Høring om norske domenenavn for privatpersoner

Høring om norske domenenavn for privatpersoner Gjennomgang av høringsuttalelser og anbefaling Trondheim, 08.04.2014

Revisjonshistorie Versjon Dato Endring 0.1 12.03.2014 Dokument opprettet 0.5 18.03.2014 1. utkast 0.9 24.03.2014 2. utkast (før kommentering fra oppdragsgiver) 1.0 04.04.2014 3. Utkast (etter kommentering fra oppdragsgiver) 1.1 08.04.2014 Utdrag for publisering på www.norid.no (deler som er utelatt er markert med [...]) 1

Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Introduksjon... 4 2.1. Bakgrunn... 4 2.2. Høringsprosessen... 5 2.3. Omfang og struktur... 6 2.4. Om Capgemini... 6 3. Vektingsmodell... 7 3.1. Vekting av respondentkategorier... 7 3.2. Vekting av respondenter... 9 3.3. Kalkulering av vektet sluttsvar... 9 4. Gjennomgang av høringsspørsmål... 10 4.1. Klassifisering av svar... 10 4.2. Sammenstilling av svar på hovedspørsmålet... 10 Kommentarer... 11 Effekt av vektingsmodell... 11 4.3. Oppsummering av svar fra respondentene... 12 5. Analyse og anbefaling... 17 6. Vedlegg [ ] 2

1. Sammendrag Denne rapporten inneholder en evaluering av og anbefaling til Høring om norske domenenavn for privatpersoner på basis av svarene som kom inn. Høringen ble gjennomført av UNINETT Norid AS (heretter Norid) som en offentlig høring fra 28. januar til 11. mars 2014. Norpols anbefaling i forbindelse med høringen er gjengitt i høringsnotatet: Norpols anbefaling Flertallet i Norpol anbefaler at regelverket endres slik at privatpersoner også kan registrere domenenavn direkte under.no i tillegg til at de fortsatt skal kunne registrere under priv.no. Mindretallet bestående av NHO og Den norske dataforening (DND), mener at ordningen med at privatpersoner bare skal kunne registrere under et eget kategoridomene, bør bestå. Patentstyret forholder seg nøytralt til spørsmålet For å sikre en nøytral, uavhengig gjennomgang av høringssvarene har Norid bedt Capgemini om å gå gjennom høringssvarene og (1) vekte de ulike respondentenes høringssvar i forhold til i hvor stor grad deres synspunkter skal påvirke sluttvurderingen, (2) avdekke eventuelle nye momenter og avvikende synspunkter i høringssvarene, og (3) gi en anbefaling av konklusjon på hovedspørsmålet i høringen. Gjennomgangen av svarene viser at et vektet flertall på 71 % av respondentene til høringen stemte for at det åpnes for at private bør kunne registrere domenenavn direkte under toppdomenet.no i tråd med Norpols anbefaling i høringsnotatet. Vektingsmodellen som er brukt er nærmere beskrevet i rapporten. Gjennomgangen av alle fritekstsvarene i høringen viser at mange av momentene som ble tatt opp i høringsnotatet går igjen som argumenter i svarene fra respondentene. I tillegg kommer endel momenter som ikke er nevnt i høringsnotatet. Ingen tilleggsmoment fra fritekstsvarene tilsier at Norpols anbefaling bør revurderes. Vi anbefaler derfor at regelverket endres og at privatpersoner tillates å registrere domener direkte under toppdomenet.no samtidig som.priv.no videreføres i henhold til Norpols anbefaling. 3

2. Introduksjon 2.1. Bakgrunn I dag er det bare bedrifter og andre organisasjoner som kan registrere domener direkte under.no. For privatpersoner er det opprettet et eget kategoridomene priv.no ett nivå under toppen. Høring om norske domenenavn for privatpersoner tar opp spørsmålet om hvorvidt privatpersoner også skal ha mulighet til å registrere domenenavn direkte under.no. Skal privatpersoner fortsatt bare kunne registrere under forgreiningen priv.no? Skal det åpnes for at privatpersoner også kan registrere domenenavn direkte under.no? Norid har kartlagt noen av de viktigste momentene ved valg av modell Private domenenavn kan fortsatt kun registreres under priv.no priv.no gir et signal om at abonnenten er en privatperson og ikke en bedrift priv.no støtter strukturen med kategoridomener Det åpnes for private domenenavn direkte under.no i tillegg til priv.no enkle domenenavn for privatpersoner de fleste europeiske land har privatpersoner direkte under toppdomenet kan påvirke omdømmet til.no som kvalitetsdomene større potensial for konflikter Regelverket for.no kan endres 1 hvis behovene i samfunnet har endret seg. For å vurdere disse behovene har det i tillegg til en offentlig høring blitt gjennomført en behovsanalyse 2 hvor Norid gjennomførte en spørreundersøkelse og innhentet erfaringer fra enkelte andre europeiske registreringsenheter som har privatpersoner som domeneabonnenter. Behovsanalysen konkluderte med følgende: Andelen nordmenn som har eget domene er lav og har holdt seg stabil i flere år. Kun litt over halvparten av de som har skaffet seg eget domene svarer at de har valgt å registrere ett eller flere av sine private domener innenfor.no. Ved sammenligning med Danmark, Sverige og Finland fremgår at i disse landene er en større andel av domenenavnene registrert på privatpersoner enn det som er tilfellet i Norge. Det er ikke klare signaler fra befolkningen når det gjelder plassering av private domenenavn i navnestrukturen, mens virksomhetene i større grad støtter at privatpersoner bare skal kunne registrere domenenavn under priv.no og ikke direkte under.no. Selv om befolkningen verken er enig eller uenig i regelverket på dette punktet, svarer et stort flertall av de som har registrert norske domener at de har registrert disse direkte under.no. Dette kan for eksempel være registrering under et enkeltpersonforetak til privat bruk. Det er dermed ikke nødvendigvis samsvar mellom holdninger til regelverk og hva folk gjør i praksis. For en mer utdypende beskrivelse av datagrunnlaget som ligger til grunn for høringen, se høringsnotatet. 1 Regelverksprosessen for.no: http://www.norid.no/regelverk/rammer/regelverksprosess.html 2 Høringsnotat, vedlegg 2 4

