ISBN: Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS

ISBN: 978-82-7724-118-0 Vox 2008 Opplag: 750 eks. Foto: Bård Gudim Design: Grafia Kommunikasjon AS Trykk: Grafia Kommunikasjon AS

Forord Vox gjennomfører årlige kvantitative undersøkelser rettet mot befolkningen eller virksomhetsledere. Disse undersøkelsene tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Denne rapporten er basert på en websurvey gjennomført i november 2007, og omhandler norske virksomheters opplevde kompetansekrav og gjennomføring av opplæring. Temaer som endringer i krav til kompetanse på ulike fagog kompetanseområder, virksomheters holdninger til og gjennomføring av opplæringstiltak generelt og i grunnleggende ferdigheter spesielt, samt interesse for offentlig støttet grunnopplæring, er sentrale i rapporten. Prosjektet er ledet av Karl Bekkevold, som sammen med Pia lanke har planlagt og utformet undersøkelsen og skrevet rapporten sammen med Rune Nordbye. Underdirektør i Avdeling for utredning og forvaltning, Per Morten Jørgensen er faglig ansvarlig for rapporten. Oslo, april 2008 Turid Kjølseth Direktør 3

4

Innhold Forord Sammendrag 3 6 4 Opplæring i grunnleggende ferdigheter 4.1 Grunnleggende ferdigheter 46 47 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen 1.2 Metode og utvalg 1.2.1 Om enhetene i undersøkelsen 1.3 Rapportens oppbygging 2 Kompetansekrav og virksomheters strategier 2.1 Økte krav på ulike kompetanseområder 2.1.1 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser 2.2 Strategier for å møte økte kompetansekrav 2.2.1 Strategier for ulike kompetanseområder 2.2.2 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser 2.2.3 Strategier ved høyere krav til ansattes kompetanse 8 10 9 10 13 14 14 16 17 19 20 22 4.2 Begrunnelser for at virksomheter gir opplæring i grunnleggende ferdigheter 4.2.1 Privat og offentlig sektor 4.2.2 Virksomheter av ulik størrelse 4.3 Årsaker til at virksomheter ikke gir opplæring 4.3.1 Ulike bransjer og sektorer 4.3.2 Virksomheter av ulik størrelse 4.4 Finansierings- og tilretteleggingsvilje 4.4.1 Finansieringsvilje 4.4.2 Tilretteleggingsvilje 4.5 Interesse for offentlig støttet opplæring 4.5.1 Aktuelle fagområder 4.5.2 Aktuelle opplæringsmåter 49 50 51 51 52 52 53 53 54 56 58 60 2.3 Opplæringsbehov og gjennomføringsgrad 2.3.1 Gjennomføringsgrad 24 26 4.6 Oppsummering av grunnleggende ferdigheter 61 2.4 Årsaker til at opplæring ikke blir gjennomført 2.4.1 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser 2.5. Oppsummering 28 29 31 Referanser Figurliste Tabelliste 62 62 63 3 Opplæring i norske virksomheter de siste tolv månedene 3.1 Gjennomført opplæring 32 33 3.2 Kompetanseområder 3.2.1 Kompetanseområder etter opplevd endring i krav 3.2.2 Ulike bransjer 34 35 36 3.3 Opplæringsnivåer 3.3.1 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser 40 40 3.4 Samarbeidspartnere 3.4.1 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser 42 43 3.5 Oppsummering 45 5

Sammendrag Virksomhetsbarometeret 2008 har undersøkt norske virksomhetslederes oppfatning av: endringer i kravene til ansattes kompetanse på viktige fagområder strategier for å møte økte krav til de ansattes kompetanse behov for opplæring og hindringer knyttet til gjennomføring av ønsket opplæring opplæring i virksomhetene i løpet av de siste tolv månedene Totalt har 92 prosent av virksomhetslederne opplevd at kravene til de ansattes kompetanse har økt på ett eller fl ere av tolv kompetanseområder i løpet av de siste to årene. Kompetanseområdene grunnleggende bruk av data, bruk av ny teknologi og faglig oppdatering er de områdene hvor lederne i størst utstrekning opplever at kravene har blitt høyere. I minst utstrekning mener virksomhetslederne at kravene har økt til de ansattes ferdigheter i grunnleggende regning og bruk av fremmedspråk. Lederne i bransjer med store innslag av offentlig sektor undervisning og offentlig forvaltning har i større utstrekning enn lederne i andre bransjer opplevd økte krav på de fl este fagområder. Et stort fl ertall av virksomhetslederne gir utrykk for at en eller fl ere medarbeidere har deltatt på opplæringstiltak fi nansiert av virksomheten i løpet av det siste året. Flest oppgir at virksomheten har gitt opplæringstilbud i fagkompetanse, spesialiserte dataprogrammer og i bruk av ny teknologi. Færrest har gitt ansatte tilbud om opplæring i bruk av fremmedspråk og i grunnleggende lese-, skrive- eller regneferdigheter. Andelene av virksomheter som har gjennomført opplæring, er størst i offentlig sektor og i bygge- og anleggsvirksomhet. Det er også disse bransjene sammen med hotell- og restaurantvirksomhet som i størst grad har gjennomført opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Bruk av opplæring øker med økte krav. Dette gjelder for samtlige fag- og kompetanseområder, men i ulik grad. Endring i krav gir sterkest utslag i bruk av opplæring i de mer allmenne fagområdene fremmedspråk og grunnleggende lese-, skrive-, og regneferdigheter. Det foregår svært lite opplæring på disse områdene i virksomheter som ikke har opplevd økte krav. Dette er imidlertid ikke tilfelle når det gjelder de virksomhetsspesifi kke fagområdene, det vil si fagkompetanse, spesialisert data og ny teknologi, hvor det i høy grad også blir gitt opplæring selv om kravene på disse områdene oppleves som uendret eller har blitt lavere. 6

