Nr. 2:2011 høyremagasinet muligheter En mester i inspirasjon side 14 Blå vårløsning side 18 Høyre vil ha flere, bedre og tryggere veier Høyremagasinet / Muligheter 2-10 / 1
Flere, bedre og tryggere veier Høyres mål er bedre veier og god kollektivtransport som binder landet bedre sammen. Det viktigste er å øke bevilgningene og å ta i bruk nye løsninger for å sikre mer og bedre vei og et mer brukervennlig kollektivtilbud. Her er noen aktuelle utdrag fra Høyres stortingsvalgsprogram:. Norge er et krevende land når det gjelder utbygging av infrastruktur. Høyre vil intensivere utbygging av infrastruktur over hele landet. Dette vil bli et løft for fremtidens generasjoner.. Norge er et langstrakt land hvor bilen spiller en helt sentral rolle. Det må derfor satses mer på å bygge veier som kan sikre gode og trafikksikre veiløsninger over hele landet. Det å eie bil må være økonomisk overkommelig.. Høyre vil i større grad vektlegge realinvesteringer i infrastruktur som tiltak for fremtidig avkastning for samfunnet. Skal Norge kunne opprettholde sin konkurranseevne, er vi avhengig av moderne samferdselsårer som gjør at vi kan bygge større bo- og arbeidsmarkedsregioner og at personer og gods kan fraktes på en trygg og effektiv måte.. Beregninger for samfunnsøkonomisk nytte må tilpasses europeisk standard, som i langt større grad beregner samfunnets totale nytte av prosjektene.. Investering i samferdsel er en investering for fremtiden. Høyre vil ha bedre og sikrere veier, et moderne jernbanenett, en tjenlig luftfart og en god og brukervennlig kollektivtransport. 2 / Muligheter 2-10 / Høyremagasinet
m innhold: 6Trusselen fra venstresiden 12 Høyremagasinet muligheter nr. 2:2011 5kronikk Høyres fremgang skyldes at vi har politiske løsninger på de problemene folk opplever, at vi har gode tillitsvalgte i hele landet og at vi er konstruktive samarbeidspartnere både i kommune- og rikspolitikk. Les kronikken til Bent Høie, Høyres nestleder. Ingenting tar så mange liv i trafikken som frontkollisjoner og møteulykker. Dårlig vedlikehold, dårlig veistandard og manglende midtrekkverk får skylden. Vinteren er på hell, valgkampen er i anmarsj og Høyre styrker beredskapen. Det er klart for en vårløsning 20Blå real vårløsning! 16 Erna 50 år Muligheter var med på feiringen av den populære jubilanten. En mester i inspirasjon Steven Pushparajah kom til Norge i 1987 etter å ha flyktet fra krigen i Sri Lanka. 24 år senere er han blitt både Høyre-politiker og rollemodell for våre nye landsmenn. leder 4 Det er rart med det, når partilederen har rund dag, kommer hele Høyre i fødselsdagsstemning. Det forteller noe om at et partis suksesser og nedturer og 22 BROBYGGEREN 19 Nytt fra Stortinget Smakebiter fra Stortinget. de forventninger som stilles, er nært knyttet til én person, som bærer mye på sine skuldre. MOT VESTEN Verdens største muslimske demokrati er lei av at Midtøsten setter religionen deres i et dårlig lys. Indonesia ønsker å spille en rolle som brobygger mellom islam og Vesten. I dag fremstår landet som et av de mest stabile og demokratiske regimene i Asia. 24sistesiden Les mer om «Flere, bedre og tryggere veier» side 6 Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 3
kolofon: nr. 2 : 2011 Leder Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer åtte ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal Redaksjonen: Mudassar Kapur Thomas Berg Olsen Christian Angell Martin Engeset Sigbjørn Aanes Karsten Karlsøen Rune Aale-Hansen Gunnar Kongsrud Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Kari Kronberg E-post: kari.kronberg@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen selv om du ikke er medlem. Åtte utgaver koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: 22 82 90 00 Opplag: 38 000 Illustrasjonsfoto forside: gettyimages.com Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET Denne trykksaken er klimanøytral, CO 2-utslippet er kompensert. Gratulerer, Erna! Jeg skriver dette samme dag som Erna lanserer bok. Om et par dager skal partiet være vertskap for feiring av 50-årsdagen til partilederen vår. Det er rart med det, når partilederen har rund dag, kommer hele Høyre i fødselsdagsstemning. Det forteller noe om at et partis suksesser og nedturer og de forventninger som stilles, er nært knyttet til én person, som bærer mye på sine skuldre. Ja, velgerne identifiserer langt på vei Høyre med Erna som partileder. Ingen ledende rikspolitiker dekker alle de forventningene omverdenen har. Erna har kanskje elementer fra flere av sine forgjengere. Som Kåre Willoch har hun kunnskap i detalj om små og store saker og gir ikke stortingskollegaer eller rådgivere anledning til å slurve med forberedelsene. Det sosiale engasjementet kjenner vi fra Jo Benkow. Og hun holder et tempo med å besøke Høyre-foreninger og lokalsamfunn over hele landet som minner om Erling Norvik. Mennesker, ikke milliarder, var beskjeden Erna ga til Høyres landsmøte i 2006, da vi skulle reise oss etter valgnederlaget året før. Det ligger mange dimensjoner i dette. Erna har holdt fast ved budskapet, og bruker det som tittel på boken sin. I intervjuer de siste dagene har hun lagt vekt på at Høyre måtte skifte fokus fra virkemidlene i politikken og til menneskene Høyres løsninger skal gavne. Men i det ligger det også beskjeder til alle dere som er kandidater ved høstens valg: Dersom velgerne skal vise interesse for oss, må vi vise den samme interessen for dem. Dere må kjenne lokalsamfunnet. Skal budskapet vårt være interessant, kan det ikke bare formuleres med programposter og «budsjettall. Det må kobles mot Dersom velgerne skal vise interesse for oss, må vi vise den samme interessen for dem. eksempler fra hverdagsliv og menneskeskjebner. Og dere må som kandidater oppsøke disse miljøene hvor inspirasjonen hentes. Erna har selv levd etter denne oppskriften de siste fem årene. Hører dere på talene hennes, er de krydret med enkelteksempler fra hele landet. Om enkeltmennesker som sliter, med helse eller systemet i det offentlige. Om enkeltmennesker som bidrar til fellesskapet langt utover det vanlige. Om frivillige organisasjoner. Eksemplene er ikke hentet fra pressen eller fra kreative rådgiveres bidrag. Det er Ernas egne møter med mennesker fra utallige reiser ikke bare i disse årene, men gjennom 20 år som rikspolitiker. Derfor blir eksemplene så godt knyttet til Høyres hovedsaker, derfor blir de levende, derfor blir de troverdige. Skal Høyre befeste en posisjon som et stort parti, må vi ikke bare ha en bred plattform i interne debatter, men også fremstå slik overfor velgerne. Høyres lange valgkamp dreier seg om å oversette programposter til engasjement og levende budskap i 400 kommuner og 19 fylker landet rundt. Erna setter en standard som det er krevende å følge for alle oss andre. Men hun inspirerer oss sannelig. Gratulerer med dagen, partileder! lars arne ryssdal 4 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
