Den lille øyeboken. Lettfattelig illustrert informasjon om synet ditt

Den lille øyeboken Lettfattelig illustrert informasjon om synet ditt

2 3 Øyet er rundt som en ball På forsidebildet ser mange øyepar på deg. Ingen mennesker er helt like. Det gjelder også øyeregionen. Det er ikke bare variasjon fra person til person, men også forskjeller mellom ulike folkeslag. Det er for eksempel tydelig forskjell mellom europeere og asiater. Det er imidlertid bare en liten del av selve øyet vi ser mellom øyelokkene. Selve øyet er konstruert likt hos alle mennesker. Det ligner på en bordtennisball både i form og størrelse, der det ligger omgitt av øyehulens fettvev. Denne lille øyehåndboken beskriver øynene dine. Mesteparten av den informasjon du mottar, får du gjennom øynene. Det er altså god grunn til at du lærer deg mer om hvordan øynene og synet fungerer. Dette profilbildet viser øyet i naturlig størrelse på plass i øyehulen. Øyet er godt beskyttet av øyehulens forskjellige ben. Mot forsiden danner øyelokket beskyttelsen. Det holder øyet fuktig og beskytter godt mot støv og rusk, men mindre godt mot spisse gjenstander og harde slag. Øyeeplet Jorden roterer rundt sin usynlige nord/ syd-akse. Den nordlige og den sydlige halvdelen av jordkloden deles ved ekvator. Øyeleger og optikere sammenligner ofte det menneskelige øyet med en jordklode. Begreper som fremre og bakre pol og ekvator blir brukt i beskrivelser av øyet. Forfra ser man den fremre polen med den krumme hornhinnen, regnbuehinnen og den hvite senehinnen som omslutter hele øyeeplet. Den fremre delen av senehinnen er dekket av bindehinnen. Denne er rikt forsynt med blodkar. Bindehinnen dekker senehinnen til ekvator hvor den vender tilbake og dekker baksiden av øyelokket. Når man blir rød i øyet, skyldes dette som oftest at bindehinnens blodkar utvider seg. For å kunne angi forskjellige områder på øyets framside, sammenligner man ofte med urskiven. Rusk i øyet kan kanskje ha festet seg opp til venstre på bindehinnen, dvs. klokken elleve. Om øyet er brunt, grønt eller blått skyldes egentlig bare mer eller mindre grad av pigment i regnbuehinnen (iris). Store pupiller kan i tillegg gi inntrykk av store og mørke øyne. Øyet er hurtig Øyet er utstyrt med seks ytre øyemuskler hvorav fire er rette og to er skrå. Gjennom et komplisert samspill mellom de to øynes muskler kan man meget raskt flytte blikket mellom ulike gjenstander man vil betrakte. Kjenn etter selv Lukk igjen øyet og legg fingertuppen inntil øyelokket. Beveg øyet oppover, nedover og til sidene. Du kjenner da Her ser du øyemusklene slik de er festet i senehinnen. Den andre enden av musklene er festet bak i øyehulens vegg. hvordan øyeeplet roterer i øyehulen. Jevnt og raskt. Du bestemmer selv i hvilken retning du skal se, men øynene beveger seg også uten at man tenker på det. Selv når man ser direkte på en gjenstand, utfører øynene bittesmå bevegelser vi ikke ser eller merker. Øyets signaler til hjernen Fra hvert øye går det en synsnerve bakover mot hjernen. Disse nervene krysser hverandre på en spesiell måte og går deretter som synsbaner til synssenteret bakerst i hjernebarken. Der registreres signalene fra øyets netthinne og sendes videre til andre deler av hjernen. På figuren ser du hvordan synsnerver og synsbaner går fra øynene og bakover til synssenteret.

5 4 Inne i ditt eget øye Øyelokkene og øyevippene er en del av øyets forsvar mot støv, fremmedlegemer og sterk vind. Det er viktig at hornhinne og bindehinne hele tiden holdes fuktig. Dette skjer ved at tårekjertlene produserer tårevæske. Øyelokkene fordeler tårevæsken som en tynn hinne (tårefilmen) over hornhinnens forflate. Lyset passerer gjennom øyets optiske deler omtrent som i et fotoapparat og treffer sansecellene i netthinnen (filmen i fotoapparatet). På bildet ovenfor har vi tegnet netthinnen i snitt med stor forstørrelse. Netthinnen er mindre enn en millimeter i tykkelse. Netthinnens sanseceller, staver og tapper, registrerer ulike egenskaper ved lyset og sender Lyset fra omgivelsene kommer inn i øyet gjennom pupillen. Det treffer først hornhinnens tårefilm for deretter å passere hornhinnen og kammervannet i det fremre kammeret. Lyset passerer linsen bak pupillen, glasslegemet og en større del av netthinnen før det når de lysømfintlige sansecellene i den delen av netthinnen som ligger nærmest årehinnen. Strålelegemets muskler kan forandre tykkelsen og dermed brytningen i linsen. Vi kan derfor få et skarpt bilde på netthinnen både når vi ser på kort og lang avstand, omtrent som autofokus i et fotoapparat. Det er altså linsens oppgave å sørge for at bildet på netthinnen er skarpt. Dersom linsen ikke klarer denne oppgaven, trenger man optisk korreksjon. nervesignaler via synsnerven til hjernens synssentrum. Stavene og tappene befinner seg lengst bort fra pilen som viser hvilken vei lyset treffer netthinnen. Tappene er de runde, tykke cellene, og stavene de smale og tynne. På baksiden av netthinnen finner vi årehinnen som er rik på blodkar og gir store deler av netthinnen næring. Netthinnen har også egne blodkar som sees tydelig på det store bildet til høyre. Vanligvis forestiller vi oss at et bilde fra omgivelsene overføres fra øyet til synssenteret på samme måte som bildet fra et TV-kamera til TV-skjermen. Slik er det imidlertid ikke. Forandringen av netthinnebildet, som til slutt fører til en bevisst synsopplevelse, starter allerede i netthinnen. Der analyseres, bearbeides og filtreres bildet, før det i form av nervesignaler overføres til synssenteret for tolkning og registrering.

