RFID: den lille teknologien med det store potensialet og de store utfordringene



Like dokumenter
RFID konsekvenser for forbrukerne

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RISIKO Teknologiske drivkrefter i fremtidens Norge. Dag Slettemeås SIFO Arbeidsseminar DSB, 29. januar Dag Slettemeås

Ny teknologi gir nye godstransportløsninger

Hvem, hva, hvor en innføring i RFID-teknologi. Bård Myhre, SINTEF IKT Trådløs framtid i industrien Trondheim, 13. oktober 2009

Internet of things. Kari Gimmingsrud

Godsmagi. Ny teknologi gir nye løsninger for godstransport

New supply chain ICT architecture with RFID

Hva vet appen om deg? Catharina Nes, seniorrådgiver i Datatilsynet

Når Big Data blir Big Business. Foredrag ved Standard Morgen 11.Desember 2017 Arne Dulsrud Forskningssjef SIFO

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008

FREMTIDENS SIKKERHETS- UTFORDRINGER

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

OG OPTIMALISERING av VERDIKJEDEN. Hjalmar Wiik, Salgssjef

SOSIALT ANSVAR OG KOMMUNIKASJON

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Kan de nye reglene implementeres med bruk av standarder?

Fremtiden er (enda mer) mobil

Er norske virksomheter digitale sinker? Hva betyr det? Og hvorfor er de det?

IT-lederkonferansen (Hvorfor) er norske virksomheter digitale sinker? Invitasjon til diskusjon basert på en pågående undersøkelse

Siemens Business Services

GDPR og ny lov om personvern

Jarle Langeland. Mellom IT-sikkerhet og personvern 2

SAK- & PORTALDAGENE 2018

RFID AutoLogOff - et studentprosjekt

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Logging av sporingsinformasjon

Yesterdays network. Security and privacy in RFID applications supporting EPCglobalstandards 4/1/2009

Logging av sporingsinformasjon

FORBRUKERTRENDENE SOM FORMER MORGENDAGENS NETTHANDEL TETT PÅ TRENDENE. Ole Petter Nyhaug, Opinion

Hvordan påvirker standardisering utviklingen av ny teknologi?

University College of Southeast Norway

Digital økonomi som katalysator for vekst og arbeidsplasser i Europa

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Smarte byer en visjon borgerne ønsker? Tom E. Julsrud Forskningsleder, Reisevane og Mobilitet

Muliggjørende teknologier "Teknologibad" Manufacturing

Morgenrapport Norge: Teknologihandelskrig

The role of energy citizenship and material participation in sociotechnical

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

FORBRUKERNES STILLING I INFORMASJONSSAMFUNNET

Cyberforsikring for alle penga?

1 GRUNNLEGGENDE OM GDPR OG PERSONVERN 2 DATAOVERSIKTER 3 GJENNOMSIKTIGHET 4 SAMTYKKER 5 DATAUTVEKSLING 6 ENKELTE ANDRE SENTRALE REGLER 7 HVORDAN

BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA

HRAFN. [eng: raven] [nor: ravn]

SOCIAL SCIENCE AND FOOD SAFETY GOVERNANCE: RISK- ANALYSIS AND DECISION-MAKING FRAMEWORKS. Lampros Lamprinakis

«Nett for enhver pris»

Krav til implementering av RFID. Informasjon om forpliktelser og rettigheter. Lovlig Etisk berettiget Sosialt akseptabelt Politisk akseptabelt

Digitalisering. Fra frykt til praksis. Research and Education Network seminar BI, Nydalen 15. februar Espen Andersen

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Effektive verdikjeder:

Bostøttesamling

Hvordan ivareta personvernet med velferdsteknologiske løsninger?

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss?

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo

Elektronisk fakturering mellom bedrifter

Personvern i norske bedrifter: Hva er status og hva er utfordringene som kommer

PERSONVERN TIL HINDER FOR BRUK AV BIG DATA? Advokat Therese Fevang, Bisnode Norge

Smarte verdikjeder. verdikjedeintegrasjon ved hjelp av IKT. Ragnhild Bjartnes SINTEF Teknologi og samfunn, Teknologiledelse, Logistikk

Morgenrapport Norge: Trump og Kina avgjør om det blir en stille uke

Simulert tilbakekalling av makrell - produkter kjøpt i Japan

The internet of Health

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

Slipp forskningen løs: Fra forskning til bedre beslutninger

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

KONTANTLØST BETALINGSSYSTEM. for festivaler, konserter og arrangement

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

Hvor svart kan en svart vegg bli? -Følg med.

