Grunneier møter Jernbaneverket

Like dokumenter
Grunneier møter Jernbaneverket

Grunneier møter Jernbaneverket

Grunneier møter Bane NOR

Grunneier møter Jernbaneverket

Grunneier møter Jernbaneverket

Grunneier møter Jernbaneverket. Grunneier møter Jernbaneverket

Erstatning for del av boligtomt

Erstatning for del av boligtomt

Erstatning for del av boligtomt

Nytt dobbeltspor Drammen - Kobbervikdalen. Informasjonsmøte for berørte grunneiere i Smithestrømsveien

Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn? Samplan Plantorget

Grunnerverv. For deg som er, eller kan bli, involvert i Nye Veiers grunnervervsprosess

Informasjonsmøte for eiere av berørte eiendommer på Fjellhus

Fra Aas Jakobsen/Via Nova/Asplan Viak: Bjørn Bertheussen Stein M. Slaatsveen Jan Martin Staavi Ola Brandvold

EN INFORMASJONSBROSJYRE OM GRUNNERVERV. Hva skjer. ..når Statens vegvesen erverver grunn? Statens vegvesen

Fra Aas Jakobsen/Via Nova/Asplan Viak: Bjørn Bertheussen Stein M. Slaatsveen Jan Martin Staavi

Etiske retningslinjer for grunnerverv i Bodø kommune

Presentasjon av stasjonsmodeller. Sandefjord,

DINE RETTIGHETER SOM GRUNNEIER

Hensetting (togparkering) Moss Offentlig høring av Planprogram. Åpent møte Råde kommune

Informasjonsmøte med næringslivet langs Smalvollveien

Grunnervervsprosess og verdisetting E18 Retvet - Vinterbro

GRUNNERVERVSPROSESSEN

ER DU/DIN EIENDOM BERØRT AV TVUNGEN AVSTÅELSE AV GRUNN ELLER RETTIGHETER?

For alle: 1. Status i reguleringsplanarbeidet, Magnhild Rømyhr

Bacheloroppgave våren 2015 Minnelige avtaler ved grunnerverv

Dobbeltsporutbygging i Moss og Rygge Reguleringsplan

Avtale om grunnerverv og tiltredelse

Planleggingsprosessen

Velkommen til. Informasjonsmøte om ny fastlandsforbindelse for direkte berørte/mulig berørte grunneiere. Tinghaug 4.april 2019, kl

Masseutskifting og utbedring av Fv 120 Storgata Lillestrøm. Grunneiermøte

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

Status planbehandling. Ved Margrete Stople Sola kommune

Avhending tomannsbolig på Storsteigen videregående skole

Modernisering av Vestfoldbanen

Prinsipper for bistand for boligeiere i transformasjonsområder. Orientering til formannskapet 8. november 2016

E39 Fjellvegen - Hafstadvegen. Informasjonsmøte 14. august 2019 GRUNNERVERV

Dobbeltsporutbygging i Moss Reguleringsplan

Bakgrunn og hensikt. Etter adresseliste. Besøksadresse: Stortorvet 7, Oslo. Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar.

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering 22. februar 2017

Rv. 13 Skredsikring Vik - Gotevik. Ope møte 26. november 2014 Grunnerverv

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering 15. februar 2017

Planprogram for kommunedelplan. Nykirke - Barkåker. Offentlig møte 12. mars utkast 1

Ny fastlandsforbindelse fra Færder

Kjøpekontrakt. Mellom Ørland kommune og Anette Island og Michael Steen Bakken, er det i dag inngått følgende kjøpekontrakt:

Disposisjon. Verdsettelse ved ekspropriasjon

Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:

Ny 132 kv kraftledning Gilja-Seldal. Grunneiermøte Lyse Elnett, Nettutvikling

Nittedal kommune FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR RV. 4 KJUL ÅNEBY SØR DATO:

