Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest

Like dokumenter
Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Status rensefiskbruk

Rensefisk konferansen 2019 Hvordan få kontroll på helseutfordringer på rensefisk

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Dag Hansen daglig leder

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Rensefisk Fokus på akutt dødelighet hos rognkjeks 2015

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

FHF Rensefisksamling Hell mai

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Status og utfordringer rognkjeks

Screening, rett for noen hvem har rett?

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Helse- velferdsplan Dato

Årsaker til pustebesvær

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Akutt dødelighet hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus) i 2015

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Begynnende immunitet: 500 døgngrader etter vaksinasjon for de bakterielle antigenene og SPDV, og 608 døgngrader etter vaksinasjon med IPNV.

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

LeppeProd- aktiviteter i 2012

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Vintersår hos Atlantisk laks

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

VHSV Storfjord

Biologi virus, bakterier og sånn

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

ALPHA JECT 6-2 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 90 (Ph. Eur.) RPS1 75 (Ph. Eur.)

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

Mulighet til å forske bort lusa?

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Norvax Minova 4WD vet. injeksjonsvæske, emulsjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Per dose 0,1 ml vaksine:

HVORDAN LYKKES MED ROGNINNLEGGET

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Skal ikke brukes ved pågående sykdomsutbrudd. Vaksinen skal ikke benyttes til fisk beregnet for reproduksjon (se punkt 4.7).

ILA-påvisninger i Norge

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER LOKALITETSNAVN LOKALITETSNR. UTTAKSDATO ANTALL PRØVER*

Vaksinen reduserer kliniske symptomer og dødelighet av furunkulose, vibriose, kaldtvannsvibriose og vintersår i minimum 1 år etter vaksinering.

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

FAKTURAMOTTAKER ADRESSE ANNEN RAPPORTMOTTAKER

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Helsetjenesten for kultiveringsanlegg. Veslemøy Sunniva Oma Prosjektleiar i Helsetjenesten

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Håndtering av ILA i avlssammenheng

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

Kronisk gjellebetennelse hos laks i sjøvann mulige årsaker

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Rådgivende Biologer AS

Miljøvernforbundets høringsuttalelse for kystsoneplan Tysfjord kommune

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Patogener hos ville laksefisker

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Pankreassykdom (PD) Se her ( for mer informasjon om prøvetaking for de ulike analysene vi tilbyr.

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Rognkjeks: Biologi og behov

HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV PD-FORSKRIFTEN

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

ALPHA JECT 4000 injeksjonsvæske, emulsjon, vaksine til atlantisk laks. RPS1 75 (Ph. Eur.) RPS1 90 (Ph. Eur.)

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Statistikk for akvakultur Definisjoner

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Nøkkeltall for bruk av antibiotika til oppdrettsfisk og rensefisk:

Protokoll for bruk av rognkjeks

Transkript:

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest AVF og Tekna Høstkonferanse Trondheim 17.10.10 Veterinær MH Rensefisk Henriette Glosvik Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig berggylt Espen Grøtan

Rensefiskproduksjon i Marine Harvest 4 produksjonsanlegg for rensefisk: MH Rensefisk Øygarden Klekkeri berggylt Påvekst berggylt MHR Vanylven Klekkeri rognkjeks Påvekst rognkjeks MHR Rissa Påvekst berggylt Klekkeri og påvekst rognkjeks ila. 2016 MHR Stord(leieavtale) Påvekst berggylt Klekkeri berggylt ila.2016 I tillegg 2 deleide anlegg: Nordland rensefisk(20 %) Klekkeri rognkjeks Påvekst rognkjeks Namdal rensefisk(25 %) Klekkeri rognkjeks Påvekst rognkjeks Flere anlegg på gang- under bygging og som leieavtale. Marine Harvest Norway har som mål å være selvforsynte med oppdrettet rensefisk i løpet av 2018. MH Rensefisk Vanylven MH Rensefisk Rissa MH Rensefisk Øygarden MH Rensefisk Stord Namdal rensefisk Nordland rensefisk 2

Berggylt- unormal høy dødelighet i larvefase Syklus 1-15: episode med forøket dødelighet i tidlig larvefase Appetittdropp, apati, forandringer i mage/tarm og påfølgende dødelighet ca. 20 dager etter klekking Sannsynlig årsak: Forskyvning i bakteriesamfunnet i levendefôr eller i larvenes miljø Fisk flyttet ut av anlegget, komplett nedvask Frisk larve, syklus 2-15. Sykluser etter nevnte har gått som normalt, med produksjon og dødelighet som forventet sammenlignet med tidligere produksjon. 3

Rognkjeks- atypisk furunkulose Atypisk furunkulose i landanlegg høst 2015, A. salmonicida A- lagstype 6 Sykdom med innkjøpt fisk Vedvarende høy dødelighet, dårlig respons på antibiotika, etter hvert svært syk fisk. Tilsvarende problem i mottakeranlegg sjø på samme tid. Vibriose(V. anguillarum O1) var en vanlig utfordring i enkelte aldersgrupper. Enkelte fiskegrupper fisk satt ut i sjø etter fastsatte kriterier, resterende avlivet og anlegget tomt fra ca. 20.11 Komplett nedvask og ombygging Restart fra ultimo desember- med stryking av villfanget stamfisk 4