FÅ KONTROLL PÅ DE USTRUKTURERTE DATAENE

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Cloud Inspiration Day, UBC

Stiftelsen Soria Moria.

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

«Kommunikasjonstrender - fra merkevare og produkt til emosjoner og relasjoner» John Arne Medalen Adm. dir. Dinamo

Atle Årnes Fagdirektør. Personvern og bolig

Cyberspace og implikasjoner for sikkerhet

Hvordan nordmenn ønsker å handle på nett og viktige internasjonale trender

Vekstkonferansen: Vekst gjennom verdibaserte investeringer. Thina Margrethe Saltvedt, 09 April 2019

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Morgendagens betalingsløsninger - krav til. tjenesteleverandørene. Magne Solberg, CIO Coop Norge

Ny personvernforordning Er vi alle forberedt?

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Nytt fra EU og Vest-Norges Brusselkontor. Merete Mikkelsen Direktør, Vest-Norges Brusselkontor

Kampanje Event EU GDPR Advokat Rune Opdahl

Et stort sprang fremover

SAMMENDRAG.

Partnerskap Waseem Rashid, Divisjonsdirektør for Plattformer og profiler

Big Data. Dataforeningen, 13. februar 2013 Ove Skåra, informasjonsdirektør

Endringer i ISO-standarder

The building blocks of a biogas strategy

Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å

Vår digitale hverdag Hva betyr det for risikostyringen i vår bransje, og meg, rådgiveren?

Big data, medier og forventninger

Strategi for Datatilsynets internasjonale engasjement. Juli 2012

Ny personvernforordning Hvordan reguleres informasjonssikkerhet

Transkript:

RFID: den lille teknologien med det store potensialet og de store utfordringene Forelesning TIK 7. desember 2010 TIK 4001, Mod. 5: Politics of Knowledge Forsker/stipendiat SIFO

Formål Bredt kanvas flere typer vinklinger: Viser hvordan en tilsynelatende enkel, liten teknologikomponent oppstår og beveger seg i samfunnet»...som teknologi» rent konseptuelt / idémessig» som historisk artefakt» i offentlige, politiske, regulatoriske og forskningsdiskurser» bevegelse fra RFID mot RFID i system RFID Tingenes internett

Oversikt RFID teknologien Bruksområder (faktiske/tenkte) Varehandelen Forbrukererfaringer og bekymringer Mediedebatt Regulering Overordnete utfordringer (personvern, overvåkning) Aktivisme Kontroversielle teknologier Aktører Tingens internett Forskning og fremtidige studier

RFID i samfunnet Informasjonssamfunnet: EU (og Norge) teknologioptimisme ny teknologi som RFID kan bidra til effektivt, fremtidsrettet, konkurransedyktig samfunn Et RFID-(merket) produkt kan bli: Et mobilt, intelligent og kommuniserende objekt med unik identitet kan dermed identifiseres, telles, spores. RFID beveger seg:...fra anonym teknologi (back-stage) til kontroversiell teknologi (front-stage) fra enkeltstående kommuniserende objekter til objekter i nettverk (Tingenes internett) Muligheter og utfordringer: RFIDs enorme muligheter er teknologiens største utfordring: teknologien kan knyttes tett til individer. Kort historikk: WW 2 identifisere allierte fly i kamp 1980-tallet merke buskap 1984: GM bilproduksjon 1990-tallet i forsyningskjeden (håndtering av produksjon, distribusjon, logistikk) 2000-tallet: ut i samfunnet i varehandelen, i dyr og i mennesker.

Hva er RFID? 1) RFID-brikke Brikke som kan festes til eller bygges inn i et produkt, et dyr eller en person. Mikrochip: Inneholder data om unike produkt Nye data kan legges til, endres, oppdateres Antenne: Mottar elektromagnetisk energi fra leserens antenne. Muliggjør overføring av data gjennom energifeltet Batteri (aktive brikker) 2) RFID-leser Leser data fra chipen ved at antennen plukker opp radiosignaler fra RFID-brikken og tolker dette til meningsfulle data. 3) Sensorer Kan koples til RFID-brikken, registrere sensoriske data 4) Database Kan kople data fra etiketten med andre typer data eks brukerdata.

