Skaper resultater gjennom samhandling REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD - PLANFORSLAG 2016 AKER - SMØRGRAV - BERG ØVRE EIKER KOMMUNE Kulturmiljøet Aker-Smørgrav-Berg omfatter et jordbruksområde på begge sider av Vestfosselva og er en god representant for jordbruksområdene på flatbygdene. Strukturen i landskapet er bevart, her er dessuten mange eldre verneverdige bygninger. Den vestre delen av kulturmiljøet med gårdene Berg og Sem har sin historie tilbake til jernalderen, med en mengde arkeologiske funn. Funnene peker mot at stedet har hatt sentralfunksjoner i yngre jernalder med indikasjoner på spesialisert håndverk og handel. Det har blant annet blitt funnet gjenstander fra vikingtokt. Området har stor tidsdybde. Foto: Byggeskikken i kulturmiljøet er dominert av bygninger typisk for flatbygdene fra 1800- og 1900-tallet, med noen få 1700-talls hovedbygninger. Bildet er tatt fra Bergshøyden - Thomas Karlberg
BELIGGENHET Kulturmiljøet omfatter et område på begge sider av Vestfosselva mellom Hokksund og Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Storparten av området er flat og fulldyrka jord, men i vest ligger Bergshaugen som et markant høydedrag. Kulturmiljøet inneholder rundt 30 middels store gårder, omtrent like mange på hver side av elva. BESKRIVELSE Området er beskrevet som følger i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud: Et åpent slettelandskap hvor slake, fulldyrkete terrengformer dominerer den brede dalbunnen. Vestfosselva er selve nerven i landskapet og er et vakkert linjedrag med frodige randsoner i et ellers åpent og homogent landskap. Parallelt med elva finnes et annet viktig linjedrag, nemlig Volstadveien, med velholdte gårdstun på rad og rekke. Bergshaugen og høydedraget videre nordover avslutter landskapsrommet i vest med en klart markert høyde godt synlig i det ellers flate landskapet. Administrativt sentrum Berg og Sem var fra middelalderen Eikers administrative sentrum, med tingstue og kirkested på Berg og adelig setegård på Sem. Arkeologiske funn tyder på at Sem og Berg har hatt funksjon som sentralgårdsområde i Eiker også i yngre jernalder og har hatt fast gårdsbosetning tilbake til bronsealderen. Trolig er den historisk kjente tingstua også en videreføring som tingsted fra vikingtid eller eldre. Tidlig på 1200-tallet tilhørte Sem ridderen Svend Basse, Utsikt fra Berg, Vestfosselva går midt i bildet. Foto: Buskerud fylkeskommune antatt stamfar til lensherren på Akershus og eier av Sem og Fossesholm på midten av 1500-tallet, Peder Hanssøn Litle. Sem var setegård for Eikers første lensherre i 1388 og var fortsatt setegård i 1628 da Ove Gjedde, lensherre og admiral, fikk bygd et renessanseslott med tilhørende bygninger og hageanlegg. Slottet som ble kalt Kongens hus, stod bare fram til 1684, men granittblokkene fra slottets kjeller fortsatt ligger midt på sletta der det på 1970-tallet ble bygd nye hus. Den første dokumenterte eieren av Berg var Solve på Berg som omtales som en av kongens håndgangne menn i 1347. I middelalderen lå det en kirke på Bergshøyden, som ut fra funn og beskrivelser var en steinkirke og trolig Eikers eldste. Den er omtalt som sognekirke fram til 1418 og omtales siste gang som stående bygning i 1575. Dette var også Eikers sentrale tingsted fram til inndelingen i fjerdinger på 1400-tallet og våpenting for leidangen. Setestua på Berg er omtalt i 1380. Selv om både Berg og Sem er sentrale gårder fra høymiddelalderen, strekker denne statusen som bygdas administrative, rettslige og kultisk/religiøse sentrum trolig enda lenger tilbake i tid, trolig til yngre jernalder. Eldre historie Høydedraget fra Sem over Berg og til Spæren har vært et attraktivt område for tidlig jordbruksbosetning. Det har ikke blitt utført arkeologiske utgravninger på Berg eller Sem, men en rekke metalldetektorfunn og en kartlegging med georadar forteller oss noe om stedet tidlige historie. Georadaren påviste et stort utpløyd gravfelt langs den
såkalte Sølvveien med 15 markante avtrykk av runde hauger med fotgrøfter. I tillegg ble det kartlagt flere forhistoriske hus og bosetningsområder, trolig fra jernalder og opp til middelalderen. Den ene bygningen er et langhus på hele 30 meter, som er omgitt av mindre bygninger og et 20-talls groper hvorav flere kan være grophus. Det er funnet en traktformet ende av en draktnål her som viser til gårdens eldste historie. Det er ett av 12 gjenstandsfunn av bronse fra bronsealderen som er funnet i Buskerud. Registreringer og utgravning ved Jutebrua på Spæren og Fåsen har også dokumentert tykke, fossile åkerlag fra eldre bronsealder under dagens dyrket mark. Spredte funn fra romertid i form av bøylespenner, samt draktspenner fra merovingertid og vikingtid på Sem, stammer fra de utpløyde gravene og de påviste boligene fra jernalderen. I tillegg finnes