Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

Basert på Developing good academic practices (The Open University) Sitering, referering og plagiering

God akademisk praksis Alle som leser det du skriver skal lett forstå hva som er dine tanker og ideer og hva som er andres

God akademisk praksis

Din forståelse dine akademiske ferdigheter Du skal kunne vise hva og hvor mye du har lært i faget og hvordan du klarer å bruke det du har lært

Plagiering Kan bety at du bevisst jukser gjennom å bruke det andre har skrevet eller det kan bety at du ikke er flink til å sitere og referere

Å skrive med egne ord

Skrive med egne ord Omskriving av hva andre har skrevet, f.eks. argumentasjon hvor du bruker egne ord, egen setningsbygging og hvor du tolker innholdet på din måte.

Å skrive med egne ord 1. Vise hva du forstår 3. Gi deg mulighet til å skape mening i det du leser 2. Vise hvilke ferdigheter du har

Hvorfor er det viktig? 1. Mulig å sette karakterer på arbeidet du har levert hvis det virkelig viser hva du kan og hva du har lært og du kan få gode tilbakemeldinger som gjør at du kan utvikle deg videre 3. Du kan måle din egen progresjon hvor mye du har utviklet deg sammenlignet med tidligere. 2. Hvordan vil du føle deg hvis andre får bedre karakterer fordi de har jukset?

4. Lettere å bruke det du har lært både i faget og i arbeidslivet 3. Lettere å forberede seg til prøver og eksamener 2. Lager fagstoffet til ditt eget slik at det blir lettere å huske Andre fordeler 1. Utvikle trygghet i å bruke ideer og eksempler

Plagiering

Plagiering Når man bruker andres arbeid og utgir det for å være sitt eget for på den måten få en fordel. Det reflekterer derfor ikke ens egen forståelse og/eller refleksjoner.

4. Kopierer tekst fra Internett 3. Omformulerer en setning eller et avsnitt, men slik at det er veldig likt Plagiering 2. Kopierer direkte ord for ord 1. Bruker setninger og avsnitt som du har funnet

8. Kopierer sitater fra tekster, videoer eller undervisning selv om du henter dem fra dine egne notater 7. Kopierer notatene til en medelev Plagiering 6. Kopierer digram, bilder, tegninger uten å fortelle hvem kilden er 5. Låner statistikk eller fakta en annen person eller kilde har samlet

5. Forstår ikke hva man skal gjøre og kopierer derfor tekststykker fra pensum, selv om man endrer noen ord og rekkefølger (plagiering) 4. Finner riktig svar på et nettside og kopierer dette (bevisst plagiering) 3. Får venner eller familiemedlemmer til å svare fordi de har ekspertisen (bevisst juks og en form for plagiering) 2. Føler seg ikke trygg på at man skriver godt nok og kopierer andre (plagiering) Plagieringseksempler 1. Ikke nok tid til å besvare oppgaven og låner fra andre (plagiering)

Samarbeid eller sammensvergelse?

Samarbeid (og ikke sammensvergelse) * Når man ikke tenker på gruppeoppgaver/gruppearbeid 1. Handler om å hjelpe hverandre med å forstå konsept ikke at en elev gir andre et ferdig svar 3. Svar på oppgaven skal besvares av hver enkelt elev selv om man hjelper hverandre med å forstå hva det handler om og hva som må gjøres 2. Handler om å hjelpe hverandre med å finne strategier for å løse et bestemt problem men ikke at en elev skal gi bort hele metoden eller svaret til andre

I disse eksemplene er sluttproduktet ikke et resultat av den enkeltes arbeid det inneholder bidrag fra andre og representerer derfor en gruppe 4. Deler svaret med andre for å få innspill på hva som må være med i den endelige besvarelsen 3. Arbeider så tett sammen at besvarelsene er svært like (innhold, struktur og stil) 2. Diskuterer hvordan man skal løse oppgaven på en slik måte at svaret er opplagt Sammensvergelse 1. Forteller til eller spør andre om hva som er riktig svar eller metode

Allmenn kunnskap og kilder

Du trenger ikke oppgi kilder dersom det handler om ting som er allment kjent

Eksempler på allmenn kunnskap 1. Hovedstaden i Norge er Oslo 4. Summen av vinklene i en trekant er 180 grader 3. Norges befolkning er på ca fem millioner mennesker 2. Maleriet Mona Lisa er malt av Leonardo Da Vinci

Allmenn kunnskap Er kjent av de fleste Er lett å slå opp Er du i tvil om at noe er allmenn kunnskap; sett inn referanse

Allmenn kunnskap Definisjoner på begrep kan ha mange ulike betydninger så her må du kanskje gjøre rede for hva slags definisjon du vil bruke og hvem som har kommet med den (f.eks. hva mener du med begrepet overvekt )

Sitering og referering

Steal with pride Hvis du bruker andres arbeid for å konstruere dine svar uten å referere til dem da utgir du andres arbeid som ditt eget og gjør deg skyldig i plagiering

Sitering, referering og kildeliste Sitering er en indikator på at du bruker en annens arbeid f.eks. gjennom å bruke en fotnote eller sette forfatter i parantes i utsagnet (forfatterens navn) Kildeliste er en oversikt over alt d har brukt av materiell når du skrev oppgaven Referering er en detaljert beskrivelse av kilden du har brukt

Hvorfor skal vi sitere? Du viser at du har lest ulikt stoff i faget og argumentene dine vil derfor bli styrket som følge av dette Andre kan finne igjen det du har brukt av kilder, noe som gir dem mulighet til å sjekke validitet og autensitet på ditt arbeid

Direkte sitater Dersom sitatet er en setning kan du bruke den direkte i teksten gjennom å sette anførselstegn på begge sider av setningen (eks. Under 2. verdenskrig uttalte Churchill at «Storbritannia», noe som viser at Churchill mente ) Dersom du vil utelate deler av et lengre sitat kan du markere med [ ] for å vise hvor du har tatt bort noe i sitatet. Skal du bruke flere setninger eller et avsnitt er det vanlig å vise dette som et eget avsnitt, gjerne innrykket i forhold til resten av teksten og velg om du vil bruke anførselstegn eller ikke. Det viktige er at det er tydelig at dette er et sitat og ikke noe som du har skrevet.

Sitere og referere Dersom du viser til noen andres arbeid uten at det er direkte sitat setter du forfatterens navn og årstallet dette er i fra i teksten (eks. Forsker NN (2012) hevder at - eller Det hevdes at..(nn, 2012). Du må i kildelista vise til forfatter, årstall, publikasjon (bok, blad, Internett, samtale, TV-program osv) og hvem som er utgiver (evt hvilken utgivelse av bok/blad). Du kan også bruke fotnote hvor du setter inn et unikt tall I teksten, enten som fotnote 1 eller i parentes (1) og hvor du nederst på siden skriver forfatter og årstall som du henviser til med dette unike tallet (eks. Forsker NN (årstall) evt bok og side)

Digitale kilder Finner du f.eks. noe på Internett må du oppgi nettadressen og dato for når du så eller lastet ned informasjonen (eks. [nedlastet 20.10.2013]). Dette er fordi digitale kilder lett kan bli endret.

Det viktigste er at det er tydelig hva som er ditt og hva som er andres arbeid og at man kan finne tilbake til kildene du har brukt