Det er en tydelig økning i gjennomført opplæring på alle områder når kravene til de ansatte øker noe. Når kravene øker mye, skjer det en utfl ating av gjennomført opplæring i grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter, mens opplæring i de andre fagområdene øker i takt med kravene. Ved mye høyere krav til ansattes grunnleggende ferdigheter benyttes nyansettelser, ekstern kompetanse og omrokeringer i stadig større grad. Kurs med og uten kursbevis er det vanligste opplæringstiltaket. Alle typer opplæring er mer utbredt i de offentlige virksomhetene enn i de private. Forskjellen er størst når det gjelder tilrettelegging for deltakelse i opplæring på universitets- eller høgskolenivå, som er langt mer utbredt i det offentlige. Totalt gir 70 prosent av virksomhetslederne uttrykk for at virksomheten har et opplæringsbehov. Av disse er det 74 prosent som oppgir at de ikke får gjennomført nødvendig opplæring i ønsket grad. De virksomhetene som får gjennomført nødvendig opplæring i mindre grad enn ønskelig, oppgir oftest mangel på tid og for høye kostnader som årsak. Problemene med å gjennomføre nødvendig opplæring er minst innen konsulenttjenester, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester. Industri, transportvirksomhet og varehandel har størst problemer med å få gjennomført opplæring. Årsakene til at virksomhetene oppgir at de har gjennomført opplæring i grunnleggende lese-, skrive- eller regneferdigheter, er hovedsakelig knyttet til at de ansatte skal gjøre en bedre jobb. Av de som ikke har gjennomført slik opplæring, oppgir nesten alle at de ikke har gjort dette på grunn av at de ansattes grunnleggende ferdigheter tilfredsstiller virksomhetens krav. 27 prosent er villige til å fullfi nansiere opplæring i grunnleggende lese-, skrive- eller regneferdigheter. Villigheten til å fullfi nansiere er størst innen undervisning, offentlig forvaltning og konsulenttjenester. Fire av ti ledere oppgir at de er villige til å organisere og igangsette opplæringen. Noen færre oppgir at de er villige til å la opplæringen foregå i arbeidstiden. En fjerdedel av virksomhetene oppgir at offentlig støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter er interessant. På spørsmål om hvilke fagområder som da er mest aktuelle, mener halvparten at grunnleggende bruk av data er mest aktuelt. Andelene som mener at norsk for fremmedspråklige og opplæring i fremmedspråk er mest aktuelle, er høyere enn andelene som nevner opplæring i grunnleggende lesing, skriving og regning. 7

Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Vox gjennomfører årlige undersøkelser, Vox-barometere, som tar for seg ulike sider ved voksnes læring og kompetanse. Formålet med barometrene er å kunne levere et kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og utvikling av tiltak for å styrke voksnes deltakelse i opplæring. Denne rapporten baserer seg på en undersøkelse rettet mot norske virksomheter, og beskriver deres opplevde kompetansekrav og gjennomføring av opplæring. Funnene er basert på en kvantitativ undersøkelse av 981 virksomhetsledere. Utvalget er stratifi sert i forhold til bransjer og virksomhetsstørrelse, slik det framgår av avsnitt 1.2. Bakgrunnen for virksomhetsundersøkelsen er i hovedsak knyttet til arbeidet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om voksnes læring i arbeidslivet. Vox er involvert i fl ere prosjekter knyttet til kompetansevurdering og- kartlegging, samt utforming av nasjonale kompetansemål og kursopplegg rettet mot voksnes læring. Gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) forvalter Vox dessuten offentlige midler som skal stimulere private og offentlige virksomheter til å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter. Vi har derfor i denne undersøkelsen satt fokus på virksomheters kompetansebehov, strategier og gjennomføring av opplæring. I tillegg har vi innhentet virksomhetslederes beskrivelser av opplæringen med fokus på ulike fag- og kompetanseområder, opplæringsnivåer og ulike samarbeidspartnere. Vi har også kartlagt virksomhetenes fi nansierings- og tilretteleggingsvilje, samt deres interesse for offentlig støttet opplæring i grunnleggende ferdigheter. 8

1.2 Metode og utvalg Spørreundersøkelsen er en websurvey gjennomført av Vox i november 2007 blant norske virksomheter med to eller fl ere ansatte. De siste årene har elektroniske undersøkelser på Internett og e-post (web- og e-postsurvey) blitt relativt vanlige. En fordel er at elektroniske spørreskjema er kostnadseffektive og lette å administrere. Videre har man ved bruk av webbaserte undersøkelser mulighet til å stille respondenten ulike spørsmål basert på egen svaratferd, samt å gi påminnelser ved mangelfull utfylling. I forbindelse med den foreliggende undersøkelsen var det en særskilt utfordring knyttet til at undersøkelsesenhetene er virksomheter. Det er vanskelig å påstå at man kjenner den totale populasjon fordi fordelingen av virksomheter til enhver tid er i endring. For å sikre representativitet i forhold til ulike bransjer ble det foretatt et stratifi sert, men tilfeldig utvalg, basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sine NACE-koder og bransjefordeling for norske virksomheter. Ut fra en liste med ca. 40 000 e-postadresser til virksomheter i Norge ble 9 270 trukket ut, og e-postinvitasjon med link til vår websurvey sendt ut. Vi oppfordret her virksomhetslederen eller den opplæringsansvarlige til å svare. Av henvendelsene kom 1 254 umiddelbart i retur som følge av uriktige eller ikke-eksisterende e-postadresser. På grunn av ulike brannmur- og postmottakrutiner har vi ingen oversikt hvor mange av de resterende 8 016 som faktisk førte til en reell mulighet til å svare. Etter to uker hadde 981 virksomheter besvart undersøkelsen. Disse svarene ble vektet med hensyn til den nevnte bransjefordelingen for å sikre at de faktisk gir et godt bilde av norske virksomheters syn på den aktuelle tematikken. 9

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Tabell 1 Undersøkelsesenheter fordelt på bransjer. I absolutt antall og prosent. Vektet fordeling. Bransje Antall Prosent Jordbruk, skogbruk, fi ske 39 4 Industri, kraftforsyning 78 8 Bygge- og anleggsvirksomhet 88 9 Varehandel 245 25 Hotell- og restaurantvirksomhet 39 4 Transport 69 7 Konsulenttjenester 235 24 Offentlig forvaltning 29 3 Undervisning 39 4 Helse- og sosialtjenester 118 12 Sum 981 100 1.2.1 Om enhetene i undersøkelsen I dette avsnittet ser vi hvordan undersøkelsesenhetene fordeler seg på bransje, størrelse målt ved antall ansatte og sektor. Tabell 1 viser hvordan virksomhetene fordeler seg på de ulike bransjene. Nær halvparten av respondentene tilhører bransjene «Varehandel» og «Konsulenttjenester». Siden vi har vektet bransjefordelingen, tilsvarer andelene fordelingen i populasjonen, altså universet av virksomheter i Norge i følge SSBs bedriftsstatistikk. Videre i rapporten er det kun disse bransjevektede fordelingene som blir presentert. Bransjen «Konsulenttjenester» omfatter virksomheter innen økonomisk rådgivning, meklervirksomhet, reklame, datatjenester og lignende. Jordbruk, skogbruk og fi ske blir heretter omtalt som primærnæringene. 10

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Tabell 2 Bransjevis fordeling av virksomheter etter størrelse. Prosent Bransje / størrelse 2-6 ansatte 7-20 ansatte 21-50 ansatte 51 eller flere ansatte Sum Total (N=981) 32 31 19 18 100 Jordbruk, skogbruk, fi ske (N=39) 48 35 15 3 100 Industri, kraftforsyning (N=78) 18 36 22 24 100 Bygge- og anleggsvirksomhet (N=88) 23 33 28 16 100 Varehandel (N=245) 38 35 16 11 100 Hotell- og restaurantvirksomhet (N=39) 31 38 18 13 100 Transport (N=69) 28 32 19 22 100 Konsulenttjenester (N=235) 50 24 16 11 100 Offentlig forvaltning (N=29) 13 10 6 71 100 Undervisning (N=39) 3 38 38 21 100 Helse- og sosialtjenester (N=118) 14 34 20 32 100 Tabell 2 viser at fordelingen av virksomheter etter størrelse varierer mellom bransjene. Innen primærnæringene, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet og konsulenttjenester er det gjennomgående en høy andel små virksomheter. Særlig offentlig forvaltning, men også helse- og sosialtjenester og undervisning har en høy andel virksomheter med over 20 ansatte. Vi har valgt å se på virksomheter med to eller fl ere ansatte fordi det er ekstra usikkerhet og stor mobilitet knyttet til fordelingen av virksomheter med ingen eller en ansatt. Vi vet at mange av disse ikke er reelle arbeidsplasser, men bivirksomheter ved siden av annen næring. Det er dessuten grunn til å tro at en større andel av e-postadressene til denne gruppen ikke er oppdatert, samt at rutinene for å sjekke e-post er mindre regelmessig enn i større bedrifter. 11