Folkemøte. Fv. 723 Ryssdalen-Paulen Reguleringsplanlegging Stokksund Oppvekstsenter

Informasjonsmøte Oppstart reguleringsplan Sørli - Åkersvika. 15. februar 2018 Kommunestyresalen Stange kommune

Grunneieravtaler for legging av ledning over privat grunn. Målfrid Storfjell, Hias IKS

Eventuelle spørsmål kan rettes til Bjørn J. Sørum i BaneNOR på tlf eller Erik Sivertsen, Asplan Viak AS på tlf

Reguleringsplaner er påklagbare etter egne forvaltningsregler gitt i loven, mens kommune- og kommunedelplaner ikke kan påklages.

Fv.156 Bråtan Tusse: Planprogram for ny hovedveg til Nesodden og Nordre Frogn. Åpent informasjonsmøte Dal skole,

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Kobbervikdalen 16. mars 2017

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Brandengen skole, FAU og rektor, 18. oktober 2017

Consult), Rune Julsen (JBV), Ragnhild Aagesen (JBV), Ann Kristin Raanaas (JBV) og Marius Ertshus Mathisen (JBV)

Fv. 65 Vindøla-Røv, gang- og sykkelveg. Orienteringsmøte Mo oppvekstsenter, 21. oktober 2015

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Austadområdet 9. mars 2017

NKF Fagkonferanse: plan- og byggesak

Togparkering i Tønsbergområdet

Saksframlegg. Trondheim kommune. Klausulering av Jonsvatnets nedslagsfelt Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Til berørte parter

Elektrifisering av Trønderog Meråkerbanen

EIDSVOLL KOMMUNE. Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan (detaljregulering), jf pbl 12-7, for Dovrebanen Kommesrud Kråkvål

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

FV. 138 OMLEGGING EIDNES

Togparkering i Tønsbergområdet

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

Ny 132 kv forbindelse Bjerkreim-Opstad samt ny Opstad transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

Saksbehandler: Bente Foshaug 2013/42-25 Ettersendt sak. 80/15 Formannskapet Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/7 Arkivsaksnr.: 08/751

Informasjonsmøte lokale støytiltak og tilstandsregistrering av bygninger før sprengningsarbeid. Rv. 23 Dagslett - Linnes. 16.

2. Eiendomsretten til fallet i Grunnvassåne og Landsløkbekken

Planbestemmelser og retningslinjer for Larvik kommune

Oppstart reguleringsplan E18 Lysaker - Ramstadsletta. Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen

Massedeponi ved Strømsnes

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

Ny Høvik stasjon Informasjonsmøte 11. mars 2013

Ny 132 kv kraftledning Opstad-Håland samt ny Håland transformatorstasjon. Konsesjonssøknad

BYPAKKE TØNSBERGREGIONEN Notat

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Gulskogen 28. mars 2017

SAMARBEIDSAVTALE. Eiendommene gnr gnr 54 bnr 4, gnr 54 bnr 6, gnr 55 bnr 7 og gnr 79 bnr 2 i Hemsedal utgjør Grunneiendommene.

Kjopekontrakt. Inngrepet/avståelsen går fram av tegning W231 datert den

Innledning PRESENTASJON AV ADV.FIRM NIDAROS GRUNNERVERV EKSPROPRIASJON INNGREP I PRIVAT EIENDOMSRETT EKSPROPRIASJON GRL 105

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

KJØPEKONTRAKT. mellom. Gausdal kommune, org nr (Kjøper) Einar Grythe, fnr (Selger)

Varsling og utarbeidelse av reguleringsplan for ny fastlandsforbindelse

POLITISK VEDTAK BESTEMMELSER. Prosjekt: Rv. 93 Salkobekken - Karibakken. Kommune: Alta

Til: Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Statens landbruksforvaltning fylkesmennene og fylkeslandbruksstyrene

