Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

NO EN Idrett, bachelor Har du lyst til å bli en dyktig trener med bred og god kompetanse for topp- og breddeidrett? Liker du å arbeide med aktive mennesker i idrett og fritid? Bachelorutdanningen i idrett vil gi deg gode ferdigheter til å være trener og instruktør innen idretten. Du vil lære å planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, veilede og vurdere treningsarbeid. Studiet gir deg gode forutsetninger til å kunne arbeide med individer og grupper som har mål om idrettslig prestasjonsutvikling. BACHELOR I IDRETT Studiepoeng 180,0 Type studium Bachelorgrad Startsemester Høst 2015 Språk Norsk Fakultet Studiested Profesjonshøgskole n Bodø Søknadsfrist 15.04.2015 Studieprogramansvarlig Studieveileder YRKESMULIGHETER Idrett Bachelor gir muligheter for jobb innen idrett og treningssentre, og i kombinasjon med andre fag også kompetanse til å undervise ved utdanningsinstitusjoner. Utdanningen vil også passe for personer som jobber eller ønsker å... jobbe inn mot folkehelsesegmentet. VIDERE UTDANNING Master i idrett - trener- og lederprofesjonen. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. Side 1 av 43

Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2015 Anatomi, fysiologi og biomekanikk (1/2) KR154L Coaching og idrettspsykologi 1 KR155L Praktisk idrett 1 (1/2) KR156L 15 SP 10 SP 19 SP Obligatoriske emner 105 Studiepoeng Valgfrie emner (60 studiepoeng) - spesielt anbefalt 60 Studiepoeng Bacheloroppgave 15 Studiepoeng Vår 2016 Anatomi, fysiologi og biomekanikk (2/2) KR154L 15 SP Praktisk idrett 1 (2/2) KR156L 19 SP Livredningsprøve KR138L 1 SP Idrett og samfunn KR157L 5 SP Treningslære 1 KR158L 10 SP Side 2 av 43

2. STUDIEÅR Høst 2016 Praktisk idrett 2 (1/2) KR159L 20 SP Dans 1 KR161L 5 SP Coaching og idrettspsykologi 2 KR211L 5 SP Trening og ernæring KR163L 5 SP Vår 2017 Praktisk idrett 2 (2/2) KR159L 20 SP Treningslære 2 KR216L 10 SP Bacheloroppgave idrett, friluftsliv og folkehelse KR220L 15 SP Side 3 av 43

Studieplan BACHELOR I IDRETT Bachelor idrett er beregnet på studenter som ønsker å skaffe seg en utdanning innen idrett og fysisk aktivitet. I tillegg gir studiet et innblikk i hvordan man pedagogisk og praktisk kan legge opp trening for personer som ønsker å forbedre sin fysiske form og personlige helse. Man lærer seg å gi tilbakemeldinger på utført trening, og man kan belegge faglig de valg man anbefaler når det gjelder trening, fysisk aktivitet og ernæring. Studiet gir grunnlag for opptak til master idrett. Detaljert studieplan er publisert med forbehold om endelig godkjenning av rektor. OPPTAKSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. BESKRIVELSE AV STUDIET En bachelorgrad i idrett bygger på idrett årsstudium (se denne). Etter det første året må man ta minimum 30 studiepoeng med idrett på påbygningsnivå (200-nivå) (se emnebeskrivelser under), og i tillegg fordypning i noen praktiske idretter (se emnebeskrivelse under). Videre ligger et emne i Trening og Ernæring (se emneplan) i graden. De neste 60 studiepoengene kan enten tas innenfor idrettsfag (for eksempel friluftsliv eller utefag), eller kombineres med andre fag ved UIN som valgemner. Det kan også tas emner gjennom utenlandske utdanningsinstitusjoner. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal: ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder Innen idrett og fysisk aktivitet/folkehelse kunne redegjøre for sentrale begreper, teorier og utviklingsarbeid innen idrett og fysisk aktivitet kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innen idrett og fysisk aktivitet/folkehelse kunne oppdatere sin kunnskap innen trening og fysisk aktivitet ha kunnskap om idrettens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter: Studenten skal: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på fysisk aktivitet og trening kunne reflektere over egen faglig utøvelse innen trening og idrett og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om fysisk aktivitet og trening og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. vurdere etiske utfordringer i idrett og trening og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder Generell kompetanse: Studenten skal: ha innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger om idrett og fysisk aktivetet kunne planlegge og gjennomføre trening og fysisk aktivitet over tid kunne formidle sentralt fagstoff om trening og helse kunne diskutere synspunkter om trening, fysisk aktivitet og helse kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser Side 4 av 43

