ET HAV AV MULIGHETER

Like dokumenter
Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Matproduksjon og verdiskapning

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Erfaringer fra lokal sjømatprodusent. Ottar Bakke, daglig leder

Havbruk og arealforvaltning

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Teknologi og teknologibruk angår deg

Bærekraftig utvikling i havbruksnæringa

Rammebetingelser for havbruk:

Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Oppsummering av funn fra spørreundersøkelse om arealbruk og arealtilgang i oppdrettsnæringa

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapssalen.

Om Blue Planet AS Bakgrunn

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Arealplanlegging i sjø

Vekst i oppdrettsnæringa muligheter også for andre næringer? Haramkonferansen Alf Jostein Skjærvik

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal

Modul nr Bærekraft i oppdrett

Marine grunnkart og økt matproduksjon i sjøen. Trine L Danielsen

Ringvirkninger fra havbruksbedrifter. Magnar Pedersen, Roy Robertsen og Otto Andreassen

5.1 Visjon. videreutvikling av en stor havbruksnæring. Motivasjonen for å tilrettelegge for en ekspansiv utvikling er basert på erkjennelsen om at:

Areal som ressurs. - Havbruksareal til begjær og besvær. NFKK - Årsmøte Gardermoen 6. mars Otto Andreassen Nofima AS

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Høringsuttalelse til søknad fra Edelfarm AS om økt biomasse i Daumannvika, Saltdal kommune

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Nytt regime for bærekraftig vekst i havbruksnæringen?

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 16/309-3 / U43/ Aina Tjosås ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO

komposittmaterialer en

Akvakulturforvaltningen etter forvaltningsreformen Turid Susort Jansen Næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Havbruksnæringa og ringverknader

Hva kan betongindustrien bidra med. - sammen med bygg- og anleggsnæringen? Jan Eldegard, leder byggutengrenser.no

Lødingen kommune Arkiv: FE- Saksmappe: 16/121 Saksbehandler: Tom Roger Hanssen Saksordfører: Dato:

Mange gode drivkrefter

HØRING - FORSLAG TIL INNRETNING PÅ HAVBRUKSFONDET

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Røvær ligger perfekt plassert, midt i rike havområder. Det har vært drevet fiske på Røvær helt siden vikingtiden.

AREAL FOR FREMTIDEN - Orientering om kystsoneprosjektet

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

TEKMAR 2011: Sikker teknologi og kontrollert produksjon i en turbulent tid for folk, fisk og miljø

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Arealbehov for akvakultur refleksjoner Fiskeridirektoratets Planforum Ålesund 25/

Kampen om plass på kysten -en kort oppsummering. Bjørn Hersoug Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

Hva kan tang og tare brukes til?

Marin arealforvaltning og akvakultur

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Høring - forslag til innretning på havbruksfondet. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

SEKSJON FOR SAMFUNNS- OG NÆRINGSUTVIKLING / : ---, U43 Saksbehandler: Sigvart Bariås Deres dato Deres referanse

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Akvakultur av tare og IMTA Fiskeri- og kystdepartementets rolle

SalMar Havbruksdag i Kjøllefjord Olav-Andreas Ervik Konserndirektør oppdrett

Transkript:

ET HAV AV MULIGHETER

Norsk nøkkeltall 550 milliarder 250 milliarder 5 millioner tonn

Hva som må til for å realisere vekst og videreutvikling av havbruksnæringen Fra oppdretterens synspunkt 63 prosent sier seg noe enig eller helt enig i at Den viktigste utfordringen for min bedrift i dag er tilgang på lokaliteter som har tilstrekkelige dyp, god vannutskifting og god skjerming for vind og bølger. Av respondentene som oppgir at andre problemer er de viktigste for bedriften, svarer mange at det er faktorer som knytter seg til arealtilgang, slik som treghet i byråkratiet og politisk overstyring av arealplaner. 37 prosent oppgir tilgang på egnede arealer som den største begrensningen for videre vekst i selskapet, holdt opp mot innsigelser fra andre interessenter i kystsonen (20 prosent), kommunale planprosesser (19 prosent), naturlige begrensninger (lokalitetsegnethet og resipientkapasitet) (4 prosent). For å oppnå en framtidig vekst på 4-5 prosent årlig oppgir 66 prosent at de vil trenge flere lokaliteter, og 54 prosent at de vil trenge bedre lokaliteter. Kilde: Nofima rapport 37/2014

Hva som må til for å realisere vekst og videreutvikling av havbruksnæringen Konklusjon fra rapporten Klargjøre og synliggjøre sine behov for bedre og mer næringsareal i hele kystsonen Møte kravene til biologisk bærekraft, spesielt med hensyn på lus og rømming Etablere strenge standarder for miljømessig forsvarlig drift Skape positive økonomiske ringvirkninger i de regioner der det foregår oppdrett Bidra og synliggjøre økte inntekter for de kommunene som tilrettelegger for oppdrett Delta og bidra til mer dynamiske plan- og forvaltningsprosesser og mest mulig oppdaterte planer for kystsonen der det blant annet forhandles med andre brukere både om felles bruk og eksklusive områder At Norge har vedtatt at før-var hensyn skal benyttes i forvaltningen, innebærer at næringslivet i større grad enn tidligere har fått bevisbyrden i forbindelse med tiltak. Mens kunnskapsmangel tidligere kom næringene til gode, skal kunnskapsmangel i dag komme naturen og samfunnet til gode. Det innebærer at havbruksnæringen aktivt må bidra til å produsere og fremlegge kunnskap på relevante områder Kilde: Nofima rapport 37/2014

Forurensing - vannkvalitet Rogaland Hva slippes ut fra en oppdrettsmerd: Feces Fôrspill Oppdrettsnæringen har engasjert Uni Miljø (3 parts aktør) for å kartlegge vannkvaliteten i Rogaland gjennom prosjektet Marin Overvåking Rogaland. Resultatene fra prosjektet viser at de fleste fjordområdene har god til meget god vannkvalitet. Bunnforholdene er tilfredsstillende på de fleste lokaliteter. Gjødsler havet Gjødsler landjorden

De blå mulighetene Produksjon av laks Norge og Rogaland 2016-2025-2050 67 anlegg i Rogaland Gjennomsnitts MTB på lokalitet 2706 Tonn Total MTB på lokalitet 181000 Tonn

De blå mulighetene Sjøareal hva er mulighetene laks og nye arter Økt biomasse på eksisterende lokaliteter Redusert eksponeringstid i sjø og bedre utnyttelse av dagens lokaliteter Potensiale på +20% økt biomasse Etablering av nye lokaliteter Begrensinger med hensyn på avstand og utslipp på enkeltlokaliteter Etablering av lokaliteter i mer eksponerte områder Stort potensiale, men avhengig av radikale teknologiske innovasjoner Etablere lokaliteter hvor matproduksjon i sjø fram til i dag ikke har vært mulig som lukket løsning på lokaliteter hvor åpne løsninger ikke er mulig.

Aqua Vision i Stavanger 2012 Kofi Annan I do not ask you to change direction but I ask you to accelerate progress Kofi Annan «Mangel på mat er den største enkeltårsak til sosial uro og krig i verden» I den norske havbruksdebatten kan det globale miljø- og bærekraftperspektivet få en større plass!