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Tabell 3 Virksomhetsstørrelse i utvalget og i populasjonen (SSB). Prosent Virksomhetsstørrelse I denne undersøkelsen Fordeling i populasjonen norske virksomheter i prosent. Fra SSBs bedriftsstatistikk.* 2 4 ansatte 23 40 5 19 ansatte 39 43 20 49 ansatte 20 11 50 eller fl ere ansatte 18 4 Sum 100 100 *SSBs bedriftsregister SSB.no/statistikkbanken Ifølge SSBs bedriftsstatistikk er fordelingen av norske virksomheter etter antall ansatte per 1.1. 2008, som vist i tabell 3. De største virksomhetene er overrepresentert i vår undersøkelse i forhold til i populasjonen, mens de minste er underrepresentert. Av våre enheter er tretten prosent offentlige (dvs. kommunale, fylkeskommunale eller statlige). Innslaget av offentlige virksomheter er konsentrert i følgende bransjer: offentlig forvaltning (100 prosent), undervisning (90 prosent) og helse- og sosialtjenester (31 prosent). På neste side ser vi størrelsessammensetningen i offentlig og privat sektor. 12

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Tabell 4 Sektor fordelt på virksomhetsstørrelse. Prosent Virksomhetsstørrelse Offentlig Privat Totalt 2 6 ansatte 10 35 32 7 20 ansatte 19 33 31 21 50 ansatte 22 18 19 51 eller fl ere ansatte 49 13 18 Sum 100 100 100 1.3 Rapportens oppbygning Tabell 4 viser at det er en sammenheng mellom sektor og størrelse ved at offentlig sektor har en overrepresentasjon av store virksomheter i det foreliggende datamaterialet. 36 prosent av virksomhetene i dette datamaterialet har fremmedspråklige ansatte. I kapittel 2 ser vi først på virksomhetsledernes oppfatning av kravene til de ansatte på ulike fag- og kompetanseområder. Dernest beskrives ulike strategier knyttet til kompetansekrav fordelt på virksomheters bransjetilhørighet og størrelse. Videre fokuserer vi på opplæringsbehov og grad av gjennomføring, før vi ser på årsaker til at nødvendig opplæring ikke alltid gjennomføres. I kapittel 3 behandler vi den opplæringen som faktisk foregår i regi av virksomhetene. Dette blir beskrevet med utgangspunkt i fag- og kompetanseområder, opplæringsnivåer og hvem de samarbeider med i forbindelse med opplæringstiltak. I kapittel 4 tar vi for oss opplæring i grunnleggende ferdigheter spesielt. Her oppsummerer vi rapportens funn på området. Videre behandles både årsakene til at opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennomføres i noen virksomheter, og begrunnelsen til at slik opplæring ikke gjennomføres i andre. Finansierings- og tilretteleggingsvilje samt interesse for offentlig støttet opplæring er også temaområder i dette kapitlet. 13

Kompetansekrav og virksomheters strategier 2.1 Økte krav på ulike kompetanseområder I denne undersøkelsen har virksomhetslederne blitt spurt om de opplever at kravene til de ansattes kompetanse i løpet av de to siste årene har blitt høyere eller lavere på ulike områder (2.1). Videre ble de spurt om hvordan virksomhetene ville møte økte krav til de ansattes kompetanse på de samme områdene (2.2). Sammenhengen mellom virksomhetenes behov for opplæring og graden av opplevde økte krav til de ansatte behandles i 2.3, mens vi i 2.4 vil kartlegge en del av årsakene til at opplæring ikke gjennomføres i ønsket grad. En må se økte krav og eventuelle behov for strategier og tiltak for å mestre disse i sammenheng med virksomhetens og de ansattes kompetansenivå. Vi har ikke spurt om ledernes oppfatning av de ansattes kompetanse i forhold til de krav virksomheten stiller i denne undersøkelsen. Det framgikk imidlertid av Vox-barometeret høsten 2006 1 at virksomhetslederne i svært stor grad ga uttrykk for at de ansattes kompetanse tilsvarte eller lå over virksomhetenes krav til kompetanse. Totalt sett var det to prosent av lederne som mente at virksomheten hadde et kompetanseunderskudd, dvs. at de ansattes kompetanse lå under kravene som virksomheten stilte til dem. 66 prosent ga utrykk for at virksomheten hadde et kompetanseoverskudd. Behovet for tiltak og strategier for å møte økte kompetansekrav må antas å avhenge av ledernes oppfatning av nivået på de ansattes kompetanse. Virksomhetsledere ble spurt om de opplevde at kravene til de ansatte i løpet av de siste to år har blitt høyere, lavere eller uendret på følgende kompetanseområder: grunnleggende bruk av data, for eksempel grunnleggende tekstbehandling, e-post og Internett bruk av ny teknologi faglig oppdatering bruk av spesialiserte eller virksomhetsspesifi kke dataprogrammer, for eksempel arkiv-, økonomiog statistikkprogrammer kundebehandling eller brukerorientering fagkompetanse knyttet til primære arbeidsoppgaver omstilling knyttet til primære arbeidsoppgaver norsk for fremmedspråklige, muntlig og skriftlig grunnleggende lese- og skriveferdigheter lesing og tilegnelse av sikkerhetsinstrukser bruk av fremmedspråk i jobben for eksempel engelsk grunnleggende regning og tallforståelse som er nødvendig i jobben 14 1 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometer høsten 2006. S. 19-20. (Vox 2007)

