KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifi sert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014.

Like dokumenter
KREKKE. rasteplass og nærmiljøanlegg, E6, Fåvang PUSHAK AS OG LALA TØYEN AS. Tekst: PUSHAK Foto: Ivan Brodey

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten

SJONFJELLET. Konkurranse Nasjonale turistveger Dato:

i n n h o l d s a n d v i k a - diverse utfordringer - eksisterende tilstand sandvika høysand - siktlinjer og barrierer - eksisterende veier og stier

8-4. Uteoppholdsareal

Konkurranse Nasjonal turistveg Lofoten

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Gol kommune for

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Gol kommune for

Barnehage Grønnestølen, registrering av barnetråkk

En investering i familielykke

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Bokn kommune Fakta om kommunen (pr

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

Sjekk inn, pust ut - hostel og kafe i Trondheim Masteroppgave høsten Malene Unelsrød Larsen

ARKITEKTUR/ UTFORMING

Reguleringsbestemmelser og retningslinjer Reguleringsplan for Torsnes

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr )

BUKKEKJERKA. der storhavet går på land. 4mur+

SIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere groma Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther

HUSØY SENJA. Konkurranse Najonale Turistveger Superunion Architects Johanne Borthne / Vilhelm Christensen

LINJE. Ideskisse Sjonfjellet. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan Skadbergbakken - Sola kommune Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert

Ta beina fatt! En overordnet mulighetsoppgave om turveier i den urbane delen av Sortland

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Programmeringav. Trettenparken

Årstallsteinen på Skiri

ur + m betong 4

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

REGULERINGSBESTEMMELSER SVEVALIA, Nordagutu

Turbok for Molde og Omegn

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

1 Reguleringsplan: Strandpromenade og parkering

Drammen for

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Rygge for

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

[kommunenavn] for [planperiode]

Tiltak 1: Fagernes park, trasé mot fjorden. Samordnet areal- og transportstrategi for regionssenteret Fagernes Leira

Hovedgrep. Formspråk. Analyser. LAA215, vår 2018 Sandra Holte

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

Ønsker å bestille krus: (Maksimum ett per person) Ønsker å bestille diplom: Navn:

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Kvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold.

H E L D A L E I E N D O M A S

MARIENLYST UNGDOMSSKOLE. Drammen kommune Forprosjekt uteanlegg juni 2008

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Bølgebevegelse som inspirasjon

Barnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. Formål med Barnetråkk: Resultat:

Kommuneplanens arealdel

Hemsedal kommune for perioden

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

Smølåsen er for dem som elsker å være ute i naturen. 11 hytter i Smølåsen på Fidjeland i Sirdal

GJEMNES KOMMUNE REGULERINGSBESTEMELSER REGULERINGSENDRING FOR DEL AV SOLSIDA3

Slotthø Sunndalsfjella

OMRÅDESIKRING MOT SKRENT AVKLARES PLASSERING/BEHOV, SETTES INNENFOR GRENSE. Støttemur, rekkverk på topp av mur Høyde varierer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

Strømbu rasteplass. Folldal i Rondane. Carl-Viggo Hølmebakk. Tekst: Carl-Viggo Hølmebakk. Jarle Wæhler og Simon Skreddernes

Lynnstad hyttegrend, H10

TREBØLGEN. Sykkelhoteller TREBØLGEN. Designkonsept

Notat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER

KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

Reguleringsbestemmelser til områdereguleringsplan for. Harlemåsen. Nasjonal planid: xxxx xxxx

Vedlegg P4 Dagens situasjon

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

KONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

V LANDSHAUGEN - PARALLELLOPPDRAG - STAVANGER KOMMUNE HAGA & GROV AS SIVILARKITEKTER MNAL

GID NAVN STEDSTYPE BESKRIVELSE USERID SKOLENR 2 Plass Ønsket møteplass Huseby. 944 ungdomsskole 1 Plass Ønsket møteplass Huseby

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

BYGDEPARKEN. 6. PARKSTI På sletta klippes enkle gangstier i enga. Det kan klippes rom og baner på sletta etter behov.

TANGEN GRØNN_STREK 2010

Bjøråa rasteplass. Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg

Vurdering av tiltak for å oppnå bedre universell utforming av Storgata i Son sentrum

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

basecamp Festvåg Et overnattingssted for friluftsturister Sissel Ellingsen Westvig Veileder: Bjørn-Otto Braathen Høst 2014

KONKURRANSESTART. 3. og 4. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:

fase 3 : stedsforståelse

Sykling i Castellabate

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

KOMMUNEDELPLAN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM NUMEDAL HUS AS, V/ SIV. ARK ØYSTEIN LANDSGÅRD

Ved å sette inn et takelement i mellom basismodulene kan busstoppene tilpasses kurver alt etter behov.

