Notat til landbruks- og matminister Sylvi Listhaug Innspill til landbrukspolitikken Fra Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, SABIMA og WWF-Norge Skogen er viktig for naturmangfold og klima Vi høster betydelige mengder fornybare ressurser gjennom skogbruket, som også er en viktig næring i Norge. Men skog er mye mer enn mange trær. I tillegg til å levere økosystemtjenester som rensing av vann og luft, vern mot jorderosjon og flom, og karbonopptak, er skogen leveområde for svært mange arter inkludert halvparten (1838) av rødlisteartene i Norge. Biologisk gammel skog med mye død ved inneholder det rikeste livet. Skogen i Norge har et stort mangfold av naturtyper, men innenfor alle skogtyper er det svært lite biologisk gammel skog. Under 2 prosent av skogen er eldre enn 160 år. Vi har følgende oppfordringer til skogforvaltningen: 1. Ikke øk omfanget av hogst. Tilveksten er større enn avvirkningen, men mens mesteparten av tilveksten er i ung skog foregår mesteparten av hogsten i gammelskog. Skogbruk er negativ faktor for nær 85 prosent av de trua og nær trua artene i skog. Før vi har vernet 10 prosent av den mest verdifulle skogen, kartfestet 5 prosent nøkkelbiotoper og strammet inn miljøkravene er det ikke forsvarlig å øke hogsten. Økt hogst vil også være negativt for klimaet. 2. Avvikle miljøfiendtlige subsidier. Tilskudd til nye skogsbilveger og drift i bratt terreng treffer den mest verdifulle skogen. OECD har kritisert norske miljøskadelige subsidier, som vi er forpliktet i Biomangfoldkonvensjonen til å avvikle. Det vil også spare staten for utgifter. LMD har en rekke ganger siden 2007 lovet Stortinget å revidere forskriften om bygging av skogsveger, og Stortinget har krevd at det skal tas mer miljøhensyn, også i inngrepsfri natur. Tilskuddene kan eventuelt vris mot miljøvennlige skogbrukstiltak som kartlegging av miljøverdier, tilrettelegging for og gjennomføring av lukkede hogster samt fjerning av fremmede treslag. 3. Nøktern holdning til skogens rolle i klimaspørsmålet. Skogen spiller en viktig rolle i karbonsyklusen, og er særlig viktig for naturlig langtidslagring av karbon. Gammel skog slutter ikke å binde karbon, og står for den største lagringen. Derfor er våre boreale skoger blant verdens største karbonlagre. Økt hogst gir negativt klimaregnskap, blant annet fordi store trær med stor innbindingskapasitet erstattes av små med langt mindre innbindingskapasitet. Dessuten gir flatehogst karbonlekkasje fra jord. Vi oppfordrer derfor til: 3.1. Sats på skogvern. Skogvernet går godt og bør stimuleres. Skogvern demper konflikter, er bra for klimaet og er god økonomi for mange skogeiere i distriktene. Statskog må bidra langt mer aktivt, og til kostnadsfritt vern på statens grunn. Kun 10 prosent er målet, så det skal fortsatt drives aktivt skogbruk på det aller meste av skogarealet. 3.2. Endre skogbruket i klimavennlig retning. Legg til rette for langt større bruk av lukkede hogster og lengre omløpstid, og stans grøfterensk og annen karbonlekkasje. 3.3. Ikke igangsett treplanting. Planting av fremmede treslag (som inkluderer norsk gran på Vestlandet) er svært skadelig for naturmangfoldet og har tvilsom klimaeffekt. Plantefeltene forandrer naturen fullstendig, og spredning lar seg ikke kontrollere. Det er betydelig motstand i befolkningen på Vestlandet og i Nord-Norge, og interesse kun fra en marginal del av skognæringen. 3.4. Mer bioenergi fra eksisterende hogster. Hogsten bør ikke økes for å høste bioenergi, men det kan tas ut mer bioenergi fra GROT (grener og topper), og energifraksjonen kan utnyttes mer effektivt. Tilgang på råstoff er ikke en begrensende faktor for bioenergiindustrien. 1