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Figur 1 Økning krav til ansattes kompetanse etter kompetanseområder. Prosent. N=981 Spørsmålsformulering: Opplever du at kravene til virksomhetens ansatte i løpet av de siste to år har blitt høyere eller lavere på følgende kompetanseområder? Grunnleggende bruk av data, f.eks. grunnleggende tekstbehandling, epost og internett 3 22 48 27 Bruk av ny teknologi Faglig oppdatering Bruk av spesialiserte eller virksomhetsspesifikke dataprogrammer, f.eks. arkiv-, økonomi- og statistikkprogrammer Kundebehandling eller brukerorientering Fagkompetanse knyttet til primære arbeidsoppgaver Omstilling knyttet til primære arbeidsoppgaver Norsk for fremmedspåklige. Muntlig og skriftlig (N=358) * Grunnleggende lese- eller skriveferdigheter Lesing og tilegnelse av sikkerhetsinstrukser Bruk av fremmedspråk i jobben, f.eks. engelsk Grunnleggende regning og tallforståelse som er nødvendig i jobben 2 25 2 26 5 33 2 40 3 40 3 46 6 11 43 4 11 49 5 52 6 59 3 1 63 52 21 52 21 40 22 39 18 45 11 41 9 37 11 38 9 30 13 27 8 28 5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Vet ikke/ikke aktuelt Mye lavere Noe lavere Uendret Noe høyere Mye høyere *Frekvensene for «Bruk av muntlig norsk for fremmedspråklige» og «Lesing og skriving på norsk for fremmedspråklige» er beregnet i prosent av virksomhetene som har fremmedspråklige ansatte. Figur 1 viser at kompetanseområdene grunnleggende bruk av data, bruk av ny teknologi og faglig oppdatering er de områdene hvor lederne i størst utstrekning opplever at kravene har blitt høyere. I minst utstrekning mener virksomhetslederne at kravene har økt til de ansattes ferdigheter i grunnleggende regning og bruk av fremmedspråk. Ifølge virksomhetsundersøkelsen Vox-barometeret 2006 2 var også kompetanseunderskuddet knyttet til bruk av fremmedspråk (20 prosent) større enn på andre fagområder. I rapporten Vox-barometeret 2005 3 framgikk det imidlertid at bruk av fremmedspråk ble ansett å være lite viktig, sammenliknet med andre kompetanseområder, blant annet regning, grunnleggende ikt-ferdigheter og faglig oppdatering. Foreløpig kan vi konkludere med at det fagområdet der kompetanseunderskuddet var størst, fremmedspråk, også er det fagområdet hvor relativt få virksomhetsledere opplever at de ansatte har møtt økte krav. Grunnleggende regning, som både var et viktig fagområde og hvor få oppga kompetanseunderskudd, er et område hvor få virksomheter opplever at de ansatte møter høyere krav. Det er derfor grunn til å tro at dette fagområdet sett fra virksomhetsledernes side ikke er et fagområde hvor virksomhetene står overfor store kompetanseproblemer. På områdene hvor fl est ledere opplever økte krav (bruk av grunnleggende data, faglig oppdatering og bruk av ny teknologi) til de ansattes kompetanse, er det også et relativt lite kompetanseunderskudd samtidig som dette er prioriterte kompetanseområder i virksomhetene. 2 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006. S. 21. (Vox 2007. ) 3 Grunnleggende ferdigheter i norsk arbeidsliv. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2005. S. 9. (Vox 2006.) 15

2.1.1 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser I samtlige bransjer, bortsett fra transportvirksomhet og konsulenttjenester, er det fl est virksomhetsledere som mener at kravene til de ansattes grunnleggende dataferdigheter har blitt høyere. Nesten alle virksomhetslederne innen undervisning gir utrykk for dette. Innen transportvirksomhet og konsulenttjenester er det fl est som mener at kravene til de ansattes bruk av ny teknologi har blitt høyere. Uansett bransje er det færrest ledere som oppgir at kravene til grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter har økt. Virksomhetslederne i offentlig sektor mener i større utstrekning enn lederne av virksomheter i privat sektor at kravene til de ansatte har økt. Forskjellen mellom offentlig og privat sektor er størst i synet på økning i kravet til de ansattes grunnleggende bruk av data. Mens 87 prosent av lederne innen offentlig sektor gir uttrykk for at kravene har blitt høyere på dette kompetanseområdet, er det 66 prosent av lederne i privat sektor som mener det samme. På alle kompetanseområdene mener virksomhetslederne i de største virksomhetene i større utstrekning enn lederne i de minste, at kravene til de ansattes kompetanse har blitt høyere. På fagområdet norsk for fremmedspråklige er det en like stor andel av lederne i virksomheter med 2 6 ansatte som i virksomhetene med fl ere enn 50 ansatte som mener kravene på dette området har økt. Forskjellene mellom de største og de minste virksomhetene i oppfatningen av om kravene har økt, er størst når det gjelder grunnleggende lese- og skriveferdigheter, lesing og tilegnelse av sikkerhetsinstrukser og omstilling. Av lederne i virksomhetene med færrest ansatte er det 30 prosent som mener kravene til de ansattes grunnleggende lese- og skriveferdigheter har økt. I virksomhetene med fl ere enn 50 ansatte er det 62 prosent som mener det samme. 16

2.2 Strategier for å møte økte kompetansekrav I dette avsnittet skal vi beskrive nærmere hvordan virksomhetene ville møte økte krav til ansattes kompetanse på viktige kompetanseområder. Virksomhetslederne ble spurt om hvordan virksomheten hovedsakelig ville møte økte krav til de ansattes kompetanse på følgende områder: grunnleggende lesing og skriving grunnleggende regning og tallforståelse bruk av fremmedspråk for eksempel engelsk grunnleggende data (tilsvarende grunnleggende tekstbehandling, e-post og Internett) spesialiserte dataprogrammer, for eksempel arkiv-, økonomi- og statistikkprogrammer ny teknologi kundebehandling eller brukerorientering fremmedspråkliges bruk av norsk fagkompetanse knyttet til primære arbeidsoppgaver For hvert område kunne virksomhetslederne velge mellom ulike strategier. Virksomhetslederne kunne oppgi fl ere strategier for hvert enkelt kompetanseområde: opplæring av ansatte nyansettelser omrokering av arbeidsoppgaver mellom ansatte økt bruk av eksterne tjenester forutsetter at de ansatte holder seg oppdatert selv ingen tiltak vet ikke/ikke aktuelt Analysen tar utgangspunkt i svarene fra de lederne som uttrykte at de har opplevd økte krav dvs. noe høyere eller mye høyere krav til de ansattes kompetanse på ett eller fl ere områder (se avsnitt 2.1), det vil si fra i alt 899 virksomhetsledere. 17