kronikk illustrasjon: trude tjensvoll Praktiske løsninger skaper fremgang Bent Høie Høyres nestleder Høyres fremgang skyldes at vi har politiske løsninger på de problemene folk opplever, at vi har gode tillitsvalgte i hele landet og at vi er konstruktive samarbeidspartnere både i kommune- og rikspolitikk. Noen politiske kommentatorer forklarer Høyres fremgang med at partiet lener seg tilbake og høster av regjeringspartienes tabber. Det er en for enkel forklaring. Høyre har drevet et langsiktig arbeid for å utvikle enda bedre politikk og formidle våre politiske løsninger på en bedre måte. Dette har resultert i at en stadig større andel av velgerne foretrekker vår politikk. På Høyres landsmøte i 2006 presenterte Erna Solberg en ny visjon, Muligheter for alle, som landsmøtet sluttet seg til. Visjonen er et samfunn som bygger på tillit til enkeltmenneskene, og som dermed blir sterkere, varmere og tryggere enn et samfunn der staten har all makt. Fellesskap er viktig for Høyre, men fellesskap er mer enn offentlig sektor. Velferd er mer enn statlig støtte. Rettferdighet er mer enn likhet. I dette ligger forskjellen mellom Høyres visjon Muligheter for alle og Arbeiderpartiets Alle skal med. Mange lot seg begeistre av Stoltenbergs lovnader om å bruke mer penger på alle offentlige oppgaver. Men på tross av at Stoltenberg har brukt de store pengene, har hans regjering ikke løst de store oppgavene. Helsekøene er blitt lengere, barnevernet er i krise og for mange barn går fortsatt ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Stadig flere støtes ut av arbeidslivet og blir avhengig av trygdeytelser. Høyre vil ha velferd som virker. Vi vil sørge for raskere helsehjelp ved å gi flere pasienter behandling i private klinikker for statens regning. Det viktigste er at den syke blir frisk, mens det er mindre viktig hvem som gir behandlingen. Høyre ønsker et mangfold av velferdstilbud som brukerne kan velge mellom, ikke statlige monopol. Vi ser organisasjoner og private aktører som en ressurs vi må samarbeide med, ikke som en trussel som vi må utrydde. Vi vil ha en kunnskapsskole som prioriterer opplæring i basisfagene, fremfor bananer og selvforsvarskurs. Vi vil gjøre det lettere å gå fra trygd til arbeid, slik at flere kan klare seg av egen kraft. Høyre har alltid visst at skal verdier fordeles, må de skapes først. Derfor må vi heie frem gründerne og støtte næringslivet og avskaffe særnorske skatter og rigide regler. Høyre er mer opptatt av hvordan vi kan samarbeide med andre partier, enn å fokusere på hva som skiller. Vi snakker om våre løsninger, i stedet for bare å angripe andre partier. Mange meningsmålinger viser at Erna Solberg har sterk tillit i befolkningen, også i rollen som vår neste statsminister. Høyre har mange enestående tillitsvalgte i kommunene, som samarbeider med ulike partier om de beste løsningene for sine innbyggere. Våre lokalpolitikere vant det forrige kommunevalget, og i årets valg skal vi gjøre det enda bedre. Forklaringen på Høyres fremgang er Høyre. I god Høyre-tradisjon skal vi ikke bare ta æren for fremgang, men også ta ansvar for å omsette gode meningsmålinger i god politikk til det beste for landet. Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 5
Flere, bedre og tryggere veier 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen / tekst Gaute B. Iversen / illustrasjonsfoto Scanpix MULIGHETER tar for seg fire sentrale valgkampsaker. Neste nummer vil handle om kunnskap i skolen. 6 / Muligheter 2-10 2-11 / Høyremagasinet
regjeringen på kollisjonskurs 210 personer omkom på norske veier i fjor Ingenting tar så mange liv i trafikken som frontkollisjoner og møteulykker. Dårligvedlikehold, dårlig veistandard og manglende midtrekkverk får mye av skylden. p Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 7
Flere, bedre og tryggere veier 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen / tekst Gaute B. Iversen / illustrasjonsfoto Istockphoto.com Innen 2020 skal regjeringen ha ferdig 750 kilometer vei med midtrekkverk. Bevilgningene er så lave at i løpet av to år blir det bare bygd 33 kilometer midtrekkverk. Ulykken i Lavangsdalen i Troms i begynnelsen av januar hvor fem mennesker mistet livet, var en påminnelse om at bedre veier kommer for sent for noen. På den kronglete og dårlige veien har 21 personer mistet livet siden 2000, de fleste av dem i frontkollisjoner og møteulykker. I fjor døde 210 mennesker på veiene i Norge. Selv om det er det laveste antallet siden 1955, er det fortsatt et langt stykke igjen til visjonen om at ingen skal omkomme i trafikken. Likevel blir midlene til trafikksikkerhetstiltak redusert og vedlikeholdsetterslepet på veiene øker. I Nasjonal transportplan (NTP) fra Regjeringen etter valget i 2009 ble det lovet 860 millioner kroner i året til trafikksikkerhet. To år inn i perioden er bevilgningene redusert med til sammen 500 millioner kroner. Overtok dårlige veier Da fylkene i fjor overtok ansvaret for 17 000 kilometer vei fra staten, fulgte det med nesten syv milliarder kroner i kompensasjon. Vedlikeholdsetterslepet på veiene var imidlertid på over ti milliarder kroner. Da reformen ble behandlet i Stortinget, var Høyre mot vedtaket. Partiet var kritisk til at staten skulle overlate ansvaret for til dels svært dårlige veier til fylkene. Fylkene har nå ansvaret for 44 000 kilometer vei. Store deler av veinettet vi overtok, er i dårlig stand. Det er behov for store investeringer og mye vedlikehold spesielt rundt Bergen for å få veiene opp på et akseptabelt nivå, sier Tom-Christer Nilsen (H), fylkesvaraordfører i Hordaland. Veiene Hordaland overtok, er de dårligste i landet. Ingen andre fylker har en så stor andel av veiene som trenger kraftig oppgradering og vedlikehold. 13 prosent av riksveiene og 11 prosent av fylkesveiene er ifølge Statens vegvesen for dårlig. Vedlikeholdsetterslepet er beregnet til 1,2 milliarder kroner i tillegg til 1,3 på de gamle fylkesveiene. «Ikke alle fylker er like flinke. NAFs beregninger viser at fylkene sammenlagt bruker 700 millioner kroner mindre på vedlikehold og investeringer enn de mottar» Høyre, Frp og KrF har i fylkestinget bevilget mer penger til vedlikehold og investeringer enn Hordaland får fra staten. Beregninger NAF har gjort, viser at fylket i 2010 brukte fem prosent mer enn det fikk gjennom rammetilskudd, rentestøtteordninger og mva.-kompensasjon. 8 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