7 6 Netthinnen er en del av hjernen Cellene i netthinnen er konstruert på samme måte som cellene i hjernen. Gjennom synsnerven har netthinnen forbindelse med synssenteret og andre viktige sentra i hjernen. Synsnerven kan derfor betraktes mer som en forbindelse mellom to deler av hjernen enn som en nerve i vanlig forstand. Netthinnen inneholder to typer av lysfølsomme sanseceller tapper og staver. Disse utfører forskjellige oppgaver i synsprosessen. Man kan derfor snakke om tappsyn og stavsyn. Tappsynet Fargesynet Tappene er mest konsentrert i den sentrale delen av netthinnen. I den gule flekken finnes det f.eks. opp til 200.000 tapper pr. kvadratmillimeter! Tapptettheten minsker sterkt utenfor den gule flekken, men øker noe igjen ut mot netthinnens ytterkanter. Det finnes tre forskjellige typer tapper som i det ytre ligner på hverandre, men som har ulik følsomhet for blått, grønt og rødt lys. Dette er grunnlaget for vår evne til å skille mellom forskjellige farger. Omtrent 7% av alle menn og 0,5% av alle kvinner har en medfødt defekt i evnen til å skille mellom farger i det rød-grønne området. I de fleste tilfeller er defekten liten og gir få praktiske problemer i det daglige liv. For enkelte kan denne fargesvakheten være såpass stor at den påvirker f.eks. yrkesvalg der farger spiller en rolle (elektriker, lokomotivfører). Total fargeblindhet er en meget sjelden tilstand og er som regel koplet sammen med andre defekter ved synsfunksjonen. Stavsynet Med spesielle instrumenter kan man se inn i øyet gjennom pupillen. Her ser du øyebunnen fotografert med et spesialkamera. Innsiden av øyebunnen utgjøres av netthinnen. Gjennom netthinnen ser vi årehinnen som er rik på blodkar og som gir øyebunnen dens røde farge. Synsnerven sees som en lysere skive (papillen) der den forlater øyet. Midt i synsnerven kommer det blodkar inn i øyet og forgrener seg over hele netthinnen. Netthinnens sentrale del, den gule flekken, har ikke blodkar. Den gule flekken er i virkeligheten ikke gul, men snarere gråbrun, og sees midt i bildet. Netthinnen er løst festet til underlaget og kan derfor under visse omstendigheter løsne netthinneavløsning. Dette medfører som regel et akutt synstap i deler av synsfeltet i form av skygger eller gardinfornemmelser. Sterkt nærsynte er noe mer disponert for dette enn andre. Behandlingen er operativ og kan i de fleste tilfeller føre til forbedret syn. De mørkeste og tykkeste blodkarene i øyebunnen er vener, de andre er arterier med friskt, oksygenholdig blod. En blodpropp eller forsnevring i disse blodkarene gir også et akutt synstap noen ganger med varige følger. Høyt blodtrykk over lang tid kan påvirke blodkarene i netthinnen. Dette gjør øyet interessant for indremedisineren. Synsskarpheten (visus) angis i desimaler eller ved en brøk. De fleste med normal synsskarphet kan se 1,0-linjen (6/6) på prøvetavlen. Dersom synsskarpheten er dårligere enn 0,3 eller 6/18, blir man betegnet som svaksynt. Synskravet til førerkort for vanlig personbil er 0,5 eller 6/12. Synsskarpheten Midt i den gule flekken har netthinnen en liten fordypning (netthinnegruben). Her er det hverken blodkar eller staver. Hver tapp i dette lille området har direkte nerveforbindelse med synssenteret i hjernen. Her formidles øyets største synsskarphet som gjør oss i stand til å se detaljer som f.eks. bokstaver i aviser, ansikter på lang avstand og båter i det fjerne på sjøen. Stavene befinner seg mest utenfor den gule flekken. I de ytre delen av netthinnen går det 20 staver på hver tapp. Her deler også mange staver samme nervetråd, i motsetning til tappenes mer direkte forbindelse. Stavene gir derfor et dårligere signal til hjernen enn tappene. Netthinnen er også tykkere i de ytre deler enn i sentrum. Dette betyr at lyset må passere flere lag av blodkar, nervetråder og nerveceller før det når fram til stavcellene. Sidesynet (synsfeltet) har avgjørende betydning for vår evne til å bevege oss i omgivelsene. Sidesynet hjelper oss til å få en oppfatning av helheten, f.eks. om hvordan et rom eller et gatebilde framtrer. Sidesynet kan kontrolleres ved å teste synsfeltet. Resultatet kan nedtegnes som et synsfeltdiagram. Mørkesynet I dårlig belysning må vi stole helt på stavene. Stavene kan ikke formidle fargesyn og derfor er alle katter grå i mørket. Nattblindhet er vanligvis en medfødt tilstand, men kan også påvirkes av mangel på vitamin A. I begge tilfeller fungerer stavene dårligere enn normalt. Stavene inneholder et rødfarget stoff som kalles synspurpur. Synspurpur er ganske stabilt i mørket, men brytes ned og gjendannes ved lyspåvirkning. Netthinnen kan på denne måten tilpasse sin følsomhet etter graden av lyspåvirkning. Synspurpur er relativt lite følsomt for rødt lys. Ved rødt lys vil man beholde mer av sitt mørkesyn og derfor benyttes røde lamper i fotomørkerom. Det tar mye lengre tid å stille om øynene fra lys til mørke (fra tapper til staver) enn fra mørke til lys (staver til tapper). Orienteringsevnen Begge øynene gir til sammen et synsfelt på ca. 180. De to synsfeltene overlapper hverandre. Vi får to bilder som sammenlignes med hverandre i hjernen, Dette forholdet bidrar til de mer nøyaktige måter å bedømme avstander på (stereoskopisk syn).

8 9 Øyets utvikling, vekst, modning og aldring Det nyfødte barnet lærer seg å bruke synet Det er antatt at spebarn ser dårlig de første ukene. Dette skyldes at netthinnen fungerer dårlig i livets første fase. Tappene må stimuleres for å kunne utvikles og gi god synsskarphet og fargesyn. Det nyfødte barnet har et mer diffust stavsyn og vanskeligheter med å feste blikket. Dersom du plasserer deg på bare noen desimeters avstand, blir imidlertid bildet på barnets netthinne større, og det kan da feste blikket og følge kontrastrike objekter i sideretningen allerede som nyfødt. Ved ca. seks ukers alder bør man kunne oppnå øyekontakt, men bare på meget kort avstand. I løpet av det første leveåret utvikles tappene i den gule flekken raskt og muliggjør en stor forbedring av synsskarpheten. Dette forutsatt at barnet kan motta synsinntrykk på normal måte. En uklar øyelinse, som ved medfødt grå stær, må f.eks. ofte opereres bort tidlig for at normal synsutvikling kan oppnås. Tidligere regnet man med at normal synsskarphet ikke forelå før ca. seksårsalderen. Nyere forskning tyder på at utviklingen er langt hurtigere enn tidligere antatt. Øyet vokser Nyfødte er ofte, men ikke alltid, langsynte. Dette kommer av at øyeeplet er for lite i forhold til brytningsevnen. Dette forholdet blir mer normalt med økende vekst hos de aller fleste. Noen må imidlertid korrigere synsfeil med briller eller kontaktlinser allerede i førskolealderen. Også i pubertetsalderen kan det skje vekstforandringer i øyet som ofte kan føre til nærsynthet (dette blir forklart senere). Også forstyrrelser i samsynet (forholdet mellom de to øynene) kan forekomme i førskolealderen. Barnet kan da undertrykke bildet fra det ene øyet så sterkt at dette kan bli synssvekket. I mange tilfeller er årsaken skjeling, i andre tilfeller skyldes det at det er stor forskjell i langsynthet eller nærsynthet mellom de to øynene. En viktig del av behandlingen av slike tilstander kan være at man dekker det beste øyet med lapp for å oppøve synet på det andre, svekkede øyet. I mange tilfeller er det også nødvendig med briller, evt. i kombinasjon med lapp. Barn i førskolealderen kan ha en ganske sterk synsnedsettelse på ett øye uten at hverken de selv eller foreldrene blir oppmerksomme på det. Det er derfor viktig at alle barn blir synstestet i forbindelse med helsestasjonsundersøke lsene. Linsen forandrer seg hele livet Her ser du en detaljtegning av linsen, dens opphengingsapparat (zonulatråder) og muskler (i strålelegemet). Iris er det latinske navnet på regnbuehinnen. Linsen kan forandre sin form (og dermed brytning) slik at vi kan se skarpt både på avstand og på kort hold. Denne forandringen kalles akkommodasjon. Den er størst i barnealderen, avtar gradvis gjennom livet og er nesten helt opphørt i 60 års-alderen. Lesesynet på nært hold forandres altså med årene og midt i 40 års-alderen har akkommodasjonen ofte avtatt så mye at det blir vanskelig å lese dersom ikke teksten flyttes lengre vekk fra øynene. Til slutt blir armene for korte. Før det kommer så langt, bør man få utprøvet nærbriller (lesebriller). De som fra før er langsynte, har kunnet kompensere dette med akkommodasjon, disse kan etter hvert få behov også for avstandsbriller. Ved normal aldring vil linsen bli mer gulaktig og dermed slippe gjennom mindre blått lys enn tidligere, man ser blåaktige farger mindre klart enn før. Av og til øker også linsen sin brytningskraft med økende alder og øyet blir da nærsynt. Dette er forklaringen på at enkelte gamle mennesker kan lese uten lesebriller. I stedet trenger de langt bedre lys enn tidligere og dessuten briller for å se skarpt på avstand.