Saksbehandler: Kommunalsjef Bente Rudrud HELHETLIG FRØYSTAD. Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR UTVIDET MASSEDEPONI VED LANGEMYR

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017

1 NETTEIERS RETTIGHETER OG PLIKTER

Transkript:

Grunneier møter Jernbaneverket

Innhold Kommunedelplan Reguleringsplan Grunnerverv Anleggsperiode Denne brosjyren er for deg som skal, eller kanskje skal, avgi grunn til nye jernbaneanlegg. Hensikten er å gi en oversikt over hva som skjer fra ny jernbane blir planlagt til anlegget står ferdig. 3 Planlegging Kommunedelplan Reguleringsplan Miljøoppfølgingsprogram 4-5 Grunnerverv Jernbaneverket tar kontakt Forhandlinger Ekspropriasjon Etiske retningslinjer Teknisk og juridisk bistand ved grunnervev Når den nye banen stå ferdig 6-7 Erstatninger - Erverv av hel eiendom Hvordan verdsettes eiendommen Erstatningsbeløpet Inventar i avstått eiendom 8-9 En del av eiendommen erverves Erstatning for grunnareal Erstatning for byggverk og vegetasjon på eiendommen Ulemper på resteiendommen Landbruks- og skogsareal Erstatningsbeløpet Midlertidig bruk av areal til anleggsområde Tunneler 10 Undersøkelser Grunnundersøkelser Arkeologiske undersøkelser Støy Strukturlyd 11 Anleggsperioden Oppstart av anleggsarbeidene Registrering av eiendommer Informasjon Ulemper fra anleggsarbeidene Anleggsskader 2 Grunneier møter Jernbaneverket

Planlegging Planlegging Planlegging av ny jernbane skjer etter reglene i plan- og bygningsloven. Dette betyr blant annet at nye jernbaneanlegg planlegges gjennom kommunedelplaner og reguleringsplaner. Kommunedelplan Kommunedelplanen er en overordnet plan der traséen for ny jernbane velges. Jernbaneverket lager vanligvis grunnlaget til planen, og oversender den til kommunen. Kommunene legger planen ut til offentlig høring, behandler mottatte merknader og vedtar planen. Offentlige etater og frivillige organisasjoner mottar planforslaget på høring. Planforslaget legges også ut i kommunens lokaler og på nettsidene til Jernbaneverket og kommunen. Areal som inngår i kommunedelplanen kan båndlegges. Det betyr at utbygging av andre tiltak i strid med planen ikke kan gjennomføres. Planen gir ikke begrensninger på vanlig bruk og vedlikehold av eiendommen. Båndleggingen vil være midlertidig i påvente av reguleringsplan. Reguleringsplan Detaljene bestemmes i reguleringsplanen. Dette er en detaljert plan som viser nøyaktig hvor den nye jernbanen skal gå. Planen viser blant annet hvilke arealer som berøres, som skråninger, fyllinger, støyskjermer og anleggsområder. Reguleringsplanen er bindende for bruken av arealet innenfor planområdet. Det betyr at nye tiltak og ny bruk som er i strid med planen ikke kan gjennomføres. Planen gir ikke begrensninger på vanlig bruk og vedlikehold av eiendommen. Eksisterende bruk kan videreføres inntil ny plan blir gjennomført. Jernbaneverket lager også her vanligvis grunnlaget til planen og oversender dette til kommunen. Kommunene eller Jernbaneverket legger planen ut på offentlig høring, behandler mottatte merknader og vedtar planen. Direkte berørte grunneiere, offentlige etater og frivillige organisasjoner mottar planforslaget på høring. Planforslaget legges også ut i kommunens lokaler og på nettsidene til Jernbaneverket og kommunen. Reguleringsplanen gir gyldig grunnlag for ekspropriasjon i ti år fra planen er vedtatt. Miljøoppfølgingsprogram Jernbaneverket lager et program for miljøoppfølging i anleggsperioden som legges ved planforslaget. Programmet beskriver hva som bygges, hvordan vi bygger, og hva som gjøres for å unngå skader og redusere ulempene i anleggsperioden. Reguleringsplanen viser hvilke araler som berøres av jernbaneutbyggingen og er bindende for bruken av arealet innenfor planområdet. Grunneier møter Jernbaneverket 3