Figur 2 Strategier for å imøtekomme økte kompetansekrav. Prosent. N=894 Spørsmålsformulering: Hvordan ville virksomheten hovedsakelig møte økte krav til ansattes kompetanse? Opplæring 93 Nyansettelser 42 51 Forutsetter at de ansatte holder seg oppdatert selv 36 43 Økt bruk av eksterne tjenester 36 Omrokering av arbeidsoppgaver mellom ansatte 36 Ikke aktuelt/ Vet ikke 21 Ingen tiltak 13 0 20 40 60 80 100 Ved opplevd økte krav til de ansattes kompetanse gir de aller fl este virksomhetsledere, 93 prosent, uttrykk for at virksomheten ville bruke opplæring. I tillegg til opplæring er også andre strategier utbredt. Halvparten av lederne oppgir at de ville ansette nye medarbeidere med den nødvendige kompetansen. 34 prosent av lederne påpeker at det enten ikke er aktuelt med noen form for tiltak, eller at de ikke vet hva de ville gjøre ved økte krav. Se fi gur 2. Opplæring av ansatte og omrokeringer av arbeidsoppgaver mellom ansatte er interne tiltak i virksomheten som er rettet mot de ansatte. Bruk av eksterne tjenester og nyansettelser kan vi se på som innhenting av ny kompetanse. Disse to strategiene er i den videre rapporten slått sammen til «anskaffelse av ny kompetanse». Når virksomhetslederne forutsetter at de ansatte selv holder seg oppdatert, innebærer dette at virksomheten ikke iverksetter noen spesielle tiltak ved økte kompetansekrav til de ansatte. Videre innebærer også «ikke aktuelt» at det ikke iverksettes tiltak ved økte kompetansekrav. Disse tre svaralternativene slås derfor sammen til «egen oppdatering/ingen tiltak». I resten av rapporten vil vi derfor bygge framstillingen på følgende inndeling av strategiene for økte krav til de ansatte: opplæring omrokering av arbeidsoppgaver anskaffelse av ny kompetanse egen oppdatering/ingen tiltak 18

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Figur 3 Strategier for å møte økte krav til ansattes kompetanse etter kompetanseområde. Prosent. Spørsmålsformulering: Hvordan ville virksomheten hovedsakelig møte økte krav til ansattes kompetanse i? 88 Bruk av fremmedspråk (N=344) 53 88 Bruk av fremmedspråk (N=344) 53 80 Norsk for fremmedspråklige (N=174) 56 80 Norsk for fremmedspråklige (N=174) 56 99 Grunnleggende lesing eller skriving (N=460) 66 99 Grunnleggende lesing eller skriving (N=460) 66 82 Grunnleggende regning og tallforståelse (N=324) 72 82 Grunnleggende regning og tallforståelse (N=324) 72 66 Kundebehandling/brukerorientering (N=568) 86 66 Kundebehandling/brukerorientering (N=568) 86 68 Grunnleggende data (N=732) 87 68 Grunnleggende data (N=732) 87 66 Ny teknologi (N=715) Ny teknologi (N=715) 88 66 88 58 Spesialisert data (N=607) 90 58 Spesialisert data (N=607) 90 79 Fagkompetanse (N=553) 91 79 Fagkompetanse (N=553) 76 91 Gjennomsnitt for alle fagområder (N=899) 77 76 Gjennomsnitt for alle fagområder (N=899) 77 0 20 40 60 80 100 0 20 40 60 80 100 Andre tiltak Andre tiltak Opplæring Opplæring 2.2.1 Strategier for ulike kompetanseområder Figur 3 viser fordelingen av opplæring og de andre tiltakene lederne ville bruke ved høyere krav til de ansatte på hvert av de ni kompetanseområdene. I «Andre tiltak» er følgende tiltak slått sammen: omrokering av arbeidsoppgaver anskaffelse av ny kompetanse egen oppdatering/ingen tiltak Av fi guren framgår det at opplæringsandelen er høy ved økte krav på områder hvor andre tiltak nyttes i mindre grad. Opplæring er den dominerende strategien for fagkompetanse, spesialisert data, ny teknologi, grunnleggende data og kundebehandling. Disse kompetanseområdene er områder hvor en stor andel av lederne mener at kravene til de ansatte har økt. Bortsett fra spesialisert data er også dette fagområder hvor bare små andeler av lederne har opplevd kompetanseunderskudd 4. Dette er fagområder som i stor grad er virksomhetsspesifi kke. Grunnleggende data kommer i en mellomstilling mellom et «skolefag» og et virksomhetsspesifi kt fagområde. Dette er et relativt nytt skolefag samtidig som det er nødvendig for virksomheten at de ansatte har grunnleggende iktferdigheter for å mestre omstilling i arbeidslivet. I den kvalitative undersøkelsen Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter 5 gir virksomhetsledere uttrykk for at kan det være nødvendig at virksomhetene bruker ressurser på å gi de ansatte opplæring i grunnleggende data på grunn av effektiviserende omlegginger i produksjonen. På lengre sikt vil virksomhetene ifølge samme undersøkelse i større grad kreve grunnleggende dataferdigheter ved ansettelse av nye medarbeidere og begrense opplæringen i ikt til virksomhetsspesifi kke dataprogrammer. Videre er det en klar tendens til at «andre tiltak» nyttes på kompetanseområder hvor lederne i mindre utstrekning vil bruke opplæring. Ved økte krav til de ansattes grunnleggende lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter, norsk for fremmedspråklige og bruk av fremmedspråk er det andre tiltak som et fl ertall av lederne vil foretrekke. Som det framgikk av avsnitt 2.1, er dette kompetanseområder der virksomhetsledere i mindre utstrekning gir utrykk for at kravene har økt. Dette er også områder som i stor grad inngår i opplæring på grunnskolenivå og på videregående skoles nivå. Av undersøkelsen Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter framgikk det at slike ferdigheter anser virksomhetsledere som skoleverkets og samfunnets ansvar. De intervjuede lederne ga derfor uttrykk for at disse fagområdene ikke var områder hvor virksomhetene prioriterte opplæring. Figur 3 gir derfor grunnlag for å konkludere med at opplæring er den dominerende strategien ved økte krav på virksomhetsspesifi kke fagområdene. Det er også på disse fagområdene at virksomhetslederne i størst utstrekning gir uttrykk for at de ansatte møter økte krav. På de mer allmenne fagområdene hvor ansatte i mindre grad møter økte krav, er det andre tiltak enn opplæring som dominerer. 4 Kompetanse og opplæring i norske virksomheter. Resultater fra Vox-barometeret høsten 2006. S. 19. (Vox 2007.) 5 Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter. S. 31. (Vox 2007.) 19