600 500 400 Fylkenes bruk av midler til vedlikehold og investeringer på veiene de overtok fra staten i januar 2010 Antall drepte på veiene i Norge, 1970 2009 40 Rammeoverføring Bevilget Differanse Personer drept (høyre akse) 35 Døde per milliard kjøretøykilometer (venstre akse) Døde per 100 000 innbyggere (venstre akse) 30 600 525 450 300 25 375 200 20 300 100 15 225 0 10 150-100 5 75-200 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Akershus Oslo Østfold Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Oppland Hedmark 0 1970 1975 1980 1985 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0 Kilde: NAF. Tallene er korrigert for mva.-kompensasjon og rentestøtte. Kilde: ssb Hordaland er et stort fylke med mye vei og stor trafikk. Det er dyrt å bygge og vedlikeholde veier her, men vi er nødt til å bevilge penger av hensyn til trafikksikkerhet og næringsliv. Og selv om vi bruker mer penger enn vi får fra staten, er det langt igjen til vi har tatt igjen vedlikeholdsetterslepet, sier Nilsen. Ikke alle fylker er like flinke. NAFs beregninger viser at fylkene sammenlagt bruker 700 millioner kroner mindre på vedlikehold og investeringer enn de mottar. Vond erfaring Den største trusselen på veien er den som kommer til venstre for sjåføren i motsatt kjøreretning. Møteulykker står for flest dødsfall på norske veier. 40 prosent av dem som omkom i fjor, døde i møteulykker. I tillegg skjer halvparten av utforkjøringene til venstre for sjåføren. Det er helt uforståelig at det ikke satses mer på å bygge møtesikre veier, sier Geirr Tangstad-Holdal. Han mistet selv sin søster, svoger og niese i en møteulykke på E39 i Rogaland for noen år siden. Etter ulykken dannet han sammen med venner og familie Nei til Frontkollisjoner og jobber for å øke utbyggingen av midtrekkverk. Vi er blitt lovet økt satsing på trafikksikkerhet og utbygging av midtrekkverk, men det går for sakte. Regjeringen ligger allerede langt bak sin egen handlingsplan, sier Tangstad-Holdal. Planen han sikter til, er NTP lagt frem for to år siden av daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete. NTP-en skulle være et krafttak mot trafikkulykker. Etterskudd allerede Innen 2020 skal regjeringen ha ferdig 750 kilometer vei med midtrekkverk og 230 km firefeltsvei i Norge. Målet er å redusere antall dødsulykker med 35 prosent de neste ti årene. Regjeringen greier ikke å følge opp egne planer og er allerede på etterskudd. Bevilgningene er så lave at i løpet av to år blir det bare bygd 33 kilometer midtrekkverk, sier Høyres samferdselspolitiske talsperson Øyvind Halleraker. Sverige hadde allerede i 2009 bygd ut 4200 kilometer vei med midtdeler og fortsetter utbyggingen med 200 kilometer i året. Innen 2020 skal 75 prosent av veiene med fartsgrense over 90 km/t være sikret med midtrekkverk. Det er så mye indre stridigheter i Regjeringen at den ikke får til så veldig mye. Veier blir ikke bygd, og antallet drepte blir ikke færre. Et felles borgerlig forslag om en handlingsplan for trafikksikkerhet ble nedstemt i Stortinget, sier Halleraker. I tillegg til generelt høyere bevilgninger har Høyre foreslått et eget trafikksikkerhetsfond for fylkene på 200 millioner kroner. Vår tanke er at fylkene skal kunne søke om midler til utbedringer på eget veinett. Etterslepet er så stort at det kreves mye midler for å bedre Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 9
Flere, bedre og tryggere veier 2011 trygge lokalsamfunn Flere, bedre og tryggere veier Kunnskap i skolen Kvalitet i omsorgen / tekst Gaute B. Iversen / illustrasjonsfoto Istockphoto.com Siden 1970 har antallet drepte i trafikken sunket med 250 personer i året. Selv om politikerne gjerne skulle sett at det var deres satsing på utbygging av sikre veier som var årsaken, må bilfabrikantene få mesteparten av æren. sikkerheten på fylkesveier og øvrige riksveier, sier han, og forklarer noen forskjeller mellom Norge og Sverige: Svenskene har bygd brede veier i mange år og kan sette opp rekkverk på eksisterende vei. Vi har bygd smale veier som må utvides med tre-fire meter før et rekkverk kan settes opp, sier han. Ifølge Statens vegvesen er utbygging av midtrekkverk 13-14 ganger så dyrt i Norge som hos søta bror. Én meter midtrekkverk koster 1500 2000 kroner i Sverige, mens det i Norge koster 5000 20 000 kroner. Svenskene har de siste ti årene redusert antallet drepte i møteulykker med 50 prosent. På de strekningene hvor midtrekkverk er bygd, er antallet drepte redusert med hele 80 prosent. Halleraker er bekymret for tilstanden på norske veier. Høyre ønsker å ta i bruk andre finansieringsformer for å øke utbyggingen av nye veier, men Regjeringen setter ned foten. Regjeringen mener vi er enøyde når vi ønsker å bygge bedre veier. I stedet skylder samferdselsministeren på sjåførene. Det er helt typisk de rødgrønne å skyve fra seg ansvaret ved å skylde på noen andre. Som bevilgende myndigheter er det vårt ansvar å sørge for at veiene er så sikre som mulig, sier Halleraker. Høyre har foreslått å øke bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak med 1,4 milliarder kroner de siste to årene. Heller ikke det er nok, men det kunne gitt omtrent ti ganger mer rekkverk enn det de rødgrønne greier å få til, sier Halleraker. Bedre biler Bedre og sikrere biler er det som kan redusere antallet drepte i trafikken mest i årene fremover. Utviklingen av karosseri og sikkerhetsutstyr som airbag og setebelte gjør at mulighetene for å overleve alvorlige ulykker blir langt bedre, forteller forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt (TØI). Han har i mange år forsket på hvilke tiltak som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt når det gjelder reduksjon av antallet omkomne. Det aller mest effektive tiltaket er en fartssperre i bilen. En slik fartssperre kan være koblet til GPS og kartdata og gjøre det umulig å kjøre fortere enn fartsgrensen på stedet. Innføringen av en slik sperre er nok neppe mulig, men det ville ha kunnet redde 50 mennesker i året, sier Elvik. Av de mest effektive tiltakene norske politikere kunne satt i verk, er en tidobling av antallet politikontroller, både promille- og fartskontroller. TØIs beregninger viser at 47 menneskeliv ville blitt spart. Problemet med den typen tiltak er at de er kortvarige. De fungerer bare akkurat når politiet holder kontroll, og muligens en periode etterpå fordi folk vet at det er mye kontroller. Effekten reduseres veldig raskt, sier han. Varig effekt Tiltak langs og i veien har imidlertid varig effekt. Utbygging av mot- 10 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