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Oppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr

Sentrumsutvikling på Saltrød

INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 1.0 BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.0 PLANBESKRIVELSE. 2.1 Storgata 2.2 Floodeløkka 2.3 Lilleelvgate 2.

Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.

Transkript:

KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifi sert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014

13 12 3 1 4 22 2 5 9 6 7 8 10 15 14 11 18 5 18 4 19 182 17 183 16 18 21 1. Parkeringsområde 2. Egentrening 3. Toaletter 4. Overdekket sittenisje med drikkevannskilde, overlys 5. Torg til salg av lokale varer, gressarmering 6. Bobilparkering 7. Rasteplasser 8. Stopp og sov innunder trærne 9. Bussparkering 10. Snuplass for buss radius 13,5 m 11. Gang- og sykkeladkomst fra Sør-Fåvang 12. Båtslipp 13. Snuplass 14. Fotballbane og terrengmur som sittekant 15. Gangakse med skiferheller og lysstolper 16. Sandvolleyballbane og terrengmur som sittekant 17. Molo med stupetårn 18. Sitteplasser og rampe ned i vannet 19. Tursti 20. Badestrand 21. Eksisterende trær 22. Avfallshåndtering 20 N 25 50 Situasjonsplan 1:1000 Desire line... can be a path created as a consequence of foot or bicycle traffic. The path usually represents the shortest or most easily navigated route between an origin and a destination... (Wikipedia) Desire line er en sti som oppstår når mennesker går på steder der det ikke var planlagt for det. Typisk er å kutte hjørner over gressplener, og etter hvert ser man en sti tre fram i gresset. Som regel representerer stien en snarvei. Krekke har kvaliteter både for fastboende og reisende. I forslaget «Desire line» er ambisjonen å lage en snarvei til vannet og med få virkemidler få frem og tilrettelegge for det potensialet som ligger i situasjonen, både for de reisende og for Sør-Fåvangs innbyggere. Samtidig vil forslaget la mye av tomten ligge åpen for at folk kan lage sine egne desire lines. «Desire line» foreslår et tydelig visuelt og romlig grep ved å etablere en nordsydlig akse gjennom tomten. Aksen forbinder service- og parkeringsarealer med brygge, stupetårn og adkomst til vannet. En skiferbelagt gangvei danner aksens gulv, som følger terrengets slake skråning. Langs gangveien står lysstolper som «vokser» opp fra bakken. Aksen vil være et landemerke når man kommer langs E6 nordfra, og bryggen et blikkfang idet man svinger inn på rasteplassen. Spesielt etter mørkets frembrudd vil aksen fremtre som et tydelig element i landskapet sett både fra veien og høyere opp i landskapet. Fra servicebygget og parkeringsplassen vil aksen gi en sterk leding ned mot vannet -en invitasjon til en tur ut i landskapet. Landskap i endring Verden er i konstant bevegelse. Menneskenes behov forandres og menneskene endrer landskapet direkte og indirekte. Fyllingen på utsiden av E6 ved Krekke bærer mange spor av menneskelig aktivitet; det flate landskapet har i seg selv blitt til på grunn av veibygging og her ligger fire generasjoner av riksvei ved siden av hverandre. I flere år har det vært drevet camping her. Den er nå lagt ned på grunn av generasjonsskifte og for store flomproblemer. De siste årenes ekstreme flommer i Gudbrandsdalen er kanskje spesielle tilfeller, men sikkert er det at klimaet er i endring og at flommene er et resultat av dette. Klimaendringene en del av alles hverdag, men kanskje ekstra tydelig og alvorlig her i Gudbrandsdalen. Snøsmelting og nedbør gjør at vannet i Lågen hvert år stiger noen år mer, noen år mindre. De siste årenes storflommer har vist hvordan Lågens sidebekker, som til daglig sildrer umerkelig forbi, plutselig kan vokse og vaske med seg hus og veier. Bildene etter flommens herjinger er tankevekkende. I planforslaget er parkering og servicebygg lagt på kote 185, for å sikre det så godt som mulig mot flom. Aksen har en praktisk, men også en narrativ funksjon. Gangveien, som er den funksjonelle adkomsten til vannet, er lagt med helning 1:20 og vil ha et jevnt, hardt dekke med rette kanter som gir visuell og taktil leding. Lysstolpene langs aksen fungerer som en visuell indikator på vannstand. Lysstolpene starter ved parkeringen på KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014 kote 185 og holder et jevnt nivå i overkant ettersom gangaksen senker seg ned mot vannet. Rekken med lysstolper mot vannet vil slik markere aksen selv også ved de større flommene og fortelle noe om landskapet som finnes under vannet. Vi tror rekken med lysstolper som fra år til år vil vise ulike tilstander av flom kan være med å gi landskapet en ekstra dimensjon. Kanskje er det bare de som reiser forbi ofte, eller de som bor her som oppdager denne dimensjonen og vil finne interesse i å registrere hvor høyt opp vannet står det enkelte året. Allikevel tror vi historien om flom og kreftene i det som til daglig er små, ufarlige bekker er interessant og viktig å fortelle om. Sammen med en informasjonstavle om dette tror vi at aksen som indirekte historieforteller kan skape en presis fortelling om kulturlandskapet plassen befinner seg i og hvilke krefter menneskene forsøker å temme når man bygger steder å leve. Kvaliteter i situasjonen Landskapet på tomta har en rekke kvaliteter. Det er flatt og har en fin adkomst til vannet unikt og viktig for bygda. Plassen har mulighet for bading og båtutsett om sommeren, ballspill på slettene og skøytegåing og isfiske om vinteren. Utsikten her er fantastisk! Vårt hovedgrep handler om å tilrettelegge tilkomsten for dem som vil bruke landskapet, ved å legge så lite som mulig til i landskapet. Aksen, med fast dekke og maks helning 1:20 skal fungere som en invitasjon til å ta turen ut av bilen og strekke på beina, men fungerer like godt som adkomst for lokale brukere som allerede vet hvor fin badestranden er, eller at fisken står og venter under isen. Et vegetasjonsfilter mellom parkering og den øvrige delen av tomten demper bilenes visuelle innflytelse på rekreasjonsområdene og skaper lune rasteplasser i nærhet av bilen for de som ikke vil ta med matpakken lenger ut i landskapet.