produksjonsavfall fra metallarbeid, betalingssølv i form av klipte sølvstykker og arabiske mynter fra ca. år 800. Det er også samlet inn et antall vektlodd fra vikingtid og middelalder og videre opp i etterreformatorisk tid. Dette kan tyde på at Berg og Sem har vært gårder med sentralfunksjoner i vikingtid som har kunnet arrangere markeder og tiltrekke seg spesialiserte håndverkere og handel, kanskje involvert i produksjon til markedsplasser som Kaupang utenfor Larvik. Av synlige kulturminner fra jernalder er bare gravfeltet på vestsiden av Bergshøyden bevart. Gårdstunene Byggeskikken er dominert av bygninger typisk for flatbygdene fra 1800- og 1900-tallet, med noen få 1700-talls hovedbygninger. Mest utbredt er firkanttun med hvitmalte innhus og rødmalte driftsbygninger/enhetslåver og mange store trær i tunene. Vi har valgt ut to gårdstun som blir nærmere omtalt. Vollstad Den nordre Vollstad-gården, gnr. 20 bnr. 2, har et firkanttun åpent mot Voldstadveien i vest, bestående av våningshus, sidebygning og driftsbygning. Det eldste huset i tunet er våningshuset, som kan være fra slutten av 1700-tallet. Det er en stor toetasjes panelt tømmerbygning med midtgangsplan. Sidebygningen fra 1917 er en lang og smal bygning i halvannen etasje, med bryggerhus og drengestue i panelt tømmer, vedskjul og vognskjul i bindingsverk. Driftsbygningen fra 1937 inneholder fjøs og stall i teglstein og låve i bindingsverk, delvis bygd av tømmer fra den gamle låven. Stabburet ble revet i 1950-åra. Dette er et typisk tun på en middels stor gård på flatbygdene. Berg Det er i dag fem Berg-gårder, oppstått ved deling av en stor gård med tunet plassert lengst nord på den høyestliggende delen av Bergshaugen. Så vidt en vet var gården udelt fram til 1830. Da ble den delt i to, mellom to brødre. Våningshuset fra 1700-tallet ble også delt. Den nordre delen ble en del av våningshuset på bnr. 3, men er seinere revet. En ny nordre del ble bygd i 1832 på den gamle grunnmuren. Bygningen framstår i dag som en lang toetasjes panelt og umalt tømmerbygning. Den søndre delen har spor etter en svalgang. Det søndre bruket ble delt i fire jamstore deler, mens det nordre bruket ble delt i to, også de omtrent like store. Disse delingene foregikk i 1840-åra og rundt 1880. Fem av bruka ble liggende oppe på Bergshaugen, mens bnr. 3 ble bygd opp lenger sør, på sørsida av veien. Firedelingen foregikk ved at hvert av bruka fikk sitt eget tun med egne hus. Det opprinnelige tunet ble altså delt i to, og det skjedde på en annen måte. Her ble gårdsplassen sameie. Det gamle våningshuset ble brukt av begge eiere, bnr. 5 hadde den nordre delen og bnr. 11 den søndre. Stabburet ble liggende på bnr. 11, men bnr. 5 fikk bruke annen etasje. Den gamle låven som lå nord i tunet ble overtatt av bnr. 11, mens bnr. 5 bygde en ny enhetslåve sør i tunet. Bryggerhuset ble delt ved at bnr. 5 fikk bryggerhusstua, bnr. 11 vedskjulet. Rullebua brukte de sammen. Ravperle funnet i forbindelse med arkeologisk undersøkelse i 2016. Det ble gjort funn av over 200 gjenstander i løpet av undersøkelsen. Foto: Bjørn Johnsen Buskerud fylkesfotoarkiv
Ved utskifting i 1950-åra ble bnr. 5 flyttet ut mot nordvest, langt utenfor tunet. Her ble det bygd opp med nye hus. Driftsbygningen fra 1885 i det gamle tunet ble revet. På samme tid ble bnr. 1 og 3 slått sammen. VERNEVERDI Kulturmiljøet Aker-Smørgrav-Berg er en god representant for jordbruksområdene på flatbygdene. Strukturen i landskapet er lite endret, med svært få bygninger uten tilknytning til landbruk, og heller ingen andre større inngrep. Her er mange godt bevarte tun med eldre verneverdige bygninger. Området viser hvordan et jordbruksområde på flatbygdene utviklet seg fram til første halvdel av 1900-tallet. Kulturmiljøet har stor tidsdybde og en sentral rolle i Eiker-bygdenes historie og utvikling. De nye funnene og undersøkelsene som er gjort på Sem tyder på fremveksten av et lokalt og kanskje regionalt maktsentrum i vikingtid, med paralleller til tilsvarende utvikling av sentralgårder, eksempelvis på Okholm i Danmark. De nye funnene tyder på at området har hatt en mer sentral rolle i Viken-området i vikingtid enn tidligere kjent, og som ikke reflekteres i middelalderens skriftlige kilder om vikingtiden. Når det gjelder skriftlige kilder om middelalderen ser derimot Sem og spesielt Berg ut til å ha hatt en funksjon som administrativt sentrum frem til ut på 1400-tallet, mens Haug kirke og prestegård samtidig ser ut til å bli et tydelig geistlig sentrum. NYTTIGE KILDER Buskerud fylkeskommune: Fagrapport for arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer Øvre Eiker kommune utført i forbindelse med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (2015) Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune: Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (rapport 1999)