2.2.2 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser Tabell 5 viser spesifi seringen av «andre tiltak» knyttet til det enkelte kompetanseområdet. Ved opplevde økte krav til de ansattes kompetanse er det de ansattes egen oppdatering/ingen tiltak som er det mest utbredte alternativet til opplæring. Omtrent halvparten legger til grunn at de ansatte holder seg selv oppdatert ved økte krav til bruk av fremmedspråk, norsk for fremmedspråklige og grunnleggende leseog skriveferdigheter. Nyansettelser eller bruk av eksterne tjenester er mest utbredt ved opplevelsen av økte krav til bruk av ny teknologi og fagkompetanse. Dette er kompetanseområder hvor også fl est ledere ville bruke opplæring for å møte økte krav. Anskaffelse av ny kompetanse er mest utbredt på de virksomhetsspesifi kke områdene, og supplerer i stor grad opplæring som tiltak for å møte økte krav til de ansattes kompetanse. Omrokering av arbeidsoppgaver mellom ansatte er mest aktuelt ved økte krav til de ansattes grunnleggende leseog skriveferdigheter og grunnleggende regneferdigheter. Omrokeringer synes derfor å være mest utbredt i forbindelse med økte krav til «tradisjonelle skole-ferdigheter». Dette er i overensstemmelse med holdningene som virksomhetsledere ga utrykk for i tidligere undersøkelser, der de påpekte at dersom ansatte ikke tilfredsstilte jobbens krav til grunnleggende lesing, skriving og regning, satte de ansatte med gode ferdigheter på disse områdene til å utføre arbeidsoppgaver som krevde slike ferdigheter 6. Innenfor samtlige bransjer er det fl est som vil bruke opplæring for å møte høyere krav til de ansattes kompetanse på alle områder. Offentlig forvaltning sammen med hotell- og restaurantvirksomhet og industri er de bransjene som i størst utstrekning vil bruke eksterne tjenester/nyansettelser for å møte økte krav. 40 prosent av lederne innen disse bransjene vil bruke slike tiltak. Innen undervisning er det 24 prosent som svarer det samme. Over halvparten av lederne innen undervisning forutsetter at de ansatte selv holder seg oppdatert/ingen tiltak. Bare 18 prosent av lederne innen hotell- og restaurantvirksomhet sier dette. Opplæring er også den vanligste strategien for å møte økte krav til de ansattes kompetanse i både store og små virksomheter. Videre øker andelen av ledere som vil benytte opplæring for å møte økte kompetansekrav med virksomhetens størrelse. Også bruk av eksterne tjenester/nyansettelser er mer vanlig i store enn i små virksomheter. Lederne i de minste virksomhetene forutsetter i større omfang enn lederne i de større at de ansatte selv holder seg oppdaterte. 20 6 Arbeidslivet og grunnleggende ferdigheter. S. 23. (Vox 2007.)

Tabell 5 Spesifi sering av andre strategier ved økte krav etter kompetanseområde. Prosent. Egen oppdatering/ ingen tiltak Anskaffelse av ny kompetanse Omrokering av arbeidsoppgaver Sum andre tiltak Gjennomsnitt for alle fagområder (N-899) 32 29 16 76 Bruk av fremmedspråk (N=344) 47 26 15 88 Norsk for fremmedspråklige (N=174) 56 14 10 80 Grunnleggende lesing og skriving (N=460) 45 31 23 99 Grunnleggende regning og tallforståelse (N=324) 35 26 21 82 Kundebehandling/brukerorientering (N=568) 21 26 19 66 Grunnleggende data (N=732) 26 31 12 68 Ny teknologi (N=715) 17 36 13 66 Spesialisert data (N=607) 16 32 11 58 Fagkompetanse (N=553) 23 36 20 79 21

2.2.3 Strategier ved høyere krav til ansattes kompetanse Det kan være grunn til å tro at virksomhetsledernes strategi for å møte økte krav til de ansattes kompetanse vil være avhengig av hvor stor de opplever økningen, slik at jo høyere krav, jo mer opplæring. Tabell 6 viser sammenhengen mellom grad av endring («lavere/uendrede», «noe høyere» og «mye høyere») i krav til de ansattes kompetanse og ledernes strategier etter kompetanseområde: Ved uendrede krav til de ansattes kompetanse er det store forskjeller mellom områdene. På de mer allmenne kompetanseområdene grunnleggende lese- og skriveferdigheter, grunnleggende regning og fremmedspråk er det mest utbredt å forutsette at de ansatte selv holder seg oppdatert så lenge kravene ikke blir høyere. Opplæring er den mest utbredte strategien på de typiske virksomhetsspesifi kke kompetanseområdene fagkompetanse, spesialisert data og ny teknologi. Tabell 6 Sammenheng mellom grad av økte/endrede kompetansekrav og strategier etter kompetanseområde. Prosent av virksomhetsledere som henholdsvis har opplevd lavere eller uendrede krav, noe høyere krav og mye høyere krav til de ansattes kompetanse. Uendrede/ lavere krav Opplæring i prosent ved: Noe høyere krav Mye høyere krav Egen oppdatering/ ingen tiltak i prosent ved: Uendrede/ lavere krav Noe høyere krav Mye høyere krav Bruk av fremmedspråk (N=581/269/75) 35 54 53 65 47 49 Norsk for fremmedspråklige (N=163/142/42) 47 65 73 61 52 38 Grunnleggende lesing og skriving (N=487/369/90) 38 66 70 67 44 42 Grunnleggende regning og tallforståelse (N=625/278/47) 46 72 68 58 36 32 Kundebehandling/brukerorientering (N=390/387/180) 63 84 90 42 22 18 Grunnleggende data (N=222/467/264) 57 85 89 51 25 27 Ny teknologi (N=243/513/202) 71 88 89 35 17 18 Spesialisert data (N=327/394/213) 70 89 92 35 17 13 Fagkompetanse (N=394/443/109) 73 91 91 36 23 23 Gjennomsnitt for alle fagområder 56 77 79 50 31 29 22

Sammenliknet med andelen som vil bruke opplæring ved uendrede krav, er andelene som vil benytte opplæring ved noe høyere krav betydelig større for alle kompetanseområdene. Ved noe høyere krav er opplæring den mest utbredte strategien på alle fagområder. Størst er forskjellene for fagområdene grunnleggende lese- og skriveferdigheter og grunnleggende dataferdigheter. Ved mye høyere krav er det en betydelig større andel av ledere, som vil bruke anskaffelse av ny kompetanse og omrokering av arbeidsoppgaver på fl ere områder. Ved mye høyere krav er andelen som vil benytte opplæring gjennomgående høyere for de enkelte fagområdene enn ved noe høyere krav. For grunnleggende regning og bruk av fremmedspråk er andelene som vil benytte opplæring, lavere ved mye høyere krav enn ved noe høyere krav. For øvrig er det bare små økninger i opplæringsprosentene. Vi kan konkludere med at for at opplæring skal være den dominerende strategien i virksomheters kompetansepolitikk må ledelsen oppleve at kravene til de ansatte øker noe. Videre kan resultatene tyde på at ved kraftigere endringer i kravene til de ansattes kompetanse, vil nyansettelser eller bruk av ekstern kompetanse og omrokeringer av arbeidsoppgaver mellom ansatte overta noe for bruk av opplæring. Anskaffelse av ny kompetanse i prosent ved: Uendrede/ lavere krav Noe høyere krav Mye høyere krav Omrokering av arbeidsoppgaver i prosent ved: Uendrede/ lavere krav Noe høyere krav Mye høyere krav 14 26 25 11 13 19 8 19 29 6 14 22 13 30 38 11 23 26 15 34 38 9 20 26 10 22 36 8 16 26 12 29 34 3 10 15 19 35 39 4 11 17 21 31 33 8 10 14 18 35 41 9 19 23 14 29 35 8 15 21 23