2.2. Høringsprosessen Norid gjennomførte en offentlig høring fra 28. januar til 11. mars 2014 kl. 24:00 for å kartlegge hvilke holdninger befolkningen og interessegrupper har til dagens regelverk. Hovedspørsmålet i denne høringen var: Er du enig i at privatpersoner skal kunne registrere domenenavn direkte under.no i tillegg til at de fortsatt skal kunne registrere domenenavn under priv.no? Norid har diskutert fordelene og ulempene ved de ulike modellene og behovsanalysen med Norpol. Norpol kom deretter med følgende anbefaling: Flertallet i Norpol anbefaler at regelverket endres slik at privatpersoner også kan registrere domenenavn direkte under.no i tillegg til at de fortsatt skal kunne registrere under priv.no. Mindretallet bestående av NHO og Den norske dataforening (DND), mener at ordningen med at privatpersoner bare skal kunne registrere under et eget kategoridomene, bør bestå. Patentstyret forholder seg nøytralt til spørsmålet. Høringen ble gjennomført som en åpen høring hvor alle offentlige instanser, organisasjoner, bedrifter, og privatpersoner hadde mulighet til å delta. En egen hjemmeside 3 for å ta imot svar ble lansert og høringen ble annonsert på følgende websider: VG Nett Digi.no Itavisen.no Hardware.no Teknofil.no Dagensit.no I tillegg ble hjemmesiden annonsert på Norids egne hjemmesider og i sosiale medier. Høringsnotatet ble også sendt til alle registrarer samt alle departementer. Totalt kom det inn 469 besvarelser etter at dubletter og spam er blitt fjernet. Tre av disse kom inn etter svarsfristens utløp men før hjemmesiden ble lukket og er derfor tatt med i grunnlaget. Besvarelser som kom inn etter dette er ikke tatt med. Norpols medlemmer er inkludert i datagrunnlaget med det standpunktet de tok i møte i Norpol 4. november 2013. Patentstyret forholder seg nøytralt til spørsmålet i møtet og er ikke inkludert i grunnlaget. På hjemmesiden ble respondenten bedt om å oppgi følgende: Om respondenten besvarte som privatperson eller på vegne av en bedrift Om respondenten var enig eller ikke enig i hovedspørsmålet I tillegg kunne respondenten velge å fylle ut et fritekstfelt for å uttrykke sine synspunkter. De aller fleste benyttet seg av denne muligheten hvilket resulterte i en stor mengde gode innspill til høringen. I noen tilfeller var friteksten ikke i samsvar med valget som ble gjort i alternativboksen. For disse tilfellene har valget i alternativboksen blitt brukt i opptellingen. 3 http://kari-og-ola.norid.no/ 5

2.3. Omfang og struktur For å sikre en nøytral, uavhengig gjennomgang av høringssvarene har Norid bedt Capgemini om å gå gjennom høringssvarene og: Vekte de ulike respondentenes høringssvar i forhold til i hvor stor grad deres synspunkter skal påvirke sluttvurderingen Avdekke eventuelle nye momenter og avvikende synspunkter i høringssvarene Konkludere i forhold til hovedspørsmålet i høringen Denne rapporten presenterer en gjennomgang av høringssvarene og inneholder følgende tre deler: En oversikt over hvem som har svart og vektingsmodellen som har blitt anvendt i analysen av høringssvarene (Kapittel 3 [ ]). En gjennomgang av hovedspørsmålet og tilhørende høringssvar (Kapittel 4). En oppsummering med konklusjoner og anbefalinger med bakgrunn i en vektet vurdering av respondentene og deres svar (Kapittel 5). Mange av respondentene skrev lengre begrunnelser for sine svar. Mange av momentene som kom fram gjennom disse svarene er omtalt i høringsnotatet, men det kom også inn endel nye momenter som ikke var nevnt i notatet. En tematisk gjennomgang av svarene er gitt i kapittel kapittel 4.3. 2.4. Om Capgemini Capgemini er et av verdens ledende rådgivnings- og IT-konsulentselskaper med over 130.000 ansatte, hvorav ca 1200 arbeider for norske kunder. Vi bistår våre kunder med utvikling av virksomhetsmål og strategier, implementering av strategier og virksomhetsforbedringer, samt utnyttelse av teknologi. Selskapet er representert i mer enn 40 land og er børsnotert i Paris. For ytterliggere informasjon se http://www.capgemini.no/. 6