EKSAMEN OG VURDERINGSFORMER Bachelor idrett har ulike vurderingsformer og eksamener på de ulike emnene som inngår i studiet. Det er både skriftlige og muntlige eksamener, praktiske metodiske eksamener, hjemme-eksamener og andre former for prøver. EKSAMENSBESTEMMELSER, VURDERING OG KARAKTERFASTSETTING Eksamensbestemmelser finnes i "Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN)" samt "Retningslinjer for eksamenskandidater ved UiN". Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. AKTUELLE FORSKRIFTER OG SENTRALE BESTEMMELSER 'Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN)' og lokale reglement og retningslinjer på administrer-dine-studier/loverforskrifter-retningslinjer/ KOSTNADER Det forutsettes at studenten dekker utgifter til skikurs/ reise i forbindelse med praksis samt personlig utstyr til de ulike aktivitetene, tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur. AVSLUTTENDE EKSAMEN En bacheloroppgave inngår. UTENLANDSOPPHOLD I tredje studieår er det lagt til rette for internasjonal utveksling. Vi anbefaler spesilet utveksling til University of South Wales i Cardiff hvor det er mulig å ta 30 eller 60 studiepoeng. REALKOMPETANSE Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. PROGRAMEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 5 av 43

Emnebeskrivelser (17) Anatomi, fysiologi og biomekanikk KR154L A. Anatomi og fysiologi Knokler og ledd Muskulaturen og dens funksjon Sentralnervesystemet Sanseintegrasjon og motorikk Fysisk og motorisk utvikling Respirasjon og gasstransport Kretsløpet og sirkulasjonssystemet Ernæring, fordøyelse og energiomsetning Temperaturregulering B. Bevegelseslære Grunnleggende mekanikk- biomekanikk Observasjon og analyse av stillinger og bevegelse Bruk av grunnlegge mekanikk og biomekanikk i forhold til å analyse ulike bevegelser Anvende kunnskap fra anatomi og fysiologi mot biomekanikk Ingen spesielle kostnader utover litteratur. ANATOMI, FYSIOLOGI OG BIOMEKANIKK KR154L Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2015/vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk Søknadsfrist 15.07.2015 00:00:00 PETUR SIGURDSSON Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 45 E-post: petur.sigurdsson@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om generell anatomi, fysiologi og biomekanikk inneha den nødvendige faktakunnskap knokler, muskulatur, organer og hvor disse spiller sammen kunne identifisere sammenheng mellom emnet og ulike idretter kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i anatomi, fysiologi og biomekanikk Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktisk idrett evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap innen anatomi, fysiologi og biomekanikk kunne forklare idrett og bevegelser med bakgrunn i anatomi, fysiologi og biomekanikk kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling i forhold til fysisk aktivitet og idrett kunne beherske relevante utstyr i analyse av emnet kunne praktisere faget mot idrettsutøvere og andre som gjennomfører fysisk aktivitet Generell kompetanse: ha innsikt i relevant kunnskap om emnet kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter hvor anatomi, fysiologi og biomekanikk inngår kunne formidle sentralt fagstoff om anatomi, fysiologi og biomekanikk kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til personlig kompetanse kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser om anatomi, fysiologi og biomekanikk Side 6 av 43

PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bevegelseslære: Blazevich, Anthony J. Sports Biomechanics. The Basics: Optimising Human Performance 2nd edition. A&C Black Publishers, 2010. Holand, Aasmund: Bevegelsens årsak. Cappelen Damm AS, 2008. Fysiologi: Kenney, Wilmore, Costill. Physiology of Sport and Exercise 6th edition. Human Kinetics, 2015. Anatomi: Dahl/Rinvik: Menneskets funksjonelle anatomi, Cappelen, 2010 UNDERVISNINGSFORM Det meste av undervisningen vil være forelesninger, men med innslag av praktiske aktiviteter for å belyse teorien. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Det meste av undervisningen vil være forelesninger, men med innslag av praktiske aktiviteter for å belyse teorien. VURDERINGSORDNING Sammensatt vurdering (første gang 2015 høst). Oppgave - individuell, teller 40/100 av karakteren (første gang 2015 høst). Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer. Teller 60/100 av karakteren (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER KR108L Anatomi, fysiologi og bevegelseslære - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 7 av 43

Coaching og idrettspsykologi 1 KR155L Hovedfokuset i dette kurset er en introduksjon til lærerens/coachens/instruktørens rolle og kompetanse til å planlegge, gjennomføre og evaluere læringsaktiviteter. Dette må være basert på kunnskap om læringsprosesser individuelt og i grupper, og betydningen av sosiale og kulturelle forhold knyttet til læring. Å lære tiltak for å veilede, oppmuntre og motivere elevene/deltakerne slik at de er engasjert i læringsprosessene som skaper mening, er sentralt. Like viktig er å utvikle evnen til å reflektere over valg og begrunnelser og være åpen for kritisk refleksjon i forhold til de valgene som er gjort. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 1 KR155L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2015 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk PETUR SIGURDSSON Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 45 E-post: petur.sigurdsson@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen coaching og idrettspsykologi kunne identifisere ulike av de vanligste teorier og metoder om coaching og idrettspsykologi kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid om coaching og idrettspsykologi ha kunnskap om emnets plass i samfunnet og samfunnsutviklingen forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter: kunne anvende coaching og idrettspsykologi på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger ha evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap kunne beherske relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder evne å analysere tekstlige materiale fra emnets vanligste kilder kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder emnet kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis i forhold til kroppsøving og idrett Side 8 av 43