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Figur 4 Behov for opplæring i virksomhetene. Prosent. N=981 Spørsmålsformulering: Har virksomheten behov for kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning eler annen form for opplæring av noen av sine ansatte? 8 22 70 Vet ikke Nei Ja 2.3. Opplæringsbehov og gjennomføringsgrad Vi har i 2.2 drøftet i hvilken grad økte krav til de ansattes kompetanse på ulike kompetanseområder ville bli møtt med opplæring av de ansatte eller med andre strategier. Vi vil nå behandle i hvilken grad virksomhetene totalt sett, ifølge lederne, har behov for kompetanseutvikling og opplæring. Figur 4 viser at 70 prosent av virksomhetsledere ser behov for kompetanseutvikling, etter- og videreutdanning eller annen form for opplæring av en eller fl ere av sine ansatte. Åtte prosent vet ikke om de har behov, mens 22 prosent oppgir at de ikke har behov for opplæring av sine medarbeidere. Opplæringsbehovet samvarierer i stor grad med økningen i kravene til virksomhetenes ansatte på den måten at jo større økning i krav, desto mer opplæring oppgir virksomheten at de har behov for. Av lederne som oppgir at kravene til de ansattes kompetanse i løpet av de siste to årene er redusert eller uendret, er det 62 prosent som sier at virksomheten har behov for kompetanseutvikling. Av lederne som mener kravene har blitt noe høyere og mye høyere, er det henholdsvis 78 prosent og 83 prosent som oppgir at virksomheten har opplæringsbehov. 24

Opplevd økning i krav slår imidlertid ut i ulik grad for forskjellige kompetanseområder. Når det gjelder fagkompetanse, bruk av ny teknologi og data, gir kravøkningen mest utslag. For eksempel gir halvparten av virksomhetene som ikke har opplevd høyere krav, opplæring i fagkompetanse. Mens så mange som ni av ti av virksomhetene som har opplevd en stor økning i krav, gjør det. Når det gjelder fagområdene norsk for fremmedspråklige og fremmedspråk er det imidlertid en vesentlig svakere sammenheng. Det vil si at det bare er noen få prosent fl ere virksomheter som gir opplæring blant de som har opplevd økte krav, enn blant de som har opplevd uendrede eller lavere krav. Det er relativt store forskjeller mellom bransjene når det gjelder uttalt behov for kompetanseutvikling og opplæring. Mens nesten alle i bransjene undervisning, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester oppgir behov, er det omtrent seks av ti innenfor hotell- og restaurantvirksomhet og primærnæringene som opplyser om det samme. Det blir gitt uttrykk for at behovet er vesentlig større i offentlig enn i privat sektor. Nesten alle virksomhetene i offentlig sektor, 94 prosent, gir uttrykk for at de har et opplæringsbehov, mens den tilsvarende andelen for private virksomheter er på 66 prosent. Andelen av virksomhetsledere som gir uttrykk for at virksomheten har opplæringsbehov, er videre større i virksomheter med mange ansatte enn i små virksomheter. Det er rimelig å anta at opplæringsbehovet er mer utbredt i store virksomheter blant annet på grunn på større differensiering i arbeidsoppgaver og utdanning. 25

Figur 5 Gjennomføring av opplæring det er behov for i virksomheten. Prosent. N=685 Spørsmålsformulering: I hvilken grad får virksomheten gjennomført denne opplæringen? 26 1 3 11 59 Vet ikke I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad 2.3.1 Gjennomføringsgrad Det var, som vi så i fi gur 4, 70 prosent av virksomhetslederne som oppga at de hadde behov for opplæring av en eller fl ere av sine ansatte. Disse 685 virksomhetene fi kk et oppfølgingsspørsmål om i hvilken grad de klarer å få gjennomført den opplæringen de har behov for. Se fi gur 5. De fl este virksomheter får ikke gjennomført all den opplæringen de har behov for. Det er kun en fjerdedel som oppgir at de i stor grad får gjennomført ønsket opplæring. 26

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Figur 6 Gjennomføringsgrad i ulike bransjer. Bransje. I prosent av virksomheter med opplæringsbehov. N=685 Spørsmålsformulering: I hvilken grad får virksomheten gjennomført denne opplæringen? Total (N=686) 3 12 58 26 Helse- og sosialtjenester (N=102) Undervisning (N=37) Offentlig forvaltning (N=27) Konsulenttjenester (N=169) Transport (N=42) Hotell- og restaurantvirksomhet (N=22) Varehandel (N=150) Bygge- og anleggsvirksomhet (N=64) 2 9 64 24 3 11 70 16 11 56 30 1 7 57 34 2 19 55 24 14 64 23 7 13 49 29 2 16 64 20 Industri, kraftfors (N=50) 2 Jordbruk, skogbruk, fiske (N=23) 20 58 20 13 74 4 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 I svært liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I fi gur 6 kan vi se om det er enkelte bransjer som utmerker seg med hensyn til grad av gjennomføring av ønsket opplæring. Konsulenttjenester, offentlig forvaltning og varehandel er bransjer som oftest oppgir at de i stor grad får gjennomført ønsket opplæring. På motsatt ende av skalaen fi nner vi primærnæringene, der svært få oppgir at de gjennomfører nødvendig opplæring i stor grad. Konsulenttjenester, offentlig forvaltning og helse- og sosialtjenester oppgir mest sjelden at virksomheten i liten grad gjennomfører nødvendig opplæring. Lederne innen industri, transportvirksomhet og varehandel opplever dette oftest. Det er det små forskjeller mellom privat og offentlig sektor når vi ser på gjennomføringsgrad, i motsetning til når det gjelder behovet for opplæring. Store virksomheter gjennomfører oftere nødvendig opplæring enn små virksomheter. Mens 34 prosent av de største gjennomfører nødvendig opplæring i stor grad, er den tilsvarende andelen i de minste virksomhetene bare 22 prosent. 27

Figur 7 Hindre for opplæring. Flere svar mulige. Prosent. N=507. Spørsmålsformulering: Hva er de viktigste årsakene til at virksomheten ikke alltid gjennomfører den opplæringen som den har behov for? De ansatte har ikke tid til opplæring på grunn av stort arbeidspress 57 Kostnadene knyttet til opplæring er for høye til at virksomheten gjennomfører ønsket opplæring 45 Det er vanskelig å finne passende opplæringstilbud for våre ansatte 36 Planlegging og gjennomføring av opplæring tar for mye tid 28 Det er manglende interesse for opplæring blant de ansatte i virksomheten Virksomheten mangler erfaring med planlegging og gjennomføring av opplæring Virksomhetens ledelse/opplæringsansvarlig kjenner ikke godt nok til de ansattes opplæringsbehov Virksomheten rekrutterer heller nye personer med den nødvendige kompetanse enn å lære opp allerede ansatte Annet 8 9 10 16 21 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 2.4 Årsaker til at opplæring ikke blir gjennomført 74 prosent av virksomhetene fi kk bare gjennomført den opplæringen virksomheten hadde behov for i «noen grad», «liten grad» eller «svært liten grad». Disse ble bedt om å oppgi de viktigste årsakene til at de ikke alltid gjennomfører den opplæringen de har behov for. Figuren ovenfor viser den prosentvise fordelingen av årsakene til manglende gjennomføring for disse virksomhetene. Figur 7 viser at virksomhetslederne mener at ansattes mangel på tid er den viktigste hindringen for å få gjennomført ønsket opplæring. Omfanget av virksomheters opplæringstilbud begrenses også ofte av kostnader, vanskeligheter med å fi nne passende opplæringstilbud og at planlegging og gjennomføring tar for mye tid. De virksomhetsledere som mener at virksomheten i noen grad får gjennomført den opplæring virksomheten har behov for, oppgir oftere enn andre mangel på tid som en årsak. Andelen som påpeker de enkelte årsakene er ellers større for de virksomheter som i liten/svært liten grad får gjennomført ønsket opplæring. For virksomheter som i liten/svært liten grad får gjennomført ønsket opplæring er kostnadene, i like stor grad som mangel på tid, en hindring. 28