Antall norske veier, 2009 og 2010 120 000 Kommunale veier Fylkesveier Riksveier 100 000 38515 38658 80 000 60 000 27261 44326 40 000 20 000 27468 0 10545 2009 2010 Regionreformen gjeldende fra 1.1.2010 medførte at mesteparten av riksveier ble fylkesveier. Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikk (OFV) Trafikksikkerhet handler mye om oppmerksomhet. I Norge er det forbundt å snakke i telefonen uten handsfree samtidig som man kjører. orveier, veibelysning og midtrekkverk er tiltak som alle har god effekt. Det aller mest lønnsomme tiltaket på selve veien er midtrekkverk. Utbygging av veier med mer enn 8000 biler i døgnet som da får midtrekkverk og som vil utgjøre omtrent 600 kilometer ifølge Statens vegvesen vil kunne gi 16 færre drepte i året, sier Elvik. Han understreker at tallene ikke kan summeres. Reduksjonen er beregnet for tiltaket alene. Dessverre er det gjort for lite forskning rundt kombinasjoner av tiltak for å undersøke effekten av de forskjellige tiltakene, sier han. Elvik mener også at innføringen av en hendelsesregistrator, alkolås for promilledømte og en bilbeltepåminner som er så irriterende at bilbelte blir brukt, vil kunne gi gode resultater. Historisk kan vi imidlertid si lite om hvilke tiltak som har fungert. Problemet er at ulykkesregistreringen hos politiet og dokumentasjonen på tiltak som er gjennomført, er for dårlig, mener han. Selv om trafikken har økt kraftig de siste tiårene, har ikke antallet ulykker med personskader økt like kraftig. I alle fall ikke i statistikken. Antallet ulykker, store og små, med personskader har ligget jevnt på 9000 i året. I forhold til antallet kjørte kilometer på norske veier er det god grunn til å anta at det er en betydelig underrapportering, sier Elvik. Helhetlig tanke Halleraker ønsker å øke utbyggingen av veier. Høyre mener det ville være fornuftig å bruke prosjektorganisering, som det offentlig-private samarbeidet som bygde ut E18 mellom Grimstad og Kristiansand. Regjeringen er helt imot dette. Samtidig vet vi at dette ville ført til mer og raskere utbygging og utbedring av veier som har kritisk dårlig standard, sier han. Firefelts motorvei betyr automatisk midtrekkverk. Veier med mer enn 15 000 biler i døgnet er i dag prioritert for utbygging til firefelts motorveier. Høyre har foreslått å bygge smalere firefelts motorveier for strekninger med 8000 biler i døgnet, slik Rv. 2 er bygd fra Kløfta til Vormsund. Poenget er å skille trafikken. Det er en garanti mot møteulykker. Kunne vi unngått møteulykker, ville vi redusert antallet drepte med hele 40 prosent, sier Halleraker. Partiet ønsker også en mer uavhengig stilling for Statens vegvesen og har foreslått å opprette et uavhengig veitilsyn etter samme modell som er gjort både i luftfart og for jernbane. Dette er en modell som har fungert bra, spesielt innenfor luftfart. At veitilsynet skal være underlagt Statens vegvesen, blir feil. Det blir bukken som passer havresekken, sier han. I Lavangsdalen i Troms har 21 personer mistet livet siden 2000. Denne veien vil etter dagens regler ikke bli utbygd med midtdelere. Fordi det gjennomsnittlig kjører færre enn 8000 biler her i døgnet. Trafikkgrunnlaget er for lite til å forsvare investeringene... Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 11
profilen / tekst Eirik Løkke / foto Tomas Moss En mester i inspirasjon Fra Sri Lanka til Sunnmøre: Steven Pushparajah kom til Norge i 1987 etter å ha flyktet fra krigen i Sri Lanka. 24 år senere er han blitt både Høyre-politiker og rollemodell for våre nye landsmenn. Mitt forbilde og inspirasjon er tidligere president Abraham Lincoln, som gjennom lederskap, visjon og vilje evnet å utrette store ting. Debatten om norsk innvandringspolitikk er som oftest forbundet med negative fortegn. Problemorienterte medieoppslag som dreier seg om ulovligheter, er en gjenganger. Faktum er at integreringen i Norge er bedre enn sitt rykte målt etter yrkesdeltakelse og utdanning. Levetid i Norge ser ut til å ha størst betydning for graden av deltakelse i det norske samfunnet. Høyrepolitiker i Ulsteinvik, Steven Pushparajah, er i så måte et godt eksempel på at de mye brukte narrative fremstillingene hvor innvandrere settes i sammenheng med negative hendelser må modifiseres. Gjennom sin innsats de siste 24 årene har Steven blitt et forbilde og hedres i den forbindelse av det uavhengige konsulentselskapet Leadership Foundation, som nominerte ham til prisen Årets innvandrer. I en festpyntet sal på Litteraturhuset i Oslo treffer Muligheter en tydelig stolt sunnmøring, som naturlig nok synes det er en stor anerkjennelse å bli nominert til en slik pris. Kriteriene for å delta i denne konkurransen er at man var over 16 år da man kom til Norge, samtidig må man ha markert seg tydelig i det norske samfunnet gjennom prestasjoner som kvalifiserer til en nominasjon, enten gjennom lederskap eller på andre måter, sier Steven Pushparajah. Leadership Foundation er et konsulentselskap som vektlegger mangfold, og kåringen har som formål å beskrive ulike suksesshistorier gi dagens fremgangsrike immigranter et ansikt for på den måten å inspirere andre kvinner og menn til å oppnå sitt fulle potensial. Leadership Foundation ønsker at kåringen skal fremme de nominertes erfaringer slik at de kan være rollemodeller for andre. Og det er nettopp det Steven med sine erfaringer ønsker å bidra med. Begrunnelsen for at Leadership Foundation nominerte Steven Pushparajah, var fordi: Han er en helhetlig