Grunnerverv Grunnerverv Bygging av ny jernbane krever arealer og rettigheter. Arealbeslaget kan være midlertidig til anleggsområder eller permanent til nye jernbaneanlegg. Anleggsarbeidene kan ikke starte før det er inngått avtale med, eller ekspropriert arealer fra grunneierne. Jernbaneverket tar kontakt Jernbaneverket tar direkte kontakt med alle som må avstå grunn og rettigheter, og informerer om hva som skal skje og hvilke regler som gjelder. I tillegg arrangeres offentlige informasjonsmøter som retter seg mot plan- og anleggsgjennomføringen generelt. Grunnerverv tar utgangspunkt i de vedtatte reguleringsplanene, men informasjon og forhandlinger om frivillige avtaler starter ofte før planen er vedtatt (normalt ett til to år før anleggsstart). Jernbaneverket starter normalt arbeidet med saker om innløsning av boliger først. Forhandlingen kan resultere i en avtale om alle forhold eller en avtale om at Jernbaneverket kan starte arbeidene, men at erstatningen blir avgjort ved skjønn. Etiske retningslinjer Jernbaneverket skal gi grundig informasjon om hva som skal skje og hvilke retningslinjer som gjelder ved grunnavståelser. Det legges stor vekt på lik behandling av grunneierne, og at alle avtaler er innenfor erstatningsrettslige regler. Målet er å komme frem til minnelige avtaler om erstatning. Ekspropriasjon Dersom det ikke lykkes å inngå avtaler om avståelsen, har Jernbaneverket anledning til å ekspropriere grunn og rettigheter både til midlertidig og permanent bruk. Ekspropriasjon er en prosess som innebærer tvungen avståelse. Da fastsettes erstatningen i et ekspropriasjonsskjønn ved domstolene. Det vil si at erstatningen fastsettes i en rettsak. Avgjørelser i skjønnsretten kan ankes til lagmannsrett og Høyesterett. Teknisk og juridisk bistand ved grunnerverv Jernbaneverket dekker utgifter til nødvendig teknisk og juridisk bistand både ved forhandlinger om erstatninger og i et eventuelt skjønn. Advokat kan velges fritt. Hvis det blir mange advokater i et skjønn, kan Jernbaneverket kreve at grunneiere med felles interesser benytter samme advokat. Nødvendig teknisk bistand, for eksempel takstmann, dekkes på samme måte. I forhandlinger setter vi opp krav til blant annet kompetanse, dokumentasjon m.m. i takster, rapporter osv. Utgifter til bistand i tilknytning til behandling av kommunedel- og reguleringsplaner dekkes ikke. Når den nye banen står ferdig Når anlegget er ferdig, gjennomføres oppmålingsforretninger slik at nye grenser blir målt inn og tinglyst. Varige rettsforhold blir også tinglyst på den enkelte eiendom. De varige rettsforholdene går frem av de avtaler som er inngått, eller skjønnsdokumentene etter en ekspropriasjonsprosess. 4 Grunneier møter Jernbaneverket

