Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge
Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres Trafikantene tar riktige valg Nullvisjonen Trygg Trafikk for alle
Trafikkopplæring Trafikkopplæring regnes som et viktig virkemiddel i nullvisjonen Hvis trafikkopplæring er obligatorisk i læreplaner følges temaet bedre opp i lokale læreplaner og årsplaner blir foreldrene involvert i trafikkopplæringen på en bedre måte Viktige læringsprinsipper i trafikkopplæring felles ansvar mellom barnehage/skole og foreldre læring må foregå på samspillsarenaer må foregå over tid og knyttes til aktuelle situasjoner må være aktivitetsbasert og knyttes til praktisk trening
Kunnskapsløftet 2006 Generell del - møte livets oppgaver, sosialt ansvar - utvikle personlige egenskaper Kompetansemål - trafikkregler for fotgjengere og syklister - praktisere trygg bruk av sykkel - riktig bruk av sikkerhetsutstyr Valgfag 2012 2013
Valgfag på ungdomstrinnet Ny ordning fra 2012 Fagene skal være praktisk rettet, tverrfaglig. Basert på eksisterende kompetansemål i Kunnskapsløftet. 57 timer pr trinn, gjennomsnittlig 1,5 timer pr uke Valgfagene skal ha karakter. Skolene kan legge til rette for trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første del av den formelle trafikkopplæringen i alle førerkortklasser, 17 timer. 5
Valgfag trafikk Samfunnsperspektiv Nullvisjonen, opplæring et viktig virkemiddel ungdom overrepresentert på ulykkesstatistikken kunnskap og praktiske erfaringer, langsiktig perspektiv Elevens perspektiv - forstå regler, være hensynsfull, oppmerksom og forsiktig - motiveres til kommunikasjon og samhandling, unngå ulykker - kunnskap om sikre kjøretøy, rutiner ved ulykker, førstehjelp - lære av egne erfaringer og være gode rollemodeller Skolens perspektiv - flere læringsarenaer, være ute i trafikken og gi praktisk trening - samarbeide med andre etater og organisasjoner - utgangspunkt i elevenes erfaringer fotgjengere, syklister, passasjerer
Holdningskampanjer en pilot Holdningskampanjer bygges mer på gode intensjoner enn kunnskap om hva som fungerer Man vet fortsatt for lite om hva som gir effekt Under 10 % av holdningskampanjer evalueres
Holdningskampanjer Ikke tøft å være død Skolebesøk med politimann og trafikkskadd Lokalt forankret Ulike måter å gjøre det på fra fylket til fylket
Vi fikk en mulighet! «Ikke tøft å være død» ga ingen effekt Vi fikk penger til å utvikle noe nytt! Vi fikk muligheten til å evaluere grundig
Mål for kampanjen Skal skape faktiske endringer i holdninger og selvrapportert atferd Skal holde forskningsmessig god standard med mulighet for grundig evaluering Vi skulle sammenlikne to ulike modeller
Modellene Begge modellene skulle følge en rekke prinsipper fra forskning og fra teori, blant annet: Ung til ung formidling Foreldremedvirkning Opplæring av tilretteleggere Arbeid over tid Læring gjennom aktivitet Lekser/oppgaver Spørreundersøkelser
Theory of planned behaviour Intensjon predikerer atferd!
Modellene Kunne det vært deg? Tre temaer Tilretteleggere på besøk på skolen Blanding av teori og praksisarbeid Refleksmodellen Elevstyrt Rene praktiske oppgaver Ett enkelt tema Målt med samme spørreundersøkelse tre ganger.
Hvordan måler vi? Vi brukte 40 spørsmål totalt Kunnskap1 Kunnskap Kunnskap2 Kunnskap3
Hvordan måler vi? Generell kunnskap (8 spm) Refleks reduserer risikoen for å bli påkjørt med (prosent) Hva er promillegrensen i Norge? Kunnskap om refleks (4 spm) Uten refleks er du først synlig på 25-30 meters hold, mens du med refleks synes på... Ved å ha på refleks blir vi synlige for bilisten, og det reduserer risikoen for å bli påkjørt med
Hvordan måler vi? Personlige holdninger (7 spørsmål) Det er lite jeg kan gjøre for å hindre andre ungdommer i å ta sjanser i trafikken Å bruke refleks gjør at jeg er mer trygg i trafikken Generelle påstander (7 spørsmål) Som passasjer er det vanskelig å kommentere sjåførens måte å kjøre på Fart er en viktig årsak til mange bilulykker
Hvordan måler vi? Selvrapportert atferd siste månedene (7 spørsmål) Har du snakket om trafikksikkerhet med dine venner? Bedt en du satt på med om å dempe farten? Hypotetisk atferd (7 spørsmål) Ville du sagt at sjåføren må ta på seg bilbelte om han/hun ikke har det? Ville du sagt ifra hvis sjåføren virker for trøtt til å kjøre bil?
Hvem har svart? Modell Refleks Ungdomskolepilot Runde 1 Runde 2 Runde 3 Runde 1 Runde 2 Runde 3 Kontrollgruppe 321 x 291 343 x 300 Svarprosent (%) 100 % 90.7 % 100 % 87.5 % Testgruppe 403 355 300 505 464 436 Svarprosent (%) 100 % 88.1 % 74.4 % 100 % 91.9 % 86.3 % Dessverre svarer langt fra alle på alle tre.. Refleks Ikke tøft - pilot Kontrollgruppe Fra 300 til 220 Fra 436 til 290 Fra 591 til 382
Eksempelgraf Vi kan se på retning, men ikke styrke eller signifikans.
Generell kunnskap Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. En hovedeffekt av tid (sig 0.05).
Kunnskap om refleks Refleksgruppen endret kunnskap om refleks (sig.003)
Generelle holdninger Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene, ingen signifikante forskjeller over tid
Personlige holdninger Signifikant forskjell mellom refleksgruppen og de to andre (sig.003).
Hypotetisk atferd Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene.
Selvrapportert atferd Signifikant forskjell mellom refleksgruppen og kontrollgruppen (sig.000).
Summert opp! Refleksmodellen: Elevene får spesifikk kunnskap om temaet Elevene endrer personlige holdninger i positiv retning Elevene endrer selvrapportert atferd i positiv retning Og mest spennende de endrer seg på andre temaer enn refleks! Kunne det vært deg: Endrer selvrapportert atferd noe, men mister effekt fra t2 og t3
Veien videre mye å diskutere! Hvorfor fungerer refleksmodellen best? Det kan være temaet i seg selv Det kan være at det bare er ett enkelt tema Det kan være fordi det er elevstyrt Nå prøver vi igjen! Begge modellene en runde til I tillegg en hjelmmodell Bruker den samme strukturen som refleksmodellen Bruker samme spørreskjema
Takk for oss Kristin Eli Strømme stroemme@tryggtrafikk.no Atle Indrelid indrelid@tryggtrafikk.no