10 11 Brytningsfeil korrigeres med briller, kontaktlinser eller øyekirurgi Refraktiv øyekirurgi går ut på å forandre hornhinnens ytre form ved hjelp av laserstråler. Ved større brytningsfeil kan det også foretas operative inngrep inne i øyet ved å fjerne øyelinsen eller å sette inn en kunstig linse. Valget mellom briller og kontaktlinser bestemmes av flere forhold, som f.eks. type brytningsfeil, aktivitetsformer i arbeid og fritid, eller rent kosmetiske årsaker. De tre vanligste formene for brytningsfeil er langsynthet, nærsynthet og aldersbetingede leseproblemer. Disse feilene kan alle være kombinert med en annen type brytningsfeil, som ofte skyldes en skjevhet i hornhinnen. Dette kalles for astigmatisme og korrigeres med en spesiell sliping i brilleglasset. Her får du enkle forklaringer på hvorfor noen trenger briller. Hos optikeren Det finnes ca. 1500 optikere i Norge (2005). Fra 1988 er optikere autorisert helsepersonell. Dagens optikere har utdanning på høgskolenivå, der de får en god teknisk og biologisk bakgrunn for sitt yrke. De arbeider også i det offentlige helsevesen, i øyeavdeling på sykehus, på hjelpemidelsentral eller innen undervisning. Alle optikere foretar synsundersøkelser for optiske brytningsfeil, og korrigerer disse med briller eller kontaktlinser hvis nødvendig. Ca. 2/3 av dagens optikere har spesialistgodkjenning som kontaktlinsetilpassere. Optikere behandler ikke øyesykdommer, men vil henvise til lege/øyelege ved tegn på øyesykdom. La oss se nærmere på hva optikeren gjør: Langsynthet Det langsynte barn vil av og til ha tendens til å skjele innover. Langsynthet (hypermetropi) korrigeres med plussglass En sterkt langsynt person ser dårligere på nært hold enn på avstand. Langsynthet er som oftest medfødt. Langsynte barn skjeler oftere enn andre barn. Både brytningsfeilen og skjelingen kan kreve korreksjon med briller. I andre tilfeller, der skjeling ikke er til stede, merkes langsyntheten først når barnet begynner på skolen. Omtrent 4% av barna er såpass langsynte at briller er nødvendig. Mindre grader av langsynthet, som ikke krever korreksjon i barnealderen, må som regel korrigeres i voksen alder på grunn av svekket akkommodasjon. Det er ikke uvanlig at langsynte personer uten tidligere brillebehov vil trenge både leseog avstandsbriller fra ca. 45 års-alderen. Nærsynthet Den nærsynte tenåringen myser for å se skarpere. Nærsynthet (myopi) korrigres med minusglass 10-17 års-alderen blir omtrent hvert sjette barn nærsynt. Det første tegnet på nærsynthet hos skolebarn er at de flytter seg nærmere tavla og TV samtidig som de begynner å knipe øynene sammen når de skal se på avstand. Briller vil kunne rette på dette. Nærsynthet har en tendens til å bli sterkere gjennom tenårene for så å stabilisere seg etter ca. 20 års-alderen. Aldersbetinget leseproblem Aldersbetinget leseproblem (presbyopi) korrigeres med plussbriller (lesebriller) I 45-50 års-alderen får de fleste mennesker som ikke er nærsynte eller langsynte, problemer med å lese på I vanlig leseavstand. Linsen inne i øyet er blitt mindre elastisk og fører til nedsatt akkommodasjonsevne. Leseavstanden øker til armene blir for korte og teksten blir for liten på lengre avstand. Da er tiden inne for å anskaffe seg lesebriller. Lesebrillene erstatter nedsatt akkommodasjonsevne og gjenoppretter normal og bekvem leseavstand. Man kan ikke presse seg til å unngå lesebriller, bare til å utsette problemet. Lesebrillene må forsterkes med jevne mellomrom til man er over ca. 60 år, deretter holder styrken seg konstant dersom ikke andre uforutsette forhold kommer til. Hva er problemet? Hva er ditt synsproblem? Fortell optikeren hvorfor du vil ha en synsundersøkelse. Ser du dårlig på avstand eller på nært hold? Blir du sliten når du leser lenge? Har du hodepine som du tror kommer fra øynene? Gjennom en innledende samtale danner optikeren seg et inntrykk av dine problemer med synet og evt. andre forhold i forbindelse med skole, arbeidsplass og lignende. Undersøkelse av øyet Som et ledd i synsundersøkelsen hos optikeren inngår å påvise om det foreligger tegn på sykdom som bør undersøkes av lege. Undersøkelse av hornhinnens form og krumning er spesielt viktig ved tilpassing av kontaktlinser. De gamle brillene Optikeren har utstyr for å måle dine gamle briller dersom disse foreligger. Både gamle briller og gamle brillesedler vil kunne gi optikeren viktig informasjon om utviklingen av synet ditt. Ha derfor alltid disse med deg ved besøk hos en ny optiker som ikke har informasjon om deg i kartoteket. Optometrisk synsundersøkelse Nå vil optikeren undersøke synsskarpheten din med og uten briller, og både for avstand og nært hold. Optikeren har forskjellig utstyr til disposisjon for å undersøke om det foreligger optiske brytningsfeil. Ved synsundersøkelsen vil optikeren også se på hvordan øynene samarbeider og hvordan nærinnstillingen er. Dersom det er aktuelt med ny brillekorreksjon, vil synet med denne kunne bli demonstrert for deg. Avhengig av hva optikeren finner ved sin undersøkelse, vil du bli anbefalt briller eller ikke, eller kanskje bli anbefalt å oppsøke en øyelege for nærmere undersøkelse. Kontaktlinsebruk krever mer omfattende undersøkelser enn brillebruk, der også testing med prøvelinser inngår. Syn og miljø Stadig flere optikere har skolert seg innen området syn og miljø. Dette kan f.eks. gjelde belysningsspørsmål og synsvurdering av dataarbeidsplasser. Innsliping og tilpassing Dersom briller er aktuelt, vil du og optikeren i fellesskap finne fram til en innfatning som både er kledelig og har god passform. Deretter går brilleinnfatningen og brilleseddelen til optoteknisk laboratorium hvor glassene slipes inn. Kompliserte glass styrkeslipes fra store sliperier i hvert enkelt tilfelle, mens enklere typer bare trenger kantsliping. Innslipingen må gjøres nøyaktig dersom brillen skal fungere godt, særlig viktig er dette ved høye styrker og ved flerstyrkeglass. Etter innsliping må brillene tilpasses den som skal bruke dem. Kanskje må stenger og brillefront justeres mye før brillene sitter riktig. Også etter en tids bruk kan det være nødvendig å etterjustere de nye brillene. De fleste vil synes at nye briller eller ny brillestyrke er uvant i begynnelsen.