FORKUNNSKAPSKRAV Nei ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Haugen, Rolf (2014) Personlig trener, hvordan rekruttere, trene og utvikle kunder gjennom coaching Oslo Akilles forlag 260 sider Brattenborg, S. & Engebretsen, B. (2007).Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. 2.utg. Kristiansand: Høgskoleforlaget 200 sider Sigmundsson, H., & Ingebretsen, J.E (2006) Idrettspedagogikk., Oslo, Universitetsforlaget 180 sider UNDERVISNINGSFORM Forelesning, heltid. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2015 høst). OVERLAPPENDE EMNER KR205L Idrettspsykologi og barns utvikling - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis-evaluering og slutt-evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 9 av 43

Praktisk idrett 1 KR156L Metodiske og praktiske ferdigheter i følgende aktiviteter: Friidrett Turn Svømming Orientering Det forutsettes at studenten må dekke utgifter til reise i forbindelse med praksis, samt personlig utstyr til de ulike aktivitetene, i tillegg til pensumlitteratur. PRAKTISK IDRETT 1 KR156L Studiepoeng 19,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk for bachelor idrett og bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsdag. Høst 2015/vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Søknadsfrist 15.07.2015 00:00:00 ARNE MARTIN JAKOBSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 32 E-post: arne.m.jakobsen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder i forhold til idrettene friidrett, turn, orientering og svømming inneha den nødvendige faktakunnskap innen disse fire idrettene kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i emnet Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på de praktiske idrettene turn, svømming, orientering og friidrett evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg i forbindelse med undervisning i aktivitetene kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innen en valgt idrett kunne beherske relevante verktøy og teknikker tilknyttet idrettene svømming, friidrett, turn og orientering vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder idrettene svømming, friidrett, turn og orientering beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer kunne formidle sentralt fagstoff innenfor idrettene svømming, friidrett, turn og orientering kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning innen idrettene svømming, friidrett, turn og orientering FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse Side 10 av 43

UNDERVISNINGSFORM Undervisning "ansikt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Praktisk arbeid med idrettene, forelesninger, gruppearbeid og instruksjonspraksis. OVERLAPPENDE EMNER KR137L Praktiske emner - idrett - 19 studiepoeng. EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 11 av 43

Livredningsprøve KR138L Emnet er kompetanseprøven i livredning og består av følgende praktiske ferdigheter: hoppe påkledd i basseng fra tre meters høyde svømme 50 meter med klær kle av seg i vann svømme 200 meter, hvorav 100 meter på rygg og 100 meter på mage hente opp livredningsdukke fra 3,5 meters dyp og ilandføre dukken minst 30 meter de ovennevnte aktivitetene må skje innen 10 minutter gjennomføre korrekt hjerte-/lungeredning på Anne-dukke umiddelbart etter innkomst fra ilandføring gjøre rede for prinsipp om forlenget arm kjenne til alarmplanen Ingen spesielle utover semesteravgift. LIVREDNINGSPRØVE KR138L Studiepoeng 1,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n DAGMAR GERDA MARTHA DAHL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 39 E-post: dagmar.g.dahl@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført emne skal studenten kunne livreddende førstehjelp ha kompetanse til redningsaksjoner ved drukningstilfeller og tilsvarende ulykker ved vann FORKUNNSKAPSKRAV Emnet inngår i årstudium idrett. EMNEEVALUERING Evalering i henhold til universitetets kvalitetetsikringssystem. Side 12 av 43

Idrett og samfunn KR157L Studiet tar opp emner i forhold til temaene: Idrettens og kroppsøvingsfagets historie, lek, idrett, dans og friluftsliv i historisk, globalt og flerkulturelt perspektiv, idrettens organisering og utbredelse, idrett og helse, idrett og kjønn, idrett og seksualitet og idrettens forskjellige uttrykksformer. Ingen spesielle kostnader utover pensumlitteratur og semesteravgift. IDRETT OG SAMFUNN KR157L Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Søknadsfrist 15.11.2015 00:00:00 DAGMAR GERDA MARTHA DAHL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 39 E-post: dagmar.g.dahl@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier og problemstillinger innenfor temaet idrett og samfunn inneha den nødvendige faktakunnskap som gjelder idrett og samfunn kunne identifisere ulike av de vanligste teorier innen emnet idrett og samfunn kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i forbindelse med idrett som samfunnsfenomen ha kunnskap om idrettens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet forstå etiske utfordringer innen idrett knyttet til f. eks doping og fair play Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid om idrett som samfunnsfenomen evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innen temaet idrett og samfunn evne å analysere tekstlige materiale innen temaet idrett og samfunn kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder temaet idrett og samfunn beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer innen idretten kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer innen temaet idrett og samfunn kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser i forhold til idrett som samfunnsfenomen FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse. Side 13 av 43

PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Lesjøe, J. H. (2008) Idrettssosiologi, Oslo Abstrakt Hanstad, D. V. og Breivik, G. (2011) Norsk Idrett Oslo Akilles Det tas forbehold om endringer i pensumlisten. UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, grupperarbeid og oppgaver. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2016 vår). OVERLAPPENDE EMNER KR106L Samfunnsvitenskapelige emner - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 14 av 43

