DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep. 32 Oslo Deres ref Vår ref Dato 25/ 3435 5/4381 SL TJ/ rla.11.26 Eiendomsskatt på statens eiendommer i Gamlebyen, Fredrikstad Vi viser til Forsvarsdepartementets behandlingstiden. brev, mottatt 27. mars 26, og beklager den lange Av brevet framgår det at Fredrikstad kommune har skrevet ut eiendomsskatt på statens eiendommer i Gamlebyen i Fredrikstad. Forsvarsdepartementet bestrider at det er adgang til dette under henvisning til 5 i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Det følger av denne bestemmelse at statens eiendom er fritatt for eiendomskatt blant annet når (og så langt) "eigedomen har historisk bygg eller anlegg". Fredrikstad kommune har i brev av 7. februar 26 til Forsvarsdepartementet anført at bestemmelsen gir anvisning på en skjønnsmessig avgjørelse. Det hevdes at dette skjønnet ligger under kommunens kompetanse og at eiendommene det gjelder i stor grad benyttes til bolig og forretningsvirksomhet som ikke vil være omfattet av fritaket. Videre er det fra kommunens side vist til at det er et vilkår for fritak at det er fattet formelt vedtak om fredning av de aktuelle bygningene. Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Det vil også være kommunestyret som i utgangspunktet fastlegger omfanget av et slikt vedtak i henhold til reglene i eigedomsskattelova. Finansdepartementet er ikke tillagt kompetanse med hensyn til enkeltavgjørelser i henhold til loven. I siste instans er det domstolene som eventuelt må avgjøre om vilkårene for utskriving av eiendomsskatt er oppfylt. Departementet kan ikke ta stilling til om statens eiendommer i Gamlebyen i Fredrikstad faller inn under fritaket, men vil på generelt grunnlag si noe om tolkningen av de relevante bestemmelsene: Postadresse Kontoradresse Telefon Skattelovavdelingen Postboks 88 Dep Akersg. 4 22 24 9 9 Telefon 22 24 44 31/33 3 Oslo postmottak@finans.dep.no Org. nr. Telefaks 22 24 9511 97241787
Som nevnt følger fritaket for historisk bygg eller anlegg av eigedomsskattelova 5. Bestemmelsen er nærmere presisert gjennom Forskrift 18. november 1992 nr. 85 om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer. Det følger av forskriftens 1 at i den grad statlig eiendom kan benyttes til bolig, kontorvirksomhet eller annen forretningsvirksomhet, uten at det må foretas grunnleggende endringer i eiendommen, vil den likevel ikke være fritatt for eiendomsskatt. I forskriftens 2 angis så hvilke eiendommer som er "Unntatt fra skatteplikten for statlig eiendom etter 1 (...) ". Her er det gitt utfyllende og avgrensende regler om flere av unntakene som framgår av eigedomsskattelova 5. Det er et skjønnsspørsmål om lovens vilkår om at de aktuelle bygg eller anlegg skal anses som "historisk", vil være oppfylt. I følge forskriften skal det ved avgjørelsen legges vekt på om "bygget eller anlegget har særlig kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi". I Finansdepartementets merknader til forskriften heter det at: "Hvorvidt et bygg eller anlegg kan karakteriseres som historisk etter tredje strekpunkt, må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering. Ved denne vurderingen bør det legges betydelig vekt på om bygget eller anlegget er klassifisert som historisk i andre henseende, eksempelvis om det foreligger fredningsvedtak etter lov av 9. juni 1978 nr. 5 om kulturminner. Slik klassifisering i medhold av bestemmelser utenfor eiendomsskattelovgivningen kan imidlertid ikke være ubetinget avgjørende i forhold til kommunestyrets avgjørelse. Foreligger uttalelser fra kulturvernmyndighetene, bør disse tillegges stor vekt." Etter dette vil det ikke være avgjørende om det foreligger et formelt vedtak om fredning av de aktuelle bygningene, selv om dette i henhold til merknadene bør tillegges "betydelig vekt". Eiendommen vil etter omstendighetene kunne anses som historisk selv om formelt fredningsvedtak ikke foreligger. På den annen side vil et fredningsvedtak ikke i seg selv automatisk tilsi fritak. Et bygg kan etter omstendighetene være å anse som så verdifullt som kontorbygg at denne bruksverdi fremtrer som det alt vesentlige sett i forhold til dets preg av å være historisk; for eksempel dersom et relativt moderne kontorbygg er fredet etter kulturminneloven på grunn av sine særegne arkitektoniske kvaliteter. Et annet spørsmål er om bygg eller anlegg som er vurdert som historisk etter lovens 5, likevel kan pålegges eiendomsskatt i den utstrekning de helt eller delvis benyttes til bolig eller forretningsformål. Om dette spørsmål bemerkes at i forskriftens 2 er det om flere av unntakene særskilt presisert at unntaket fra skatteplikten ikke gjelder i den grad eiendommen benyttes til boligformål mv., jf. 1. En slik begrensning er ikke angitt i forhold til unntaket for historisk bygg eller anlegg. Finansdepartementet har i brev av 15. juli 1994 til Oslo kommune uttalt at; Side 2