12 13 Brilleglass eller kontaktlinser hva er best? Hos optikeren finner du hele vegger med brillefatninger og en mengde forskjellige typer brilleglass. Disse to sidene gir en kort og grei forklaring på hva optikeren kan tilby av optiske korreksjonstyper. Etter å ha lest dette er du bedre rustet til å snakke med din optiker om hva som passer best for dine behov. Mineralglass Mineralglass (optiske glass) skiller seg fra vanlige vindusglass ved en betydelig mer komplisert framstillingsmåte. Anerkjente produsenter lager alle glass med høy kvalitet, men det finnes også glass på markedet med noe lavere kvalitet. Mineralglass kan herdes og vil tåle støt og slag bedre. Dette kan være aktuelt i vernebriller og i andre briller der knusingsfaren er stor. For dem som er sterkt nærsynte finnes det glass med høyere brytningsevne enn den vanlige, disse glassene blir ikke så tykke i kanten. Dersom man velger en brilleinnfatning med stor glassdiameter og også trenger sterke glass, vil bruken av mineralglass lett medføre at brillen blir tung. Plastlinser plastglass Plastglass veier omtrent halvparten av mineralglass med samme styrke og diameter. Optisk er de like bra, men plast får lettere riper og må derfor skiftes oftere, særlig i barnebriller. Til gjengjeld er det vanskelig å knuse plastlinser. Plastglass kan overflatebehandles for større hardhet. Både plast- og mineralglass rengjøres best ved å skylle dem under springen i lunkent vann, eventuelt med tillegg av vanlig oppvaskmiddel. Optikeren har egnede rensemidler til salgs. Lesebriller Trenger du lesebriller det gjør nesten alle over 50 år kan du velge mellom mange typer etter behov og lyst. Den enkleste måten å gjøre det på er å korrigere ditt aldersbetingede leseproblem (presbyopi) med et par vanlige, hele lesebriller med plast- eller mineralglass. Disse brillene vil kun gi godt syn på kort hold, på avstand blir alt uskarpt. En løsning på dette problemet dersom du ikke trenger avstandskorreksjon er å anskaffe en halvbrille. Bifokalbriller Bifokalglass har to ulike styrker, en for avstand og en for lesing og annet nærarbeid. Disse glassene krever nøyaktig tilpassing og noe tilvenning for å fungere godt. De fleste som har brukt bifokalglass en stund vil aldri ha noe annet, i praksis er det jo to par briller i ett. Det finnes mange typer bifokalglass for mange behov. Noen har til og med tre forskjellige styrker for skarpt syn på tre forskjellige avstander, disse kalles trifokalglass. Progressive glass De progressive glassene er en videreføring av de bifokale og de trifokale glassene. I et progressivt glass er det ingen skarp grense mellom nærdel og avstandsdel og glasset gir dermed skarpt syn over et stort område. Dersom utmåling og innsliping gjøres nøyaktig, vil de fleste venne seg til progressive glass på kort tid. Både bifokale og progressive glass finnes i så vel plastsom i mineralglass-utførelse. Arbeidsplassbriller Enkelte arbeidssituasjoner krever briller som er forskjellige fra de vanlige avstands- og lesebrillene. Dette kan f.eks. gjelde arbeid ved dataterminaler som kan kreve en arbeidsavstand og en arbeidshøyde som ikke passer sammen med vanlige briller. En spesielt tilpasset brille vil som regel løse slike problemer, kanskje sammen med en gjennomgang av arbeidsplassens ergonomiske og synsmessige utforming. I henhold til arbeidsmiljøloven kan slike briller dekkes av arbeidsgiver. Solbrilleglass Både plast- og mineralglass er lette å farge. Ved fargingen filtreres ulike mengder av lyset, avhengig av mørkhetsgrad og fargetone. Dersom glassene blir for mørke, vil de redusere synsskarpheten. Det samme vil de gjøre dersom de brukes under dårlige lysforhold. Disse glassene kan fås i nesten alle styrker, også som bifokale og progressive glass. Aktuell bruk av solbrilleglass er f.eks. ved noen timers besøk på en solfylt badestrand, i et snøkledt fjellandskap eller i solglitter på sjøen. Disse glassene med optisk kvalitet må nødvendigvis bli noe dyrere enn de solbriller man får i kiosker og på bensinstasjoner. Billige solbriller er ikke skadelige for synet, men kan av og til gi fortegning av synsbildet, særlig ut mot kantene. Når det gjelder beskyttelse, er det evnen til å absorbere UV-stråler, og ikke fargen i seg selv, som er av betydning, De beste solbrilleglassene har en nøytral grå eller brunaktig fargetone. De mer fancy fargetonene, som f.eks. blå, kan gi en forvrengning av den naturlige fargeopplevelsen. CE-merking av glassene betyr at glassene tilfredsstiller spesifiserte krav. Svakt fargede glass Disse glassene, som filtrerer bort 10-20% av lyset, kalles ofte for filterglass. Mange bruker slike glass av rent kosmetiske årsaker, andre finner dem behagelige ved ugunstig belysning eller for å dempe lyset fra hvite papirflater og lignende. I praksis kan man få disse glassene i nesten alle farger, også med gradert effekt (gradvis farging). De fleste filterglass er i plastutførelse. Polariserte glass Polariserte glass har den egenskap at de demper reflekser fra lys som reflekteres i f.eks. vannflater eller våt asfalt. Ved direkte belysning virker de som vanlige solbrilleglass. De fleste solbriller med polariserende effekt er av plast, de kan også fås som solforhengere til vanlig briller. Det er også mulig å få styrkeglass med polarisert filter innebygget. Fotokromatiske (fargeskiftende) glass I fotokromatiske glass både plast og mineralske glass er det krystaller i materialet som gjør brilleglasset mørkere når det utsettes for sollys, særlig solens ultrafiolette stråler. Brilleglassets evne til å skifte mørkhetsgrad etter lyset kan variere noe med materialtypen, men vil vanligvis dekke området for vanlige solbriller. Glassene finnes i de fleste styrkegrader, og er en del dyrere enn vanlige glass. Glasset trenger lengre tid for å omstille seg etter lysforholdene enn det øyet gjør, glassene kan derfor ikke hindre lysblending ved f.eks. overgangen fra innelys til utendørs sollys. Bilvinduer slipper ikke gjennom ultrafiolett lys, fotokromatiske glass har derfor redusert effekt ved bilkjøring. Antirefleksbehandlet glass Både mineralglass og plastglass kan påføres et tynt belegg av metalloksyd som demper reflekser i glassoverflaten. Nytteeffekten er størst i mørke rom med mange lyskilder, ved bilkjøring i mørke og lignende synsforhold. På plastglass er det også mulig å få påført et såkalt kvartsbelegg som gjør plastflaten noe mer motstandsdyktig mot riper. Kontaktlinser Kontaktlinser har eksistert i mange år, men har hatt en stor utvikling de senere årene. Linsene lages i dag i et utall av materialer og kan lages slik at de passer for de fleste optiske synsfeil. Grovt sett deler man linsene inn i harde og myke typer, hver med sine fordeler og ulemper. Hvilken type som passer best i det enkelte tilfelle, kan bare avgjøres etter undersøkelse hos en kontaktlinsetilpasser. De fleste som begynner med kontaktlinser, gjør dette for å slippe de praktiske og kosmetiske problemene med briller. Sportsutøvere finner ofte kontaktlinser nyttige, det samme gjør mange yrkesutøvere der briller er et problem, f.eks. på grunn av dugging eller knusingsfare. Dersom brillekorreksjonen er sterk, vil ofte både synsskarphet og synsfelt (sidesyn) kunne bli forbedret med kontaktlinser. Spesielt vil nærsynte kunne oppleve denne forbedringen. Ved noen spesielle synstilstander er kontaktlinser den eneste muligheten til å oppnå normalt syn. Dette kalles medisinsk bruk av kontaktlinser og vil bli dekket av Folketrygden. Kontaktlinser passer ikke like godt for alle. Det stilles strenge krav til hygiene og ordenssans og man må møte til regelmessige kontroller. Enkelte synsfeil er også enklere å korrigere med briller enn med kontaktlinser. Hvem tilpasser kontaktlinser? I Norge tilpasses kontaktlinser av kvalifiserte optikere med spesialistkompetanse i kontaktlinsetilpassing. Også enkelte øyeleger tilpasser kontaktlinser. De fleste som trenger medisinske kontaktlinser, får disse tilpasset på øyeavdeling ved sykehus. En kontaktlinsetilpassing krever en mer omfattende undersøkelse enn en brilletilpassing, dessuten må man gå til etterkontroll så lenge linsene brukes. Bruk av kontaktlinser er derfor vanligvis noe dyrere enn bruk av briller.

