Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen. Det viktigste virkemiddelet i pengepolitikken er bankenes innskuddsrente (foliorenten) i Norges Bank. Foliorenten danner et gulv for de kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes renter. Norges Banks hovedstyre vurderer renten i et eget møte hver 6. uke.
Retningslinjer for den økonomiske politikken Finanspolitikken: - Handlingsregel for bruk av oljeinntektene: Bruker realavkastningen av oljefondet Pengepolitikken: - Inflasjonsmål: Pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.
Forskrift om pengepolitikken () Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær,5 prosent. Det skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Sammenhengene i pengepolitikken Valutakursen Importert prisvekst Norges Banks renter Konsumprisvekst Konsum Investeringer Sysselsetting Produksjon Lønninger og marginer
Gjennomføringen av pengepolitikken Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir høyere enn ½ prosent, vil renten bli satt opp Ser det ut til at inflasjonen med uendret rente blir lavere enn ½ prosent, vil renten bli satt ned Like viktig å unngå for lav som for høy inflasjon Hva kan pengepolitikken påvirke Over tid bestemmer pengepolitikken det gjennomsnittlige nivået på inflasjonen Produksjonen bestemmes av tilgangen på kapital, arbeidskraft og teknologi Sysselsettingen påvirket av lønnsdannelsen
Bruk av realavkastningen av Petroleumsfondet: Utviklingen i statsbudsjettets strukturelle oljekorrigerte underskudd. I prosent av BNP for Fastlands-Norge 1 8 6 Bruk av realavkastning av oljefondet 1 3 5 Kilde: Finansdepartementet.NB. Realvekst i offentlige utgifter Revidert Nasjonalbudsjett 3 Utgiftsvekst i statsbudsjettet - Prisvekst på utgifter = Realvekst utgifter 7, pst, pst,5 pst Fordeler seg slik: Realvekst overføringer Realvekst investeringer Realvekst konsum ¾ pst 6¾ pst 1½ pst ¾ pst
Samspill mellom finans- og pengepolitikken Et godt samspill bygger på at de som treffer beslutningene er bevisst hvordan egnes beslutninger påvirker andres beslutninger Finanspolitikken som leder og pengepolitikken som følger kan gi gode resultater uten koordinering Finanspolitikken kan internalisere det pengepolitiske reaksjonsmønsteret. Handlingsmønsteret til sentralbanken må da være kjent Samspill mellom lønnsoppgjørene og pengepolitikken Partene i arbeidslivet som leder og pengepolitikken som følger kan gi gode resultater uten koordinering De nåværende pengepolitiske retningslinjene vil fungere godt enten lønningene avtales sentralt, lokalt eller individuelt Mulighet for at partene i arbeidslivet ennå ikke har internalisert det pengepolitiske reaksjonsmønsteret En forutsetning for godt samspill er at pengepolitikken er kjent og ligger fast
Lønnskostnader i Norge og hos handelspartnerne 1) Vekst i prosent 7 7 6 Norge 6 5 Handelspartnerne 5 3 3 1 1) Lønnskostnader per time i industrien 1993 1995 1997 1999 1 3 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, TBU/IMF og Norges Bank 1 Årslønnsvekst 1) og arbeidsledighet ) Prosent 8 8 6 Årslønnssvekst 6 Arbeidsledighetsraten 1) Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie ) Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken 1993 1995 1997 1999 1 Kilde: TBU, Aetat Arbeidsdirektoratet og Norges Bank