Nedenfor har vi laget et skjema som viser hovedlinjene i saksgangen ved grunnerverv. Plan A B C Aksepterer avståelse og erstatning Aksepterer avståelse, ikke enig i erstatning Aksepterer ikke avståelse Avtale (kjøpekontrakt) Avtale om skjønn (arbeidstillatelse) Vedtak om ekspropriasjon Anleggsstart Anleggsstart Skjønn 4 Grunneier møter Jernbaneverket Skjønn Anleggsstart Avtale Når du og Jernbaneverket enes om at Jernbaneverket skal overta et areal, inngår dere en avtale om dette. Hvis avtalen regulerer alle forhold ved overdragelsen, kalles det en kjøpekontrakt. Arealet kan tas i bruk av Jernbaneverket. Skjønn Når du og Jernbaneverket ikke blir enige om erstatningen, blir denne fastsatt ved skjønn. Det betyr at saken behandles av domstolen, og at skjønnsretten fastsetter erstatningen. Skjønnsretten består av en fagdommer og to eller fire skjønnsmenn som må befare eiendommen og vurdere verdien ut i fra gjeldende erstatningsregler. Hvis saken må avgjøres med skjønn, blir det vanligvis inngått en avtale om tiltredelse. Det betyr at Jernbaneverket kan starte arbeidene i påvente av at erstatningssummen avklares. Ekspropriasjon Når du må gi ifra deg eiendommen eller deler av den uten å godta det frivillig, kalles det ekspropriasjon. Det skjer dersom du og Jernbaneverket ikke klarer å forhandle dere fram til en avtale. Jernbaneverket vil da fatte vedtak om ekspropriasjon og erstatningen blir fastsatt ved ekspropriasjonskjønn. Jernbaneverket har anledning til, og vil i de fleste tilfeller, også søke om vedtak om å sette i gang anleggssarbeidene før ekspropriasjonsskjønn er avgjort. Grunneier møter Jernbaneverket 5

Erstatninger Erstatninger Hva som erstattes, og prinsippene for hvordan erstatningene skal avgjøres, er fastlagt i lovverk og rettspraksis. Når det gjelder størrelsen på de enkelte erstatningene er Jernbaneverket ofte avhengig av bistand fra takstmenn og andre sakkyndige. Erverv av hel eiendom Forhandlinger om erverv av hel eiendom starter normalt ca. to år før anleggsstart. Boligeiendommer prioriteres. Erstatning Erstatningen skal minimum dekke eiendommens markeds- eller bruksverdi. Ved avståelse av bolig eller eiendom er prinsippet at dersom erstatningen av markedsverdien ikke dekker nok til å holde eier skadesløs, skal erstatningen normalt dekke kjøp av eiendom med tilnærmet samme standard og type i samme område. Dette prinsippet kan også gjelde fritidsboliger og egen virksomhet. Unntaksvis kan nybygg være aktuelt hvis det ikke er nok bruktboliger i markedet. Jernbaneverket dekker dokumentavgift/ tinglysningsgebyr ved kjøp av ny bolig. Flytteutgifter og nødvendige tilpassinger som evt. må gjøres med ny bolig kan også dekkes. Jernbaneverket har ingen plikt til å tilby annen eiendom. Hvordan verdsettes eiendommen? Normalt vil den enkelte grunneier og Jernbaneverket innhente hver sin takst som grunnlag til forhandlingene. Takseringsmandatet tar vanligvis utgangspunkt i eiendommens markedsverdi, hvor man ser bort fra verdipåvirkningen av jernbaneutbyggingen eller planene for denne utbyggingen. Erstatningsbeløpet Erstatningen kan utbetales direkte til grunneieren, men erstatningsbeløpet må først brukes for sletting av pant. Når alle pengeheftelser på eiendommen er slettet, bestemmer ikke Jernbaneverket hvordan resten av erstatningen kan benyttes. Unntaket er ved nybygging, hvor utbetaling skjer i rater. Erstatningsbeløpet utbetales normalt innen fire uker etter at nødvendige dokumenter er tinglyst og alle økonomiske heftelser er slettet. Ved rettslig skjønn skal erstatningen vanligvis utbetales fjorten dager etter at avgjørelsen er rettskraftig. Ved erverv av boligeiendommer legger Jernbaneverket normalt opp til at erstatningen skal utbetales ett år før Jernbaneverket overtar eiendommen. I spesielle tilfeller kan eiendommen bli innløst tidligere. Inventar i avstått eiendom Alle mur- og naglefaste innretninger følger eiendommen som ved et vanlig salg. Løsøre skal ryddes og tas med av grunneier. 6 Grunneier møter Jernbaneverket