14 15 Det finnes øyeavdelinger Hos øyelegen i alle landsdeler Ved øyeavdelingene på sykehusene finner du flere forskjellige yrkesgrupper. Også på hjelpemiddelsentralene og i skoleverket arbeider det personell som er utdannet til forskjellige oppgaver innen synssektoren. Her er en presentasjon av hva de forskjellige gjør: Øyeleger finner du både i privat praksis og på sykehusets øyeavdeling. Øyeavdelingen har poliklinikk hvor de fleste øyeproblemer kan behandles. Noen pasienter må også innlegges på øyeavdelingen for nærmere undersøkelse eller operasjon. Øyelege Øyelegen er utdannet lege med spesialistutdanning i øyesykdommer (oftalmologi). Øyelegen har hovedansvaret for diagnose og behandling av personer med øyesykdommer. En del øyeleger har spesialisert seg på enkeltområder innen øyemedisin, som f.eks. skjeling eller netthinnekirurgi. Sykepleier På sykehusene og i enkelte større private øyelegesentra finnes det sykepleiere som deltar i pleie, undersøkelse og behandling av øyepasienter. Noen har etterutdanning i øyesykepleie. Oftalmologassistent Disse assistentene er hjelpepersonell som kan utføre en rekke tekniske undersøkelser i nært samarbeid med annet personell på øyeavdelingen. Mobilitylærer Mobilitylærere eller mobilityinstruktører er fagfolk som er utdannet til å lære synshemmede forflytningsteknikk, trafikkmiljø og lignende. Disse finner du i Norges Blindeforbund og på kompetansesentrene for synshemmede. Optiker Selv om de fleste optikere arbeider privat, finnes det optikere både på øyeavdelingene og i hjelpemiddelsentralene. Hovedoppgavene er optometriske synsundersøkelser og tilpassing av svaksyntoptikk og kontaktlinser. Internasjonalt kalles ofte denne typen optiker optometrist. Synspedagog Disse er vanligvis utdannet som lærere eller førskolelærere. I tillegg har de to års utdanning i spesialpedagogikk, der det siste året er spesialisering innen syn. Synspedagogen finner du i skoleverket og som fylkessynspedagog underlagt kompetansesentrene for syn. Også hjelpemiddelsentralene har synspedagoger. Ortoptist Ortoptisten er utdannet for å drive med diagnostikk og behandling (ikke operasjoner) av skjeling og andre samsynsforstyrrelser. Utdanningen foregår i utlandet. Ortoptistene har et nært samarbeid med øyelegene, de fleste på sykehus, men også noen i privat praksis. Øyelegen har hovedansvaret for diagnose og behandling av personer med øyesykdommer. Samtale Øyelegen har mange forskjellige instrumenter som kan benyttes. Det viktigste instrumentet er likevel samtalen med pasienten, der du forteller hvorfor du ønsker hjelp, om dine tidligere øyeplager og alle andre opplysninger legen trenger å vite. Synsundersøkelse I likhet med optikeren vil også øyelegen undersøke synsskarpheten på en prøvetavle med tall eller bokstaver. Selv om legebesøket ikke gjelder briller, er dette en viktig del av øyeundersøkelsen. Undersøkelse av øyets indre Øyelegens undersøkelsesrom er ofte mørkt eller halvmørkt. Dette gjør det lettere å se inn i øyet med øyespeilet. Ofte kan det være nødvendig å utvide pupillen med øyedråper. Lyset fra øyespeilet kan være ubehagelig sterkt, men er helt ufarlig. Mikroskopering Øyets fremre deler kan studeres i opptil 40 ganger forstørrelse i et hornhinnemikroskop (spaltelampe). Både normale og sykelige forhold i hornhinne, iris, linse og bindehinne kan med dette instrumentet studeres i detalj og under mange belysningsmuligheter. Bedøvelse Øyets fremre deler er meget følsomme for berøring. Dersom øyelegen skal plassere et instrument direkte på øyet eller kanskje fjerne et fremmedlegeme, vil han eller hun først bedøve med øyedråper. Bedøvelseseffekten på de mest brukte dråpene varer ca. 30 minutter. Trykkmåling For at øyeeplet skal beholde sin runde form, står væsken inne i øyet under et bestemt trykk. Dersom dette trykket blir for høyt, oppstår sykdommen grønn stær (glaukom). Trykkmåling av øyet er derfor en viktig del av undersøkelsen hos øyelegen. Måleinstrumentet kalles tonometer, og berører hornhinnen etter forutgående bedøvelse med dråper. Synsfeltundersøkelse Det er flere måter å måle synsfeltet på. Noen instrumenter måler de sentrale deler av synsfeltet, mens andre måler de ytre deler av sidesynet. Synsfeltundersøkelsen er viktig både for diagnose og ved behandling av visse øyesykdommer. Også enkelte nevrologiske sykdommer gir synsfeltforstyrrelser.

