radio- og fjernsynssignaler og sikre et kringkastingstilbud til hele befolkningen. Det skjedde som følge av knapphet på økonomi i markedet, knapphet på tekniske ressurser og knapphet på en nasjonal offentlighet. NRK ble etablert som en samfunnsmessig nødvendighet og en hjørnestein i «ytringsfrihetens infrastruktur» i vårt land. NRK har på en forbilledlig måte fylt det tomrommet som eksisterte. Ved å sikre befolkningen tilgang til radio- og fjernsynsmarkedet, er folks hverdag beriket med godt kvalitativt programinnhold. NRK har gitt avgjørende bidrag til å utvikle nasjonale identitet, norsk språk og kultur. Vår lisensfinansierte allmennkringkaster har utvidet mediemangfoldet. I hele oppbyggingsfasen har NRKs oppdrag vært knyttet til formidling av radio og fjernsynsprogrammet.

Side 2 Siden 1996 har NRK hatt aktivitet også utenfor radio og fjernsynsmarkedene. I 1996 ble det åpnet opp for at NRK kunne være tilstede på «nye plattformer». I 2007, da NRK- Plakaten ble vedtatt, fikk NRK et pålegg om å utvikle attraktive lisensfinansierte allmennkringkastingstilbud også på Internett. I Plakatens 13d heter det at NRK skal «være til stede på og utvikle nye tjenester på alle viktige medieplattformer for å nå bredest ut med sitt samlede programtilbud.» Plakaten fastslår at NRKs programtilbud skal være tilgjengelig for alle. Med bestemmelsen om at NRK skal «ha et attraktivt innholdstilbud på Internett, mobil-tv etc», er allmennkringkastingsoppdraget utvidet fra å omfatte bilder og lyd til også å gjelde tekst. Forventningen til NRKs tilstedeværelse på Internett å gjøre «de fleste av sine radio- og fjernsynsprogrammer tilgjengelig på Internett» til «løpende oppdatering» av nyhetstilbudet» [fra radio og fjernsyn]. I tillegg har NRK fått pålegg om å ha et nettbasert «eget regionalt nyhets- og innholdstilbud». Det betyr at NRK har fått mandat til å gå i direkte konkurranse med tekstbaserte medievirksomheter, dvs i et mediemarked der det i Norge aldri vært underskudd på mangfold, kapasitet eller underskudd på «public service»-innhold. I perioden etter 2007 har det skjedd meget omfattende omveltninger i medielandskapet, både blant mediebrukere og knyttet til finansieringsgrunnlaget for de private mediene. I denne perioden har NRK utviklet sitt innholdstilbud på en måte som skjerper konkurranseflatene mot private medieaktører, særlig i det lokale og regionale markedet. NRK er blitt et (gratis) substitutt og et reelt alternativ til lokalmedienes (betalte) redaksjonelle tilbud. Denne konkurransen vil ventelig forsterke seg ytterligere i tiden som kommer. Dette kan bety at NRKs funksjon gradvis vil kunne utvikle seg fra å være en aktiv pådriver for mediemangfold til å kunne true det lokale mediemangfoldet som norske lokalmedier representerer. Amedia frykter at NRKs offensive satsing på å bygge seg selvstendige posisjoner med digitalt lokale/regionalt innhold, representerer en betydelig trussel mot vår mulighet til å lykkes med å utvikle bærekraftige lønnsomme digitale betalingsprodukter i våre lokalmarkeder. Amedia mener at dette dilemmaet er den viktigste utfordringen knyttet til NRKs samlede virksomhet i dag og framover. Dette forholdet bør drøftes og avklares når man nå gjennomgår NRK-plakaten i sin fulle bredde. NRKs plass i medielandskapet I vurderingen av NRK er Amedias utgangspunkt følgende: NRK er som allmennkringkaster en viktig medieinstitusjon som på en god måte ivaretar sentrale oppgaver i samfunnet, knyttet til sitt oppdrag om å bidra til høyt

Side 3 mediekonsum, til styrking av demokratiet og norsk offentlighet og til ivaretakelse av norsk kultur og språk. Amedia mener at NRK bør bestå som en lisensfinansiert og reklamefri medievirksomhet. Lisensfinansieringen innebærer at lisensbetalere skal ha fri gratis tilgang til alt innhold fra NRK. Vi er kritisk til at NRK skal kunne utvikle kommersielle tjenester som kan bidra til å finansiere allmennkringkastingstjenester. (jfr. 12f). Vi mener det er viktig at NRK også i fremtiden sikres rammevilkår som gjør det mulig å utføre oppgaver som supplerer og berikes det samlede medietilbudet og som det øvrige mediemarkedet ikke ivaretar på en tilfredsstillende måte for hele befolkningen. Vi mener at hovedtyngden av NRKs tradisjonelle oppgaver som allmennkringkaster og en nasjonal fellesarena også i fremtiden bør opprettholdes og gis gode rammevilkår. NRK-plakaten Amedia mener at en NRK-plakat er en hensiktsmessig måte for Stortinget å uttrykke sine forventninger til NRKs oppgaver og rolle, og på en god måte sikrer NRKs redaksjonelle frihet og uavhengighet. Amedia mener NRK-Plakaten bør være begrenset til å beskrive Stortingets overordnede føringene for NRK, og at det bør overlates til NRKs generalforsamling (Kulturdepartementet) å gi mer detaljerte beskrivelser av rammene for virksomheten gjennom vedtekter. Plakat og vedtekter bør etter vårt syn være to adskilte og ikke tilnærmet identiske dokumenter. Plakaten mangler prinsipiell beskrivelse av NRKs rolle i forhold til andre medier, samt av NRKs forpliktelser som følge av at NRK er Statens viktigste virkemiddel mediepolitiske virkemiddel. Plakaten bør suppleres med disse forholdene. Amedia mener at NRK-plakaten, som et Stortingssanksjonert dokument, bør begrenses til følgende hovedelementer: 1. NRK skal understøtte og styrke demokratiet. 2. NRK skal bidra til å skape og opprettholde et mangfoldig medietilbud nasjonalt, regionalt og lokalt. 3. NRK skal være redaksjonelt fri og uavhengig. 4. NRKs innhold skal være allment tilgjengelig. 5. NRKs innhold skal distribueres og gjøres tilgjengelig på alle plattformer 6. NRKs skal etterstrebe høy kvalitet, mangfold og nyskapning. 7. NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke-kommersielt.