4. 3. vre Do 2. 1. E6 1. Israllybane 2. Skøytebane 3. Skiløyper -barneskirenn og skiskole 4. Snøopplag Vinterplan Undervannslys LED, IP 68 65 Cor-ten stål Opalisert akrylbolt, hul Spalte, lysutslipp er m m ha lle Li ll n fje run de rg en fo ån m bl so ot a m sn kt Lo Si ed m 18 5 Detalj 1:10 Kabelgrøft Fundamenteres frostfritt Oversiktsplan Flomplan Infrastruktur Vi har samlet parkering og bilrelaterte funksjoner konsentrert og nærme E6. Grepet sikrer i størst mulig grad at rasteplassen ikke må stenges ved flom og man forenkler drift- og vedlikehold ved å konsentrere funksjonene og legge opp til et lineært parkerings- og kjøresystem. Tomten har kvaliteter som rekreasjonsområde også for lokale brukere og vi mener det vil være en fordel å holde biltrafikk og parkering borte fra de mest attraktive områdene av tomten. Derfor er også veien til båtslipp lagt i den vestre utkanten av tomten. Gangaksen som leder fra parkering til strand starter sentralt i parkeringsområdet, ved inngangen til servicebygget. Dette definerer prosjektets sentrale punkt; her finnes toalettbygg, overbygget bålplass, avfallsbeholdere. Sør for servicebygget, i aksen, dannes en liten plass som er avsatt til salg av lokale produkter og annen aktivitet som krever et samlested. Det meste av parkeringen er anlagt på den vestre siden av aksen, slik reduseres trafikk på tvers av gangaksen. På den østre siden av aksen er det lagt opp plasser som egner seg for å stoppe og sove. Plassene her er dypere, slik at man kan trekke seg litt vekk fra kjørebanen. Beliggenheten gjør at det blir så lite trafikk av biler bak de parkerte bilene som mulig, slik unngår man å bli forstyrret av andre bilers lykter når man skal sove. Aktivitet Å fremme folkehelsen og skape trafikksikkerhet er viktig og legger listen høyt for hvilket ambisjonsnivå prosjektet skal ha. Befolkningen kjører mer bil, ser mer på TV og sitter generelt mer stille. Det viktigste tiltaket som trekkes frem av både myndigheter og eksperter for å gjøre befolkningen mer aktiv er å gå. Dette tror vi også på! Vi har derfor lagt inn minimalt av apparater og utstyr i planen som relateres til helt spesielle aktiviteter. For å få folk til å gå tror vi at vi at de trenger et mål. På Krekke finnes målet naturlig; vannet. Aksen skal være en enkel og inviterende gangvei som trekker folk ut i landskapet på Krekke og ned til brygga ved vannet. Gangveien er universelt utformet og skal gi alle lik mulighet til å ta denne turen. Langs vannet anlegges en enkel tursti som kobler seg på det lokale veinettet i tillegg til at den krysser de to interne veiene på tomten. Slik blir den en del av et større turveinett som gagner lokalbefolkningen, men kan også brukes som en liten rundtur for reisende. Tett oppunder vegetasjonen er det plassert ut enkle stativer for egenvektstrening. Stativene, som er satt sammen av ulikt dimensjonerte stålrør, finnes i ulike høyder og sammensetninger og gir mulighet for mennesker med ulik forutsetning til å trene. Vi tror disse kan ha stor appell både til han som går ut av bilen og tar én «pull-up» og til hun som bor i Sør-Fåvang og legger inn trening i apparatene som en del av joggeturen. Sist, men ikke minst, er disse enkle konstruksjonene ypperlige til lek! Lokal forankring, årstider og vedlikehold Lokalbefolkningen har mange ønsker for tomten. Som eneste større flate område i bygda er det et åpenbart attraktivt sted for ballspill og annen fysisk aktivitet. Forslaget viser store, åpne sletter som passer godt til både uformell aktivitet, men også større arrangement. Vi har likevel ikke lagt inn store baner med fast dekke, dette kan foregå ved at man klipper gresset. Hvis det skal anlegges mer formaliserte ballbaner og arenaer for spill bør dette forankres lokalt. Vi mener det bør være en medvirkningsprosess for å få til en rasteplass som også kan fungere som et attraktivt nærmiljøanlegg som blir brukt, og som brukerne føler