16 17 De vanligste øyesykdommer, symptomer og behandling. -Det ytre øye På de neste fire sidene kan du lese om de vanligste øyesykdommene, hvilke symptomer de gir og hvordan de behandles. Hver sykdom er beskrevet så kortfattet som mulig. Det finnes dessuten mange øyesykdommer som er mer sjeldne og som ikke er tatt med her. Dersom du ønsker å vite mer om øyesykdommer, finnes det en rekke større lærebøker å få kjøpt. Også bibliotekene kan skaffe faglitteratur, f.eks. gjennom medisinske leksika og oppslagsbøker. Dessuten finnes en mengde informasjon på Internett, men vær oppmerksom på at her kan kvaliteten variere. Et tips: Det kan være fornuftig å repetere de første sidene i denne boken før du leser de neste sidene. Da er det lettere å lokalisere de forskjellige sykdommene i øyet. Betennelse i øyelokksranden Blefaritt er den medisinske betegnelsen på denne tilstanden. Øyelokksrendene blir røde og såre, ofte med flassdannelse og puss i øyelokkshårene (vippene). Tilstanden kan være langvarig og er ofte forbundet med kløe og svie. Til tross for ubehag er blefaritt en ufarlig tilstand. Personer med seborré (fet hud) er mer utsatt enn andre. Man bør unngå unødig anstrengelse av øynene i form av irritasjoner, spesielt er det uheldig stadig å gni seg på øyelokkene. Dersom en person med blefaritt har optiske brytningsfeil av betydning, bør disse korrigeres med briller, da det er antatt at dette kan ha en gunstig effekt. De fleste må imidlertid innstille seg på å leve med tilstanden i mange år. Det kan være til stor hjelp dersom man daglig renser øyevippene med fuktet bomull på en pinne eller med en egen liten børste. Er plagene store, kan du snakke med din lege om å få en antibiotisk salve til å gni inn i vippene om kvelden. Denne behandlingen kan du imidlertid ikke holde på med over lengre tid. Betennelser i bindehinnen Det er denne tilstanden som kalles vanlig øyekatarr. Den medisinske betegnelsen er konjunktivitt. Som regel skyldes konjunktivitt en infeksjon med bakterier eller virus, men også allergi kan gi konjunktivitt ved f.eks. høysnue. Symptomene er at øyet blir rødt og rennende, av og til med stor hevelse i øyelokkene. Ved den bakterielle typen kan øyet bli nesten gjenklistret av puss i løpet av natten. Sviing er vanlig, men ikke egentlige smerter. Behandlingen er avhengig av årsaken. Øyedråper eller salve er vanligvis effektivt, selv om virustypen ikke er like lett å behandle som den vanlige øyekatarren. Den vanlige katarren har en tendens til å bli bra av seg selv i løpet av noen uker, men i mellomtiden kan du overføre tilstanden til andre. Oppsøk derfor lege, selv om konjunktivitt normalt ikke er noen alvorlig øyesykdom. Rødt øye med smerter Betennelser i bindehinnen (konjunktivitt) er som regel godartede tilstander. Andre og mer alvorlige årsaker til rødt øye er betennelser i hornhinnen (keratitt), betennelser i regnbuehinnen (irit) og akutte former for grønn stær (glaukom). Også ved disse tilstandene blir øyet rødt, men i tillegg kommer smerter og lysømfintlighet. Det kommer ikke puss i øynene. Disse tilstandene kan gi varige synsskader dersom de ikke behandles i tide. Et smertefullt og rødt øye er derfor en god grunn til å oppsøke øyelege! Betent talgkjertel Øyelokkene inneholder en rekke talgkjertler med utførselsgang til øyelokkranden. Det kan lett oppstå betennelse i disse kjertlene og det dannes da en kul på øyelokket (chalazion). Dersom kulen er vond og ikke forsvinner av seg selv etter noen uker, vil den kunne behandles med antibiotika eller fjernes med et lite inngrep. Øyeskader Det finnes mange typer av skader på det ytre øyet, og vi skal her se på noen av dem. Bruk sveisebriller ved sveising. Beskytt øyene med passende beskyttelsesbriller ved solarium og ved skigåing på fjellet. Sveiseblink og snøblindhet er tilstander som kommer av at hornhinnen får for mye kortbølget stråling. Smertene kommer gjerne etter noen timer og kan bli ganske sterke. Samtidig blir det vanskelig å åpne øyet p.g.a. lysømfintlighet. Smertene skyldes en betennelsesreaksjon i hornhinnens overflate og gir ikke varig mén. Smertene gir seg som regel etter ca. et døgn. Vanlig behandling er salvebandasje og helst ro i et mørkt rom. Lokalbedøvelse bør ikke brukes da dette forlenger tilhelningstiden. Bruk beskyttelsesglass! Rusk på øyet Nesten alle mennesker er blitt irritert av rusk i øyet en eller annen gang. Sandkornet eller hva man nå har fått i øyet, skraper mot hornhinnen hver gang man blunker. Dersom fremmedlegemet ikke forsvinner av seg selv, må man vende øyelokket og fjerne rusket med en vattpinne eller lignende. Søk om nødvendig hjelp på helsesenter eller hos lege. Ofte vil følelsen av rusk være til stede en stund etter at rusket er fjernet. Avskrapning på hornhinnen En gren mot øyet, en skrapende negl eller en skadet kontaktlinse kan forårsake små sår på hornhinnen. Disse kan være vanskelige å se med bare øyet, men kan irritere kraftig. Tårene renner og øyet blir vanskelig å åpne. Prøv å holde øyet lukket uten for mye bevegelse. Små sår kan leges av seg selv i løpet av et døgn. Dersom øyet er rødt og vondt etter denne tiden, bør man oppsøke lege. Kjemiske skader Syrer, lut og kalk kan gi alvorlige øyeskader enkelte ganger mer alvorlig enn man først tror! Vær derfor meget forsiktig når du behandler batterier, lesket kalk, løser opp soda eller behandler andre kjemiske stoffer. Dersom ulykken er ute, skal du med en gang skylle øynene, særlig i hulen innenfor øyelokkene. Bruk mye vann og skyll lenge. Deretter kan du søke hjelp. Om mulig, fortsett skyllingen på vei til lege eller sykehus. Smergelspon og sveisesprut Varme metallpartikler fra smergelskive og sveisearbeid kan lett brenne seg fast i hornhinnen. Dette må fjernes av lege med spesielt utstyr. Bruk vernebriller, da unngår du dette! Stålsplinter Banker du med stål mot stål (hammer og meisel), kan det lett løsne splinter som kan trenge inn i selve øyet. Et stikk mot øyet, og opplevelsen av lysglimt eller blødning på eller rundt øyet, er et alvorlig tegn. Åpningen der flisen trengte inn i øyet kan være meget liten og lett å overse. Etter måneder og år kan splinten skade øyets indre deler og i verste fall føre til tapt syn. Har du mistanke om at en slik skade har oppstått, må du straks oppsøke øyelege. Der vil det bli tatt røntgenbilde og splinten vil om nødvendig bli fjernet med en kraftig magnet eller ved en operasjon. Igjen er vernebriller det beste tiltak mot slike unødvendige skader. Stump vold Med stump vold mener vi f.eks. skader fra knyttneveslag, baller eller andre stumpe gjenstander mot øyet. Den vanligste følgen etter slike skader er rifter i øyets kammervinkel, altså vinkelen mellom hornhinne og regnbuehinne (side 4). Dette fører til at små blodkar og nerver til en del av regnbuehinnen rives over. Resultatet blir en uregelmessig pupill og en blødning i fremre øyekammer. Denne blødningen vil ofte suges opp etter noe tid. Det kan også oppstå større blødinger som kan skade øyet og synet. Både behandling med medikamenter og operasjon kan være aktuelt i de mer alvorlige tilfeller av slike skader. Perforasjonsskader Med perforasjon mener vi skader med spisse gjenstander som trenger gjennom øyeveggen. Stålsplintskaden, som vi har nevnt tidligere, er en slik skade, men ofte blir skaden mye større p.g.a. gjenstandens form og kraft. Sakser, luftgeværpiler, glassbiter og ståltråder er alle vanlige årsaker til slike perforasjoner. Væsken inne i øyet vil kunne tømme seg gjennom åpningen og deler av regnbuehinnen vil ofte bli klemt fast slik at såret ikke lukker seg på normal måte. Nå er det hastverkt til øyeavdelingen uansett tid på døgnet! Uten behandling vil bakterier kunne infisere øyets indre en fryktet situasjon, selv med dagens behandlingsmuligheter.