Aktiv/passiv brikke Aktiv RFID-brikke: Lang avlesningsrekkevidde Avgir informasjon kontinuerlig Batteri Stor og klumpete Dyr Passiv RFID-brikke: Kort leserekkevidde Gir bare fra seg data når den aktiveres av en leser Små (sandkorn) Lang levetid, lite vedlikehold Lav pris (dyrere enn strekkoder) (+ semi-passiv-brikke) Gruppe 1: Produkter med RFID som en integrert del av produktet Tåler årevis med bruk, godt beskyttet, gjenbruk Eks: Tilgangskontroll, AutoPass Gruppe 2: Produktgrupper Produkter merket med RFID, men RFID ikke sentral i funksjonaliteten kommuniserer om produktet Kort livsløp, destrueres, Eks: Forbruksprodukter merket med RFID, emballasje, annet

RFID-brikke vs strekkode RFID kan identifisere individuelle produkter gjennom EPC Electronic Product Code. RFID kan lagre en mengde data Data kan leses av og skrives til brikken RFID muliggjør lesing av mange brikker samtidig RFID-brikker kan integreres med bla. sensorer RFID-brikke Strekkoder kan bare identifisere produktkategorier gjennom UPC (Universal Product Code). Strekkoder kan bare skannes én og én Strekkoder lagrer svært lite data, og kan ikke endres Strekkode Milliarder av strekkoder skannes daglig på verdensbasis Har vært en suksess siden midten av 70-tallet Skal mye til å endre et slikt omfattende og rimelig system

Bruksområder Logistikk og vareflyt Emballasje, distribusjon Sporing i verdikjeden Sporing av mat: opprinnelse, forhold underveis (sensoriske data, eks: temperatur) Norsk forskningsprosjekt: Smart Vareflyt intelligent emballasje Registrering i bomring AutoPass-ordningen Billetteringssystemer Rogaland Kolumbus Oslo Flexus

Varesikring/tyverialarm De fleste butikker Innsjekk/utsjekk Enkelte bibliotek Adgangskontroll RFID-kort, biometri eller implantater Nøkler til biler Pass Fanger - soning utenfor fengsel Fotlenker, håndlenker

RFID armbånd F.eks for sporing av barn i fornøyelsesparker Implantater under huden For identifisering, verifisering, transaksjon, f.eks i barer Sporing av buskap For overvåking av lokasjon og helse (velferd) Sporing av dyr Nasjonalt register

Sykehus: Pasienter: Overvåke helse- og medisineringsbehov Demente: Kontroll med hvor de befinner seg Nyfødte barn: Forhindre bortføring Sport: Maraton Måle mellomtider - forhindre juks Timing is everything (kjerneverdi) Nike ipod RFID-tag i skoen, mottaker i ipod en Spore tidsbruk, distanse, fart, kaloriforbrenning

Klesvask (konsept) Smart Clothing Care Label Utgangspunkt: de færreste følger instruksjon på vaskelapper Vaskelapper kommuniserer med RFID-klare vaskemaskiner, strykejern, etc Programmene justeres automatisk Markedsføring (konsept) Smart signs Kamera skiller mann/kvinne tilbyr produkter etter kjønn MIT Media Lab jobber med å kople personlige preferanser til individualiserte opplevelser (med RFID, sensorer)

Fordeler med RFID? Antatte fordeler: Unik identifisering av produkter Økt automatisering av prosesser Bedre synlighet (produkt, verdikjede) Sanntidsinformasjon Umiddelbar verifisering av produkter Utvidet produktinformasjon Opprinnelse Håndtering Lokasjon Effektivt: Lager- og logistikk formål svært effektivt For effektivt?: Mange nye applikasjoner og ideer knyttet til eller nær mennesker mer problematisk Identifisering automatisering effektivisering

RFID og effektivisering Effektivisering Bevegelse fra positiv konnotasjon til negativ konnotasjon On-stage; Back-stage; - Sporing i verdikjeden - Opprinnelsesmerking - Logging av påvirkning - Logistikk og vareflyt Mid-stage; - Varesikring - Bomregistrering - Adgangskontroll - Billettering - Medisinering Front-stage; - I penger og bankkort - I lojalitetskort - I forbruksprodukter -I butikker (hyller, skranke) - Chip under huden - Fysiologisk overvåking - Merking av barn, demente, etc. - Forhindre forfalskning Risiko for alvorlige personvernbrudd øker