person. Jobben hans er veldig teknisk og spesifikk, men samtidig er han opptatt av andre aktiviteter. Han er engasjert i humanitært og politisk arbeid. Han har sitt eiga firma SPK Design og jobber som senioringeniør ved Ulstein Verft AS. Av den grunn har han blitt et forbilde for mange, men hans eget forbilde levde for over 100 år siden i USA. Mitt forbilde og inspirasjon er tidligere president Abraham Lincoln, som gjennom lederskap, visjon og vilje evnet å utrette store ting, sier en engasjert Pushparajah, som avslører en tydelig tilhørighet til Sunnmøre og Ulsteinvik. Men det har ikke alltid vært like lett for den vellykkede immigranten. Flyktning Steven vokste opp blant tamilene nord på Sri Lanka, en folkegruppe som kjemper for uavhengighet. Stedet er kanskje mest kjent for opprørsgruppen De tamilske tigrene. Den blodige borgerkrigen i landet har kostet mange tusen menneskeliv og har pågått over flere år. På slutten av 80-tallet måtte Steven flykte fra krigen. Han husker fremdeles dagen han kom til Norge. Det var 4. april 1987 at jeg landet i Norge. To uker senere ble sønnen min født i Sri Lanka, så det var to forholdsvis dramatiske uker, erindrer Steven. Men hvorfor Norge? Hvorfor ikke Frankrike eller Tyskland? Det er jo mange tilfeldigheter som spiller inn. Jeg visste veldig lite om Norge før jeg kom 12 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
profilen Navn: Steven Pushparajah Karunasamy Alder: 48 år Stilling: senioringeniør Ulstein Verft as, gründer av SPK Design og i gang med å etablere selskapet J&S Solutions as. Sivilstatus: gift tre barn Utdanning: teknikker fra Teknisk fagskole i Ålesund, marineteknikkingeniør ved Høgskolen i Ålesund. Yrkeserfaring: Sveiser, platearbeider innen automasjon, produktutvikler og marineteknikkingeniør. Aktuell: kåret til årets innvandrer av Leadership Foundation, kandidat til kommunestyre for Høyre i Ulsteinvik, politisk leder i Landsrådet for Eelam Tamiler i Norge. Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 13
profilen / tekst Eirik Løkke / foto Tomas Moss «Det er uansett utrolig viktig at man raskt blir en del av samfunnet som deltaker. For å få til dette må innvandrere vise vilje og motivasjon samtidig som samfunnet legger til rette for språkopplæring og arbeid» Steven Pushparajah Steven Pushparajah mener alle innvandrere har den samme muligheten som han selv til å lykkes, og er ganske optimistisk med tanke på fremtiden. hit. Mitt kjennskap til Norge fra Sri Lanka var først og fremst gjennom en fiskebåtfabrikks samarbeid med Norge. Jeg fikk med meg at Norge var et veldig fredelig land, noe som naturligvis appellerte. Men helt fra jeg kom til Norge har jeg følt meg hjemme her, understreker den 48 år gamle norsktamileren fra Sunnmøre, som fremdeles har sterke bånd til hjemlandet og tamilenes kamp for uavhengighet. Tamilenes situasjon i Sri Lanka er ikke bra. Den siste tiden etter at regjeringsstyrkene i 2009 slo tamiltigrene militært i en storoffensiv, har medieoppmerksomheten forsvunnet med påfølgende vanskeligheter for den tamilske befolkningen i landet. De siste to årene har regjeringen innledet en politikk som jeg vil karakterisere som et forsøk på kulturell utviskning, gjennom å kolonisere tamilske områder med majoritetsbefolkningen. Jeg håper vi får til en ikke-voldelig kamp mot undertrykkelsen, men problemet nå som de tamilske tigrene er borte er mangelen på beskyttelse mot overgrep, sier en ivrig Steven Pushparajah, som også er engasjert gjennom Landsrådet for Eelam Tamiler i Norge. Språk er nøkkelen Steven Pushparajah er veldig glad for mulighetene han fikk da han kom til Norge og mener det var særlig viktig å komme raskt ut i jobb. Jeg kom veldig raskt ut i arbeidslivet gjennom en jobb innen marintech. Først som sveiser ved Kleven Verksted etter at jeg tok fagbrevet i sveising. Deretter jobbet jeg som platearbeider innen automasjon, før jeg utdannet meg som tekniker og videre som marineteknikkingeniør. I dag jobber jeg som senioringeniør i Ulstein Verft as, en jobb jeg trives veldig godt i, uttaler han til Muligheter. Pushparajah tror det var en fordel å komme til en liten bygd som Ulstein fremfor en storby som Oslo, da Ulstein hadde få innslag av ikkeetniske nordmenn. Dette bidro til at det ble enklere for ham å integrere seg i samfunnet, i hvert fall er det slik Steven Pushparajah ser det. I Oslo kan du jo leve i egne innvandrerområder uten å omgås etniske nordmenn. Jeg tror ikke det er særlig heldig for språkutviklingen. For min del var det veldig viktig å lære norsk så raskt som mulig, og nøkkelen til å lære språk handler om vilje og motivasjon. For det andre er det viktig å komme raskt i jobb. Det er helt feil at innvandrere som kommer til Norge, skal gå på trygd. Det er essensielt at de raskt kommer seg ut i jobb. I Norge til forskjell fra USA eksempelvis, er vi veldig opptatt av at innvandrere skal lære norsk før de begynner i jobb, burde det kanskje heller være slik at man først kom i jobb og lærte språket gjennom jobben? Jeg tror kanskje en blanding kunne ha vært bra. Fire timer jobb og fire timer språkkurs er en fin miks. På den måten kunne man få til begge deler samtidig. Det er uansett utrolig viktig at man raskt blir en del av samfunnet som deltaker. For å få til dette må innvandrere vise vilje og motivasjon samtidig som samfunnet legger til rette for språkopplæring og arbeid, mener Pushparajah. Selv tilhører Steven Pushparajah en gruppe som er særdeles godt integrert i det norske samfunnet, målt etter yrkesdeltakelse og utdanning. Han har en klar formening om hvorfor det er tilfelle. Tamiler har med seg en god arbeidsetikk, har utviklet gode holdninger og er veldig opptatt av at den neste generasjonen skal ta utdanning. Samtidig er vi nok en lettere gruppe å integrere kulturelt. Jeg vil ikke vurdere oss opp mot andre grupper, men tamiler har ikke spesielle behov med hensyn til mat eller religion, samtidig er vi veldig opptatt av at lover og regler blir fulgt. Derfor ser du liten grad av kriminalitet begått av tamilere, understreker Pushparajah, som selv har en sønn og en datter som studerer medisin. Politisk engasjement Steven Pushparajah sto faktisk på SVs valgliste så sent som ved valget i 2007, men mener selv at han egentlig alltid har vært en Høyre-mann. Årsaken til at jeg var tilknyttet SV, hadde mest å gjøre med Erik Solheims