eierskap til. Gressklipping, snømåking og oppgjøring av skiløyper nedenfor kote 185 kan gjøres av lokale krefter og ved behov. For eksempel kan det lagres liten snøfreser i lageret som kan brukes av lokale for å måke gangvei ned til vannet. Man kan komme ned for å drive isfiske, gå på skøyter eller ski på isen eller ha et mål for søndagsturen. åpne elvelandskapet som plassen er en del av, og skape en fortelling om flom og vannstand er det brukt et svakt, glødende lys. Langs gangaksen står perforerte stolper som slipper ut lys gjennom små hull i metallet. Lyssettingen er basert på et «dumt anlegg» -robust, gjennomprøvd teknologi og enkle elementer. Lyset er satt inn i stolper av cor-ten stål, med inspirasjon fra Designmanual E6 Biri - Otta. Stolpene øker jevnt både i høyde og avstand. Det første lyspunktet ligger kant i kant med marken, og det siste lyspunktet sitter øverst i en stolpe som er tre meter høy. Avstanden KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014 Eksisterende trær Gangvei, skiferbelagt Tverrsnitt gjennom gangvei mellom lyspunktene øker fra 17 cm til 5,7 meter. For å angi det som antas å være flomsikkert nivå (kote 185) er overkant av alle lysstolper lagt på dette nivået. I toppen av hver stolpe sitter en LED undervannslyskilde (IP 68). Denne lyser ned i en opalisert akrylbolt som fordeler lys ut i åpninger som freses ut i stolpene. Skap med strømforsyning og tidsstyring og eventuell fargestyring legges på flomsikkert nivå i servicebygget. Lyset seriekobles i serier på tolv og tolv fra dette skapet. Dette forhindrer lystap over lang strekning. Lyssettingen av aksen er ment som en subtil fortelling og en attraksjon som leder oppmerksomheten og nysgjerrigheten ut i landskapet, ikke som en belysning av gangstien. Utover dette lyskonseptet vil det være funksjonell belysning av parkeringsområdet. Lys Langs gangaksen står perforerte stolper som slipper ut lys gjennom små hull i metallet. Lyssettingen er basert på et «dumt anlegg» -robust, gjennomprøvd teknologi og enkle elementer. Lyset er satt inn i stolper av cor-ten stål, med inspirasjon fra Designmanual E6 Biri - Otta. Stolpene øker jevnt både i høyde og avstand. Det første lyspunktet ligger kant i kant med marken, og det siste lyspunktet sitter øverst i en stolpe som er tre meter høy. For å angi det som antas å være flomsikkert nivå (kote 185) er overkant av alle lysstolper lagt på dette nivået. I toppen av hver stolpe sitter en LED undervannslyskilde (IP 68). Denne lyser ned i en opalisert akrylbolt som fordeler lys ut i åpninger som freses ut i stolpene. Skap med strømforsyning og tidsstyring og eventuell fargestyring legges på flomsikkert nivå i servicebygget. Lyset seriekobles i serier på tolv og tolv fra dette skapet. Dette forhindrer lystap over lang strekning. Lyssettingen av aksen er ment som en subtil fortelling og en attraksjon som leder oppmerksomheten og nysgjerrigheten ut i landskapet, ikke som en belysning av gangstien. Utover dette lyskonseptet vil det være funksjonell belysning av parkeringsområdet. Vegetasjon Vi foreslår en vegetasjonspalett med bruk av plantemateriale av lokal herkomst. Det finnes allerede en del større bjørketrær på tomten. Disse må tas vare på! Store trær er verdifulle og vanskelige å erstatte. Utover eksisterende trær har vi foreslått et felt med vegetasjon på sørsiden av parkeringsområdet og omkring båtslippen. Her foreslår vi å bruke løvtrær som bjørk, or og rogn, fortrinnsvis av lokal herkomst. Det kan med fordel veksles mellom enkeltstammede og flerstammede eksemplarer, for å få et variert uttrykk og oppnå «filtereffekten» vi er ute etter å skape mellom parkerings- og rekreasjonsarealer. Vi foreslår å fjerne eksisterende vegetasjon på støyvollen og skifte ut toppmassene med masser fra en lokal donoreng og etablere eng med stedegne arter. Dette forutsetter nærmere undersøkelser om mulige lokaliteter i en prosjekteringsfase.