Treningslære 1 KR158L Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan trening og testing kan planlegges, gjennomføres og evalueres. Emnet omfatter teori i emnene utholdenhet styrke spenst(power) hurtighet treningsplanlegging treningsmetoder. Det vil bli lagt vekt på kobling mellom teori og praktiske aktiviteter. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. TRENINGSLÆRE 1 KR158L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Lavere grad Obligatorisk for Idrett Årsstudium, Bachelor idrett, Personlig Trener og Faglærer Bachelor Idrett og kroppsøving. Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Bodø Profesjonshøgskole n STEIN EDGAR RODAHL Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 79 33 E-post: stein.e.rodahl@nord.no Undervisningsseme ster Vår 2016 LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om treningslære inneha den grunnleggende faktakunnskap kunne bruke teori om treningslære i praktisk trening og fysisk aktivitet Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktiske idrett evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om trening vise evne til å treffe begrunnede valg i forhold til trening se sammenhenger mellom treningslære og andre områder innen idrett og trening kunne beherske relevant treningsutstyr kunne praktisere treningslære i kroppsøving og fysisk aktivitet kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser innen trening Generell kompetanse: kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen trening kunne formidle sentralt fagstoff om trening og fysisk aktivitet som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis om trening kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Anatomi/fysiologi kan være en fordel for å få maksimalt utbytte faglig. Side 15 av 43

PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Asbjørn Gjerset (red): Idrettens Treningslære. Universitetsforslag (2014) UNDERVISNINGSFORM Forelesning LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2016 vår). PRAKSIS Ingen OVERLAPPENDE EMNER KR109L Treningslære - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 16 av 43

Praktisk idrett 2 KR159L Metodiske og praktiske ferdigheter i følgende aktiviteter: Ballspill: fotball, håndball, volleyball og basketball Ski/skikurs Innebandy Kampsport Salaktiviteter Det forutsettes at studenten må dekke utgifter til reise i forbindelse med praksis og utgifter til skikurset, samt personlig utstyr til de ulike aktivitetene i tillegg til pensumlitteratur. PRAKTISK IDRETT 2 KR159L Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatoirsk for bachelor idrett og bachelor faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Høst 2016/vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n PETUR SIGURDSSON Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 45 E-post: petur.sigurdsson@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder i forhold til idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, kampsport og salaktiviteter inneha den nødvendige faktakunnskap innen disse 7 aktivitetene kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i emnet Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på de praktiske idrettene evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg i forbindelse med undervisning i aktivitetene kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling innen en valgt idrett kunne beherske relevante verktøy og teknikker tilknyttet idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, kampsport og salaktiviteter vurdere etiske utfordringer i praksisfeltet og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere faget innen dets mest sentrale anvendelsesområder kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser Generell kompetanse: ha innsikt I relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, kampsport og salaktiviteter. beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer kunne formidle sentralt fagstoff innenfor idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, kampsport og salaktiviteter kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning innen idrettene fotball, håndball, volleyball, basketball, innebandy, kampsport og salaktiviteter FORKUNNSKAPSKRAV Generell studiekompetanse. Side 17 av 43

PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Håndball Shestakov.I og NHF Kjappfot og 239 andre leker og stafetter Shestakov.I og NHF: Angrepsteknikk - kast og mottak Fotball Larsen,Øyvind (red) Flest mulig - lengst mulig - best mulig Akilles forlag NFF Basketball Norges Basketballforbund NBF: aktivitetsleder / Trenerhåndbok Norges Basketballforbund NBF - Trener 1 delkurs 2, Angrep 1 (Kompendie) Norges Basketballforbund NBF - Tr1 delkurs 3, Forsvar og fysisk trening (Kompendie) Volleyball NVBF: Utviklingstrapp Norges Volleyballforbund http://www.volleyball.no/sitecollectiondocuments/utviklingstrappamai2014.pdf Innebandy Alpint Johan Malmsten og Gøran Dalheim: Alpin Skiskjøring Salaktivitet Norges Tur og Gymnastikkforbund: Gymlek Idébok UNDERVISNINGSFORM Forelesninger "ansikt til ansikt". LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Praktisk arbeid med idrettene, forelesninger, gruppearbeid og instruksjonspraksis. VURDERINGSORDNING Praktisk oppgave, 1 Dager (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk deltakelse - 80% oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - fotball, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - håndball, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - basketball, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - volleyball, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - innebandy, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - ski, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). Obligatorisk arbeid - kampsport, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 høst, siste gang 2017 vår). EMNEEVALUERING Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem. Side 18 av 43