engasjement som fredsmekler i Sri Lanka. Men jeg må innrømme at min politiske overbevisning hører mer hjemme i Høyre. Jeg er opptatt av verdiskapning og næringspolitikk, og her er Høyre et mye bedre alternativ enn SV, sier mannen som ved valget i 2011 stiller på listen til Ulstein Høyre. Pushparajah er særlig opptatt av tre ting: For det første er industripolitikk veldig viktig for oss på Sunnmøre. Videre er jeg veldig opptatt av at det skal være lett å starte nye bedrifter, vi må derfor legge bedre til rette for gründervirksomhet. Og så må vi selvfølgelig ikke glemme betydningen av god infrastruktur, sier han. Han er åpenbart ikke bare opptatt av å legge til rette for gründervirksomhet, Steven Pushparajah er også opptatt av å utøve det. Derfor har han startet eget firma innen design. Det blir naturligvis travle dager, men det kommer som følge av at man har ambisjoner. Dessuten er jo gründervirksomheten min også en del av hobbyen. Jeg pleier å si at jeg jobber som ingeniør mellom 08 16 og driver eget selskap mellom 18 23, ler han. Den 48 år gamle sunnmøringen mener alle innvandrere har den samme muligheten som han selv til å lykkes, og er ganske optimistisk med tanke på fremtiden. Legger vi forholdene til rette gjennom språkkurs og arbeid, samtidig som innvandrere viser motivasjon til å delta, tror jeg vi har gode muligheter til å lykkes bedre med integreringspolitikken. Og om jeg gjennom mine erfaringer kan bidra som rollemodell, gjør jeg gjerne det, avslutter Steven Pushparajah. 14 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
erna 50 år / tekst Berit Tenden / foto Tomas Moss Glimt fra feiringen av Erna Det var latter, godord og velmenende anbefalinger som preget stemningen på Ballroom i Oslo da Høyre åpnet dører for nærmere 300 gjester til feiring av Ernas 50 årsdag. Og ikke minst her var talelystne samarbeidspartnere og politiske med- og motspillere. Alle har sagt så mye fint i dag at jeg ikke har hatt behov for å be om replikker, sa en rørt Erna som takket for oppmerksomheten og som benyttet anledningen til å gi en stor takk til sin mann Sindre og barna Ingrid og Erik for en utrolig tålmodighet. inger-wenche Solberg, moren til selveste hovedpersonen, var en selvskreven gjest. Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes ønsket nær 300 gjester velkomne til feiringen av partilederens 50-årsdag. Kjell-Magne Bondevik og kona Bjørg, ønsket Erna Solberg til lykke med dagen. Christen Sveaas ankommer festen på Ballroom. Erna Solberg, Sindre Finnes og generalsekretær i Høyre ønsker Knut Arild Hareide velkommen. Når du blir 60 år håper jeg at jeg JEG kan invitere til middag i regjeringens representasjonsbolig, sa Siv Jensen. 16 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
Kåre Willoch og fru Inger-Wenche Solberg har mye å snakke om. glede og latter: Stortingspresident Dag Terje Andersen, FrPs leder Siv Jensen og SPs parlamentariske leder, Trygve Slagsvold Vedum. Kristin Halvorsen innrømmet at hun personlig unner Erna fremgangen. Det gir meg selv et håp, sa hun. Jens Stoltenberg: Et politisk dyr og en viktig og tydelig opposisjonspolitiker. Du er så god at du bør fortsette med det, sa Jens Stoltenberg om Erna og innrømmet at han rutinemessig forbereder seg meget godt før et møte med Erna. Jeg oppdaget deg som en potensiell fare på 70-tallet. Du var et stort politisk talent. Et organisasjonstalent med stor arbeidskapasitet og gjennomføringsvilje, men ikke minst du var pragmatisk. Disse egenskapene har du utviklet, og nå er du blitt enda bedre. Derfor respekterer og beundrer jeg deg. Og så er vi litt like. Vi kan nyte en middag og vin mens vi ser skjønnheten i å diskutere balansen i budsjettbalansen, sa Stoltenberg og overrakte blant annet en bok av sin far og en kalkulator som han håper Erna ville bruke hver eneste dag om hun skal samarbeide med FrP. Trine Schei Grande: En jern-hukommelse, systematisk og et beinhardt arbeid, er det Trine Schei Grande forbinder med Erna. En kopp kaffe. Det er vår symbolske gave, for det er det som skal til for at Høyre og Venstre skal bli enige. Og så ligger det nå en liten lofottorsk oppi. Lystig humør blant gamle kjente, Jens Stoltenberg, Kåre Willoch og Kaci Kullmann Five. God stemning blant gamle kjente. På bildet til høyre: Elin Horn Galtung, Valgerd Svarstad Haugland og Kristin Halvorsen. Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 17
erna 50 år / tekst Berit Tenden / foto Tomas Moss Artist og Høyrevenn, Brede Bø, gjorde stor suksess både som advokat Staff og ikke minst som Thorvald Stoltenberg. Mange rådet Erna og familien å legge seg alle godordene fra denne dagen på minne. Her er Erna med barna Ingrid og Erik. Siv Jensen: Her er noe som kan binde oss enda mer sammen. Dette er en invitasjon til middag for fire. I god tid før neste stortingsvalg bør vi to pluss lederne av Venstre og KrF ta den utfordringen det er å samarbeide på et kjøkken. John G. Bernander: Vi har høye forventninger til deg, men jeg føler at vi snakker samme språk, sa NHO-sjefen. Dagfinn Høybråten: Du har et godt hode, en hukommelse uten sidestykke, og er en utfordrende debattant, men du har også et varmt hjerte og er en raus person. Han overrakte et bilde til inspirasjon og minne. Roar Flåthen: Dette er dagen jeg bruker på de konservative, sa LO-lederen spøkefullt og viste til at han tidligere på dagen hadde hatt besøk av FrP, og overrakte blomster som kan drikkes Akkurat i innspurten av sprinten under VM i Oslo ble det litt fokusskifte hos enkelte. Ballroom Stemning var høy på da nærmere 300 gjester feiret Ernas 50 årsdag. Og ikke minst her var talelystne samarbeidspartnere og politiske med- og motspillere. 18 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