Alt areal på en eiendom har ikke alltid samme verdi. Grunneier møter Jernbaneverket 7

Erstatninger Erverv av del av eiendommen Grunneier skal ha erstattet sitt økonomiske tap som følge av at eiendommen blir mindre. Her inngår også rettigheter på gjenværende eiendom, f.eks. til atkomst og veg. Ved delavståelse vurderes det økonomiske tapet som forskjellen mellom salgsverdien før- og etter eiendomsinngrepet. For produksjonsarealer som jord- og skogbruk, knytter tapet seg normalt til tapet i avkastning (bruksverdien) fra de avståtte arealene. Erstatning for grunnareal Verdien av arealet vurderes konkret for den enkelte eiendom på bagrunn av tomteprisen i området. Selv om man skal se på nedsatt verdi i forhold til situasjonen før arealinngrepet, uttrykkes som oftest verdien på arealet som avstås i kroner per kvadratmeter. Alt areal på en eiendom har ikke alltid samme verdi. Faktorer som påvirker er: Hvilken del av eiendommen som skal avstås. En grunnavståelse nær husveggen gir større reduksjon i gjenværende eiendoms salgsverdi enn en like stor arealmessig avståelse lenger unna huset. Arealer med spesielle kvaliteter som sitteplasser, utsiktspunkt, strandlinje, mulighet for å fradele eiendom osv., gjør at endringer i salgsverdi må vurderes særskilt. Eiendommens størrelse før avståelsen. Normalt er det slikt at jo mindre eiendommen er, jo mer vil verdien av resteiendommen bli påvirket av avståelsen. Erstatning for påstående byggverk og vegetasjon Vegetasjon og beplantning blir verdsatt ut fra den innvirkning de har på eiendommens omsetningsverdi. Garasjer, småhus, byggverk på næringseiendommer herunder landbrukseiendommer verdsettes ut i fra kostnaden ved oppføring av tilsvarende bygning. Fra anleggskostnaden gjøres det fradrag bl.a. for hensiktsmessighet, slitasje og elde. Ulemper på resteiendommen Det skilles mellom spesielle og alminnelige ulemper. Spesielle ulemper er ulemper på resteiendommen som er en direkte følge av arealavståelsen. Et eksempel kan være vanskeligheter med å utnytte restaleralet (gjelder typisk næringseiendommer). Spesielle ulemper erstattes særskilt. Alminnelige ulemper er ulemper som berører en større krets av eiendommer uavhengig av om grunnarealer avstås. Gjelder for eksempel støv og støy. Alminnelige ulemper erstattes normalt ikke. Erstatning for økonomisk tap kan likevel gis der ulempene overgår det som etter rettspraksis bør tåles i naboforhold. Landbruks - og skogsareal For dyrka mark erstattes tapt inntekt med utgangspunkt i hva som normalt produseres på arealet. For skogsareal erstattes tapt inntekt med utgangspunkt i bonitet og skogstype. Hogstmoden skog erstattes som om grunneier solgte tømmeret selv. Ungskog vurderes ut i fra fremtidig avkastning når skogen normalt ville biltt avvirket. Ulemper for gjenværende eiendom erstattes. Eksempler på dette kan være dårligere arrondering og lengre kjøreavstander til eiendommens landbruksarealer. 8 Grunneier møter Jernbaneverket