18 19 Sykdommer i øyets indre Det finnes mange former for sykdom i det indre øyet, hvorav noen kan ha sammenheng med andre sykdommer i kroppen. Her skal vi se nærmere på noen av de vanligste sykdommene som opptrer hyppig med økende alder: Grå stær, grønn stær og aldersforandringer i den gule flekken. Dessuten skal vi se nærmere på øyeforandringer ved sukkersyke en økende årsak til redusert syn. Grå stær (katarakt) Grå stær er egentlig en fellesbetegnelse på uklarheter i øyets linse. Årsaken til disse uklarhetene kan være mange: Skader, betennelser, medfødte årsaker og allmennsykdommer. Den vanligste formen for grå stær er likevel aldersstæren (senil katarakt). Dette er en svært vanlig tilstand, som vi ikke helt kjenner årsaken til, for personer over ca. 60 år. Tilstanden opptrer nesten alltid på begge øyne, men ikke alltid samtidig. Ofte kan utviklingen av aldersstær ta lang tid, i andre tilfeller kan synet bli sterkt redusert på under ett år. Hovedsymptomet på grå stær er alltid nedsatt syn, men ikke smerter og rødt øye. Under utviklingen av grå stær kan det være nødvendig å forandre brillestyrken. Belysningen kan også spille en stor rolle, rådfør deg derfor med optiker eller øyelege selv om operasjon ikke er aktuelt. Den eneste kjente effektive behandling for grå stær er operasjon. Ved denne fjernes linsen fra øyet og lyset vil igjen slippe inn til netthinnen. Tidspunktet for operasjon kan variere etter synsbehov og typen av stær. Tendensen de senere år har vært å operere tidligere enn før. Etter operasjonen må linsen erstattes med en kunstig linse dersom synet skal bli bra. Det foreligger i praksis tre mulige alternativer: Stærbriller, kontaktlinser og implantert (innsydd) linse. Hva som er best i det enkelte tilfelle, må avgjøres av øyekirurg og pasient i fellesskap, mange forhold kan spille inn. De aller fleste som blir operert i dag, får erstattet linsen med en implantert linse. Dersom øyet ellers er normalt, vil synet etter en operasjon for grå stær alltid bli godt, med mindre uventede komplikasjoner skulle oppstå. Forandringer i den gule flekken (Aldersrelatert makuladegenerasjon) Ved siden av grå stær er denne tilstanden den hyppigste årsak til nedsatt skarpsyn hos eldre mennesker. Det første tegnet er ofte små forstyrrelser i lesesynet ved at bokstavene blir forvridde. Andre ganger kan deler av hele ord bli mer eller mindre borte. Dersom tilstanden er lite utviklet, vil sterkere lesebriller kunne gi godt lesesyn tilbake. Ved økende utvikling vil lesesynet bli ytterligere redusert og man får problemer med å skille ansikter fra hverandre. Uansett utvikling blir man aldri helt blind av makuladegenerasjon, sidesynet (gangsynet) vil alltid forbli intakt. Vi tror at årsaken til sykdommen er svikt i blodtilførselen bak den gule flekken. Det finnes enda ikke noen kjent behandling som kan stoppe denne utviklingen. I enkelte tilfeller kan likevel laserbehandling ha en viss effekt. Ved sterkt nedsatt lesesyn vil spesielle optiske hjelpemidler kunne få mange til å lese igjen, men kanskje ikke så raskt som da synet var normalt. Det skal også nevnes at det finnes mer sjeldne varianter av makuladegenerasjon, som også kan ramme unge mennesker. Noen av disse kan være arvelige. Grønn stær (glaukom) Grønn stær har, til tross for navnelikheten, intet med grå stær å gjøre. Årsaken til grønn stær er en svikt i reguleringen av væsketrykket inne i øyet (side 15). Ved for høyt trykk vil synsnerven skades og dermed går deler av synsfeltet tapt. Det er mange typer også av grønn stær. Den vanligste typen har den egenskapen at pasienten ikke behøver å merke at trykket i øyet er for høyt. I noen tilfeller kan selv normalt trykk føre til synstap. Resultatet kan da bli at deler av synsfeltet går tapt og i verste fall at øyet blir helt blindt. Ved andre former for grønn stær blir trykket så høyt at øyet blir smertefullt. De fleste vil da oppsøke øyelege og tilstanden oppdages. Vanlig grønn stær er sjelden under 60 års-alderen. Trykkmåling av øynene er den måten sykdommen oftest blir oppdaget på. I likhet med enkelte andre øyesykdommer har vanlig grønn stær en tendens til å forekomme hyppigere i enkelte familier. Dette tyder på at sykdommens årsak i hvert fall delvis er arvelig. Behandlingen av grønn stær er enten med medikamenter (øyedråper, tabletter) eller operasjon. Også operasjon med laser blir brukt når medikamenter ikke er effektive. All behandling tar sikte på å redusere trykket i øyet. Redusert trykk hindrer ytterligere skade på synsnerven, dersom slik skade er oppstått. Synsnerveskade som er oppstått lar seg imidlertid ikke reparere, slik at syn som er gått tapt vil forbli tapt. Tidlig diagnose og behandling er derfor nødvendig ved denne tilstanden. Diabetes Diabetes, eller sukkersyke, er en forstyrrelse av stoffskiftet som følge av insulinsvikt i bukspyttkjertelen. Det finnes mange grader av diabetes, men en moderne inndeling skjer i to hovedgrupper: De som må ha kunstig insulin (type 1) og de som kan greie seg uten (type 2). I dag har riktig kost og moderne medisin, inkludert optimal insulinbehandling, ført til lengre levetid og mer normalisert tilværelse for denne store pasientgruppen. Økningen i levetid har dessverre ført til at senkomplikasjonene har fått større betydning enn tidligere. Det som skjer ved diabeteskomplikasjoner i øyet, er i første rekke at blodsirkulasjonen til øyets bakre deler blir forstyrret. Etter en tid vil dette kunne føre til sykelige forandringer i de minste blodkarene. Det vil kunne oppstå ørsmå blødninger som sees som små røde prikker i netthinnen. Synet er vanligvis ikke nedsatt på dette tidlige stadium av tilstanden. Dersom blodforsyningen til netthinnen blir sterkt nedsatt, vil det kunne dannes nye og unormale blodkar. Disse blodkarene kan lettere gi opphav til blødninger enn normale blodkar. Blødningene kan bre seg til øyets glasslegeme og dermed hindre at lyset treffer netthinnen. Blødningene kan suges opp av seg selv, men nye blødninger vil kunne komme. Diabetikere med slike øyekomplikasjoner kan på grunn av blødningstendensene ofte ha et varierende syn. I de mest alvorlige tilfellene dannes det bindevev og nye blodkar foran netthinnen. Dette kan ødelegge netthinnens funksjon på en slik måte at behandling blir svært vanskelig. Selv om diabetes kan gi alvorlige øyekomplikasjoner, er det likevel de færreste diabetikere som får nedsatt syn. Regelmessige øyekontroller er nødvendig for å følge utviklingen og, om nødvendig, bli henvist til behandling. Behandling av diabeteskomplikasjoner Det er etter hvert utviklet visse regler for når man skal starte behandling av øyekomplikasjonene. Først gjør man en grundig undersøkelse med optiske instrumenter og kanskje kontrastfotografering med spesialkamera. Deretter kan det bli aktuelt med laserbestråling av blodkarene for å stoppe eller forhindre blødninger. Ofte blir det utført flere tusen laserskudd på en og samme netthinne. Dersom glasslegemet er blitt uklart p.g.a. blødninger, kan det i mange tilfeller utføres mikrokirurgi inne i selve øyeeplet, der glassvæsken suges ut og erstattes med kunstig væske. Også bindevevsstrenger er det mulig å kutte opp helt inn til netthinnen noe som krever en meget stor presisjon hos operatøren. I det hele tatt er det skjedd store framskritt i den medisinske behandlingen av øyekomplikasjoner de siste 20 årene. Den beste behandlingen vil likevel alltid være å regulere kosthold, livsførsel og insulininntak i samsvar med de kunnskaper man etter hvert får fra forskning og klinisk medisin. Netthinneavløsning Netthinnen inne i øyet er løst festet til hinnen under (årehinnen). Dersom det oppstår hull eller rifter i netthinnen, kan denne løsne fra årehinnen. Dette vil påvirke synet, i første omgang som lysglimt og andre synsforstyrrelser. Etter hvert som løsningen øker, vil det oppstå skygger i synsfeltet, men dette er ikke forbundet med smerte eller rødt øye. Behandlingen er kirurgisk, og må skje hurtigst mulig.