Dans 1 KR161L Kreative prosesser Skapende dans Koreografi Analyse Bruk av musikk som virkemiddel Didaktiske og metodiske problemstillinger i dans Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. DANS 1 KR161L Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk ARNE MARTIN JAKOBSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 32 E-post: arne.m.jakobsen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder som inngår i emnet inneha den nødvendige faktakunnskap som gjelder området til å kunne bruke dans som hjelpemiddel i undervisning og fysisk aktivitet ha kunnskap om emnets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet og skole. Ferdigheter: kunne anvende dans i kroppsøving og fysisk aktivitet evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om dans kunne reflektere over egen danseutøvelse og justere denne under veiledning kunne beherske relevante verktøy, teknikker og uttrykksformer innen dans kunne praktisere faget og de mest sentrale dansene Generell kompetanse: ha innsikt i ulike danser kunne planlegge og gjennomføre ulike danser beherske de arbeidsformer innen dans kjenne til eventuell sentrale utviklingstendenser innen dans FORKUNNSKAPSKRAV Nei ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Torvik, Eli,. Haraldsen, Heidi M., Fiskvik, Anne Margrete, Mæland, Siri, & Eeg-Tverbakk, Camilla (2011) Dans, estetikk og samfunn: 1, Oslo, Tell forlag Side 19 av 43

UNDERVISNINGSFORM Praktisk aktivitet, heltid. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. VURDERINGSORDNING Praktisk oppgave (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 20 av 43

Coaching og idrettspsykologi 2 KR211L Området omfatter kunnskap om psykologi og coaching i forhold til idrett og fysisk aktivitet. Dette omfatter både hvilket psykologisk utbytte man kan ha av fysisk aktivitet og hvordan en ved hjelp av psykologi kan planlegge og gjennomføre fysisk trening. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2 KR211L Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n ARNE MARTIN JAKOBSEN Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 32 E-post: arne.m.jakobsen@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: utvikle dypere kunnskap om coaching og idrettspsykologi inneha den nødvendige faktakunnskap og ha både faglig bredde og dybde kunne identifisere og grundig drøfte ulike av de vanligste teorier og metoder innen emnet kjenne til flere siderforsknings- og utviklingsarbeid i emnet forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger og kunne drøfte dette med medstudenter evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap vise evne til å treffe begrunnede valg kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling vurdere sammenhengen mellom teori innen emnet og praksis som kroppøvingslærer/trener Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger kunne planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter som gjelder emnet, spesielt i sammenheng med praksis beherske de arbeidsformer som gjelder i tråd med etiske krav og retningslinjer og praktisere disse i tråde med gjeldende planer for ulike deler av skoleverket kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis FORKUNNSKAPSKRAV Nei Side 21 av 43

ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Coaching og idrettspsykologi 1 PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Gill, Diane & Lavon Williams, (2008) Psychological Dynamics of Sport and Exercise. 3.rd. ed. Champaign, IL. Human Kinetics 300 sider Hollingen, Even, & Pensgård, Anne Marte (2006) Idrettens mentale treningslære. Oslo,Gyldendal 180 sider UNDERVISNINGSFORM Forelesning, heltid. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2015 høst). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 22 av 43

Trening og ernæring KR163L Emnet Trening og ernæring inngår som en obligatorisk del av årsstudiet som Personlig Trener og Bachelorstudiet i idrett. Studentene vil gjennom emnet få en generell innføring når det gjelder ernæring og sammenhenger mellom ernæring og energiomsetning. Studiet vil spesielt ta for seg ernæring sett i sammenheng med ulike treningsformer, og det vil fokuseres på hvordan ernæring kan bedre effekten av de ulike treningsformene. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. TRENING OG ERNÆRING KR163L Studiepoeng 5,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk i Personlig Trener og Bachelor idrett, valgbart for andre. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n Norsk DAGMAR GERDA MARTHA DAHL Emneansvarlig Førsteamanuensis Tlf: +47 75 51 79 39 E-post: dagmar.g.dahl@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Kandidaten vil få en grunnleggende innføring i forhold til ulike sider ved energiomsetningen hos mennesker, og studiet vil også fokusere spesielt på betydningen som ernæring har når det gjelder trening og konkurranser. Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder som inngår i emnet inneha den nødvendige faktakunnskap som gjelder trening og ernæring kunne identifisere ulike av de vanligste teorier og metoder omkring kosthold og ernæring kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid i forhold til trening og ernæring forstå etiske utfordringer involvert i kosthold og helse Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger, spesielt i forhold til fysisk aktivitet evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap om ernæring vise evne til å treffe begrunnede valg om ernæring og fysisk aktivitet kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling omkring fysisk aktivitet og ernæring Generell kompetanse: ha innsikt i relevante og fag- og yrkesetiske problemstillinger om ernæring og fysisk aktivitet kunne formidle sentralt fagstoff om fysisk aktivitet og trening som problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til eventuell nytenkning og innovasjonsprosesser Side 23 av 43

FORKUNNSKAPSKRAV Nei ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen, men grunnleggende kunnskap rundt human fysiologi kan gjøre innlæring enklere. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Helle/Garthe: Idrettsernæring, Gyldendal (2011) UNDERVISNINGSFORM Forelesning LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Undervisning ansikt til ansikt. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 4 Timer (første gang 2016 vår). EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 24 av 43