3. Vektingsmodell 3.1. Vekting av respondentkategorier Totalt kom det inn 469 besvarelser etter fjerning av dubletter og spam. Respondentene er delt inn i tre kategorier (1) Privatpersoner, (2) Bedrifter, (3) Interesseorganisasjoner / Offentlige. Flertallet av privatpersonene og bedriftene besvarte høringen gjennom hjemmesiden3 og har da selv valgt hvilken kategori de tilhører. Noen få interesseorganisasjoner har også svart gjennom hjemmesiden og har da blitt kategorisert manuelt i etterkant. Alle departementer besvarte per post/e-post til Norid. Medlemmer av Norpol som stemte over temaet i Norpol sitt møte 4. november 2013 og som ikke har inngitt egen besvarelse til høringen er tatt med i datagrunnlaget i henhold til avgitt stemme. Patentstyret (som forholdt seg nøytralt til spørsmålet) er ikke tatt med i datagrunnlaget. Fordelingen av svarene mellom de ulike kategoriene er vist i Figur 1. Høring om norske domenenavn for privatpersoner (2014) 13 % 4 % Privat Bedrift Interesseorganisasjon / Offentlig 83 % Antall respondenter: 469 Figur 1: Fordeling av svar For å oppnå en rettferdig vurdering av besvarelsene er de tre kategoriene blitt tildelt ulike vekt. Vekten forteller hvor mye hver enkelt kategori påvirker det endelige utfallet av hovedspørsmålet. Vekten for hver kategori er basert på en vurdering av hvor mange som har svart i hver kategori og hvor vektig respondentene i hver kategori anses å være. I 2010 ble Høring om domenenavn til privatpersoner 4 gjennomført med noenlunde samme problemstilling som i høringen som denne rapporten omhandler. Fordelingen av svarene mellom de ulike kategoriene fra 2010 er vist i Figur 2 og vektingsmodellen mellom de forskjellige kategoriene i 2010 er vist i Tabell 1. 4 Høring om domenenavn til privatpersoner http://www.norid.no/regelverk/forslag/privatpersoner/2010-03-05.html 7

Høring om domenenavn til privatpersoner (2010) 16% Privat 12% Enkeltorganisasjoner Offentlige / Interesseorganisasjoner 72% Antall respondenter: 127 Figur 2: Fordeling av svar 2010 Kategori Antall respondenter Vektingsprosent Privatpersoner 92 20% Enkeltorganisasjoner 15 20% Offentlig / Interesseorganisasjoner 20 60% Totalt 127 100% Tabell 1: Vekting av respondentkategorier 2010 Dersom vi sammenligner høringen som denne rapporten omhandler med høringen fra 2010 ser vi at langt flere har respondert denne gangen (469 i 2014 mot 127 i 2010). Spesielt privatpersoner hør økt sin relative andel av svarene i denne undersøkelsen sett i forhold til høringen i 2010, mens de offentlige organisasjonene har fått redusert sin relative andel av svarene. Økningen av antall besvarelser fra bedrifter gjør at deres relative andel av er omtrent den samme i begge undersøkelsene. Økningen i antall respondenter i kategoriene privatpersoner og bedrifter tilsier at at disse kategoriene bør tillegges mer vekt i vektingsmodellen for denne høringen enn for høringen fra 2010. De to kategoriene gis lik vekt ut fra at det anses at bedrifter og privatpersoner begge har en legitim interesse i spørsmålsstillingen i høringen. Interesseorganisasjoner / Offentlige har som nevnt mistet mye av sin relative andel av svarene i denne høringen sammenlignet med høringen i 2010, men vektingen for Interesseorganisasjoner / Offentlige bør likevel holdes høy fordi denne kategorien inneholder aktører som representerer Norges samlede befolkning, større organisasjoner som representerer sammenslutninger av bedrifter eller enkeltpersoner og bransjeorganisasjoner som er spesielt opptatt av og anses å ha en viktig stemme i forhold til spørsmålsstillingen i høringen. Med bakgrunn i dette benyttes for denne høringen vektingen i Tabell 2. Kategori Antall respondenter Vektingsprosent Privatpersoner 389 25% Bedrifter 63 25% Interesseorganisasjoner / Offentlige 17 50% Totalt 469 100% Tabell 2 Vekting av respondentkategorier 8