Erstatningsbeløpet Erstatning utbetales direkte til grunneier normalt innen fire uker etter at avtale er inngått. Ved større erstatninger orienteres vanligvis panthavere. Når erstatning er gitt per kvadratmeter, vil hoveddelen utbetales ved avtaleinngåelse. Restbeløpet med tillegg av renter utbetales når de nye grensene er fastlagt. Midlertidig bruk av areal til anleggsområde Erstatning skal dekke det økonomiske tapet som følge av at Jernbaneverket bruker arealet ved anleggsgjennomføringen. For eksempel dekkes tapte leieinntekter fra parkering, mens bruk av hager normalt ikke medfører et økonomisk tap. Ved midlertidig bruk av landbrukdsareal, erstattes tapt avling med utgangpspunkt i hva som normalt dyrkes på arealet. I tillegg erstattes nedsatt produksjonsevne etter at arealene er tilbakeført og tatt i bruk til landbruksproduksjon. Jernbaneverket er ansvarlig for istandsetting av arealer etter endt anleggsperiode. Tunneler Det er ingen fast grense for hvor langt ned i grunnen en eiendom går. Eiendomsretten strekker seg så langt ned det er sannsynlig at en eier kan tenkte seg å utnytte grunnen. Tunneler bygges vanligvis uten spesiell tillatelse fra grunneier på overflaten. Der det er liten avstand ned til tunneltaket, kan det likevel bli restriksjoner på bruken av arealene over tunnelen, som krever grunnerverv. Slike restriksjoner vil fremgå av reguleringsplanen. Før, under og etter anleggsperioden Bildene over er tatt hhv sommeren 2009, høsten 2010 og sommeren 2013. Nytt dobbeltspor Barkåker - Tønsberg åpnet 7. november 2011. Etterarbeider og tilbakeføringsarbeider pågikk fram til sommeren 2012. Bildene er tatt på Barkåker og viser i stor grad hvor mye plass et byggeprosjekt har behov for under anleggsperioden, og hvordan tilbakeføring av berørt eiendom utføres når det nye sporet er tatt i bruk. Grunneier møter Jernbaneverket 9

Undersøkelser Undersøkelser Det er flere undersøkelser og utredninger som må utføres før selve utbyggingen kan starte opp. Jernbaneverket må undersøke grunnforholdene i alle faser fra planleggingen starter og frem til anleggsstart. Har området kulturhistorisk betydning? Hva med støy? Grunnundersøkelser Vi undersøker blant annet hva løsmassene består av, avstand til fast fjell, fjellkvalitet, sprekksoner og grunnvansnivå. Over tunnelene blir det montert målere for å overvåke grunnvannsstanden mm. Grunneierne kontaktes av Jernbaneverket før undersøkelsene utføres, for å avtale hvor undersøkelsene skal utføres, hvordan vi får atkomst til disse, beste tilpassing av borehull osv. Eventuelle skader etter arbeidene utbedres eller erstattes etter avtale. Arkeologoiske utgravinger Jernbaneverket er pålagt å utføre arkeologiske forundersøkelser og arkeologiske utgravinger for å få frigitt aktuelle områder til jernbaneutbygging. Grunneierne kontaktes direkte for å avklare hvordan de arkeologiske undersøkelsene kan utføres. Eventuelle skader etter undersøkelsene utbedres eller erstates etter avtale. Registrering av eiendommer I forkant av anleggsperioden registreres arealer og bygninger i nærheten. Det kan være i form av skriftlige beskrivelser, bilder, video e.l. Det utarbeides som regel en tilstandsrapport for eiendommene som ligger innenfor et definert område. Støy Støy kan dempes med skjermer eller voller langs jernbanen eller lokalt på eiendommene. I spesielle tilfeller må fasader på bygninger utbedres med foreksempel støydempende vinduer og ventiler. Støy vurderes i reguleringsplanfasen. Hvilke eiendommer som trenger og må gis tilbud om lokal støyskjerming vil fremgå av reguleringsplanen. Miljøverndepartementet har i rundskriv T-1442 (Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) gitt grenseverdier for luftbåren støy både inne og ute,, under og etter utbyggingen. Strukturlyd Strukturlyd er små vibrasjoner som overføres gjennom fjell eller betong. Strukturlyd kan dempes med elastiske matter under sporene eller med tykkere lag av pukkstein under jernbanesvillene. Grenseverdier og planlagte tiltak fremgår av reguleringsplanen. 10 Grunneier møter Jernbaneverket