Treningslære 2 KR216L Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan trening og testing kan planlegges, gjennomføres og evalueres. Arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse gjennomgås. Studentene får innføring i vitenskapelig gjennomføring av ulike fysiologiske tester, og evalueres i dette i form av en skriftlig labrapport. Treningslære 2 omfatter teori i emnene utholdenhet, styrke/ spenst(power)/ hurtighet, treningsplanlegging og treningsmetoder. Det vil bli lagt vekt på kobling mellom teori og praktiske aktiviteter, og praktisk utprøving inngår i naturlige sammenhenger. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. TRENINGSLÆRE 2 KR216L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 2. studieår Bodø Profesjonshøgskole n STEIN EDGAR RODAHL Emneansvarlig Førstelektor Tlf: +47 75 51 79 33 E-post: stein.e.rodahl@nord.no Side 25 av 43

LÆRINGSUTBYTTE Etter fullført kurs skal studenten: Kunnskap: ha bred kunnskap om avgrensede temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder i forhold til trening og fysisk aktivitet inneha den nødvendige faktakunnskap om trening fra ulike kilder beskrive ulike teorier om trening og se disse i sammenheng og kunne gjøre en begrunnet faglig vurdering av ulike teorier ha bred kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen treningslære ha kunnskap om betydningen av treningslære i forhold til folkehelse og idrett forstå etiske utfordringer involvert i fagets forskning, formidling og praksis Ferdigheter: kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra treningslære på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger evne å tilegne seg ny oppdatert kunnskap i forhold til trening vise evne til å treffe begrunnede valg når det gjelder treningsprogram kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff om treningslære og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne beherske relevante utstyr i forhold til trening vurdere etiske utfordringer i forhold til trening og justere egen praksis i forhold til dette kunne praktisere treningslære på sentrale arenaer hvor faget er viktig evne å analysere tekstlige materiale om treningslære kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser i prosjekter i forhold til trening Generell kompetanse: kunne vurdere etiske problemstillinger knyttet til trening og fysisk aktivitet kunne planlegge og gjennomføre prosjekter om trening kunne formidle sentralt fagstoff om treningslære både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kunne utveksle synspunkter og erfaringer om trening og fysisk aktivitet med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nyere forskning og utvikling av treningslære FORKUNNSKAPSKRAV Emnet er åpent for alle kvalifiserte studenter, og er obligatorisk for studenter på bachelor idrett og faglærerutdanningen i kroppsøving. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen spesielle. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Tudor Bompa: Periodization: Theory and Methodology of Training. Human Kinetics 2003 Raastad/Paulsen/Refsnes/Rønnestad/Wisnes: Styrketrening - i teori og praksis. Gyldendal undervisning. Frøyd/Madsen/Sæterdal/Tønnesen/Wisnes/Aasen(red): Utholdenhet - trening som gir resultater. Akilles forlag 2005 Det tas forbehold om endringer i pensumlisten pga nyutgitt faglitteratur. UNDERVISNINGSFORM Studiet er samlings- og nettbasert. Universitetet i Nordland benyttes classfronter som verktøy og det forutsettes at studentene har adgang til dette. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Teoriforelesninger i klasserom og praktiske demonstrasjoner. VURDERINGSORDNING Skriftlig skoleeksamen, 6 Timer (første gang 2016 vår). Obligatorisk arbeid - labrapport, teller 0/100 av karakteren (første gang 2016 vår). Side 26 av 43

PRAKSIS Ingen, men i forbindelse med enkelte samlinger kan det bli noen praktiske aktiviteter. OVERLAPPENDE EMNER KR206L Treningslære 2-10 studiepoeng. KR206L Treningslære - 10 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Side 27 av 43

Friluftsliv og samfunn NA171L Friluftsliv og samfunn gir studentene grunnleggende teoretisk innføring i faget friluftsliv. Gjennom dette emnet skal studenten kunne se friluftsliv i en større samfunnssammenheng. Økosofi, friluftsliv som fenomen, friluftslivets historie og tradisjoner, friluftslivets roller, friluftsliv og helse, Friluftsloven, forvaltning og kommersialisering av friluftslivet, og naturbasert turisme er relevante stikkord i dette. I tillegg favner emnet også turplanlegging og sikkerhet knyttet til norsk friluftslivstradisjon. Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. FRILUFTSLIV OG SAMFUNN NA171L Studiepoeng 10,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Profesjonshøgskole n KALLE KRISTIAN PULLI Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 79 46 E-post: kalle.k.pulli@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten: Kunnskap: ha grunnleggende kunnskap om turplanlegging og sikkerhet knyttet til norsk friluftslivstradisjon ha grunnleggende kunnskap om friluftslivets betydning for helse ha grunnleggende kunnskap om Friluftslova ha grunnleggende kunnskap om forvaltning, kommersialisering av friluftslivet og naturbasert turisme ha grunnleggende kunnskap om friluftsliv som fenomen, friluftslivets historie og tradisjoner, samt friluftslivets roller og betydning i det norske samfunnet ha grunnleggende kunnskap om økosofi Ferdighet: kunne lage trygge og hensiktsmessige turplaner for egenturer kunne forholde seg til retter og plikter på tur kunne reflektere rundt friluftslivets historie i Norge, og friluftslivets roller og betydning i det norske samfunnet kunne reflektere rundt friluftslivsforvaltningen, kommersialisering av friluftsliv og den naturbaserte turismen, og se dette i sammenheng med både tradisjonelt og moderne friluftsliv Generell kompetanse: kunne finne, vurdere og henvise til relevant informasjon innen friluftslivsfag kunne produsere vitenskapelige tekster kunne kommunisere med andre om friluftslivsfaglige temaer med bakgrunn i faglig kunnskap kunne se kunnskapen og ferdighetene i sammenheng, og bruke kombinasjonen av disse i praktiske situasjoner FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Studiet er en obligatorisk del av Årsstudium i friluftsliv. Side 28 av 43

ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Ingen PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Bøker Bischoff, A. og Mytting, I., (2008), Friluftsliv, Gyldendal Norsk Forlag AS Kap 3 og 8. (30s?) Faarlund, N. (2015) Friluftsliv en dannelsesreise. Ljå forlag, kap 1,2,3 og 4 24s Horgen, A., Lund Fasting, M., Lundhaug, T., Magnussen, L.I. og Østrem, K. (2016), Ute! Friluftsliv pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. Fagbokforlaget. Kap 8 og 9 49s Horgen, A. (2010), Friluftslivsveiledning vinterstid, Høgskoleforlaget, 2 og 4 41s Horgen, A. (2009), Kano på vann og vassdrag, Høgskoleforlaget. kap. 2,3,4 og 5 63s Soulié Tine og Therkildsen Bo (red): Friluftsliv - for mennesker med funktionsnedsættelse. En antologi om rehabilitering, habilitering, specialpædagogik, socialpædagogik og fritid. Handicapidrættens Videnscenter, Roskilde. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9 og 15 116s Tordsson, B. (2010) Friluftsliv, kultur og samfunn. Høyskoleforlaget. 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8 (og 9) 192s Tordsson, B & Ydegaard, T. (2006/2014) Perspektiv på friluftslivets pædagogik. Haderslev: CVU Søderjylland, kap 2, 3 (104-110) og 4 84s Kompedium Bichoff, A. (1998). Friluftsliv, sikkerhet og ansvar. Gjør vi det sikkert nok? trenger vi en debatt om sikkerhet? HiT / NiH. s. 3-7* 5s Bischoff, A. og Odden, A., Moderniseringsprosesser i utmarka konsekvenser av endringer innenfor friluftslivet. Utmark 1/2000* 5s Breivik, G. og Rafoss, K,(2012), Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon, Kapittel 9.* 8s Breivik, G (1978) To tradisjoner i norsk friluftsliv. Artikkel i Friluftsliv Fra Fridtjof Nansen til våre dager Breivik og Løvmo (red) 1978, Universitetsforlaget 10s (blir delt ut) Faarlund, N., (1973/ 2003) Friluftsliv. Hva, hvorfor, hvordan* kap 1-6 39s Fedreheim, G. E. og Sandberg, A.,(2008), Friluftsloven og allemannsretten i et samfunn i utvikling. Utmark 1/2008, Nordlandsforskning/Høgskolen i Bodø, 2008* 6s Folkehelseinstituttet 2008, Friluftsliv og naturkontakt* 19s Ingulfsvann, A.S. (2013) Verdiforskyvning i friluftslivet i lys av økologisk økonomi. Doktorgradsavhandling ved Handelshøgskolen i Bodø, Utdrag i kompendium* 49s Mytting, I. (1998). Friluftsliv sikkerhet og ansvar. Kan vi forebygge ulykker gjennom holdningspåvirkning? HiT / NiH. s. 28-42.* 15s Ommundsen, Y. og Aadland, A.A. (2009), Fysisk inaktive voksne i Norge, Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Norges Bedriftsidrettsforbund, kap. 12* 2s Næss A, (1999) Økologi, samfunn og livsstil: utkast til en økosofi, Bokklubben dagens bøker, kap 7, delkapittel 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8* 52s Odden, A. (2008). Hva skjer med norsk friluftsliv? En studie av utviklingstrekk i norsk friluftsliv 1970-2004. Doktorgradsavhandling ved Geografisk institutt, NTNU., kap 8 + sammendrag* 28s Reusch, Marianne (2007): Femti år med viktig friluftslov, kronikk i Aftenposten, Oslo. (blir utdelt) 2s SINTEF-rapport 2009, Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet, kap 1, 2, 3, 6, 7 og 8* 17s Viken, A. (red) (2001), Turisme. Tradisjoner og trender, Pedersen, K., Friluftsliv som turisme* 9s Øverby, N.C., Torstveit, M.K., Høigaard, R. (red) (2011), Folkehelsearbeid, Høyskoleforlaget. Høyem, J. og Augestad, T., Friluftsliv og folkehelse* 12s Totalt: 877s Forelesningsnotat og anna utdelt materiell Ressurslitteratur (Greit at de kjenner til, men ikkje eigna som puggestoff ): Breivik, G. og Rafoss, K, (2012) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet en oppdatering og revisjon. Heile heftet. https://helsedirektoratet.no/lists/publikasjoner/attachments/728/fysisk-aktivitet-omfang-tilrettelegging-og-sosial-ulikhet-en-oppdatering-ogrevisjon-is-0366.pdf Breivik og Løvmo (red) 1978, Friluftsliv Fra Fridtjof Nansen til våre dager Universitetsforlaget, kap 6 Hauger T., Lund O. (2002), Naturforvaltning og friluftsliv. Vett og viten forlag Horgen, A., Lund Fasting, M., Lundhaug, T., Magnussen, L.I. og Østrem, K. (2016), Ute! Friluftsliv pedagogiske, historiske og sosiologiske perspektiver. Fagbokforlaget. Kap 10, 11 og 12. Horgen, A. (2006) Noen hendelser med relevans for friluftslivets fremvekst og utvikling i Norge, HiT* http://allemannsretten.no/ http://forskning.no/naturressursforvaltning-turisme-naturvern/2013/11/liberalisering-av-fjellheimen-har-gitt-lite? Meld. St. 34 (2012 2013) Folkehelsemeldingen: god helse - felles ansvar, Det kongelige helse og omsorgsdepartement Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv : en satsing på friluftsliv i hverdagen; 2014-2020, Miljøverndepartementet Reusch, Marianne (2012), Allemannsretten. Friluftslivets rettsgrunnlag, Oslo: Flux Forlag. Rønning, Lars & Gunn Elin Fedreheim (2009): Næringsliv og friluftsliv i nordnorske verneområder: konflikt eller samarbeid?, NF-rapport nr. 12/2009, Nordlandsforskning: Bodø. St.meld.nr 39. 2000-2001. Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet, Oslo: Miljøverndepartementet. Side 29 av 43