Snitt brygge 1:100 Snitt servicebygg 1:100 Servicebygg i støyvollen Ny brygge for aktivitet og rekreasjon I støyvollen, i forlengelse av gangaksen, ligger servicebygget. Dette inneholder toaletter, overdekkede benker, informasjonstavler, olle og avfallsnedkast. Ved å legge bygget til vollen får den slake sletta ligge i fred. Sittenisjen er et søkk inn i støyvollen som tar i mot gående fra aksen og samtidig gir sikt mot vannet og dalsidene. Olla med tilgang til vann fra den lokale kilden ligger inne i sittenisjen. I enden av nisjen er det et vindu som gir sikt opp mot himmelen og åsene på andre siden av E6. Vinduet blir om natten en lanterne som signaliserer til veifarende at noe gjemmer seg bak vollen. Bak en skjermvegg av rør i cortenstål og/eller trespiler ligger toaletter og lager. Rørene gir en filtrering av lys og et skyggespill. Toalettdørene tenkes som stålrammer med isolert opakt glass. Bak sittebenkene blir spilene en rygglene. Benkene utgjør et lite amfi som kan brukes av barnehager på tur og som gir kontakt med vinduslanternen også for små mennesker. Terrenget rundt bygget støttes og strammes opp av gabioner som gradvis går over i naturlig bakke. Bryggen, eller moloen, er en attraksjon i enden av aksen. Den tilrettelegger for både aktivitet og kontemplasjon. Her kan man bade og stupe, gå om bord i kaiak eller småbåt, starte vannskituren eller spenne på seg skøytene. Eller man kan sitte i le mot sol og utsikt og bare slappe av. Moloen tilrettelegger for at rullestolbrukere kan trille ut i vannet, eller komme helt ned avsatsen ved vannet uten å bade. Det er satt av plass til rullestol ved siden av sittebenken. Rampen kan også brukes til småbåt eller kaiak på håndtrille. Toppen av brygga og dekker for rullestol er i skifer. Brygga konstrueres i lokal skifer i store dimensjoner, eller i betong. Tre som hovedkonstruksjon er lite egnet på grunn av flommen. Stupetårn med tilhørende benker er tenkt med treplank, eventuelt med støttekonstruksjon i corten-stål. kevekkende. +18,5 E6 Lokalvei Dyrket mark Parkering Service-bygg Pir / Badeplass Terrengsnitt 1:500 KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014