Anleggsperioden Anleggsperioden Anleggsperioden regnes fra de første arbeidene starter i marka, til alle opprydnings- og etterarbeider er avsluttet, etter at de nye sporene er satt i drift. Varigheten avhenger av størrelsen på prosjektet. Oppstart av anleggsarbeidene Jernbaneverket mottar årlige bevilgninger over statsbudsjettet, og Stortinget bestemmer når prosjektene skal gjennomføres. Det er derfor ingen direkte sammenheng mellom når reguleringsplan vedtas og når anleggsarbeidene starter. Men arbeidene kan ikke startes uten at det foreligger en vedtatt reguleringsplan og nødvendige byggetillatelser er gitt. Deretter må Jernbaneverket har inngått avtale med grunneier, eller ekspropriert nødvendlig areal, før anleggsarbeidene på din eiendom fysisk kan starte opp. Anleggsarbeid innebærer alle operasjoner som må til for å bygge jernbanen. Alt fra masseforflytninger med tunge maskiner, lage betongskonstruksjoner, bygge opp fyllinger, legge nye skinner, strekke kabler og så videre. Informasjon Under anleggsperioden informeres naboer og berørte fortløpende gjennom nyhetsbrev, nabovarsler, annonser i lokale medier og informasjon på www.jernbaneverket.no. De større prosjektene har egne nabokontakter som følger opp henvendelser fra naboer og berørte av anlegget. Ulemper fra anleggsarbeidene Jernbaneverket har som mål å redusere ulempene mest mulig. I samarbeid med kommuner, skoler og velforeninger jobber vi aktivt for å sikre skoleveger og gangveger. Jernbaneverket tilbyr også alternativ overnatting eller midlertidig flytting, til naboer som er særlig utsatt for støy og andre ulemper i kortere eller lengre perioder. Støv Støv fra anlegget er en ulempe det er vanskelig å unngå. Jernbaneverket har med i sine kontrakter at veier som benyttes til anleggstrafikk skal feies/vaskes jevnlig. På veier inne på anleggsområdet skal det benyttes støvbindende middel som salt eller vann for å minske støv fra anlegget på tørre dager. Der søvbelastningen er spesielt stor, gis det tilbud om fasadevask på utsatte boliger. Anleggsskader Anleggsskader er fysiske skader på areal, bygninger eller konstruksjoner, og kan dreie seg om om alt fra feks. ødelagt gjerde til skader på hus som følge av setninger i grunnen. Eventuelle skader som følger av anleggsarbeidene erstattes av Jernbaneverket. Grunneier møter Jernbaneverket 11

Kontakt oss: Jernbaneverket er lokalisert flere steder i landet. For mer informasjon, besøk vår hjemmeside www.jernbaneverket.no, eller ring vårt sentralbord: 05280 Postadresse: Jernbaneverket Pb. 4350 2308 HAMAR E-post: postmottak@jbv.no Jernbaneverkets kundesenter: kundesenter@jbv.no SMS: Send JBV til 26112 Facebook.com/Jernbaneverket Twitter.com/Jernbaneverket Utgitt av Jernbaneverket, januar 2015 2. opplag 1000 eks. mai 2016 ISBN - 978-82-7281-231-6 Forsidefoto: Hilde Lillejord Foto: Jarle Foss, Thor Anders Bårnes, Hedda Nossen, Freddy Samson Fagerheim, Arild W. Solerød, Egil Nyhus, Jernbaneverket Layout og design: Jernbaneverket Utbyggingsprosjekter Vest