Økende interesse i varehandelen På vei inn i varehandelen: Økt interesse for RFID implementering nærmere forbrukeren : * Skape nærhet mellom produkt og forbruker sikre lojalitet og dypere forståelse av bruksmønster og behov * Identifisere og spore forbruksartikler og kople dette med personprofiler. Piloteringer: Wal-Mart, Metro Future Store

Muligheter i varehandelen Forhindre tyveri Autensitet / ektehetsgaranti Shopping-støtte produktforslag Målrettet markedsføring Tilbaketrekking av varer Oppgraderinger Kvittering / reklamasjon Redusere kø Kople interesser / tidligere kjøp mot nye kjøpsforslag Mindre lagerbeholdning i butikk, riktige produkter til riktig tid Følge produkt: før salg, kjøp, bruk, avhending, gjenbruk. Synliggjøre etiske standarder

Forbrukererfaringer med RFID Relativt få studier med brukere i fokus så å si ingen i Norge Studiene viser blant annet: - I USA og Europa (2004/2005): hhv. 23% og 18 % hevder å vite hva RFID er - Det forbrukere var engstelige for: Personlige data skal brukes/misbrukes av en tredjepart Mer skreddersydd og målrettet markedsføring Sporing av forbrukere gjennom kjøp av produkter RFID-brikker som blir lest i det skjulte fra avstand - Forbrukere mistror både bedrifter OG myndigheter når det gjelder intensjoner og bruk av RFID data - De fleste ønsker ikke at RFID skal aktiveres etter at produkter tas ut av butikken - eks etter-kjøp-tjenester, reklamasjon - Forbrukerkontroll viktigere enn mulige kommersiell nytte - Mistillit til RFID-baserte produkter. Hjelpeløshet i møte med intelligente miljøer.

Merking av RFID-produkter og RFID-soner Bør man vise forbrukere hvor RFID befinner seg? Skilting Merking Hvorfor? Usynlig, dermed uvitende Sikre brukere kontroll og oversikt Hvorfor ikke? For mye fokus på objekter som kommuniserer Stress Over tid; støyende I Europa jobber med standardisering av RFID emblem Mulighet for å unngå RFID-miljøer? Mulig deaktivering av RFID-brikker?

Forbrukerbekymringer RFID og sikkerhet/ trygghet Utfordringer: Hacking av brikker Avlesing av forbrukerprodukter med skjulte skannere Tyvlytting av signaler RFID etterlater seg en hale av informasjonsspor Profildata kan umiddelbart koples til RFID-produkter man har med seg, eller som er i nærmiljøet For mye informasjon å holde styr på Mer gjennomsiktig individ Mindre menneskelig kontroll (automatisering)

Mediedekningen RFID vært i bruk lenge i mediene det siste tiåret Spesielt etter piloter/tester i varehandelen RFID nærmere forbrukeren Muligheter for personvernbrudd fremhevet av personvernorganisasjoner Thiesse (2007) Diskursanalyse av nyhetssaker Fra 2003; RFID og personvern ble kontroversielt CASPIAN ledende i å opprettholde personverndebatten. Trakk med seg andre borgerrettighetsgrupperinger og personvernmyndigheter Medietrykket piloter og uttrullinger ble midlertidig (el. permanent) lagt på is Sensasjonsoverskrifter risiko, katastrofe ( branding the risk source with stigma ) Eks CASPIAN: RFID = nuclear risks, spy chips, big brother bar codes, mark of the beast, tracking devices Referanser til kjente filmer, bøker Tydelig at anti-rfid/personvern-grupperinger har vunnet frem i den polariserte mediedebatten. Forkjempere for RFID synes å ha svakere argumenter eller svakere analogier å trekke på

EU-nivå: Regulering Data protection directive Electronic commerce directive Privacy and electronic communications directive (datalagringsdirektivet? motsatt vei?) Forsøk på teknologinøytral lovgivning Krav om: personvern bygd inn i teknologien privacy impact assessments sikkerhet og åpenhet public awareness-kampanjer RFID Expert Group opprettet i 2007 Skal rådgi EU kommisjonen om juridiske aspekter knyttet til RFID-utviklingen.