3.2. Vekting av respondenter Relativ vekting innad i de forskjellige kategoriene ble gjort som følger: Alle respondentene i kategoriene Privatpersoner tillegges samme vekt (1). Respondentene i kategorien Bedrifter vektes ved to parametrer: 1. Først vektes bedriften med lav (1), middels (3), eller høy (5) avhengig antall ansatte i bedriften 5. Enkeltmannsforetak vektes lav (1), bedrifter med 2-9 ansatte vektes middels (3) og bedrifter med 10 eller flere ansatte vektes høy (5). 2. Deretter gis bedrifter som har relevans i forhold til IKT, forbrukerinteresser og domeneregistrering ekstra vekt [ ] Respondentene i kategoriene Interesseorganisasjoner / Offentlige vektes med lav (1), middels (3), eller høy (5) relevans/størrelse 6. 3.3. Kalkulering av vektet sluttsvar Ved bruk av vektingen, blir et vektet sluttsvar (i prosent) regnet ut som eksemplifisert nedenfor. Prosentsvaret viser hvor stor vektet andel som svarte for eksempel Enig, ikke hvor mange (antall) som svarte Enig. Eksemplet under viser hvordan utregningen av Enig-andelen for hovedspørsmålet skjer. Utregningen er tilsvarene for Ikke enig. (Sum av vekten for Privatpersonene som svarte Enig / Total sum av vekt for Privatpersoner) * Vekt Privatpersoner + (Sum av vekten for Bedrifter som svarte Enig / Total sum av vekt for Bedrifter) * Vekt Bedrifter + (Sum av vekten for Interesseorganisasjoner og Offentlige som svarte Enig / Total sum av vekt for Interesseorganisasjon og Offentlige) * Vekt Interesseorganisasjoner og Offentlige = Total vekt for Enig Alle figurene i rapporten viser vektede svar i prosent av totalvekten. 5 Data for antall ansatte er hentet fra http://www.purehelp.no/ og de enkelte bedriftenes hjemmeside 6 Se Vedlegg 1 for en oversikt over vektingene og en begrunnelse for plassering av vektene 9

4. Gjennomgang av høringsspørsmål 4.1. Klassifisering av svar I webformularet på hjemmesiden måtte respondenten krysse av for Enig eller Ikke enig. For respondentene som ikke benyttet seg av webformularet ble svarene klassifisert som vist i tabellen nedenfor. Klasse Enig Ikke enig Forklaring Respondenten er enig med anbefalingen i høring og uttrykker dette eksplisitt, eller gjennom en lengre tekst. Respondenten uttrykker uenighet med anbefalingen i høring, enten eksplisitt, eller gjennom en lengre tekst. De fleste Departementene uttrykker eksplisitt at de ikke har noen merknader til høringen. Dette tolkes dit hen at de ikke har noen innvendinger til anbefalingene i høringen og derfor sier seg enige. 4.2. Sammenstilling av svar på hovedspørsmålet Resultatet fra høringen (se Figur 3) viser at den vektede andelen som svarer Enig er i klart flertall med 71% av totalen. Vektet totalresultat 2014 Ikke enig 29 % Enig 71 % Figur 3 Vektet besvarelse på hovedspørsmålet 10

Kommentarer Det er interessant å se på hvordan holdningen til spørsmålsstillingen varierer mellom de ulike kategoriene. I Figur 4 illustreres holdningene internt i de ulike kategoriene. Resultatene er vektet som beskrevet i kapitel 3.2. Privat 2014 Bedrift 2014 Interesseorganisasjon / Offentlig 2014 Ikke enig 27 % Enig 73 % Ikke enig 45 % Enig 55 % Ikke enig 22 % Enig 78 % Figur 4 Vektede besvarelser på hovedspørsmålet innenfor hver kategori Det er tydelig at Privatpersoner er sterkt for en endring i regelverket. Bedrifter stiller seg noe mer skeptiske, selv om det også blant bedriftene er et flertall som svarer enig. 14 av de 63 bedriftene som har svart driver registrarvirksomhet. Det er også verdt å merke seg at det i stor grad er små bedrifter som har svart. 48 av de er enkeltmannsforetak. Kun fem bedrifter har 10 eller flere ansatte. I kategorien interesseorganisasjoner og offentlige aktører stiller et klart flertall seg positive til en regelverksendring. 20% av respondentene i denne kategorien er departementer som har svart med ingen merknad. Disse har blitt klassifisert som enige. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) stiller seg eksplisitt enige til Norpols anbefaling i høringen. Deres holdning begrunnes med at det er fremkommet nytt erfaringsgrunnlag. De anser at den foreslåtte endringen i regelverket vil gi norske privatpersoner mulighet å registrere.no adresser under norsk lovgiving, med de fordeler dette medfører. Dette kan komme til å resultere i økt mulighet for gründervirksomhet hos privatpersoner. NHO er den største interesseorganisasjon som svarer Ikke enig til høringen. De begrunner sitt svar med at.no i dag gir den tilfeldige internettbrukeren et signal om at det er en bedrift som står bak domenet og at den foreslåtte regelverksendringen kan resultere i flere konflikter om rettigheter til domenenavn. NHO stiller seg også skeptiske til at behovsanalysen gjennomført av Norid påviser et signifikant reelt behov for en regelverksendring. Effekt av vektingsmodell Det er interessant å se på om vektingsmodellen har påvirket det vektede svaret i nevneverdig grad og i så tilfelle hvordan. Tabell 3 under viser forskjellen på vektet og uvektet resultat. I alle kategorier viser resultatet av høringen at et flertall er enig i anbefalingen i høringsnotatet, uavhengig av om vektingsmodellen anvendes på de innkomne svarene eller ikke. I kategorien Privatpersoner er vektet og uvektet resultat det samme fordi vektingsmodellen ga alle privatpersoner lik vekt. I kategorien Bedrifter har vektingsmodellen trukket resultatet litt i retning av Enig. Det vil si at de bedrifter som har ekstra relevans i forhold til IKT, forbrukerinteresser og domeneregistrering er mer enig i anbefalingen i høringsnotatet enn de som ikke har slik relevans. I kategorien Interesseorganisasjoner / Offentlige 11