4. Legg til rette for et mer miljøvennlig skogbruk. Skogbruk er høsting av fornybare ressurser, og skognæringens langsiktige perspektiver må utnyttes bedre slik at positive trender i skogbruket forsterkes. Landbruksmyndighetene har gjennom lang tid vært alt for passive på sitt sektoransvar for miljø. Vi oppfordrer til følgende: 4.1. Oppdatere bærekraftforskriften. Det offentlige regelverket er gammelt og svakt, og oppfølging og sanksjoner nærmest fraværende. Offentlig forvaltning lener seg i all hovedsak på at den privatrettslige sertifiseringen fungerer og er neppe i tråd med kravene fra EUs tømmerforordning. Norsk skogforvaltning er i dårlig stand til å møte økt markedspress. 4.2. Innfør meldeplikt. Hogst er et betydelig naturinngrep, og i alle andre sektorer er det krav om melding eller søknad og vurderinger fra myndighetene. Om ikke Norge innfører meldeplikt på hogst, slik det er i Sverige og Finland, må vi ha unntak fra EUs tømmerforordning. 4.3. Stimulere til sertifiseringssamarbeid. Skogsertifisering i Norge er ikke lenger et bredt samarbeid mellom ulike partsgrupper slik det var i mange år. Tilliten er derfor sterkt svekket. LMD kan legge til rette for bedre samarbeidsklima gjennom avklaring av vanskelige temaer (mange av dem nevnt her) og tilførsel av nødvendige ressurser. Kulturlandskap Kulturlandskap er landskap som er skapt gjennom menneskelig landbruksaktivitet gjennom tusenvis av år. Mange arter finnes bare i kulturlandskapene, fordi de naturlige slettelandskapene i Europa har blitt borte på grunn av utbygging, klimaendringer og endret bruk. Landbruket forvalter de siste leveområdene for mange arter i Norge. Landbrukets kulturlandskap er leveområder for en tredjedel av Norges rødlistede arter. Fordi Norges natur er i utgangspunktet er så variert, har vi også fått et kulturlandskap med mange ulike naturtyper. På grunn av de store endringene i landbruket de siste hundre årene, står vi nå i fare for å miste mange av disse unike naturtypene. På grunn av effektiviseringen i landbruket intensiverer man enten driften i kulturlandskapene, og tilfører gjødsel på områder som tidligere ikke ble gjødslet, eller slutter å høste ressursene og skjøtte områder. Dersom endringene fortsetter i samme takt som de siste 50 årene, vil det få store konsekvenser. Mye av vårt biologiske mangfold vil bli borte. Bestøvning kan bli utsatt og kraftig redusert hvis ikke villbier og humler beholder leveområdene sine. De gamle kulturlandskapene er også robuste økosystemer som har betydning for landskapets evne til å tilpasse seg et endret klima. Det må legges til rette for at bevaring av viktige naturverdier i kulturlandskapet blir del av en lønnsom næring. Vi har følgende oppfordringer til forvaltningen av kulturlandskapet: 1. Viderefør ordningen med utvalgte kulturlandskap. Utvid ordningen til å omfatte minst hundre områder. 2. Øk SMIL-midlene i jordbruksoppgjøret. Disse relativt små midlene stimulerer til viktig skjøtsel og opprettholdelse av kulturlandskap. 3. Kulturlandskapstilskuddene må målrettes mot det viktige biomangfoldet. Dette må bl.a. gjøres gjennom tydeligere formuleringer i budsjettproposisjonen, samt oppfølging av systemene for tildeling. 4. Fjerne produksjonskravet i kulturlandskapstilskuddet. Dette vil gjøre det lettere å holde i hevd områder med lav produktivitet, men som likevel kan være rike på biomangfold. 5. Øk kraftfôrprisen, slik at det blir mer lønnsomt å utnytte lokale ressurser i kulturlandskapet. 6. Sikre et spredt landbruk som utnytter ressursene og holder kulturlandskapet i hevd i hele landet. Vi skal ha flere rovdyr i naturen Alle de fire store rovdyra står på rødlista over trua arter. Ulven er kritisk trua, jerv og bjørn er sterkt trua og gaupa er sårbar. De tre første er også fredet, og jerv er en norsk ansvarsart. Rovdyrene hører naturlig hjemme i norsk natur og er en viktig del av våre økosystemer. Norsk lov slår fast at alle arter, med unntak av fremmede organismer skal sikres i langsiktig levedyktige bestander. Vi har 2
internasjonale forpliktelser for å bevare artsmangfoldet i Norge gjennom Bernkonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Per i dag er bestanden av jerv og ulv akkurat på det målet Stortinget har vedtatt, gaupa ligger noe under vedtatte bestandsmål mens bjørnen er svært langt under. Det betyr at vi skal ha mer rovdyr i Norge enn det vi har i dag. Meningsmålinger viser at et stort flertall på 70-80 prosent ønsker like store eller større rovdyrbestander enn det vi har i dag. Siden 2008 (pr. 12.03.2014) er det offisielt drept 1406 store rovdyr i Norge. Det er gitt svært mange fellingstillatelser de siste årene, både gjennom lisens- og kvotejakt samt