Overordnete utfordringer med RFID Allestedsnærværende Usynlig Gjennomgripende Påtrengende Redusert menneskelig kontroll Menneske-teknologi hybridisering Generelt personvern.overvåkningssamfunnet (Storebror) Totale bruken av produkter med RFID som kan være problematisk

Personvern Studier av RFID i bruk viser: Personvernbekymring Frykt for misbruk av data Avmakt ift. intelligente produkter og miljøer (usynlighet, automatisering) Mediedekningen: Worst-case Fremtidige personvernbrudd (føre-var) Total overvåkning Typer persondata som kan misbrukes: Data privacy Location privacy Lee (2005): Mulighetene RFID-teknologien gir er uendelige slik mulighetene til å misbruke teknologien er

Storebrorsamfunnet Big Brother merkelapp har vært uunngåelig; Ideen om et sømløst nettverk som inkluderer millioner av RFID-lesere, milliarder av RFID-brikker, enorme databaser og nettverk som utveksler og behandler dataene som hentes inn Konstant: - Innhenting - Prosessering - Evaluering / prediksjon av individuell handling - Sporing av forbrukernes bevegelser gjennom produktene de eier. - Ingen utloggingsfunksjon!

Aktivisme Noen toneangivende aktører: CASPIAN (USA) Electronic Frontier Foundation (USA) FoeBud (Tyskland) Sterkt engasjement Aksjoner, innlegg, merker/skilt Spiller på frykt for vidtrekkende, fremtidige implikasjoner praktisk føre-var-tilnærming Konspiratoriske Storskala-overvåkning Mye makt Gjennom medier

CASPIAN (USA) Consumers Against Supermarket Privacy Invasion and Numbering CASPIAN sier selv: Krever: Ønsker: has called for a moratorium on the use of RFID chips in consumer products "until the societal implications can be addressed. At det skal være ulovlig for bedrifter å kople RFID-brikker til personlig identifiserende informasjon. Lovverk om merking og informasjon av produkter med RFID, der datautveksling foregår Initiativtaker til flere boikott-aksjoner (Wal Mart, Gilette, Benetton) Bruker begrep som: spychips, mark of the beast, big brother bar code

Electronic Frontier Foundation (USA) Støtter borgere i nettverkssamfunnet førstelinjeforsvar mot brudd på digitale rettigheter Aktivisme mot typisk personvernbrytende teknologi, som RFID RFID: under headingen: Monsters of privacy : Eks: RFID a.k.a. "The Tattler" Violations: Can be used to pinpoint the location of whatever it's embedded in. Indiscriminately broadcasts whatever information it carries to whomever has the equipment to read it. Description: A blabbermouth. Follows you wherever you go and tells everyone your private business. Aliases: The Tattler, Amplifier, Megaphone, The Bug Status: Threatens to appear soon in pretty much every consumer good you purchase.

FoeBud (Tyskland) Har organisert: Big Brother Awards Tildelt Metro i 2003 Stop RFID-kampanjer Også mot Metro Gjennom medieoppmerksomhet: Påvirket forhandlere og produsenter til å endre RFID policy Selger personvernprodukter F.eks The FoeBud data privatizer Kan lese, skrive til og kopiere RFID-brikker

Wal Mart Amerikansk supermarkedkjede Dominerende aktør i markedet og dermed sterk pådriver i innovasjonsprosesser: Strekkoden: 1984 presset gjennom strekkodesystemet for sine leverandører RFID: Tidlig-2000-tall presset topp-leverandører til å implementere RFID i verdikjeden. Eks. Smart shelf (2003) Systemet hentet data når produkt forlot hyllen direkte informasjon til administrasjon. Kansellert da CASPIAN anklaget selskapene (Wal Mart og Gilette) for å bryte med personvernsprinsipper Likevel: I august i år (2010) startet merking av herreklær. Har benyttet RFID i lenger tid men første gang RFID er benyttet til merking av individuelle plagg som forbrukere tar med hjem. Brikkene skal være lesbare fra kort rekkevidde også etter kjøp

Kontroversiell teknologiintroduksjon Ny banebrytende teknologi har alltid skapt debatt 1970-tallet - strekkoden ble introdusert på det amerikanske markedet Skapte heftig debatt pga omfattende identifisering av varer (selv om kun på kategorinivå ) skapte frykt for en gryende apokalypse (Langheinrich 2006) Men med RFID: Både bedrifter OG myndigheter kan misbruke informasjon Mennesker kan bli identifiserbare gjennom sine produkter

Tilstøtende problemfelt Personvern, overvåkning: Andre systemer (betalingskort, CCTV, mobiltelefoner, Google Street View, etc) Egeninititert utveksling av person- og lokasjonsdata (Facebook, Twitter, Foursquare, blogger) Nye teknologifelt: Nano, GMO Omfattende teknologiske innovasjoner, store muligheter/utfordringer Store kontroverser, polariserte debatter Eks. GMO; Stakeholders: oppnår ikke enighet fokus på merking overføring av ansvar til forbrukere/borgere.