har vektingsmodellen trukket resultatet litt i retning av Ikke Enig. Likevel viser det vektede resultatet et klart flertall for Enig i denne kategorien. Vektingsmodellens balansering av kategorier gjør at totalresultatet på tvers av kategorier blir tilnærmet det samme uavhengig av om vektingsmodellen anvendes eller ikke. Vektet Uvektet Enig Ikke Enig Enig Ikke Enig Privatpersoner 73 % 27 % 73 % 27 % Bedrifter 55 % 45 % 52 % 48 % Offentlige / Organisasjoner 78 % 22 % 82 % 18 % Totalt 71,2 % 28,8 % 70,6 % 29,4 % Tabell 3: Effekt av vektingsmodell 4.3. Oppsummering av svar fra respondentene De fleste som deltok i høringen har i tillegg til å svare ja eller nei på hovedspørmålet også gitt en begrunnelse for sitt svar. Dette kapittelet inneholder en oppsummering av svarene som ble gitt gruppert etter tematikk. Oppsummeringen er ment å gi et representativt bilde av holdningene som kommer fram i høringssvarene uavhengig av om momentene som kommer fram er nevnt i høringsnotatet eller ikke. Oppsummeringen tar heller ikke hensyn til om meningene kommer fra private, bedrifter eller offentlige / organisasjoner. Sitater i teksten er tatt med for illustrasjon av holdninger. Antall sitater under hvert tema har ingen relevans til hvor mange som har avgitt lignende svar. Bekymring for.no-domenets rykte Toppdomenet.no ser ut til å ha et godt rykte blant respondentene. Mange fremhever at det er mindre spam og phishing relatert til.no i forhold til andre toppdomener og at publikum generelt har høy tillit til innhold på domener under.no. Mange mener at grunnen til dette er at det bare er firma som kan registrere domener direkte under.no. Det fremheves at.no har en mer profesjonell profil enn mange andre toppdomener og at bedrifter har en konkurransefordel ved å være registrert med domene under.no. Et eksempel fra svarene er for eksempel at en netthandel under.no vil ha større verdi enn en netthandel under.com. Mange er samstemte i at den direkte grunnen til det gode ryktet til.no er at forbrukerne vet at det står en registrert bedrift bak. Mange frykter at dersom private gis mulighet til å registrere domener direkte under.no vil det gode ryktet som domenet har forringes. De er redde for at det dukker opp flere søppeldomener som skal gi eksisterende domener dårligere rykte, at det blir vanskelig for forbrukere å skille mellom seriøse domener og søppeldomener og at seriøse aktører skal drukne i vrimmelen av domener. Mange frykter mer svindel fra sider som for publikum fremstår som seriøse og troverdige. Et tenkt eksempel hentet fra svarene er at noen kan komme til å få en epost fra <navn>@politietsnettjeneste.no som del av et svindelforsøk. Noen er også bekymret for at utenlandske kriminelle skal få muligheten til å registrere domener, enten gjennom stråmenn eller gjennom misbruk av andres personnummer, og noen frykter at et redusert omdømme for.no-domenet skal føre til at eposter fra domenet skal blokkeres i epost-filtre rundt omkring i verden. Andre er bekymret for at en åpning for private kan skade merkevaren for for firma og produkter som idag har domener direkte under.no. De som er bekymret for.no sitt omdømme synes å være relativt samstemte i at privat innhold ikke hører hjemme i domener registrert direkte under.no. En respondent mente for eksempel at Om småunger og datanerder får tilgang til.no kan dette føre til skepsis til.no domener. Dette uttrykker holdninger som går igjen i endel svar. Noen mener at blogger burde hostes på dertil egnede nettverk som blogg.no og wordpress.com, at bloggere ikke har behov for egne domener under.no eller at slikt innhold hører naturlig hjemme under andre toppdomener 12