Risikovurdering og smitteforebyggende tiltak i landanlegg 5

Videre helsearbeid rognkjeks: Screeningprogram for stamfisk (i samarbeid med PatoGen) Kunnskapsbehov om risiko for overføring av patogener fra stamfisk til avkom ved stryking av vill stamfisk. Desinfeksjon av rogn vanskelig(sammenlimte rognkorn). Avventer kunnskap fra FHF- prosjekt «Hygienisk rognproduksjon, desinfeksjon og transport av rognkjeksrogn». Prøver av all stamfisk som strykes: Gjellevev, nyrevev og rognvæske/ melke PCR- analyse for følgende agens: Virus: VHS, IPN, PRV, Nodavirus, Lumpfish Flavivirus(Pharmaq analytiq) Bakterier: Pasteurella, atypisk Aeromonas salmonicida Parasitter: Paramoeba perurans Nucleospora cyclopteri(microsporidia) 6

Videre? Laksevirus- potensiell smitte rognkjeks- laks Inkludere PMCV? (Pharmaq analytiq) SAV? Ønsker basiskunnskap, mer relevant etter hvert å teste yngel? Rognkjekspatogener Nodavirus nervevev VHS Villfisk, alvorlighetsgrad Pasteurella sp. og Aeromonas salmonicida Vi tester både nyre og rognvæske/ melke for disse også fremover. Generelt essay som dekker alle A. salm. Går inn med gruppe 6 Lumpfish flavivirus Singelinkubering- alle positive batcher tas ut av produksjon Nucleospora cyclopteri? Pseudomonas anguilliseptica, Moritella viscosa?

N. cyclopteri Stort antall positive nyreprøver(49 %) Rognkjeks eneste kjente vert Varierende CT- verdier, ikke alltid korrelert med observasjoner under stryking Inntil nå har vi beholdt rogn/ melke fra positiv stamfisk. Stort antall begrenset kunnskap om smitteveier og klinisk betydning hos yngel. Vertikal smitte? Trolig ja. PatoGen har testet prøver av egg og rognvæske og funnet positive også her. Få prøver av nyklekket avkom- men positive Ønsker prosjektmidler til å kikke nærmere på dette- betydning hos ung fisk, smitteveier etc. Nucleospora cyclopteri RT- PCR CT 7,2. Foto: Leon Stranden, MHN

Vaksinering og immunisering av rognkjeks Dødelighet kan i mange tilfeller kobles til bakteriesykdom, både på land og i sjøanlegg 2015- høy dødelighet sfa. atypisk furunkulosetross stort sett vaksinert populasjon Trolig feil bakterieisolat i vaksinen, men også kort immuniseringsperiode. Vaksineprodusentene anbefaler 500-600 døgngraders immuniseringsperiode før utsett, men lita data som underbygger dette. Anbefalingene gir en stor rognkjeks(40-50 gram) - utfordringer ifht biomasse i kar på land - også ifht bruk som lusespiser. FHF- prosjekt «Utarbeiding av vaksineregimer for rognkjeks» Skal bla. undersøke om dyppvaksine med relevant isolat av Aeromonas salmonicida kan gi en kraftigere og raskere respons ved sikkvaksinering. Figur: Toni Erkinharju/ UiT og Vaxxinova 9

Videre helsearbeid berggylt: Fokus på høyere overlevelse i produksjonen og stamfiskhelse Jobber nå med større innlegg Ønsker høyere overlevelse, spesielt i tidlige stadier Levendefôr- copepoder? Kontroll med karmiljø- vannutskiftning, kardynamikk, desinfeksjon Weaning- type, tidspunkter Stress/ atferd- viktig i alle stadier Ingen spesifikke infeksjoner påvist på yngel på land Kvalitetsutfordringer Stamfiskhelse viktig- villfanget fisk som holdes i anlegget over mange år Parameoba perurans Atypisk furunkulose Tynn fisk innvollsparasitter? Stell- foring- tetthet- god husbandry viktig Atferd under gyting- sår 10

Vaksinering av berggylt Dødelighet i landanlegg så langt ikke knytt til et kjent smittestoff Dødelighet i sjø hos villfanget leppefisk ofte forårsaket av Aeromonas salmonicida, A- lagstype V og VI. Generell tilbakemelding: Oppdrettsberggylt(«Labrus») er mer robust. Forsøksvis stikkvaksinering mot nevnte stammer av Aeromonas salmonicida forsøk fra høst 2015 (Vaxxinova) Lovende resultater presentert ved masterstudent i fiskehelse Victoria Fløgum. Vaksinert ca. 100 000 store berggylt i år. Obs på vanntemperatur ved vaksinering 11

Kvalitetsutfordringer hos berggylt Kjevemisdannelser-> fôr i tidlig stadier Hodeerosjoner-> vannutskiftning i kar Finneslitasje-> multifaktorielt, stress viktig 12

Kvalitetsvurderingssystem berggylt og rognkjeks «100 fisktest» - vårt ansvar å sikre rett størrelse og kvalitet ved utsett 13

Rensefiskhelse- et samarbeidsprosjekt Forventninger til rensefisk i sjø Antall, overlevelse/ helse/ kvalitet, aktive lusebeitere Landanlegg God helsestatus og kvalitet Vaksine- immunitet Tilpasning til temperatur og fôr i sjø Transportør Rask, skånsom, god kontroll fra lasting til lossing Tetthet Hygiene Tilgjengelighet! Samarbeid: Transport rensefiskanlegg <-> lakseanlegg Kommunikasjon Ansvarsfordeling Gjensidig forutsigbarhet Mottaker Mottaksnot Ryddig og raskt mottak- rett utstyr hos mottaker Skjul og rett fôr God nok fôring- tilgang på tilstrekkelig fôr til alle Nøter- maskevidde Røkterfaktor- handling! Fiskehelse 14

Også produksjon av begge rensefiskarter og stor satsing på forskning i Skottland! 15