Aktører i feltet Politikk og lovgivning EU - driver (roadmaps, strategier, visjoner, offentlige konsultasjoner, forskningsføringer) Ønsker teknologinøytral lovgivning Forskningsprogrammer Satser stort på Fremtidens internett innovasjon ledet an av bruken av teknologien (herunder; RFID og Tingenes internett, sosiale medier, etc) Standardiseringsarbeid innen CEN (europeiske komité for standardisering) og norsk speilkomité i Standard Norge (Automatisk identifikasjon og datafangst). Går i større grad fra teknisk til rammeverk-standardisering (tidkrevende) Teknologiske interessegrupper Teknologiutviklere med felles interesser i utviklingen av infrastruktur, applikasjoner, standarder, policy- og opinionspåvirkning. Dominerende kommersielle aktører (etterspørselsiden) Som Wal Mart, Tesco, Metro, militæret, etc Kravspesifikasjoner og press på leverandører (direkte og indirekte press) Personvern/borgerrettighetsgrupperinger Angrep via massemediene Position Statements liste over trusler knyttet til RFID for personvern og borgerrettigheter når RFID implementeres i fullskala. Teknologiene selv

Åpner for ulike vinklinger, rollesammensetninger og maktkonstellasjoner blandede diskurser. Teknologioptimisme Intelligente objekter smarte produkter myter moral hazard Policy-papers Visioner Mediediskurs uunngåelig skrekkvisjoner regulering sikrer mot misbruk effektivisering konkurransekraft teknologien skaper og fikser problemene Regulering Forskning Pilot-studier fremtiden Standardisering

Tingenes internett Internet of things (IoT) Et nettverk av objekter som kommuniserer seg i mellom, med mennesker, med internett Gir fysiske objekter en unik og virtuell identitet RFID er en kjernekomponent muliggjør selve identifiseringen og kommunikasjonen Kan gjøre produktene selv-organiserende (mister menneskelig kontroll) Objekter bærer sine egen historie og identitet trenger ikke et felles referansesystem som internett, men kan koples til internett gjennom IP Utfordringer i slike system: Alt blir søkbart og refererbart. Krever standardisering (teknologisk og rammeverk)

EU og Tingenes internett Communication on the Internet of Things (2009): Proposes a policy approach addressing the whole range of political and technological issues related to the move from RFID and sensing technologies to the Internet of Things. Help to meet a considerable number of current challenges such as an ageing society, deforestation or CO2 emissions through the development in particular of health monitoring systems, connected trees and cars. The interconnection of physical objects will generate a genuine paradigm shift for society. Potential for waste recycling: should be facilitated by the implementation of IoT through tags which will make objects easier to distinguish during the process. Although IoT is not yet actually implemented, this Communication gives an indication of the technology to come over the next 15 years. Focus on challenges for public governance for privacy and personal data protection for information security for research and development

Visjoner om Tingenes Internett USA-EU samarbeid: Transatlantic Symposium on the Societal Benefits of RFID Identifisere prosjekter som vil øke transatlantisk samarbeid og vekst. Reguleringsiver vil forhindre RFID-utviklingen Derfor Privacy by design og Privacy Enhancing Technologies (PETs) EU-forskn. Strategic research roadmap, 2009: Det kommende Internet of Things vil forme verden og samfunnet, men god forskning og anbefalinger trengs for å lede Europa, og for å gjøre dette nyttig for alle borgere. Tingene skal bli aktive deltakere i forretningsliv, informasjons- og sosiale prosesser hvor de kan kommunisere seg i mellom og med omgivelsene ved å utveksle relevante ( oppfattede ) data, og trigge handlinger uten direkte menneskelig intervensjon

Tingenes internett i det små Tingenes internett kan operere i det små, f.eks som organisator i hjemmet Touchatag : et hjemme-tingenes-internett RFID klistrelapper som kan festes på alle typer gjenstander i huset Startpakke, med en USB RFID-leser og 10 RFID klistrelapper. Disse koples til en predefinert nettside eller applikasjon Eks 1: lapper på barnas leker koples til nettsider for barn for utvidet lek Eks 2: lapp på businesskortet linker til all type sosial nettverksinformasjon