som.blog eller.site., ikke under toppdomenet.no. Noen mener også at facebook og lignende burde holde for privat innhold og at Private blogger og feriebilder hører ikke inn direkte under.no. Noen mener også at private ikke vil kunne vedlikeholde innholdet på domenet sitt på samme måte som bedrifter. En respondent med stor tyngde påpeker at dersom man nå slipper inn private inn under.no er dette i praksis en irreversibel handling og at Erfaringen med bruk av priv.no siden siste undersøkelse i 2010 gir ikke grunn til endring. Andre mener at i stedet for å slippe inn private direkte under.no burde man gjøre mer for å promotere priv.no da det virker som mange ikke kjenner til denne kategorien. Frykten for domenehaier Mange frykter økt aktivitet fra såkalte domenehaier, det vil si personer eller firma som legger beslag på domener som de anser som relevante eller verdifulle for andre for senere å kunne profittere på disse, dersom det åpnes for private domener under.no. Mange mener at det bør settes lave kvoter på hvor mange domener privatpersoner kan registrere og / eller at prisen for å registrere et domene bør settes høyt for å skremme privatpersoner fra å registrere mange domener. Som motvekt til dette er det en respondent som mener at også bedrifter registrerer for mange domener. Vedkommende mener at Bedrifter kjøper ofte domener som ikke benyttes til innhold som en strategisk investering (kan komme til å få bruk for dem i fremtiden). En annen mener at frykten for domenehaier er overdrevet fordi Alle tvistesaker for domenehaier har vi allerede verktøy for å ordne opp i. Frykten for navnekonflikter Mange er redde for at å tillate private inn i.no vil føre til mange / flere navnekonflikter, altså at mange vil ønske det samme domenet under.no. En respondent sier at selv om: det nesten bare er ens eget hode som setter grenser for hvilke fantasinavn man vil registrere som domenenavn, er det likevel et faktum i dag at alle de mest attraktive generiske.no-domenene allerede er i bruk. En annen frykter at mange vil bruke sitt etternavn i domenenavnet, noe som kan gjøre det vanskelig for enkeltmannsforetak å finne passende domenenavn, da disse er tvunget til å bruke etternavnet sitt i firmanavnet. En respondent foreslår at firma kan få forkjøpsrett på domener som passer deres profil, og evt rett til å kjøpe ut domener for en fastsatt sum. Holdninger til priv.no-kategorien Endel respondenter sier rett ut at de har lyst på eget domene direkte under.no og at de ønsker den seriøsiteten et slikt domene gir. Mange gir også relativt kraftig uttrykk for at priv.no ikke er attraktivt og at man da heller søker mot andre topp domener enn.no. Blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementet virker å ha tatt dette til seg når de anfører at Gjennom registrering under.no får innbyggere muligheten til å registrere seg under norsk lovgivning, med de fordeler dette medfører. Mange ser ut til å mene at de ekstra tegnene som utgjør privkategorien er tungvint og unødvendig og at Ingen ønsker å registrere under priv.no. En respondent mener dessuten at privat.no hadde vært bedre enn priv.no: Det er ingen, absolutt ingen, som skjønner priv - jeg må alltid stave den delen av domenenavnet... Derimor skjønner alle etternavn punkt privat punkt no.... En respondent anfører at priv.no høres ut som et ett eller annet gratis hostingfima og er slett ikke bra for private domener, og en annen at priv.no har ikke den signalverdien det var tiltenkt fordi folk flest ikke kjenner til kategorien og bakgrunnen for kategorien. Noen frykter at innhold på domener under priv.no vil ha lavere rangering i søkemotorer enn innhold under.no. Men det finnes også de respondenter som mener at priv.no ikke nødvendigvis er en dårlig ide. En respondent mener at grunnen til at.priv.no er vanskeligere å huske er bare fordi det ikke er godt nok innarbeidet enda, og en respondent Bestrider at det er problematisk å huske et domenenavn med ytterligere ett ledd. F.eks. har man i UK alltid hatt et ekstra ledd, uten de store problemer. Eksempel er www.google.co.uk. Flere synes å mene at 13

.priv.no ville være lettere å akseptere dersom bedrifter også måtte legges i en underkategori som for eksempel co.no eller at det også fantes andre underkategorier for andre typer domener. Det er uklart i hvilken grad disse respondentene kjenner til de underkategorier som faktisk finnes slik som kommune.no, mil.no, museum.no osv. Et alternativt forslag fra en respondent er å opprette et nytt toppdomene ved siden av.no for private: Lag heller et nytt top level domain for privatpersoner..no kommer til å få så mange domener at dette uansett må gjøres før eller siden. Når den tid kommer vil man angre at man ikke skilte mellom private og bedrifter. Er skillet mellom.no og.priv.no effektivt? Svært mange påpeker at kravet om organisasjonsnummer for å registrere domener under.no omgås ved opprettelse av enkeltmannsforetak eller lån av andres organisasjonsnummer. Mange mener at dette er utbredt praksis, og flere angir at de selv har omgått bestemmelsen ved å opprette enkeltmannsforetak eller ved å registrere foreninger. En respondent går så langt som å si at Å slippe inn private er bare å tillate det som er de facto tilstand. Noen mener at å kreve registrering i Brønnøysund for å holde private borte fra å registrere domener ikke er tilstrekkelig, mens andre mener at kravet utgjør et passe kraftig filter for å holde private borte, selv om det ikke umuliggjør registrering. En respondent sier at Hvis man ønsker et.no domene bør man kunne klare å sette opp et enmannsforetak, det er ikke veldig krevende, men en effektiv metode for å luke ut useriøse aktører. En respondent mener at å slippe inn private inn i.no ikke vil føre til noen særlig økning i domener under.no: Det er p.t registrert litt over 600.000.no domener og jeg tror ikke dette tallet nødvendigvis vil skyte i været av en slik regelendring. De som har hatt et sterkt nok initiativ for å kjøpe domene har uten særlig terskel hatt anledning til dette gjennom å etablere et foretak. Flere mener at det er et problem for staten at det finnes mange tomme oppføringer i Brønnøysundregistrene som er opprettet kun med formål å få et registreringsnummer som kan brukes til å opprette et domene under.no. Og mange mener at fordi lånte organisasjonsnummer benyttes til å registrere domener vil eier av nettstedet være misvisende og kunne gi en falsk trygghet for seriøsiteten til et nettsted. En respondent mener at kravet om å registrere firma er problematisk fordi det i praksis opphever reservasjoner mot telefonselgere. Er skillet mellom.no og.priv.no tilpasset virkeligheten? Flere respondenter påpeker at noen typer innhold ikke passer inn under priv.no men at de som står bak ikke passer inn som forening eller firma. Mange private ønsker domener for sider som ikke er private i sin natur, men som heller ikke er bedriftsorienterte. Typisk innhold som nevnes er nettsteder for grupper av personer med felles interesse for et tema, et sted, en hobby, et yrke, musikkgrupper/band, frivillige idrettslag, kompisgjenger osv. Flere mener at disse bør kunne ligge direkte under.no heller enn å bli tvunget ut til for eksempel.com eller inn under priv.no kun fordi de som driver nettstedet ikke er registrerte som et firma eller en forening. Er det overensstemmelse mellom dagens regler for hvem som kan registrere domener under.no og signalverdien i domenenavnet.no? Mange mener at.no signaliserer (eller burde signalisere) at domener under.no er fra Norge, ikke at det er bedrifter som står bak domenene. En respondent svarer at Toppnivået.no representerer Norge. Norge består av både selskaper og privatpersoner, og.no må representere mangfoldet av dette, en annen at Jeg har en COM adresse som kan være fra hvilket land som helst. En NO vil vise hvor adressen kommer fra og en tredje at Forskjellsbehandling hører andre regimer til. Det er ingen grunn til at.no skal forbeholdes registrerte bedrifter, men jeg synes det er en mening i at.no er for alle norske statsborgere og registrerte norske firmaer. 14