Side 4 Amedia mener som sagt at Plakaten bør begrenses til følgende rammer/føringer, og at den nødvendige forståelsen av hva dette innebærer bør overlates til vedtak knyttet til vedtekter i NRKs generalforsamling. Begrunnelsen for å korte ned Plakaten og overlate mer detaljerte beskrivelser og rammer for virksomheten til vedtektene, bygger på at dette etter vært syn ikke er noen naturlig oppgave for Stortinget å avgjøre. Det bør tillegges den samme instans som beslutter vedtekter, formålsparagraf og eiermessige forhold i private medievirksomheter, nemlig Generalforsamlingen. NRK-plakaten framstår som både presis og diffus på samme tid. Den inneholder i dag alt fra direkte pålegg («NRK plikter»), til forventninger («NRK skal»), muligheter («NRK kan») og vurderinger («..som hovedregel»). Den spenner videre fra å beskrive ideelle mål til å detaljbeskrive hvordan innholdet i sendingene skal framstå. Formuleringene overlater svært mye til en fortolkning og til utøvd praksis. Plakaten alene er lite egnet til å avgjøre om NRK i praksis befinner seg innenfor eller utenfor de forventninger og krav som stilles. Den instans som er satt til å fortolke disse spørsmål, må, slik vi ser det, i fremtiden også få i mandat å vurdere de konkurransemessige konsekvensene som del av sitt arbeid. Nærmere om innholdet og forståelsen av Plakatens hovedprinsipper Som det framgår, er Amedia i hovedsak enig i de hovedmål som i dag er nedfelt i NRKplakatens overskrifter. Vår begrunnelse for og konsekvensen av de endringer/tillegg som foreslås er knyttet til følgende forhold: NRK skal bidra til å skape og opprettholde et mangfoldig medietilbud nasjonalt, regionalt og lokalt. Siden NRK som en statseid virksomhet er det viktigste mediepolitiske virkemiddelet Staten har, bør det som følge av dette nedfelles et prinsipp om at NRK skal ha en aktiv og positiv forpliktelse til å innrette sin virksomhet i tråd med de mediepolitiske mål. Etter vårt syn bør NRKs ansvar bestå i å utøve sitt oppdrag som et supplement og tillegg til de frie private medienes virksomhet, og ikke utvikles til å bli et substitutt, erstatter eller ren konkurrent til de frie mediene. De konkurransemessige konsekvensene av nye tjenester og tilbud og av NRKs aktivitet på Internett bør etter vårt syn vurderes utfra hvorvidt nye aktiviteter faller innenfor eller utenfor de forpliktelser NRK skal ivareta som allmennkringkaster. Den faktiske grenseoppgangen mellom NRKs utøvende virksomhet og andre mediers virksomhet, lar seg best løse i dialog mellom partene og ikke gjennom

Side 5 politiske vedtak og diskusjoner. I tillegg bør det i vedtektene uttrykkes en forventning til NRK om at utvikling av vesentlige nye tilbud og aktiviteter må skje i dialog med andre aktører. NRK skal være redaksjonelt fri og uavhengig Dette forholdet er i dag grundig og presist formulert i så vel dagens Plakat som vedtekter. Etter vårt syn bør dette løftes opp som et grunnprinsipp i en forenklet og mindre detaljert Plakat. NRKs innhold skal distribueres og gjøres tilgjengelig på alle plattformer Amedia finner det selvsagt at NRK som en moderne medievirksomhet skal ha tilstedeværelse i alle kanaler og distribuere sitt innhold på enhver flate dette er naturlig. Amedia mener likevel at det å være tilstede på nye (distribusjon)plattformer ikke automatisk innebærer at allmennkringkastingsoppdraget skal utvides til å erobre nye markedet og nisjer med spissede tjenester (f eks «egne regionale nyhets- og innholdstilbud») som NRK ikke har hatt eller funnet det naturlig å ivareta gjennom sine radio og fjernsynskanaler. Flere steder i Plakaten er det henvist til NRKs ansvar for å sikre at hele befolkningen får tilgang til det innholdet som institusjonen produserer og distribuerer. For å understøtte mediemangfoldet i hele landet, bør det utredes hvordan deler av NRKs innhold kan gjøres tilgjengelig for distribusjon gjennom private public-service mediers (lokalaviser etc) kanaler. Dette vil understøtte NRKs oppgave knyttet til å nå alle deler av befolkningen. Det henvises i denne forbindelse til de bestemmelser i Plakatens 14 h om tilgjengeliggjøring av NRKs arkiver (gratis). Oslo 26. august 2014 Are Stokstad Konsernsjef Stig Finslo Direktør for utgiverspørsmål