Tingenes internett og sosiale ting Visjoner om tings endring fra estetisk verdi til sosial verdi Altså; sosiale ting, i nettverk "Every object should tell its own story. The story of its past (what it is made of, where it was produced, how it is used) and its future (how to differentiate it, how to take it apart, how to recycle it). It should be actively self-aware (being sentient or at least having some idea of the time and place for its own use), be connected and social, in other words it should belong to us humans, "living" as part of our digital and social network. Ref: http://www.readwriteweb.com/archives/the_future_of_social_objects.php

Forskning og studier Mye innen information systems Fra teknisk managerial fokus En del innen technology acceptance (økonomisk) Basert på individuelle karakteristika og motivasjoner; intensjons- og atferdsforskning (psykol.) Noen studier tar inn eks tillit og risiko modellert inn Generelt lite samfunnsfaglig tilnærming/forbruk

Mulige tilnærminger og studier Mikro-perspektiver: Kontekstuell bruk, hverdagspraksis, vurdering av bruk/brukskontekst utover teknologi Makro-perspektiver: Allestedsnærværende teknologi, digitale skiller, personvernets status Komparativt: EU, USA, Asia Ulike regulatoriske regimer Ulik personvernkultur Ulik tilnærming til teknologiinnovasjon (optimisme/pessimisme) og den enkeltes rolle og betydning i større systemer. Hvilket liv har selve kontroversen omkring RFID? Hvordan skapes den, opprettholdes og eventuelt avsluttes (eller midlertidig avrundes)?

Begrepet RFID : Befestet med ulike konnotasjoner:» Personvernbryter, subversiv, utro» Fremtiden, sømløst, effektivt Ulik betydning i ulike miljøer (teknologi, sivilsamfunnet, politikken, borgergrupperinger) Realiteter, myter og makt: Avdekke relevante aktører og maktforhold (handlingsrom, påvirkning) Interessekonstellasjoner:» Aksjonister; vil opprettholde aktivitet» Advokater; sikre forretningsinteresser» Utviklere; skape (positiv) interesse for produkter, ideer. Myndigheters rolle i innovasjonsprosesser: Sikre innbyggere: gjennom lovgivning Sikre utviklere: skape tillit til RFID / Tingenes internett og godt innovasjonsklima

RFID som teknologi? Studeres som teknologi eller som anvendelse? (teknologien ofte skjult for brukeren) Ikke homogen produkt-gruppe må studeres i sin forskjellighet Feltet : Hvordan avgrense / kontekstualisere et så omfattende system med så vidtrekkende implikasjoner? Informasjonsoverflod: Stadium der man ivrer etter å samle meste mulig informasjon Umulig å nyttiggjøre seg å skape meningsfull kunnskap? Gå utover enkle brukerevalueringer i kontekstløse laboratorier (usability labs) Økt kontekst-sensitivitet (etnografiske studier av RFID i bruk i relevante omgivelser) Effekter av f.eks merking av RFID-omgivelser og produkter (bevissthet, stress, støy, etc) Studier av: medietekster og retorikk regulerings- og policydokumenter forskningsprioriteringer og innovasjonssatsinger etc, etc.

Teoretiske perspektiver Tillit (eks Luhmann): Kompleksitetsreduksjon? (ikke nødvendigvis risikoreduksjon ) Tillitstyper og tillitsplassering?» til kompetanse, intensjoner, systemsamhandling, tredjeparter, myndigheter Risiko (eks Beck, Giddens): Risikohåndtering i det moderne samfunn?» Eks: personvern bygget inn i teknologien Mulige risiko-scenarier? Er kost-nytte-risiko vurdering mulig? ANT: Teknologien som integrert del av samfunnet Agency to nonhumans Translation Kartlegge de materielle-semiotiske relasjonene i RFID/Tingenes internett Andre?

Studere helheten For første gang i historien: Konturene av et komplett nettverk av» Informasjon» Objekter» Mennesker (og dyr) Få kontroverser i Norge så langt, mest i EU og USA» Hvorfor så lite kontroversielt i Norge?» Relativt få anvendelser nær forbrukeren så langt?» Begrensningene; ikke i teknologien, men i sosiale prosesser? Vil uansett generere mange utfordringer for forskningen i tiden fremover

Takk for meg! dag.slettemeas(a)sifo.no