Identitet på Internet Det er en trend i tiden at flere og flere ønsker å etablere og vedlikeholde en identitet på Internet. En respondent sier at Alle bør ha mulighet til å sikre seg representasjon og bygge sin egen identitet i det digitale samfunnet på en måte de selv finner hensiktsmessig. Endel ønsker å ha en representativ og varig privat epost-adresse. Som en respondent sier det: Det er ønskelig å ha en privat e-mail som følger en livet ut og som gjerne kan knyttes til nasjonalitet. I dag er eneste alternativet til en bedrifts e-mail eller.com adresse å bruke en e-mail adresse hos en internettleverandør som google, yahoo, etc. Noen er mer opptatt av de praktiske mulighetene ved å benytte et domene under.no til slike epostadresser: Mailleverandører legger ned sine tjenester, brukere må ordne ny epost og varsle alle kontakter,.no adresse kan leve ut livet. Endel er også opptatt av å kunne beholde kontrollen over et domene (beholde epost-adresse) selv om firma går konkurs eller legges ned. Flere nevner at muligheten til å eie sitt eget domene gir mulighet til enten å hoste domenet selv eller å leie kapasitet hos en leverandør uten å være bundet til å benytte leverandørens domene som del av epostadresse og URL til sitt eget nettsted. Felles for de fleste som virker å være opptatt av identitet på Internet er at de mener at private domener i.no må knyttes til norsk personnummer. Er det forenlig med demokratiske prinsipper å holde private borte fra.no? Mange mener at det er viktig å gi private tilgang til domener under.no ut fra demokratiske prinsipper og det som oppfattes som førende prinsipper for frihet på Internet. En respondent sier at I den nye offentligheten på nett skal alle ha lik rett til å ytre seg og bli tatt alvorlig og en annen anfører: Prinsipp Internet er for alle, viktig å bevare og holde fast ved. Og en tredje sier at Norge kan ikke fortsette å oppføre seg som om landet anser Internett noe som er forbeholdt nærings- og organisasjonslivet. Noen mener også at tilgang til eget domene styrker ytringsfriheten og kulturlivet: Direkte.no-registrering vil tyde ei stor letting for vidareutviklinga av norsk kultur og ytringsfridom..no som nasjonal ressurs Mange er opptatt av at.no er en nasjonal ressurs og at bedrifter ikke burde ha en forrang over private i tilgangen til denne ressursen. Et utvalg sitater fra svarene som illustrerer denne holdningen er: Prinsipp at.no domenet bør være tilgjengelig for landets beboere,. No tilhører alle, ikke bare bedrifter/organisasjoner,.no er en nasjonal ressurs og NO står for norge og tilhører hele nasjonen og folket. Innovasjon og gründervirksomhet. Mange mener at å gi private tilgang til.no er viktig for å stimulere innovasjon og gründervirksomhet. Dette kan være spesielt viktig for de som anser Internet som en viktig markeds- og salgskanal. Som en respondent uttaler det: I tidlige faser i gründervirksomhet er det ofte en nødvendighet å ha et skikkelig domene for å teste ut ideer og å se om forretningsideen er bærekraftig. I endel tilfeller utvikler bedrifter seg fra hobbyvirksomhet, som for eksempel produksjon eller tjenesteyting til venner og bekjente som etterhvert antar en mer profesjonell profil / skala. I slike tilfeller mener endel respondenter at det er viktig å ha et seriøst domene for at denne transformasjonen skal kunne finne sted. En argumenterer for åpning for private i.no for å Gi rom for andre som drømmer om å starte egen virksomhet, men som begynner i det små. En annen uttrykker det slik: Innovativ tenkning og framtidig bedriftsutvikling begynner i det små. Om ikke nye måter å nå et et marked på får utvikle seg fritt vil ikke samfunnet få bærekraftig videreutvikling. Det vil stagnere i en jungel av restriksjoner, gebyrer og E- kynisk overstyring. Det er også viktig å gi sine ideer og forretningskonsepter et nasjonal identitet og en sikker tilhørighet. En respondent anfører at man Bør ha minst mulig begrensninger på kreativitet, inkludert valg av domenenavn. Flere respondenter mener også at det burde være mulig å registrere domene først og så bedrift 15