Oppriss servicebygg 1:100 Plan servicebygg 1:100 Plan brygge 1:100 KREKKE RASTEPLASS - Prekvalifisert konkurranse for utforming av ny rasteplass langs E6, Ringebu kommune - Februar 2014

Beskrivelse A4 Desire line... can be a path created as a consequence of foot or bicycle traffic. The path usually represents the shortest or most easily navigated route between an origin and a destination... (Wikipedia) Desire line er en sti som oppstår når mennesker går på steder der det ikke var planlagt for det. Typisk er å kutte hjørner over gressplener, og etter hvert ser man en sti tre fram i gresset. Som regel representerer stien en snarvei. Krekke har kvaliteter både for fastboende og reisende. I forslaget «Desire line» er ambisjonen å lage en snarvei til vannet og med få virkemidler få frem og tilrettelegge for det potensialet som ligger i situasjonen, både for de reisende og for Sør Fåvangs innbyggere. Samtidig vil forslaget la mye av tomten ligge åpen for at folk kan lage sine egne desire lines. «Desire line» foreslår et tydelig visuelt og romlig grep ved å etablere en nordsydlig akse gjennom tomten. Aksen forbinder service og parkeringsarealer med brygge, stupetårn og adkomst til vannet. En skiferbelagt gangvei danner aksens gulv, som følger terrengets slake skråning. Langs gangveien står lysstolper som «vokser» opp fra bakken. Aksen vil være et landemerke når man kommer langs E6 nordfra, og bryggen et blikkfang idet man svinger inn på rasteplassen. Spesielt etter mørkets frembrudd vil aksen fremtre som et tydelig element i landskapet sett både fra veien og høyere opp i landskapet. Fra servicebygget og parkeringsplassen vil aksen gi en sterk leding ned mot vannet en invitasjon til en tur ut i landskapet. Landskap i endring Verden er i konstant bevegelse. Menneskenes behov forandres og menneskene endrer landskapet direkte og indirekte. Fyllingen på utsiden av E6 ved Krekke bærer mange spor av menneskelig aktivitet; det flate landskapet har i seg selv blitt til på grunn av veibygging og her ligger fire generasjoner av riksvei ved siden av hverandre. I flere år har det vært drevet camping her. Den er nå lagt ned på grunn av generasjonsskifte og for store flomproblemer. De siste årenes ekstreme flommer i Gudbrandsdalen er kanskje spesielle tilfeller, men sikkert er det at klimaet er i endring og at flommene er et resultat av dette. Klimaendringene en del av alles hverdag, men kanskje ekstra tydelig og alvorlig her i Gudbrandsdalen. Snøsmelting og nedbør gjør at vannet i Lågen hvert år stiger noen år mer, noen år mindre. De siste årenes storflommer har vist hvordan Lågens sidebekker, som til daglig sildrer umerkelig forbi, plutselig kan vokse og vaske med seg hus og veier. Bildene etter flommens herjinger er tankevekkende. I planforslaget er parkering og servicebygg lagt på kote 185, for å sikre det så godt som mulig mot flom. Aksen har en praktisk, men også en narrativ funksjon. Gangveien, som er den funksjonelle adkomsten til vannet, er lagt med helning 1:20 og vil ha et jevnt, hardt dekke med rette kanter som gir visuell og taktil leding. Lysstolpene langs aksen fungerer som en visuell indikator på vannstand. Lysstolpene starter ved parkeringen på kote 185 og holder et jevnt nivå i overkant ettersom gangaksen senker seg ned mot vannet. Rekken med lysstolper mot vannet vil slik markere aksen selv også ved de større flommene og fortelle noe om landskapet som finnes under vannet.