Hva skjer på Stortinget? Les mer om hva Høyre gjør på Stortinget: på www.hoyre.no / Tekst Lars Øy Redusere sykefraværet Evalueringen viser at dagens «Raskere tilbake»-ordning har en begrenset effekt når det gjelder å få sykemeldte raskere tilbake i jobb. Det er derfor grunn til å styrke dette kravet gjennom å sikre at pasienten følges opp av helsetjenesten og at behandlingen er målrettet. Høyre foreslår derfor at midlene til «Raskere -tilbake»- ordningen overføres til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO), som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid. Samtidig bør det innføres økonomiske incentiver i ordningen, slik at helsetjenesten blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid. Endring av drivstoffavgifter Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet forslag om å endre sammensetning av drivstoffavgiftene med økt CO 2 -avgift og redusert veibruksavgift etter svensk modell, for å bidra til å gjøre biodrivstoff mer konkurransedyktig i markedet. Samtidig foreslår partiene en egen NOx-komponent i veibruksavgiften for autodiesel. Bedre leseferdigheter Kravene til gode leseferdigheter er blitt forsterket på de fleste yrkesområder, samtidig som det er langt mer informasjon som må bearbeides i folks hverdagsliv. Lesing bør derfor gis økt oppmerksomhet i et livslangt perspektiv. Høyre har derfor fremmet forslag om en nasjonal tiårig satsing på å hjelpe voksne med svak lesekompetanse og mangelfulle grunnleggende ferdigheter. Nasjonale prøver Nasjonale prøver er en viktig kilde til styringsinformasjon om resultater i den norske skolen. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg kan systematisk bearbeiding og bruk av prøveresultatene bidra til å styrke skolens arbeid med tilpasset opplæring. Ulik fritakspraksis fra prøvene fra skole til skole, kan føre til at resultatene fra de nasjonale prøvene ikke gir et korrekt bilde av forskjellene mellom de ulike skolene og elevenes nivå i de ulike ferdighetene. Høyre har fremmet forslag om en tydeliggjøring av fritaksreglementet og full åpenhet om resultater og fritak for den enkelte skole som helhet. Strategi for biomedisin Styrking av personvernet Biomedisin er en industriell sektor som sannsynligvis vil ta større og større plass i verdensøkonomien. Eldrebølgen, folks forventninger til helsevesenet, kombinert med medisinske nyvinninger, er faktorer som vil bidra til dette. Norge har i dag en underskog av små biomedisinske selskaper med stort potensial for utvikling. Høyre ser det slik at disse selskapene ikke bare har potensial til å bidra til å bedre folks liv og helse gjennom de produkter de utvikler, men at de også vil bidra til Norges velferdssystem gjennom at de skaper arbeidsplasser og skatteinntekter. Høyre har derfor fremmet forslag om en egen strategi for norsk biomedisin. Personvern handler om å kunne kontrollere informasjon om en selv og hva den brukes til. Personvernet er i dag under press på nær sagt alle områder i samfunnet. Det enkelte menneske har krav på beskyttelse av sitt privatliv. Utbredelse av ny teknologi innebærer at den private sfæren stadig blir mer gjennomsiktig og kontrollerbar. Det er viktig å beskytte privatlivet, både overfor private interesser og offentlige etater. En kombinasjon av den teknologiske utviklingen, ønske om nye tiltak i bekjempelsen av kriminalitet, informasjon om samfunnsutviklingen og stadig mer omfattende offentlige etater/organisasjoner gjør at personvernet gradvis taper. Høyre har derfor fremmet et representantforslag med ti konkrete tiltak for å styrke personvernet i Norge. Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 19
kampanje /tekst Karsten Karlsøen foto Tomas Moss 20 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
blå vårløsning Vinteren er på hell, valgkampen er i anmarsj og Høyre styrker beredskapen. Det er klart for en real vårløsning! Å forberede et lokalvalg kan være krevende. Strategier skal legges, kandidater skal gis opplæringstilbud og kampanjeapparatet skal bygges. Da er det godt å ha med folk som Mudassar Kapur og Martin Engeset på laget sammen har de to vært med på det meste innenfor lokalpolitikk, valgkamp og kampanje. De to, henholdsvis kampanjesjef og kommunalpolitisk rådgiver i Høyre, har et hovedansvar for valgkamprettet service fra Høyres Hovedorganisasjon. Målet er at Høyre-folk skal kunne snakke med flest mulig velgere og gi gode svar. Vi skal kjøre alt hva remmer og tøy kan holde for å forberede alle som skal bidra for Høyre i valgkampen! sier en valgkampsulten Kapur. Kick-off en markeres med kampanjesamling i Oslo 19. 20. mars. Samlingen er årets store begivenhet for dem som er opptatt av kampanjearbeid, hvor kampanjemedarbeidere fra hele landet deltar. Kapur leder arrangementet og mener det er på høy tid å sette i gang: Nå gjelder det å gire opp, ingen tvil om det. Jeg har aldri opplevd så mange Høyrefolk som klør i fingrene etter å starte med valgkamp. Kampanjesamlingen kommer til å være et startskudd for 200 000 husbesøk, stands og aksjoner frem til valgnatta. Høyre er i siget, og stemningen er på topp! Det er ikke bare kampanjefolkene som slippes ut av startblokkene. Frem mot valget investeres det kraftig i opplæring, med en målsetting om at 8000 kandidater skal motta et tilbud fra Høyre. Først ut var den lokalpolitiske fagkonferansen, som ble arrangert for hele 150 folkevalgte 19. februar. I tillegg kommer alle de som fulgte konferansen direkte på Høyres web-tv. Fagkonferansen var en suksess. Vi tok opp mange av de sentrale spørsmålene som våre folkevalgte møter i det daglige. Erfaringsutveksling over kommunegrensene blir spesielt nyttig nå som vi skal ta fatt på en viktig valgkamp, forklarer Engeset. Ideen til en fagkonferanse skreddersydd for dem som sitter i kommunestyrene, fikk Engeset kort tid etter å ha begynt i stillingen som kommunalpolitisk rådgiver. Det ble tidlig klart for meg at behovet for å lære mer om teknikker og metoder som kan frigjøre ressurser, til enten kvalitetsforbedringer eller for å unngå eiendomsskatt, var viktig. Representantene våre forholder seg til mange av de samme problemstillingene, på tross av store forskjeller mellom kommunene. Temaer som offentlig-privat samarbeid, modernisering, konkurranseutsetting, kvalitet i skolen og omsorgen og hvordan få mer igjen for pengene, sto sentralt. Utover våren skal han også tilby tre samlinger for toppkandidater, og Engeset røper at det ikke blir noe kjære mor: Toppkandidatsamlingene blir et skikkelig arbeidsseminar. Kandidatene skal gjennom et tett program med praktisk tale- og intervjutrening og kveldsoppgaver. Vårt mål er at alle skal kunne svare på hvorfor, og vite hvordan de skal vinne valget. Men Høyres Hovedorganisasjon har mer på menyen. Utover våren skal det lages kandidathåndbøker, arrangeres fylkessekretærkonferanse, kvinnekonferanse, landsmøte og kurs i forhandlingsteknikk. Alt dette gjør vi i bunn og grunn for at 8000 kandidater skal ut å treffe velgere. Husk at de skal kunne svare på alt fra veiutbygging til sykehjemsplasser, og samtidig føle seg trygg på budskapet, samtykker begge. Kapur og Engeset fortsetter å være et serviceteam for lokallagene frem mot valget. I lokalvalg skal det alltid være de lokale lagene som tar de strategiske og taktiske valgene. Men hvis lokallagene skulle ønske eller trenge det, står vi klar med råd og støtte, avslutter Engeset.! 