"I den grad det på universitetets eiendommer er historiske bygg eller anlegg eller eiendommen benyttes til kulturformål, jf forskriften av 18. november 1992 2 annet og tredje strekpunkt, vil disse deler være unntatt fra eiendomsskatt, uansett bruk." Avgjørelsen med hensyn til om bygget eller anlegget er "historisk" etter lovens 5, vil være en skjønnsmessig vurdering, som i utgangspunktet tilligger kommunestyret. Dette reiser også problemstillingen om hvor langt forvaltningens kompetanse rekker, dvs. i hvilken grad slike avgjørelser er endelige eller om de kan overprøves av domstolene. Problemstillingen er blant annet behandlet i Torstein Eckhoff og Eivind Smith Forvaltningsrett kapittel 24 (7. utg. 23). Her heter det på side 344 fig.: "Som utgangspunkt reiser både tolkning av og subsumsjon under rettsregler som gir forvaltningen kompetanse, rettslige spørsmål, og det er ikke forvaltningen som har det siste ord. Det er unntak fra hovedregelen om at ikke bare tolkningen, men også vurderingen av om forvaltningen i det enkelte tilfelle har overskredet sin kompetanse, som eventuelt må begrunnes. I Rt. 1995 s. 1427 (naturfredning) sies det på denne måten: "Det er i dag et alminnelig prinsipp i forvaltningsretten at domstolene kan prøve ikke bare lovtolkningen, men også subsumsjonen ved anvendelsen av lover som gjør inngrep overfor den enkelte. Dette anses som en viktig del av rettssikkerheten. Selv om det er unntak fra denne hovedregel, må de særskilt begrunnes. " " Departementet antar for sin del at både tolkningen av begrepet "historisk bygg eller anlegg" i eigedomsskattelova 5 og subsumsjonen eller utøvelse av dette rettsanvendelsesskjønnet i det enkelte tilfellet, vil kunne prøves av domstolene. Med hilsen o. '.ir Vibeke Parr e.f. lovrådgiver Ole Todal Jenssen seniorrådgiver Gjenpart: Fredrikstad kommune Side 3
DET KONGELIGE FINANS- OG TOLLDEPARTEMENT KONTOR: AKERSGATEN. 4- - TELEFON 22 34 44 31 TELEFAX: 22 34 95 11 - TELETEX: 21 444 FOEP N. TIL FINANSDEPARTEMENTET POSTADRESSE: POSTBOKS 88 DEP., 3 OSLO 1 SKATTELOV AVDELINGEN Forsvarsdepartementet Postboks 8126 Dep. 32 OSLO -1 Deres ref. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 92/265-12/FD IV.5/PF/ 94/3127 S FRK/KR 66 Dato {f.8.95 EIENDOMSSKATT PÅ STATLIGE BYGNY (GER - UNNTAK FOR HISTORISKE BYGG Det vises til Deres brev av 2. mai 1994. Departementet beklager det sene svaret. Statlige eiendommer som har historiske bygg eller anlegg er untatt fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 5 a tredje strekpunlt. Unntaket er presisert i forskrift av 18. november 1992 om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer. Om et bygg eller anlegg kan karakteriseresom historisk må avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering. I departementets merknader til forskriften heter det blant annet : V "Ved denne vurderingen bør det legges betydelig vekt på om bygget eller anlegget er klassifisert som historisk i andre henseende, eksempelvis om dei foreligger fredningsvedtak etter lov av 9. juni 1978 nr. 5 om kulturminner. Slik klassifisering i medhold av bestemmelser utenfor eiendomsskattelovgivningen kan imidlertid ikke være ubetinget avgjørende i forhold til kommunestyrets avgjørelse. Foreligger uttalelser fra kulturvernmyndighe tene, bør disse tillegges stor vekt." I Deres brev er det omtalt en praksisen med "administrativ fredning" der bygg eller anlegg behandles som fredet etter overenskomst mellom Staten og vernemyndighetene. En slik "administrativ fredning" etter overenskomst med vernemyndighetene bør etter departementets syn tillegges stor vekt ved vurderingen av om et bygg eller anlegg er historisk. Heller ikke en slik
2 "administrativ fredning" kan imidlertid være ubetinget avgjørende i forhold til kommunestyrets avgjørelse. Med hilsen Frode Kristiansen