Vi tror rekken med lysstolper som fra år til år vil vise ulike tilstander av flom kan være med å gi landskapet en ekstra dimensjon. Kanskje er det bare de som reiser forbi ofte, eller de som bor her som oppdager denne dimensjonen og vil finne interesse i å registrere hvor høyt opp vannet står det enkelte året. Allikevel tror vi historien om flom og kreftene i det som til daglig er små, ufarlige bekker er interessant og viktig å fortelle om. Sammen med en informasjonstavle om dette tror vi at aksen som indirekte historieforteller kan skape en presis fortelling om kulturlandskapet plassen befinner seg i og hvilke krefter menneskene forsøker å temme når man bygger steder å leve. Kvaliteter i situasjonen Landskapet på tomta har en rekke kvaliteter. Det er flatt og har en fin adkomst til vannet unikt og viktig for bygda. Plassen har mulighet for bading og båtutsett om sommeren, ballspill på slettene og skøytegåing og isfiske om vinteren. Utsikten her er fantastisk! Vårt hovedgrep handler om å tilrettelegge tilkomsten for dem som vil bruke landskapet, ved å legge så lite som mulig til i landskapet. Aksen, med fast dekke og maks helning 1:20 skal fungere som en invitasjon til å ta turen ut av bilen og strekke på beina, men fungerer like godt som adkomst for lokale brukere som allerede vet hvor fin badestranden er, eller at fisken står og venter under isen. Et vegetasjonsfilter mellom parkering og den øvrige delen av tomten demper bilenes visuelle innflytelse på rekreasjonsområdene og skaper lune rasteplasser i nærhet av bilen for de som ikke vil ta med matpakken lenger ut i landskapet. Infrastruktur Vi har samlet parkering og bilrelaterte funksjoner konsentrert og nærme E6. Grepet sikrer i størst mulig grad at rasteplassen ikke må stenges ved flom og man forenkler drift og vedlikehold ved å konsentrere funksjonene og legge opp til et lineært parkerings og kjøresystem. Tomten har kvaliteter som rekreasjonsområde også for lokale brukere og vi mener det vil være en fordel å holde biltrafikk og parkering borte fra de mest attraktive områdene av tomten. Derfor er også veien til båtslipp lagt i den vestre utkanten av tomten. Gangaksen som leder fra parkering til strand starter sentralt i parkeringsområdet, ved inngangen til servicebygget. Dette definerer prosjektets sentrale punkt; her finnes toalettbygg, overbygget bålplass, avfallsbeholdere. Sør for servicebygget, i aksen, dannes en liten plass som er avsatt til salg av lokale produkter og annen aktivitet som krever et samlested. Det meste av parkeringen er anlagt på den vestre siden av aksen, slik reduseres trafikk på tvers av gangaksen. På den østre siden av aksen er det lagt opp plasser som egner seg for å stoppe og sove. Plassene her er dypere, slik at man kan trekke seg litt vekk fra kjørebanen. Beliggenheten gjør at det blir så lite trafikk av biler bak de parkerte bilene som mulig, slik unngår man å bli forstyrret av andre bilers lykter når man skal sove. Aktivitet Å fremme folkehelsen og skape trafikksikkerhet er viktig og legger listen høyt for hvilket ambisjonsnivå prosjektet skal ha. Befolkningen kjører mer bil, ser mer på TV og sitter generelt mer stille. Det viktigste tiltaket som trekkes frem av både myndigheter og eksperter for å gjøre befolkningen mer aktiv er å gå. Dette tror vi også på! Vi har derfor lagt inn minimalt av apparater og utstyr i planen som relateres til helt spesielle aktiviteter. For å få folk til å gå tror vi at vi at de trenger et mål. På Krekke finnes målet naturlig; vannet. Aksen skal være en enkel og inviterende gangvei som

trekker folk ut i landskapet på Krekke og ned til brygga ved vannet. Gangveien er universelt utformet og skal gi alle lik mulighet til å ta denne turen. Langs vannet anlegges en enkel tursti som kobler seg på det lokale veinettet i tillegg til at den krysser de to interne veiene på tomten. Slik blir den en del av et større turveinett som gagner lokalbefolkningen, men kan også brukes som en liten rundtur for reisende. Tett oppunder vegetasjonen er det plassert ut enkle stativer for egenvektstrening. Stativene, som er satt sammen av ulikt dimensjonerte stålrør, finnes i ulike høyder og sammensetninger og gir mulighet for mennesker med ulik forutsetning til å trene. Vi tror disse kan ha stor appell både til han som går ut av bilen og tar én «pull up» og til hun som bor i Sør Fåvang og legger inn trening i apparatene som en del av joggeturen. Sist, men ikke minst, er disse enkle konstruksjonene ypperlige til lek! Lokal forankring, årstider og vedlikehold Lokalbefolkningen har mange ønsker for tomten. Som eneste større flate område i bygda er det et åpenbart attraktivt sted for ballspill og annen fysisk aktivitet. Forslaget viser store, åpne sletter som passer godt til både uformell aktivitet, men også større arrangement. Vi har likevel ikke lagt inn store baner med fast dekke, dette kan foregå ved at man klipper gresset. Hvis det skal anlegges mer formaliserte ballbaner og arenaer for spill bør dette forankres lokalt. Vi mener det bør være en medvirkningsprosess for å få til en rasteplass som også kan fungere som et attraktivt nærmiljøanlegg som blir brukt, og som brukerne føler eierskap til. Gressklipping, snømåking og oppgjøring av skiløyper nedenfor kote 185 kan gjøres av lokale krefter og ved behov. For eksempel kan det lagres liten snøfreser i lageret som kan brukes av lokale for å måke sti ned til vannet. Man kan komme ned for å drive isfiske, gå på skøyter eller ski på isen eller ha et mål for søndagsturen. Servicebygg i støyvollen I støyvollen, i forlengelse av gangaksen, ligger servicebygget. Dette inneholder toaletter, overdekkede benker, informasjonstavler, olle og avfallsnedkast. Ved å legge bygget til vollen får den slake sletta ligge i fred. Sittenisjen er et søkk inn i støyvollen som tar i mot gående fra aksen og samtidig gir sikt mot vannet og dalsidene. Olla med tilgang til vann fra den lokale kilden ligger inne i sittenisjen. I enden av nisjen er det et vindu som gir sikt opp mot himmelen og åsene på andre siden av E6. Vinduet blir om natten en lanterne som signaliserer til veifarende at noe gjemmer seg bak vollen. Bak en skjermvegg av rør i cortenstål og/eller trespiler ligger toaletter og lager. Rørene gir en filtrering av lys og et skyggespill. Toalettdørene tenkes som stålrammer med isolert opakt glass. Bak sittebenkene blir spilene en rygglene. Benkene utgjør et lite amfi som kan brukes av barnehager på tur og som gir kontakt med vinduslanternen også for små mennesker. Terrenget rundt bygget støttes og strammes opp av gabioner som gradvis går over i naturlig bakke. Ny brygge for aktivitet og rekreasjon Bryggen, eller moloen, er en attraksjon i enden av aksen. Den tilrettelegger for både aktivitet og kontemplasjon. Her kan man bade og stupe, gå om bord i kaiak eller småbåt, starte vannskituren eller spenne på seg skøytene. Eller man kan sitte i le mot sol og utsikt og bare slappe av. Moloen tilrettelegger for at rullestolbrukere kan trille ut i vannet, eller komme helt ned avsatsen ved vannet uten å bade. Det er satt av plass til rullestol ved siden av sittebenken. Rampen kan også brukes til småbåt eller kaiak på håndtrille.