2.4.1 Ulike bransjer, sektorer og virksomhetsstørrelser I fi gur 8 på neste side er variablene «De ansatte har ikke tid til opplæring på grunn av stort arbeidspress» og «Planlegging og gjennomføring av opplæring tar for mye tid» slått sammen til «Mangel på tid». Variablene «Virksomheten mangler erfaring med planlegging og gjennomføring av opplæring» og «Virksomhetens ledelse/ opplæringsansvarlige kjenner ikke godt nok til de ansattes opplæringsbehov» er slått sammen til «Manglende kartlegging og erfaring». Figuren viser årsakene fordelt på bransjer, for å få kartlagt om det er forskjellige grunner til at virksomheter i ulike bransjer ikke får gjennomført opplæring i ønsket grad. Mangel på tid er den viktigste årsaken i de fl este bransjer. Åtte av ti ledere i primærnæringene, hotell- og restaurantvirksomhet og undervisning oppgir denne årsaken, mot rundt halvparten i bransjene industri, varehandel og helse- og sosialtjenester. For høye kostnader oppgis som hovedårsak av virksomhetslederne i bransjene offentlig forvaltning, undervisning og helse- og sosialtjenester. Seks av ti i hotell- og restaurantvirksomhet mener det samme. Mange virksomheter opplever også at det er vanskelig å fi nne passende opplæringstilbud. Særlig er dette et problem innenfor transportvirksomhet og industri. Lederne i transportvirksomhet opplyser i større grad enn andre om at de heller rekrutterer nye personer med den nødvendige kompetansen enn å lære opp allerede ansatte. Innen industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transportvirksomhet blir det i større grad enn i andre bransjer opplyst om manglende interesse hos de ansatte. Lederne i offentlig forvaltning oppgir i større utstrekning enn andre manglende kartlegging og erfaring med opplæring som en årsak. Samlet sett oppgir lederne i offentlig sektor i høyere grad enn private virksomheter at kostnadene knyttet til opplæringen er for høye. 72 prosent av virksomhetene i offentlig sektor oppgir for høye kostnader som årsak til manglende gjennomføring av opplæring, mens 45 prosent av lederne i privat sektor oppgir det samme. Ledere i offentlig sektor opplever i noe høyere grad at de ikke kjenner godt nok til sine ansattes opplæringsbehov, og at de heller rekrutterer nye personer med den nødvendige kompetanse enn å lære opp allerede tilsatte. Private virksomheter oppgir oftere enn offentlige at det er vanskelig å fi nne passende opplæringstilbud. De årsakene virksomhetene oppgir, varierer til en viss grad med virksomhetenes størrelse. De minste virksomhetene svarer oftere enn større at mangel på tid er en begrensning. De største virksomhetene oppgir oftere enn de minste at de ikke kjenner godt nok til de ansattes opplæringsbehov, at de heller rekrutterer nye personer med de nødvendige kvalifi kasjonene, og at det ikke er interesse for opplæring blant de ansatte. 29

IKKE-FORMELL OPPLÆRING Figur 8 Hindre for opplæring etter bransje. Flere svar mulige. Prosent. N=507. Spørsmålsformulering: Hva er de viktigste årsakene til at virksomheten ikke alltid gjennomfører den opplæringen som den har behov for? Helse- og sosialtjenester (N=78) 6 18 22 30 60 70 Undervisning (N=31) 3 6 23 35 71 77 Offentlig forvaltning (N=19) 11 15 15 37 68 74 Konsulenttjenester (N=112) 11 9 15 30 35 71 Transport (N=32) 19 28 31 31 59 59 Hotell- og restaurantvirksomhet (N=16) 6 18 25 44 56 75 Varehandel (N=107) 9 24 33 38 37 63 Bygge- og anleggsvirksomhet (N=51) 12 25 33 35 35 71 Industri, kraftfors (N=40) 3 24 30 33 50 53 Jordbruk, skogbruk, fiske (N=22) 5 10 14 43 43 77 Total (N=507) 9 20 23 36 45 66 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Mangel på tid For høye kostnader Vanskelig å finne passende opplæringstilbud Manglende kartlegging og erfaring Manglende interesse for opplæring blant de ansatte Rekrutterer heller nye personer med nødvendig kompetanse 30

2.5 Oppsummering Nesten alle virksomhetsledere har opplevd at kravene til de ansattes kompetanse har blitt høyere på ett eller fl ere kompetanseområder i løpet av de siste to årene. Det er fl est virksomhetsledere som har opplevd økte krav til de ansatte på kompetanseområdene grunnleggende bruk av data, bruk av ny teknologi og faglig oppdatering. Færrest har opplevd økte krav til de ansattes grunnleggende regneferdigheter og bruk av fremmedspråk. Virksomhetslederne i undervisning og offentlig forvaltning, hvor innslaget av offentlig sektor er stort, har i større utstrekning enn lederne i andre bransjer opplevd økte krav på de fl este områder. Ved uendrede krav til de ansattes kompetanse er det store forskjeller mellom områdene. På de mer allmenne kompetanseområdene grunnleggende lesing, skriving, regning og bruk av fremmedspråk er det mest utbredt å forutsette at de ansatte selv holder seg oppdatert så lenge kravene ikke blir høyere. Opplæring er den mest utbredte strategien på de virksomhetsspesifi kke kompetanseområdene fagkompetanse, spesialisert data og ny teknologi. For at opplæring skal være den dominerende strategien i virksomheters kompetansepolitikk må ledelsen oppleve at kravene til de ansatte øker noe. Videre tyder resultatene på at ved kraftigere endringer i kravene til de ansattes kompetanse, vil nyansettelser eller bruk av ekstern kompetanse og omrokeringer av arbeidsoppgaver overta noe for bruk av opplæring. Ved noe eller mye høyere krav er opplæring den dominerende strategien på virksomhetsspesifi kke fagområder. Anskaffelse av ny kompetanse supplerer i stor grad opplæring på disse områdene. På de mer allmenne fagområdene er ansattes egen oppdatering og omrokering av arbeidsoppgaver utbredte alternativer til opplæring. Opplæringsbehovet samvarierer i stor grad med økningen i kompetansekravene til virksomhetenes ansatte. De fl este virksomheter får ikke gjennomført all opplæringen de har behov for. Det er kun en fjerdedel som oppgir at de i stor grad får gjennomført ønsket opplæring. Ansattes mangel på tid er den viktigste hindringen for å få gjennomført opplæringen. 31