19. februar i Oslo 150 ordførerkandidater og lokale folkevalgte fra hele landet Forum som tar opp felles problemstillinger og utfordringer i kommunene! 19. 20. mars i Oslo 500 kampanjemedarbeidere fra hele landet Fokus på politiske hovedsaker, direkte velgerkontakt, kampanjeplanlegging og mediearbeid! fagkonferanse 18. 19. mars i Oslo, 26. 27. mars i Bergen, 9. 10. april i Oslo Ordførerkandidater i 120 kommuner Tale- og intervjuteknikk, medietrening, profilering! kampanjesamling toppkandidatopplæring vårkampanje Startskudd: 21. mars 400 foreninger, 8000 kandidater og 26 000 betalende medlemmer fra hele landet Fokus på lokalsamfunnet gjennom en lang og god grasrot-valgkampanje resultat 2007 vs mål 2011 Resultat 2007: 19,3% i kommunestyrevalget, 18,8% i fylkestingsvalget Høyrekommuner: over 40% av Norges befolkning bor i en Høyre-styrt kommune Antall lister: Høyre stilte liste i 375 kommuner Ønsket resultat 2011: over 20% i kommunestyre- og fylkestingsvalget Høyrekommuner: over 50% av Norges befolkning bor i en Høyre-styrt kommune Antall lister: Høyre stiller lister i 400 kommuner Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 21
utland /tekst Christian Angell foto Istockphoto.com Indonesia Brobyggeren mot vesten Verdens største muslimske demokrati er lei av at Midtøsten setter religionen deres i et dårlig lys. Indonesia ønsker å spille en rolle som brobygger mellom islam og Vesten. I dag fremstår landet som et av de mest stabile og demokratiske regimene i Asia. Etter at Indonesia fikk sin selvstendighet i 1949, ble landet kontrollert av sterke menn som styrte etter eget forgodtbefinnende. I 1998 mistet Suharto makten, og demokrati ble innført. Men i et land uten demokratiske tradisjoner er det mange utfordringer. Til tross for god økonomisk vekst de siste årene, forventet 5,5 prosent i 2010, er Indonesia et meget fattig land. Kombinasjonen med en lang overgang til flerpartisystem etter mange års vanstyre og høy korrupsjon gjør at landet har en enorm fattigdom. Dagens regjering som består av seks partier, med til sammen 37 ministre, har mange utfordringer. Og det handler ikke bare om korrupsjon og fattigdom. Rene islamske partier har ingen spesiell innflytelse, men ekstreme fanatikere er flinke til å legge press på de store partiene slik at umoderne lover blir vedtatt. Disse fungerer som en sterk lobbygruppe, og satt på spissen kan man sammenligne med våpenlobbyistene i USA. De jobber tverrpolitisk, hardt og systematisk, noe som gjør at få politikere våger å legge seg ut med dem. I Indonesia har det resultert i at landet har vedtatt en antipornografilov som omfatter alle kunstneriske uttrykksformer, og definerer pornografi som alt som kan føre til uanstendighet, seksuell utnyttelse og ødelegge den moralske standard. Vesten vs. islam? Islam er mer enn Midtøsten, Indonesia er et eksempel på det. Jevnt over er folk muslimer som nordmenn er kristne. I tillegg er det tilnærmet religionsfrihet. Men ikke alle steder. I Aceh-provinsen, hvor det endelig har blitt fred, 22 / Muligheter 2-11 / Høyremagasinet
Høyres delegasjon med partilederen Aburizal Bakrie. Indonesias fremtidige ledere? har det lokale parlamentet innført sharialover. Noe som innebærer opptil 100 piskeslag for par som nyter kjærligheten fullt ut før de er gift, og hvor utroskap belønnes med steining til døde. Homofili kan gi 100 piskeslag eller opp til åtte års fengsel. Provinsen har dessverre også vært tilholdssted for mange terrorister. Flere Al-Qaida-terrorister har fått opplæring i Aceh. Derfor overrasker det ikke veldig at Aceh var den eneste provinsen hvor den kvinnelige representasjonen gikk ned ved forrige valg. Den rake motsetningen finner en på Bali. Ferieparadiset med tusener av turister er en helt annen verden. Her lever de av turister. Sharialover er utenkelig, det samme gjelder antipornografiloven i alle fall håndhevelsen av den. Her fungerer ting omtrent som på Aya Napa og Ibiza. Fornyelsen av landet Vi er i en prosess som kommer til å ta tid, sier Nurul Arifin, en av landets mest kjente kvinnelige parlamentarikere. Å få demokratiet til å fungere optimalt er ikke gjort over natten. Det er bare førstegangsvelgerne som alltid har levd i et demokrati, de eldre har opplevd det motsatte. Og det skaper noen dilemmaer. Blant annet så er det flere unge som ikke bryr seg om hvordan landet styres, mens flere eldre synes en del ting går for fort. Men alle er fornøyd med at landet har den laveste fattigdomsraten på 15 år. Lederen i Golkar (det gamle statsbærende partiet), Aburizal Bakrie, er enig. Vi mangler demokratiske tradisjoner, vårt parti har en historie på godt og vondt, men vi er i en reformprosess. Vi vil bli et moderne parti, med fungerende demokratiske strukturer hvor ukorrupte politikere dominerer. Partilederen, som også er en av Indonesias rikeste, sier at landet så vel som partiet må reformeres. Det vil ta tid, men endringene vil komme. Modernisering er ikke bare nødvendig, det er noe vi ønsker. Høyre i Indonesia Høyre var nylig i Indonesia med en delegasjon finansiert av Norad. Ved siden av å ha møter med ulike politikere, journalister, den norske ambassaden og noen demokratistiftelser ble det avholdt fire seminarer med Golkar. Dette samarbeidet har eksistert siden 2006. I samarbeid med ungdomsorganisasjonen og kvinnenettverket ble denne gang ca. 120 mennesker drillet i lederskap, kampanje og kommunikasjon. Internasjonal koordinator i Golkar Hany Yaksa var meget fornøyd. Flere som har deltatt, vil stille til valg neste gang. Det er meget viktig å gi opplæring og støtte til grupper som ikke har hatt makt tidligere. De har ingen korrupt fortid og de er meget lærevillige. Det er de som er fremtiden for Golkar og Indonesia, sa den engasjerte kvinnen, som allerede er klar som kandidat til det neste parlamentsvalget i 2014. GLASSMESTER Ring oss 24 timer i døgnet vi rykker ut øyeblikkelig! Ring 815 GLASS (815 45277) Etablert 1968 Høyremagasinet / Muligheter 2-11 / 23