UNDERVISNINGSFORM Ansikt til ansikt. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Emnet Friluftslivsliv og samfunn er samlingsbasert med totalt rundt 8 undervisningsdager fordelt på 2-4 samlinger. En stor del av undervisningen vil være forelesningsbasert, med innslag av gruppearbeid og praktisk undervisning. I og med at dette er et samlingsbasert studie, er det forventet at studenten driver aktivt selvstudium mellom samlingene. VURDERINGSORDNING Skriftlig eksamen, 6 Timer (første gang 2015 høst). Obligatorisk deltakelse - 80% oppmøte, teller 0/100 av karakteren (første gang 2015 høst). PRAKSIS Ingen OVERLAPPENDE EMNER NA157L Friluftslivsteori 1-10 studiepoeng. NA173L Friluftslivsteori for faglærer og grunnskolelærer - 5 studiepoeng. EMNEEVALUERING Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Side 30 av 43

Friluftslivslære 1 NA159L Emnet består av fire praktiske samlinger som alle i utgangspunktet varer fra mandag til fredag med all undervisning ute. Første samling: Basisferdigheter i Bodømarka Andre samling: Kano-kajakkpadling i elv (Junkerdalselva) Tredje samling: Ferdsel i vinterfjellet (Beiarnfjellet-Saltfjellet) Fjerde samling: Klatrekurs (Lofoten). Materialkostnader kr 5 000,- i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur. FRILUFTSLIVSLÆRE 1 NA159L Studiepoeng 20,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk Høst 2017/vår 2018 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 3. studieår Bodø Profesjonshøgskole n KALLE KRISTIAN PULLI Emneansvarlig Universitetslektor Tlf: +47 75 51 79 46 E-post: kalle.k.pulli@nord.no LÆRINGSUTBYTTE Etter bestått emne skal studenten: Kunnskap: ha kunnskap om ferdsel i de ulike naturkategoriene skog og mark, fjell, vann og vassdrag ha kunnskap om sikkerhet, konsekvenstenking og risikoreduserende tiltak i forhold til fotturer i skog og fjell, elvepadling, ferdsel i vinterfjellet og klatring ha kunnskap om nødvendig utstyr, inkludert sikkerhetsutstyr, og bruk og vedlikehold av dette knyttet til de aktuelle friluftslivsaktivitetene ha kunnskap om vegledning i friluftsliv, ledelse, og håndtering av grupper i de aktuelle friluftslivsaktivitetene Ferdigheter: ha basisferdigheter innen friluftsliv i ulike naturkategorier og årstider, inkludert blant annet bekledning og utstyr, bruk av kart og kompass, båltyper og matlaging på bål, og forskjellige leir- og boformer kunne grunnleggende førstehjelp knyttet til friluftsliv beherske grunnleggende padleteknikk og gjenkjenne de viktigste formasjonene i elv og i stryk kunne bygge trygge standplasser, topptau- og rappelfester egnet for klatreaktiviteter kunne gjenkjenne og unngå potensielt skredfarlig terreng, og gjennom dette gjøre trygge veivalg vise evne til å lage hensiktsmessige turplaner kunne fungere som medlem i en gruppe og bidra til gruppens utvikling Generell kompetanse: kunne reflektere rundt hvordan de ulike aktivitetene kan gjennomføres med forskjellige typer grupper på en hensiktsmessig og trygg måte ha innsikt i sammenhengen mellom gode egenferdigheter, kunnskaper og overskudd, og betydningen av dette for trygt friluftsliv kunne se kunnskapen og ferdighetene i sammenheng, og bruke kombinasjonen av disse i praktiske situasjoner FORKUNNSKAPSKRAV Nei. Emnet er en obligatorisk del av friluftsliv årsstudium. Side 31 av 43