Styringsrenter sept. 8 6 Styringsrenter og lønnskostnadsvekst1) ) Prosent Norge² Island Danmark Euroområdet Finland USA Sverige UK Japan 6 8 Lønnskostnadsvekst, 1998-1) Timelønnsveksten i industrien ) Tall for Norge hentet fra Teknisk Beregningsutvalg, januar Kilde: OECD, TBU og Norges Bank Kronekursen (KKI) og rentedifferansen, 1mnd., 3,5 3,,5, Rentedifferanse 1 mnd venstre akse 93 95 97 99 11 13 15 1,5 KKI, høyre akse 17 19 1, jan.99 jul.99 jan. jul. jan.1 jul.1 jan. jul. 111 Kilde: Norges Bank
Opprettholdbar lønnsvekst Solidaritetsalternativet (Aukrust-modellen) Lønnsvekst hos våre handelspartnere 3- prosent (+ Produktivitetsvekst i Norge - produktivitetsvekst ute) = Rom for lønnsvekst i Norge 3- prosent Inflasjonsmål Regjeringens inflasjonsmål ½ prosent + Normal produktivitetsvekst prosent = Rom for lønnsvekst i Norge ½ prosent 5 Sysselsetting i industrien, 197-1 Antall sysselsatte personer i 1 35 3 5 197 1975 198 1985 199 1995 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Faktorer bak industrinedbyggingen Trendmessig utvikling Kostnadene i industrien Handlingsregelen gir ytterligere press Nye reaksjonsmønstre i stabiliseringspolitikken Nedgang i konjunkturene ute og høy oljepris Industriens effektive kronekurs Månedstall 9 9 95 95 1 1 15 15 11 Terminkurs (udekket renteparitet) 11 115 199 199 199 1996 1998 115 Kilde: Norges Bank
Aksjekurser i USA, Japan og euroområdet 1. januar = 1. 1 1 Euroområdet - Stoxx 1 USA - Dow Jones 1 8 8 6 Japan - Nikkei 6 jan. mai. sep. jan.1 mai.1 sep.1 jan. mai. sep. Kilde: EcoWin Virkninger av fall i aksjekursene Virkning etter år av et fall på prosent i aksjekursene i alle G7- landene Privat konsum BNP Endringer i aksjer i lokal valuta siden 31.des. 1 USA -1, -1, -,1 Japan -,8 -,8-7, Tyskland -,5 -,5-8,6 Storbritannia -1, -,7-18,1 OECD -,7 -,7 Kilde: OECD, Working paper no.8, 1998, The Economist
Oljepris Brent Blend USD per fat. Dagstall 3 3 1 jan. jul. jan.1 jul.1 jan. jul. 1 Kilde: Reuters og Norges Bank Arbeidstakere etter næring og arbeidsstedsfylke I prosent av totalt antall arbeidstakere Arbeidstakere etter næring Hele landet Nord-Norge 1) Troms Utvinning av olje og naturgass 1,5,1,3 Industri og bergverksdrift 1,6 1, 7,9 Kraft- og vannforsyning,9 1,3 1, Bygge- og anleggsvirksomhet 6,6 7,1 7, Varehandel, hotell- og restaurant 18,9 17,3 18,6 Transport,lager,post og telekommunikasjon 7,8 9, 8, Finansiell tjenesteyting og forsikring,3 1,7 1,8 Forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift 1,1 5,7 6, Offentlig administrasjon og forsvar, helse- og sosialtjenester, utdanning mm 37, 6,8 7,9 Fiskeoppdrett,,8,7 Kilde: Statistisk sentralbyrå 1) Nordland, Troms og Finnmark
Anslag for etterspørsel og produksjon Prosentvis vekst fra foregående år. 3 Etterspørsel fra Fastlands-Norge 3 ¾ 3 Privat konsum ¼ 3½ Offentlig konsum 1½ ¾ Realinvesteringer, Fastlands-Norge ¼ 1 1¾ Oljeinvesteringer 15-5 Nettoeksport, bidrag til BNP -1-1½ - ½ BNP, Fastlands-Norge ¼(- ½ KPI 1 ¼ ¼) ¾ KPI-JAE ¼ ¼ ¾ Årslønnsvekst 5 ¾ 5 ¾ 5 ¾ Kilde: Norges Bank Inflasjonsrapport / 5 KPI-JAE KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer Anslag og faktisk. Tolvmånedersvekst. Prosent 5 3 KPIJAE 1) IR / 3 1 Snitt juni valutakurs + 7, pst. rente 1 1) Våre beregninger fram til august (KPIXE), deretter SSBs publiserte tall (KPI- JAE). 1 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank
Norges Banks rentemøte 18. september Det ble ikke fattet vedtak om å endre renten Norges Banks styringsrente, foliorenten, opprettholdes dermed på 7 prosent Med uendret rente ser Norges Bank det nå som like sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir høyere enn ½ prosent som at den blir lavere