Toppen av brygga og dekker for rullestol er i skifer. Brygga konstrueres i lokal skifer i store dimensjoner, eller i betong. Tre som hovedkonstruksjon er lite egnet på grunn av flommen. Stupetårn med tilhørende benker er tenkt med treplank, eventuelt med støttekonstruksjon i corten stål. Lys Langs gangaksen står perforerte stolper som slipper ut lys gjennom små hull i metallet. Lyssettingen er basert på et «dumt anlegg» robust, gjennomprøvd teknologi og enkle elementer. Lyset er satt inn i stolper av cor ten stål, med inspirasjon fra Designmanual E6 Biri Otta. Stolpene øker jevnt både i høyde og avstand. Det første lyspunktet ligger kant i kant med marken, og det siste lyspunktet sitter øverst i en stolpe som er tre meter høy. For å angi det som antas å være flomsikkert nivå (kote 185) er overkant av alle lysstolper lagt på dette nivået. I toppen av hver stolpe sitter en LED undervannslyskilde (IP 68). Denne lyser ned i en opalisert akrylbolt som fordeler lys ut i åpninger som freses ut i stolpene. Skap med strømforsyning og tidsstyring og eventuell fargestyring legges på flomsikkert nivå i servicebygget. Lyset seriekobles i serier på tolv og tolv fra dette skapet. Dette forhindrer lystap over lang strekning. som bjørk, or og rogn, fortrinnsvis av lokal herkomst. Det kan med fordel veksles mellom enkeltstammede og flerstammede eksemplarer, for å få et variert uttrykk og oppnå «filtereffekten» vi er ute etter å skape mellom parkerings og rekreasjonsarealer. Vi foreslår å fjerne eksisterende vegetasjon på støyvollen og skifte ut toppmassene med masser fra en lokal donoreng og etablere eng med stedegne arter. Dette forutsetter nærmere undersøkelser om mulige lokaliteter i en prosjekteringsfase. Lyssettingen av aksen er ment som en subtil fortelling og en attraksjon som leder oppmerksomheten og nysgjerrigheten ut i landskapet, ikke som en belysning av gangstien. Utover dette lyskonseptet vil det være funksjonell belysning av parkeringsområdet. Vegetasjon Vi foreslår en vegetasjonspalett med bruk av plantemateriale av lokal herkomst. Det finnes allerede en del større bjørketrær på tomten. Disse må tas vare på! Store trær er verdifulle og vanskelige å erstatte. Utover eksisterende trær har vi foreslått et felt med vegetasjon på sørsiden av parkeringsområdet og omkring båtslippen. Her foreslår vi å bruke løvtrær