ekstraordinære uttak og skadefellingsvedtak. Høye lisenskvoter og press for å gjennomføre jakt på vårsnø er konfliktøkende tiltak som myndighetene må unngå. Dette er konfliktfylt og uetisk, og jakt på bjørn om våren er også en meget upresis forvaltningsmetode. Rovdyr eter sau og rein. De siste seks årene har antall påviste gaupe- og jerveskader på sau gått ned, og i 2013 er skadeomfanget for disse to rovdyrene omtrent på nivå med 2012. Tapstall for sau økte med 13 prosent i 2013, men det er likevel 6 prosent lavere enn gjennomsnittet for femårsperioden 2008-12. Utmarksbeite må påregne et normaltap til rovdyr, men LMD har et stort ansvar for å bidra til å redusere tap. Når det hevdes at man ikke kan leve med relativt små forekomstene av rovdyr, må fokuset rettes mot hvordan særlig sauenæringen utøves. Det finnes metoder for å beskytte sau mot rovdyr, men disse utnyttes for lite fordi det prioriteres å skyte rovdyr. Myndighetene må bruke de metodene som fungerer, blant annet rovdyrsikre gjerder rundt innmark, nattekveing, vokterhunder og flytting av dyr til andre beiteområder. LMD må sette krav til at slike tiltak benyttes der konfliktene er høye, og bidra med midler slik at tiltakene kan gjennomføres. Vi har detaljert kunnskap til antall rovdyr, og god kjennskap til hvor mye beitedyr som tas av rovdyr. Klima- og miljøverndepartementet mener at under 30 prosent av tapet av beitedyr kan tilskrives rovdyr. Stortinget har vedtatt at rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte. Nemndene er rovviltforvaltningens førstelinjetjeneste, og er statlige viltorgan med delegert forvaltningsmyndighet. Mange av vedtakene som nemndene gjør er negative for rovdyr og oppfyller ikke Stortingets tosidige mål. De opptrer politisk og har liten bevissthet rundt sin rolle som forvalter av vedtatt nasjonal rovdyrpolitikk. Brevet fra nemndene til KLD og LMD av 04.02.2014 er et politisk innspill. De 23 kravpunktene de framsetter er negative for rovdyra og dels i strid med rovdyrforlikets todelte mål. Regjeringen har sagt at de vil ha et nytt forlik om bestandsmål for ulv. Norsk forvaltning skal være kunnskapsbasert. Da må bestandsmålet økes. Sverige har vedtatt å redusere sin bestand. Det innebærer at Norge må ta et større selvstendig ansvar for ulven i framtida og må derfor vedta et høyere bestandsmål på helnorske ynglinger for å sikre levedyktighet i tråd med naturmangfoldloven. Vi har følgende oppfordringer til rovdyrforvaltningen: 1. Bidra til å stanse skyting av jervetisper og nyfødte valper i hiet og vårsnøjakt på bjørn. 2. Stimulere til langt mer aktivt bruk av de forebyggende tiltak som virker best. 3. Opp mot 100.000 sauer dør hver sommer av andre årsaker enn rovdyr. LMD må kartlegge de andre tapsårsaker av sau på utmarksbeite og sette inn tiltak for å redusere dette. 4. Skape forståelse i næringene for at vi skal ha flere rovdyr i Norge. Rovdyr er en rammebetingelse og beitenæringene må aksepteres et normaltap til rovdyr. 5. Bistå Klima- og miljøministeren slik at rovviltnemndene utøver den todelte målsettingen i praksis og at rovdyra forvaltes på en mer økologisk og bærekraftig måte. 6. Bidra til å sikre et høyere bestandsmål med flere helnorske ynglinger av ulv enn i dag. Fremmede arter må stanses Fremmede arter en stor trussel mot biomangfold, økosystemtjenester og vår økonomi. Den beste måten å hindre slike problemer på er å hindre at nye arter kommer inn til Norge, tilsiktet eller som uhell. Å bekjempe arter som har kommet er også viktig, men langt vanskeligere og mer kostbart. Stadig flere land innfører derfor strengere regler mot fremmede arter. 3
Naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009 og har hjemler for strengere regler også i Norge. Disse bestemmelsene har ikke trådt i kraft fordi vi mangler en forskrift som regulerer en del detaljer om hva som skal være tillatt og ikke. Derfor har norske myndigheter i snart fem år vært handlingslammet og ikke kunnet gjennomføre Stortingets intensjoner. Klima- og miljødepartementet har nylig sendt noen små justeringer i naturmangfoldloven på høring, for å gjøre det lettere å omsider utforme en mer hensiktsmessig forskrift. Verken disse justeringene eller forskriften vil representere en innskjerping av naturmangfoldloven bare en praktisk gjennomføring av det Stortinget hele tiden hadde til hensikt. Fremskrittspartiet fremmet sågar følgende forslag i Stortinget da loven 9. juni 2009 ble vedtatt: «Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning for import av planter som bedre ivaretar risikoen for introduksjon av fremmede arter, og eventuelt komme tilbake til Stortinget med nødvendige lovendringer.» Vi ber derfor om at landbruks- og matdepartementet går over fra å være en motspiller til å bli en medspiller i klima- og miljøminister Tine Sundtofts arbeid med å få gjennomført Stortingets intensjoner. Tenk nytt i jordbruksforhandlingene! Et spredt og mangfoldig landbruk, der vi tar matjord og utmarksressurser i bruk er en viktig del av løsningen på noen av vår tids største utfordringer; klimaendringene, tap av biologisk mangfold og sult globalt. Skal vi kunne øke selvforsyningsgraden i Norge, er det viktig å basere mest mulig av matproduksjonen på norske naturressurser. Jordbruksforhandlingene kan bli neste skritt i å sikre mat til alle, i dag og i framtida. Så lenge alle land bruker de naturgitte ressursene de har. På denne måten kan Norge føre en landbrukspolitikk som er stabil, bærekraftig og solidarisk. Dette er våre krav til jordbruksforhandlingene: Slipp ungdom inn i landbruket! Det er avgjørende å få ungdom inn i landbruket for å kunne øke matproduksjonen, øke selvforsyningsgraden og få levende bygder. Utfallet av jordbruksforhandlingene må gi oss en landbrukspolitikk som gir ungdom framtidstro, lyst og muligheter til å satse på gården som bo- og arbeidsplass. Problemene knyttet til rekruttering til landbruket er todelt. På den ene siden har vi ungdom med odelsrett som kan tenke seg å overta gården, men som er skeptisk til å starte på grunn av myndighetenes stadige nedprioritering av landbruket. På den andre siden har vi ungdom som ikke har odelsrett, men som ønsker å kjøpe seg en gård. Regjeringen må sikre gode inntektsmuligheter, investeringsordninger, velferdsordninger, opprette gode støtte- og låneordninger for unge. Bedre rammevilkår for økologisk landbruk I økologisk produksjon er det en målsetting å drive på en mest mulig bærekraftig måte, uten bruk av kjemiske sprøytemiddel og kunstgjødsel, og det er viktig å begrense bruken av kunstige tilsetningsstoffer. Økologisk landbruk har stor positiv effekt for biodiversitet. Den forrige regjeringen satte et mål om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. I dag er andelen norsk økologisk jordbruksareal på 4,3 prosent og 1,7 prosent av melkeproduksjonen økologisk. Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter må være et enda større satsningsområde for å kunne nå målet. For å sikre dette er det nødvendig med et marked som etterspør varene til en god pris, og å ha gode støtteordninger for økologisk produksjon. Godkjenning og kontroll må være effektivt uten å gå på bekostning av kvaliteten i kontrollsystemene. Det er spesielt viktig å opprettholde og ivareta utdanningsinstitusjoner, hvor økologisk landbruk undervises for å øke antall bønder med økologisk drift. 4
Beite framfor kraftfôr i den norske kjøttproduksjonen Den norske kjøttproduksjonen er i stor grad basert på kraftfôr, og dette henger sammen med en økende produksjon av svin og kylling. Soyaen som blir brukt i kraftfôret er importert hovedsakelig fra Brasil, hvor den blir dyrket på miljøfiendtlige måter og legger beslag på svære landareal som tidligere var regnskog og savanne. Dyrkinga fører til at store mengder klimagasser blir frigjort og unike arter mister habitatet sitt. Norge gjør seg også avhengig av import, med en svekket selvforsyningsgrad som følge. Å ta beitearealene i bruk, framfor å fôre husdyrene med kraftfôr, styrker selvforsyninga, opprettholder kulturlandskapet og bidrar ikke til negative miljøkonsekvenser i Brasil. Den norske kjøttproduksjonen må basere seg på norske ressurser og ikke import. For å sikre at norsk gras blir tatt i bruk framfor importert kraftfôr må Regjeringen gjennomføre tiltak som å øke kraftfôrprisen. Bønder med dyr på beite må også sikres gode erstatningsordninger for rovdyrtap. 5