20 21 Spørsmål og svar om øynene dine På disse sidene har vi samlet en del av de vanligste spørsmålene folk kommer med når det gjelder øye og syn. Svarene må nødvendigvis være kortfattet. Vil du vite mer, må du spørre fagfolk eller slå opp i faglitteratur. Kan man bli nærsynt av å lese? Det faktum at vanlig nærsynthet utvikler seg mest i løpet av skolealderen, gjorde at man på 1900-tallet mente at skolearbeidet var årsaken til nærsyntheten. I 1920-30-årene ble det utviklet teorier om at nærsynthetsutviklingen utelukkende ble bestemt av genetiske (arvelige) faktorer, en oppfatning som har dominert fram til vår tid. I dag mener mange forskere at vanlig nærsynthet er overveiende genetisk bestemt, men at miljøfaktorer (som nærarbeid) også kan ha en viss innflytelse. Hva er forskjellen på brytningsfeil og svaksynthet? Uten korreksjon vil alle med store brytningsfeil se dårlig på avstand, men med korreksjon vil som regel de fleste se godt. Svaksynt er man først når synsevnen selv med briller eller kontaktlinser er betydelig nedsatt. Ikke alle svaksynte trenger briller og det er i det hele tatt ingen fast sammenheng mellom svaksynthet og brillebehov. Kan man vokse fra skjeling? Barn som skjeler innover, vil ofte få mindre skjelevinkel når de blir voksne. Dette er utelukkende en kosmetisk effekt og kurerer hverken skjelingen eller den ensidige synsnedsettelse som ofte er forbundet med skjeling i barneårene. Skjeling skal derfor alltid undersøkes og behandles så tidlig som mulig. Kan man ha dybdesyn med bare ett øye? Ja, det kan man. Evnen til å bedømme dybde (avstand) bygger på en rekke faktorer som også enøyde kan benytte. Det enøyde ikke kan, er å se stereoskopisk. Stereoskopi er en viktig del av dybdesynet på kort avstand, men også uten stereoskopisk syn er det med trening mulig å bedømme avstander ganske bra. Er det farlig å bruke gale briller? Hvis man med farlig tenker på varige øyeskader, vil dette ikke kunne oppstå på grunn av feil styrke i brilleglasset når det gjelder voksne mennesker. Noe annet er det at briller som ikke er tilpasset kan redusere synsskarpheten og gi opphav til ubehag i form av hodepine. Ferdigbriller vil ofte kunne fungere som reservebriller for personer med ukompliserte synsfeil. De briller man daglig bruker, skal imidlertid være tilpasset av fagfolk som øyelege eller optiker. Kan bruk av synet føre til slitasje? Mange svaksynte tror at det gjelder å spare på det synet man har tilbake etter f.eks. en gjennomgått øyesykdom. Det er imidlertid intet som tyder på at bruk av synet er uheldig. Tvert imot vil aktivt bruk av synet føre til mer effektivt syn. Hvorfor kan man ikke transplantere hele øyet? Man har i mange år kunnet overføre hornhinner fra et menneske til et annet. Når det gjelder hele øyeeplet, vil det bety at også synsnerven må kuttes over og koples sammen med en annen synsnerve. Synsnerven er beregnet til å inneholde ca. en million nervefibre, noe som ville gjøre en sammenkopling problematisk. Synsnerven er dessuten en hjernenerve og disse nervene har ikke evnen til å gro sammen når de blir skadet (eller kuttet over). Hvorfor er det vanskelig å sikte med begge øyne? De fleste mennesker har et dominerende øye, også kalt lederøye. For ca. 70% vil dette være høyre øye, for et mindre antall venstre øye, og for noen få, ikke noe spesielt øye. Dersom man mister synet på sitt dominante øye, oppleves dette som mer problematisk enn på det ikkedominante øyet. Skyldes lese- og skrivevansker dårlig syn? Svaksynte vil ofte lese og skrive langsommere enn andre, men har ikke mer av det man kaller lese- og skrivevansker enn de med normalt syn. De fleste som har undersøkt synsforholdene hos de som har s.k. spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi), har ikke funnet noen påfallende forskjell mellom disse og normaltfungerende personer. Lese- og skrivevansker er imidlertid et sammensatt problem og det er all grunn til å la en grundig øyeundersøkelse inngå som en fast del av tilbudet til denne gruppen. Hvor ofte må øynene kontrolleres? Når det gjelder små barn, skal disse undersøkes et visst antall ganger på helsestasjonen. Også i skolealderen er det ønskelig med enkle undersøkelser av synet på alle elevene, og en grundigere undersøkelse der det foreligger mistanke om synsproblemer. Der det foreligger synsproblemer i familien, f.eks. skjeling, kan det også være grunn til en ekstra undersøkelse. Barn som begynner med briller, bør kontrolleres regelmessig, f.eks. én gang årlig, til styrken stabiliserer seg. Normalt skjer det ikke så store endringer i øynene i perioden 20 til 40 år. Etter 40-45 års-alderen begynner lesebrillealderen, noe som krever justering av styrken med visse mellomrom. Etter 60-70 år vil det kunne inntreffe visse aldersforandringer, noe som også tilsier regelmessige kontroller, ikke minst med tanke på bilkjøring. Der det foreligger aktive øyesykdommer, vil kontrollbehovet bestemmes av medisinske faktorer som har med sykdomsforløp og behandling å gjøre. Tiden for kontroll vil derfor bli individuelt bestemt. Kan man forhindre øyesykdommer ved riktig kosthold? Det foreligger ikke i dag noen sikker dokumentasjon på at kosthold i det enkelte tilfelle kan hindre øyesykdommer. Man ser da bort fra rene mangeltilstander som for eksempel sterkt underskudd på vitamin A eller B. Det foreligger noe forskningsmateriale på at det, statistisk sett, kan være en viss sammenheng mellom utvikling av aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) og inntak av visse vitaminer og mineraler.