etterpå motivert ut fra behovet for kunne bygge bedriften rundt riktig merkenavn, selv om flere også mener at terskelen for å registrere enkeltpersonsforetak er så lav at enhver gründer burde kunne gjøre det tidlig. En respondent mener at behovet for å registrere domene før bedrift løses best ved en reservasjonsordning. Motstand mot særnorske domeneregler Noen angir grunnen til å ønske å åpne opp for private i.no til at man på prinsipielt grunnlag ikke ønsker at det skal finnes særnorske regler som ikke er i bruk i andre land. 16

5. Analyse og anbefaling I alt kom det inn 389 besvarelser fra privatpersoner, 63 besvarelser fra bedrifter og 17 besvarelser fra interesseorganisasjoner / offentlige organisasjoner, totalt 469 besvarelser. Høringen viser at et vektet flertall stiller seg positive til at toppdomenet.no åpnes opp for privatpersoner istedenfor å være reservert bedrifter og organisasjoner. Gjennomgangen av svarene i kapittel 4 gir et godt inntrykk av svarene som kom inn og hvilke holdninger de gjenspeiler. Endel av momentene som belyses i gjennomgangen av svarene er diskutert i høringsnotatet. De nye momentene som kommer i høringssvarene inkluderer: Argumenter for at skillet mellom priv.no og.no er kunstig og at det finnes mange typer innhold som ikke passer inn under verken.priv.no eller.no etter dagens regler. Argumenter for at.no burde signalisere at de som står bak siden har en tilhørighet til Norge, ikke at de som står bak er en bedrift eller organisasjon registrert i Brønnøysundregistrene. Argumenter for at tilgang til.no skaper tilgang til å presentere seg med norsk identitet, i stedet for å flykte til andre toppdomener. Argumenter for at ekskludering av private fra.no ikke er i henhold til demokratiske prinsipper og førende prinsipper for frihet på Internet og at tilgang til.no for private vil styrke norsk kulturliv og ytringsfrihet. Argumenter for at.no er en nasjonal ressurs som ikke burde forbeholdes bedrifter og organisasjoner men komme alle rikets innbyggere tilgode. Argumenter for at å slippe inn private med domener direkte under.no vil fostre innovasjon og gründervirksomhet. Argumenter mot at Norge burde ha det som oppfattes som særnorske regler. Alle disse nye momentene synes å støtte opp under at private burde få tilgang til å registrere domener direkte under toppdomenet.no. I høringsnotatet er Norpols anbefaling angitt som følger: Flertallet i Norpol anbefaler at regelverket endres slik at privatpersoner også kan registrere domenenavn direkte under.no i tillegg til at de fortsatt skal kunne registrere under priv.no. Mindretallet bestående av NHO og Den norske dataforening (DND), mener at ordningen med at privatpersoner bare skal kunne registrere under et eget kategoridomene, bør bestå. Patentstyret forholder seg nøytralt til spørsmålet. Et vektet flertall av respondentene stiller seg positive til at toppdomenet.no åpnes for private. Vi kan ikke se at det finnnes nye momenter ut over de som har kommet fram i høringsnotatet som tilsier at at private fortsatt skal holdes utenfor.no. De nye momenter som kommer fram i høringssvarene peker heller i retning av en åpning for private. Vi anbefaler derfor at regelverket endres og at privatpersoner tillates å registrere domener direkte under toppdomenet.no samtidig som.priv.no videreføres i henhold til Norpols anbefaling. 17

6. Vedlegg [ ] 18

Om Capgemini Capgemini er verdensledende leverandør av consulting-, teknologi- og outsourcing-tjenester. Selskapet hjelper sine kunder med å med å endre sine virksomheter og realisere sitt potensial ved hjelp av teknologi. Capgemini gir sine kunder innsikt og muligheter til å oppnå enestående resultater ved hjelp av en unik arbeidsmetode the Collaborative Business Experience og den globale leveransemodellen Rightshore. Ved hjelp av dette får kundene tilgang til den riktige kompetansen på rett sted, til en konkurransedyktig pris. Capgemini er representert i 44 land, har 130 000 ansatte globalt og omsatte for 10,3 milliarder Euro i 2012. Selskapet er børsnotert i Paris. Les mer på www.capgemini.no www.capgemini.com Rightshore is a trademark belonging to Capgemini. 2012 Capgemini. All rights reserved.